Gå til innhold
Hundesonen.no

Størrelse på hund.


Amanda
 Share

Recommended Posts

Det er umulig å vite hvor store valpene blir. Men kan man plusse på høyde/vekt på begge foreldrene og å dele på to og å få sånn ca. Hvor stor valpene blir? Det er umulig å vite men tenkte bare sånn ca.? Ca. ca. ca.... Evt. Å ha høyde og vekt på besteforeldrene også i bakhodet?

Ble hunden din like stor som foreldrene da den ble voksen? Evt. Mindre eller større?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min "valp" var mindre enn søskene sine når hun ble hentet, og er den dag idag litt mindre enn normalen som tispe i sin rase. Det var ikke så vanskelig å spå at hun ville bli litt mindre siden hun har en del hunder på den str. i stamtavlen, hadde en liten far og en liten/moderat mor + at hun var minst i kullet. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke så enkelt, men det er klart at hvis du kjøper valp fra f.eks. relativt store foreldre så er det en god sjanse for at valpen blir på samme størrelse. Samtidig så trenger man ikke å se lengre enn til her på sonen for å se at folk har fått hunder som har vært mye større eller mindre enn det man kan forvente ut i fra foreldrenes størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høyde/størrelse er selvfølgelig bestemt av genetikk, samt oppvekstforhold/ernæring/sykdom.
Beregnet forventet høyde hos mennesker
(Mors høyde + fars høyde) : 2, og så trekker man fra 6,5 cm for jenter, eller legger til 6,5 cm for gutter. (pluss/minus standardaaviket).

deretter vil feks dårlig kosthold og en del sykdommer kunne bremse vekst, så man blir lavere enn forventet. Og hormonforstyrrelser vil feks kunne gi noe høyere høyde enn forventet.

Om derfinnes noen tilsvarende "formler" for hunder vet jeg ikke. Men ser man på foreldredyrene kan man til en viss grad anslå forventet spredning i størrelse på valpene. Gitt at foreldrene har sin egen genetiske forventede høyde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viss man har god oversikt over foreldre, deres søsken, besteforeldre med søsken, tidligere valper etter mor og far (om de har hatt kull før) så kan man jo se for seg hva som er sannsynlig for valpene, men nærmere enn det kommer mann ikke. Jeg hadde feks en malamutetispe som ble 39 og. Mor var 26-27 kg og en søster fra samme kull ble 27-28. De fleste andre ble også svære, men ikke alle. Far var 33 eller 35 kg og rasestandarden sier 35 kg maks for hannhunder og noe mindre for tisper. Svære hannhunder er ikke såå uvanlig, men har ikke sett mange tisper som nærmer seg 40kg. Her viste man at det kunne komme svære hunder da morstammen har gitt mye stort til tross for at de fleste er små selv, men kullene har vært veldig variable så man kunne få en liten en også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøper ikke vannhund fra "store linjer" fordi jeg ikke vil ha en for stor hund i hht. rasestandarden. Det kan hende jeg likevel får en som er for stor, men sannsynligheten for at en hund av linjer som ikke er store er mindre enn om den er etter mer "blanda" linjer der det både finnes store og små hunder av en rase. Cluet er vel å kjenne flere generasjoner bakover på begge sider. Det gjør teoretisk sett ting mer forutsigbart. Men aldri sikkert!

En av de minste tispene av min rase jeg har sett fikk en gang et kull med en ganske stor, men ikke for stor, hannhund. ALLE valpene i kullet ble megastsore, typ 10 kg mer enn normal vekt for kjønnene. Helt snålt og veldig uventa. Så det er umulig å vite sikkert hver gang uansett hvor godt man kartlegger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dogoen veier ved 2 års alder 5 kg mer enn sin voksne far, og er en del høyere.

Han har fått samme gener som halvsøster på morssiden, tror jeg, der har det hendt at det er noen som har blitt en del større enn resten av kullene, samt ift far og mor...

Som et utgangspunkt er det jo greit, men ingen av mine hunder hadde passet innenfor utgangspunktet, vi har visst med å plukke de som blir store..... :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hverken mor eller far til Koda er spesielt store til å være BC, de er vel ganske gjennomsnitlige. Men Koda selv er nå over 20 kg og omtrent 52-53 cm høy som 6 mnd, så man vet aldri.

Til sammenligning så veide min Koda (også Border Collie) 27 kg når han var 7 mnd, vil tro han var 58-60 cm høy. Endte på 30 kg og 60 cm høy som voksen.

Kan jo nevnes av moren hans er normal, mens faren er stor (25 kg og 58 cm høy.).

La til noe

Endret av Snoffe
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til sammenligning så veide min Koda (også Border Collie) 27 kg når han var 7 mnd, vil tro han var 58-60 cm høy.

Kan jo nevnes av moren hans er normal, mens faren er stor (25 kg og 58 cm høy.).

Oi, da var han stor, ja. Håper min vokser en god del til. :-)

Edit: Veide ham nå, 21,5 kg veier han visst nå, 6 mnd og 3 dager gammel. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er størrelse noe man til en viss grad kan forutsi. Å si at "man veit aldri" er forholdsvis fjollete, hvis jeg kjøper meg en belger igjen, er det rimelig sikkert at den blir høyere enn 50 cm f.eks, men kjøper jeg meg en mellompuddel, så er det rimelig sikkert at den ikke blir over 50 cm. Da er i så fall belgeren eller puddelen noen skikkelige utskudd.

Det vil selvsagt være noen variasjoner, fordi genpakka ikke bare begrenser seg til hva vi ser hos mor og far. Men at det er så uforutsigbart som det fremstilles i tråden her, det er det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et eksempel fra kullet på min ene tispe: Min tispe veier 28 kg og er 60 cm i manken. Kullbror veier 50 kg og er over 70 cm i manken. Ganske god forskjell :P Så vidt jeg vet er de andre hannene i kullet mer "normale" (under 40 kg), men den ene ble giga!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keo er godt nok større enn begge foreldrene sine, tre søstre er mindre/samme størrelse som mor, siste søster er samme størrelse som far og siste bror det samme.

Man vet aldri. Noen kan ha små linjer, andre store, tredje en mix og fjerde en absolutt overraskelse. Det avhenger av kjønn og type, i tillegg til slekta, og er slett ikke noe enkelt regnestykke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...