Gå til innhold
Hundesonen.no

Størrelse på hund.


Amanda
 Share

Recommended Posts

Det er umulig å vite hvor store valpene blir. Men kan man plusse på høyde/vekt på begge foreldrene og å dele på to og å få sånn ca. Hvor stor valpene blir? Det er umulig å vite men tenkte bare sånn ca.? Ca. ca. ca.... Evt. Å ha høyde og vekt på besteforeldrene også i bakhodet?

Ble hunden din like stor som foreldrene da den ble voksen? Evt. Mindre eller større?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min "valp" var mindre enn søskene sine når hun ble hentet, og er den dag idag litt mindre enn normalen som tispe i sin rase. Det var ikke så vanskelig å spå at hun ville bli litt mindre siden hun har en del hunder på den str. i stamtavlen, hadde en liten far og en liten/moderat mor + at hun var minst i kullet. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke så enkelt, men det er klart at hvis du kjøper valp fra f.eks. relativt store foreldre så er det en god sjanse for at valpen blir på samme størrelse. Samtidig så trenger man ikke å se lengre enn til her på sonen for å se at folk har fått hunder som har vært mye større eller mindre enn det man kan forvente ut i fra foreldrenes størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høyde/størrelse er selvfølgelig bestemt av genetikk, samt oppvekstforhold/ernæring/sykdom.
Beregnet forventet høyde hos mennesker
(Mors høyde + fars høyde) : 2, og så trekker man fra 6,5 cm for jenter, eller legger til 6,5 cm for gutter. (pluss/minus standardaaviket).

deretter vil feks dårlig kosthold og en del sykdommer kunne bremse vekst, så man blir lavere enn forventet. Og hormonforstyrrelser vil feks kunne gi noe høyere høyde enn forventet.

Om derfinnes noen tilsvarende "formler" for hunder vet jeg ikke. Men ser man på foreldredyrene kan man til en viss grad anslå forventet spredning i størrelse på valpene. Gitt at foreldrene har sin egen genetiske forventede høyde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viss man har god oversikt over foreldre, deres søsken, besteforeldre med søsken, tidligere valper etter mor og far (om de har hatt kull før) så kan man jo se for seg hva som er sannsynlig for valpene, men nærmere enn det kommer mann ikke. Jeg hadde feks en malamutetispe som ble 39 og. Mor var 26-27 kg og en søster fra samme kull ble 27-28. De fleste andre ble også svære, men ikke alle. Far var 33 eller 35 kg og rasestandarden sier 35 kg maks for hannhunder og noe mindre for tisper. Svære hannhunder er ikke såå uvanlig, men har ikke sett mange tisper som nærmer seg 40kg. Her viste man at det kunne komme svære hunder da morstammen har gitt mye stort til tross for at de fleste er små selv, men kullene har vært veldig variable så man kunne få en liten en også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøper ikke vannhund fra "store linjer" fordi jeg ikke vil ha en for stor hund i hht. rasestandarden. Det kan hende jeg likevel får en som er for stor, men sannsynligheten for at en hund av linjer som ikke er store er mindre enn om den er etter mer "blanda" linjer der det både finnes store og små hunder av en rase. Cluet er vel å kjenne flere generasjoner bakover på begge sider. Det gjør teoretisk sett ting mer forutsigbart. Men aldri sikkert!

En av de minste tispene av min rase jeg har sett fikk en gang et kull med en ganske stor, men ikke for stor, hannhund. ALLE valpene i kullet ble megastsore, typ 10 kg mer enn normal vekt for kjønnene. Helt snålt og veldig uventa. Så det er umulig å vite sikkert hver gang uansett hvor godt man kartlegger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dogoen veier ved 2 års alder 5 kg mer enn sin voksne far, og er en del høyere.

Han har fått samme gener som halvsøster på morssiden, tror jeg, der har det hendt at det er noen som har blitt en del større enn resten av kullene, samt ift far og mor...

Som et utgangspunkt er det jo greit, men ingen av mine hunder hadde passet innenfor utgangspunktet, vi har visst med å plukke de som blir store..... :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hverken mor eller far til Koda er spesielt store til å være BC, de er vel ganske gjennomsnitlige. Men Koda selv er nå over 20 kg og omtrent 52-53 cm høy som 6 mnd, så man vet aldri.

Til sammenligning så veide min Koda (også Border Collie) 27 kg når han var 7 mnd, vil tro han var 58-60 cm høy. Endte på 30 kg og 60 cm høy som voksen.

Kan jo nevnes av moren hans er normal, mens faren er stor (25 kg og 58 cm høy.).

La til noe

Endret av Snoffe
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til sammenligning så veide min Koda (også Border Collie) 27 kg når han var 7 mnd, vil tro han var 58-60 cm høy.

Kan jo nevnes av moren hans er normal, mens faren er stor (25 kg og 58 cm høy.).

Oi, da var han stor, ja. Håper min vokser en god del til. :-)

Edit: Veide ham nå, 21,5 kg veier han visst nå, 6 mnd og 3 dager gammel. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er størrelse noe man til en viss grad kan forutsi. Å si at "man veit aldri" er forholdsvis fjollete, hvis jeg kjøper meg en belger igjen, er det rimelig sikkert at den blir høyere enn 50 cm f.eks, men kjøper jeg meg en mellompuddel, så er det rimelig sikkert at den ikke blir over 50 cm. Da er i så fall belgeren eller puddelen noen skikkelige utskudd.

Det vil selvsagt være noen variasjoner, fordi genpakka ikke bare begrenser seg til hva vi ser hos mor og far. Men at det er så uforutsigbart som det fremstilles i tråden her, det er det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et eksempel fra kullet på min ene tispe: Min tispe veier 28 kg og er 60 cm i manken. Kullbror veier 50 kg og er over 70 cm i manken. Ganske god forskjell :P Så vidt jeg vet er de andre hannene i kullet mer "normale" (under 40 kg), men den ene ble giga!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keo er godt nok større enn begge foreldrene sine, tre søstre er mindre/samme størrelse som mor, siste søster er samme størrelse som far og siste bror det samme.

Man vet aldri. Noen kan ha små linjer, andre store, tredje en mix og fjerde en absolutt overraskelse. Det avhenger av kjønn og type, i tillegg til slekta, og er slett ikke noe enkelt regnestykke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...