Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er umulig å vite hvor store valpene blir. Men kan man plusse på høyde/vekt på begge foreldrene og å dele på to og å få sånn ca. Hvor stor valpene blir? Det er umulig å vite men tenkte bare sånn ca.? Ca. ca. ca.... Evt. Å ha høyde og vekt på besteforeldrene også i bakhodet?

Ble hunden din like stor som foreldrene da den ble voksen? Evt. Mindre eller større?

Skrevet

Min "valp" var mindre enn søskene sine når hun ble hentet, og er den dag idag litt mindre enn normalen som tispe i sin rase. Det var ikke så vanskelig å spå at hun ville bli litt mindre siden hun har en del hunder på den str. i stamtavlen, hadde en liten far og en liten/moderat mor + at hun var minst i kullet. :)

  • Like 1
Skrevet

Det er nok ikke så enkelt, men det er klart at hvis du kjøper valp fra f.eks. relativt store foreldre så er det en god sjanse for at valpen blir på samme størrelse. Samtidig så trenger man ikke å se lengre enn til her på sonen for å se at folk har fått hunder som har vært mye større eller mindre enn det man kan forvente ut i fra foreldrenes størrelse.

Skrevet

Høyde/størrelse er selvfølgelig bestemt av genetikk, samt oppvekstforhold/ernæring/sykdom.
Beregnet forventet høyde hos mennesker
(Mors høyde + fars høyde) : 2, og så trekker man fra 6,5 cm for jenter, eller legger til 6,5 cm for gutter. (pluss/minus standardaaviket).

deretter vil feks dårlig kosthold og en del sykdommer kunne bremse vekst, så man blir lavere enn forventet. Og hormonforstyrrelser vil feks kunne gi noe høyere høyde enn forventet.

Om derfinnes noen tilsvarende "formler" for hunder vet jeg ikke. Men ser man på foreldredyrene kan man til en viss grad anslå forventet spredning i størrelse på valpene. Gitt at foreldrene har sin egen genetiske forventede høyde.

Skrevet

Viss man har god oversikt over foreldre, deres søsken, besteforeldre med søsken, tidligere valper etter mor og far (om de har hatt kull før) så kan man jo se for seg hva som er sannsynlig for valpene, men nærmere enn det kommer mann ikke. Jeg hadde feks en malamutetispe som ble 39 og. Mor var 26-27 kg og en søster fra samme kull ble 27-28. De fleste andre ble også svære, men ikke alle. Far var 33 eller 35 kg og rasestandarden sier 35 kg maks for hannhunder og noe mindre for tisper. Svære hannhunder er ikke såå uvanlig, men har ikke sett mange tisper som nærmer seg 40kg. Her viste man at det kunne komme svære hunder da morstammen har gitt mye stort til tross for at de fleste er små selv, men kullene har vært veldig variable så man kunne få en liten en også.

Skrevet

Jeg kjøper ikke vannhund fra "store linjer" fordi jeg ikke vil ha en for stor hund i hht. rasestandarden. Det kan hende jeg likevel får en som er for stor, men sannsynligheten for at en hund av linjer som ikke er store er mindre enn om den er etter mer "blanda" linjer der det både finnes store og små hunder av en rase. Cluet er vel å kjenne flere generasjoner bakover på begge sider. Det gjør teoretisk sett ting mer forutsigbart. Men aldri sikkert!

En av de minste tispene av min rase jeg har sett fikk en gang et kull med en ganske stor, men ikke for stor, hannhund. ALLE valpene i kullet ble megastsore, typ 10 kg mer enn normal vekt for kjønnene. Helt snålt og veldig uventa. Så det er umulig å vite sikkert hver gang uansett hvor godt man kartlegger.

Skrevet

Hverken mor eller far til Koda er spesielt store til å være BC, de er vel ganske gjennomsnitlige. Men Koda selv er nå over 20 kg og omtrent 52-53 cm høy som 6 mnd, så man vet aldri.

Skrevet

Dogoen veier ved 2 års alder 5 kg mer enn sin voksne far, og er en del høyere.

Han har fått samme gener som halvsøster på morssiden, tror jeg, der har det hendt at det er noen som har blitt en del større enn resten av kullene, samt ift far og mor...

Som et utgangspunkt er det jo greit, men ingen av mine hunder hadde passet innenfor utgangspunktet, vi har visst med å plukke de som blir store..... :huh:

Skrevet (endret)

Hverken mor eller far til Koda er spesielt store til å være BC, de er vel ganske gjennomsnitlige. Men Koda selv er nå over 20 kg og omtrent 52-53 cm høy som 6 mnd, så man vet aldri.

Til sammenligning så veide min Koda (også Border Collie) 27 kg når han var 7 mnd, vil tro han var 58-60 cm høy. Endte på 30 kg og 60 cm høy som voksen.

Kan jo nevnes av moren hans er normal, mens faren er stor (25 kg og 58 cm høy.).

La til noe

Endret av Snoffe
  • Like 1
Skrevet

Til sammenligning så veide min Koda (også Border Collie) 27 kg når han var 7 mnd, vil tro han var 58-60 cm høy.

Kan jo nevnes av moren hans er normal, mens faren er stor (25 kg og 58 cm høy.).

Oi, da var han stor, ja. Håper min vokser en god del til. :-)

Edit: Veide ham nå, 21,5 kg veier han visst nå, 6 mnd og 3 dager gammel. :)

  • Like 1
Skrevet

Selvsagt er størrelse noe man til en viss grad kan forutsi. Å si at "man veit aldri" er forholdsvis fjollete, hvis jeg kjøper meg en belger igjen, er det rimelig sikkert at den blir høyere enn 50 cm f.eks, men kjøper jeg meg en mellompuddel, så er det rimelig sikkert at den ikke blir over 50 cm. Da er i så fall belgeren eller puddelen noen skikkelige utskudd.

Det vil selvsagt være noen variasjoner, fordi genpakka ikke bare begrenser seg til hva vi ser hos mor og far. Men at det er så uforutsigbart som det fremstilles i tråden her, det er det ikke.

Skrevet

Et eksempel fra kullet på min ene tispe: Min tispe veier 28 kg og er 60 cm i manken. Kullbror veier 50 kg og er over 70 cm i manken. Ganske god forskjell :P Så vidt jeg vet er de andre hannene i kullet mer "normale" (under 40 kg), men den ene ble giga!

Skrevet

Keo er godt nok større enn begge foreldrene sine, tre søstre er mindre/samme størrelse som mor, siste søster er samme størrelse som far og siste bror det samme.

Man vet aldri. Noen kan ha små linjer, andre store, tredje en mix og fjerde en absolutt overraskelse. Det avhenger av kjønn og type, i tillegg til slekta, og er slett ikke noe enkelt regnestykke :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...