Gå til innhold
Hundesonen.no

Størrelse på hund.


Amanda
 Share

Recommended Posts

Det er umulig å vite hvor store valpene blir. Men kan man plusse på høyde/vekt på begge foreldrene og å dele på to og å få sånn ca. Hvor stor valpene blir? Det er umulig å vite men tenkte bare sånn ca.? Ca. ca. ca.... Evt. Å ha høyde og vekt på besteforeldrene også i bakhodet?

Ble hunden din like stor som foreldrene da den ble voksen? Evt. Mindre eller større?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min "valp" var mindre enn søskene sine når hun ble hentet, og er den dag idag litt mindre enn normalen som tispe i sin rase. Det var ikke så vanskelig å spå at hun ville bli litt mindre siden hun har en del hunder på den str. i stamtavlen, hadde en liten far og en liten/moderat mor + at hun var minst i kullet. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke så enkelt, men det er klart at hvis du kjøper valp fra f.eks. relativt store foreldre så er det en god sjanse for at valpen blir på samme størrelse. Samtidig så trenger man ikke å se lengre enn til her på sonen for å se at folk har fått hunder som har vært mye større eller mindre enn det man kan forvente ut i fra foreldrenes størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høyde/størrelse er selvfølgelig bestemt av genetikk, samt oppvekstforhold/ernæring/sykdom.
Beregnet forventet høyde hos mennesker
(Mors høyde + fars høyde) : 2, og så trekker man fra 6,5 cm for jenter, eller legger til 6,5 cm for gutter. (pluss/minus standardaaviket).

deretter vil feks dårlig kosthold og en del sykdommer kunne bremse vekst, så man blir lavere enn forventet. Og hormonforstyrrelser vil feks kunne gi noe høyere høyde enn forventet.

Om derfinnes noen tilsvarende "formler" for hunder vet jeg ikke. Men ser man på foreldredyrene kan man til en viss grad anslå forventet spredning i størrelse på valpene. Gitt at foreldrene har sin egen genetiske forventede høyde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viss man har god oversikt over foreldre, deres søsken, besteforeldre med søsken, tidligere valper etter mor og far (om de har hatt kull før) så kan man jo se for seg hva som er sannsynlig for valpene, men nærmere enn det kommer mann ikke. Jeg hadde feks en malamutetispe som ble 39 og. Mor var 26-27 kg og en søster fra samme kull ble 27-28. De fleste andre ble også svære, men ikke alle. Far var 33 eller 35 kg og rasestandarden sier 35 kg maks for hannhunder og noe mindre for tisper. Svære hannhunder er ikke såå uvanlig, men har ikke sett mange tisper som nærmer seg 40kg. Her viste man at det kunne komme svære hunder da morstammen har gitt mye stort til tross for at de fleste er små selv, men kullene har vært veldig variable så man kunne få en liten en også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøper ikke vannhund fra "store linjer" fordi jeg ikke vil ha en for stor hund i hht. rasestandarden. Det kan hende jeg likevel får en som er for stor, men sannsynligheten for at en hund av linjer som ikke er store er mindre enn om den er etter mer "blanda" linjer der det både finnes store og små hunder av en rase. Cluet er vel å kjenne flere generasjoner bakover på begge sider. Det gjør teoretisk sett ting mer forutsigbart. Men aldri sikkert!

En av de minste tispene av min rase jeg har sett fikk en gang et kull med en ganske stor, men ikke for stor, hannhund. ALLE valpene i kullet ble megastsore, typ 10 kg mer enn normal vekt for kjønnene. Helt snålt og veldig uventa. Så det er umulig å vite sikkert hver gang uansett hvor godt man kartlegger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dogoen veier ved 2 års alder 5 kg mer enn sin voksne far, og er en del høyere.

Han har fått samme gener som halvsøster på morssiden, tror jeg, der har det hendt at det er noen som har blitt en del større enn resten av kullene, samt ift far og mor...

Som et utgangspunkt er det jo greit, men ingen av mine hunder hadde passet innenfor utgangspunktet, vi har visst med å plukke de som blir store..... :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hverken mor eller far til Koda er spesielt store til å være BC, de er vel ganske gjennomsnitlige. Men Koda selv er nå over 20 kg og omtrent 52-53 cm høy som 6 mnd, så man vet aldri.

Til sammenligning så veide min Koda (også Border Collie) 27 kg når han var 7 mnd, vil tro han var 58-60 cm høy. Endte på 30 kg og 60 cm høy som voksen.

Kan jo nevnes av moren hans er normal, mens faren er stor (25 kg og 58 cm høy.).

La til noe

Endret av Snoffe
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til sammenligning så veide min Koda (også Border Collie) 27 kg når han var 7 mnd, vil tro han var 58-60 cm høy.

Kan jo nevnes av moren hans er normal, mens faren er stor (25 kg og 58 cm høy.).

Oi, da var han stor, ja. Håper min vokser en god del til. :-)

Edit: Veide ham nå, 21,5 kg veier han visst nå, 6 mnd og 3 dager gammel. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er størrelse noe man til en viss grad kan forutsi. Å si at "man veit aldri" er forholdsvis fjollete, hvis jeg kjøper meg en belger igjen, er det rimelig sikkert at den blir høyere enn 50 cm f.eks, men kjøper jeg meg en mellompuddel, så er det rimelig sikkert at den ikke blir over 50 cm. Da er i så fall belgeren eller puddelen noen skikkelige utskudd.

Det vil selvsagt være noen variasjoner, fordi genpakka ikke bare begrenser seg til hva vi ser hos mor og far. Men at det er så uforutsigbart som det fremstilles i tråden her, det er det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et eksempel fra kullet på min ene tispe: Min tispe veier 28 kg og er 60 cm i manken. Kullbror veier 50 kg og er over 70 cm i manken. Ganske god forskjell :P Så vidt jeg vet er de andre hannene i kullet mer "normale" (under 40 kg), men den ene ble giga!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keo er godt nok større enn begge foreldrene sine, tre søstre er mindre/samme størrelse som mor, siste søster er samme størrelse som far og siste bror det samme.

Man vet aldri. Noen kan ha små linjer, andre store, tredje en mix og fjerde en absolutt overraskelse. Det avhenger av kjønn og type, i tillegg til slekta, og er slett ikke noe enkelt regnestykke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...