Gå til innhold
Hundesonen.no

Planlagt blandingshundavl: greit eller ikke? Splittet fra akkurat nå


MorBilly
 Share

Recommended Posts

Guest vivere

@Artemis. Jeg gambler ikke med hundekjøp. Derfor anser jeg at sjansen for å få kjøpt en god valp fra helsetestede foreldre, besteforeldre osv er vesentlig større enn om man skulle velge en blandingsvalp fra foreldre og slekt med ukjent helsestatus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 115
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Lykke til med å finne en god blanding med veltesta foreldre og seriøse oppdrettere... som du selv sier: du har bare sett ett godt planlagt kull... De fleste raser som oppstod for mange år siden, var i

Man leser ofte annonser på Finn der hannhundeier/tispeeier søker etter "kjæreste" til hunden sin og paringen skal helst finne sted i ettermiddag, senest om en uke. Jeg vil vel ikke si at det oser seri

Problemet er at det er en blandingshund de ønsker å parre nå i denne løpetida som hun er inne i akkurat nuh og bare spør etter en kjæreste til tispa i all hast. Det virker ikke så nøye liksom. Og je

Guest Klematis

Men er det noen som er uenig i det?

Ikke her inne, håper jeg, men der ute, er det jo det.

Har fått spørsmålene selv jeg, om ikke det gikk an å parre tispa mi med annen lapphund, eller kanskje en BC, med begrunnelsen "det hadde blitt så fine valper."

Kjenner også til andre eksempler med renrasede hunder, som vil ha kull på tispa si med samme begrunnelse, eller fordi de gjerne vil at tispa skal få oppleve gleden ved å være mor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke her inne, håper jeg, men der ute, er det jo det.

Har fått spørsmålene selv jeg, om ikke det gikk an å parre tispa mi med annen lapphund, eller kanskje en BC, med begrunnelsen "det hadde blitt så fine valper."

Kjenner også til andre eksempler med renrasede hunder, som vil ha kull på tispa si med samme begrunnelse, eller fordi de gjerne vil at tispa skal få oppleve gleden ved å være mor.

Hehe ja, men akkurat det er det vel fint lite vi får gjort noe med her inne. Det gjør uansett ikke blandingsavl mer eller mindre greit heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Hehe ja, men akkurat det er det vel fint lite vi får gjort noe med her inne. Det gjør uansett ikke blandingsavl mer eller mindre greit heller.

Ingen av delene er noe mer greit enn det andre, tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi i bunn og grunn er helt enige hele gjengen.

Det er ingen her inne som synes blandingsavl i prinsippet er bedre enn seriøs raseavl, og seriøs avl er seriøs avl, uavhengig av om foreldrene er av samme rase eller av to raser med bygning og egenskaper som passer sammen.

Det vi ser ut til å være uenige i er om all avl trenger ha et langsiktig mål. Jeg mener et godt planlagt blandingskull kan produseres for å lage gode hunder som ikke skal avles videre på. Mange andre her ser ut til å bare tenke avl, avl, avl. Dere som driver oppdrett må huske at de fleste av oss "bare" vil ha hundene for å leve med dem, ikke for å multiplisere dem.

Retrieverdoodle er i utgangspunktet en fin kombinasjon, og jeg skjønner ikke hvorfor det på død og liv må planlegges å lage en egen rase av dem. Det holder å parre en god labrador og en god puddel hver gang det er nok folk som har meldt interesse for å kjøpe en labradoodle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi i bunn og grunn er helt enige hele gjengen.

Det er ingen her inne som synes blandingsavl i prinsippet er bedre enn seriøs raseavl, og seriøs avl er seriøs avl, uavhengig av om foreldrene er av samme rase eller av to raser med bygning og egenskaper som passer sammen.

Det vi ser ut til å være uenige i er om all avl trenger ha et langsiktig mål. Jeg mener et godt planlagt blandingskull kan produseres for å lage gode hunder som ikke skal avles videre på. Mange andre her ser ut til å bare tenke avl, avl, avl. Dere som driver oppdrett må huske at de fleste av oss "bare" vil ha hundene for å leve med dem, ikke for å multiplisere dem.

Retrieverdoodle er i utgangspunktet en fin kombinasjon, og jeg skjønner ikke hvorfor det på død og liv må planlegges å lage en egen rase av dem. Det holder å parre en god labrador og en god puddel hver gang det er nok folk som har meldt interesse for å kjøpe en labradoodle.

Nja, ikke helt enige. Om man ikke skal tenke fremover så kan man jo strengt tatt bare pare kreti og pleti uten å være så nøye på om man parer to av samme rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vi ser ut til å være uenige i er om all avl trenger ha et langsiktig mål. Jeg mener et godt planlagt blandingskull kan produseres for å lage gode hunder som ikke skal avles videre på. Mange andre her ser ut til å bare tenke avl, avl, avl. Dere som driver oppdrett må huske at de fleste av oss "bare" vil ha hundene for å leve med dem, ikke for å multiplisere dem.

Jeg er ikke oppdretter, og det viktige for meg er at jeg får en frisk og mentalt sterk hund som passer godt inn i min familie. Om den ikke er god nok til utstilling, bruks, eller noe annet enn å være dum og deilig turkamerat, så er det greit for meg.

Samtidig så er jeg veldig opptatt av hunder, og jeg har sett hvor mye ting endrer seg på 10 år. Siden jeg ikke er oppdretter selv så er det ikke så mye jeg kan gjøre for å påvirke hundeavlen og fremtiden for hundehold i Norge. Den eneste påvirkningskraften jeg har er min makt som valpekjøper, som ikke utgjør mye i seg selv, men det er litt som å stemme når det er valg. Hvis man ikke gidder å stemme, så blir det for dumt å klage på politikken som føres.

Jeg er opptatt av fremtiden for meg selv og andre hundeeiere, og ikke minst hundene selv. Derfor bruker jeg min "stemme" til å støtte avl som har som langsiktig mål å forbedre rasen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg tror vi i bunn og grunn er helt enige hele gjengen.

Det er ingen her inne som synes blandingsavl i prinsippet er bedre enn seriøs raseavl, og seriøs avl er seriøs avl, uavhengig av om foreldrene er av samme rase eller av to raser med bygning og egenskaper som passer sammen.

Det vi ser ut til å være uenige i er om all avl trenger ha et langsiktig mål. Jeg mener et godt planlagt blandingskull kan produseres for å lage gode hunder som ikke skal avles videre på. Mange andre her ser ut til å bare tenke avl, avl, avl. Dere som driver oppdrett må huske at de fleste av oss "bare" vil ha hundene for å leve med dem, ikke for å multiplisere dem.

Retrieverdoodle er i utgangspunktet en fin kombinasjon, og jeg skjønner ikke hvorfor det på død og liv må planlegges å lage en egen rase av dem. Det holder å parre en god labrador og en god puddel hver gang det er nok folk som har meldt interesse for å kjøpe en labradoodle.

For min del er jeg til de grader uenig. Avl skal ha et formål. Å avle i hytt og pine på blandingshunder er meningsløst dersom man med avlen skal frambringe en serie bra hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke oppdretter, og det viktige for meg er at jeg får en frisk og mentalt sterk hund som passer godt inn i min familie. Om den ikke er god nok til utstilling, bruks, eller noe annet enn å være dum og deilig turkamerat, så er det greit for meg.

Samtidig så er jeg veldig opptatt av hunder, og jeg har sett hvor mye ting endrer seg på 10 år. Siden jeg ikke er oppdretter selv så er det ikke så mye jeg kan gjøre for å påvirke hundeavlen og fremtiden for hundehold i Norge. Den eneste påvirkningskraften jeg har er min makt som valpekjøper, som ikke utgjør mye i seg selv, men det er litt som å stemme når det er valg. Hvis man ikke gidder å stemme, så blir det for dumt å klage på politikken som føres.

Jeg er opptatt av fremtiden for meg selv og andre hundeeiere, og ikke minst hundene selv. Derfor bruker jeg min "stemme" til å støtte avl som har som langsiktig mål å forbedre rasen.

Og jeg har som mål å bryte ned svært snevre rasedefinisjoner, der de "ulike" rasene har et vell av felles egenskaper, og kun bagatellmessige detaljer i utseendet skiller dem i rasestandarden. Ja til større genetisk diversitet. Alle med høyere biologiutdanning forstår hvorfor.

For min del er jeg til de grader uenig. Avl skal ha et formål. Å avle i hytt og pine på blandingshunder er meningsløst dersom man med avlen skal frambringe en serie bra hunder.

Hvor finner du "avle i hytt og pine på blandingshunder" hen? Det der er å angripe en stråmann mtp innlegget du siterer.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Og jeg har som mål å bryte ned svært snevre rasedefinisjoner, der de "ulike" rasene har et vell av felles egenskaper, og kun bagatellmessige detaljer i utseendet skiller dem i rasestandarden. Ja til større genetisk diversitet. Alle med høyere biologiutdanning forstår hvorfor.

Hvor finner du "avle i hytt og pine på blandingshunder" hen? Det der er å angripe en stråmann mtp innlegget du siterer.

Stråmann? Dersom du ser på antallet omplasseringshunder eller på utsagn a la jeg bare må finne en hund til blandingstispa mi fordi det vil bli sååå bra hunder fordi tispa er så pen eller så snill eller så god. Dessuten fortjener alle tisper å ha et valpekull, ikke sant? Hva er fordelen med labradoodler vs labrador eller puddel? Den som startet vanviddet med denne blandingsrasen har jo senere innrømmet at det ikke var noen god ide. Hva er fordelen med å blande ulike fuglehunder når resultatet ikke bliir en bedre fuglehund men snarere det motsatte? Hvilke fordeler har blandingsavl vs renraset avl når resultatet blir høyst uforutsigbart både mentalt og av utseende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stråmann? Dersom du ser på antallet omplasseringshunder eller på utsagn a la jeg bare må finne en hund til blandingstispa mi fordi det vil bli sååå bra hunder fordi tispa er så pen eller så snill eller så god. Dessuten fortjener alle tisper å ha et valpekull, ikke sant? Hva er fordelen med labradoodler vs labrador eller puddel? Den som startet vanviddet med denne blandingsrasen har jo senere innrømmet at det ikke var noen god ide. Hva er fordelen med å blande ulike fuglehunder når resultatet ikke bliir en bedre fuglehund men snarere det motsatte? Hvilke fordeler har blandingsavl vs renraset avl når resultatet blir høyst uforutsigbart både mentalt og av utseende?

Du har ikke lest godt nok det jeg har skrevet når du siterer mitt innlegg og setter det i forbindelse med det du sier her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Du har ikke lest godt nok det jeg har skrevet når du siterer mitt innlegg og setter det i forbindelse med det du sier her.

Jeg har lest innleggene dine og er dundrende uenig i din forherligelse av blandingshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg tror vi i bunn og grunn er helt enige hele gjengen.

Det er ingen her inne som synes blandingsavl i prinsippet er bedre enn seriøs raseavl, og seriøs avl er seriøs avl, uavhengig av om foreldrene er av samme rase eller av to raser med bygning og egenskaper som passer sammen.

Det vi ser ut til å være uenige i er om all avl trenger ha et langsiktig mål. Jeg mener et godt planlagt blandingskull kan produseres for å lage gode hunder som ikke skal avles videre på. Mange andre her ser ut til å bare tenke avl, avl, avl. Dere som driver oppdrett må huske at de fleste av oss "bare" vil ha hundene for å leve med dem, ikke for å multiplisere dem.

Retrieverdoodle er i utgangspunktet en fin kombinasjon, og jeg skjønner ikke hvorfor det på død og liv må planlegges å lage en egen rase av dem. Det holder å parre en god labrador og en god puddel hver gang det er nok folk som har meldt interesse for å kjøpe en labradoodle.

Men jeg har jo ikke forherliget den typen blandingsavl du trekker fram. Jeeeeeez, er det mulig å se verden i farger?

I mitt hode er hensikten med avl å frembringe friske gode individer - mentalt og fysisk - for bestemte formål. Det være seg brukshunder, jakthunder, eller hunder som fru og herr Hvermansen kan ha nytte og glede av i dagliglivet.

Pr idag er det ingen ting som tilsier at bra rasehunder ikke kan utføre disse oppgavene vel så bra som blandinger. Som det er skrevet opp og ned i mente har man ingen garanti for at en kombinasjon av to raser, selv om de er "konstruert" for tilnærmet like oppgaver vil være bedre enn disse to rasene hver for seg.

Derfor spør jeg meg hvorfor man kortsiktig skal produsere blandingshunder når disse ikke skal avles videre på- spesielt når det finns mange raser som oppfyller kravene.

"Skaperen" av doodle - siden du trekker fram den har selv erkjent at det ikke var noe sjakktrekk å "konstruere" denne blandingen. Det samme kan man vel si om det fleste blandinger - det er få som ikke kunne ha vært erstattet med renrasete hunder.

At man kan mene mye negativt om raseavl betyr ikke at blandingshunder er mentalt og fysisk bedre. Resultatet av blandingsavl ser man først etter flere generasjon og forutsetningen må være at man inngående kjenne opphavet til hundene man blander - ikke bare i en generasjon men flere generasjoner bakover. Du må gjerne skrive om genetisk variasjon til krampa tar deg, jeg tror ikke jeg er enig med deg uansett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen grunn jeg kan se for å kjøpe en god blandingsvalp, fra en ansvarlig oppdretter, er å for å gi utstillingssirkuset aka freakshowbransjen, slik det fungerer i dag, en laaang finger.

Et kjøpt søk på finn gav faktisk litt håp. Der var det bl.a. et par retrieverblandinger, en toller/BC kombo, en bichon/løwchen, og et par til jeg synes så fine ut til sin bruk. Minst en av foreldrene var visstnok bruksmerittert, så jeg er tydeligvis ikke alene om å tenke utenfor showringen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi i bunn og grunn er helt enige hele gjengen.

Det er ingen her inne som synes blandingsavl i prinsippet er bedre enn seriøs raseavl, og seriøs avl er seriøs avl, uavhengig av om foreldrene er av samme rase eller av to raser med bygning og egenskaper som passer sammen.

Det vi ser ut til å være uenige i er om all avl trenger ha et langsiktig mål. Jeg mener et godt planlagt blandingskull kan produseres for å lage gode hunder som ikke skal avles videre på. Mange andre her ser ut til å bare tenke avl, avl, avl. Dere som driver oppdrett må huske at de fleste av oss "bare" vil ha hundene for å leve med dem, ikke for å multiplisere dem.

Retrieverdoodle er i utgangspunktet en fin kombinasjon, og jeg skjønner ikke hvorfor det på død og liv må planlegges å lage en egen rase av dem. Det holder å parre en god labrador og en god puddel hver gang det er nok folk som har meldt interesse for å kjøpe en labradoodle.

Jeg er ikke enig med deg i at seriøs avl er seriøs avl. Blandingsavl er ikke seriøs avl,

uansett hvordan du forsøker å selge den inn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

En annen grunn jeg kan se for å kjøpe en god blandingsvalp, fra en ansvarlig oppdretter, er å for å gi utstillingssirkuset aka freakshowbransjen, slik det fungerer i dag, en laaang finger.

Det synes jeg du absolutt burde gjøre. Det vil nok sende sjokkbølger inn i utstillingsmiljøet. Langt inn i andre også, når jeg tenker meg godt om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men avl av renraset fralle, bassethound, old english sheepdog og dvergpinscher er meningsfylt?

Nei. Tror ikke du skjønte tanken? Avle ute noen plan eller oppfølgning, er ikke greit. Da er det egentlig litt det samme om det er blandingshunder eller innavla fraller. Hunder med ekstreme trekk er ikke noe å avle på (Der inngår også doodler, om man ser på den jævlige pelsen). Å avle på ekstreme trekk (f.eks bulldog, pekingenser osv) er like lite forsvarlig som å blande alt mulig annet rart uten noen plan eller tanke, annet enn penger og prestisje.

Planen med avl bør være god helse, sterk mentalitet deretter et meningsfylt og sunt eksteriør.

Hjelper ikke med en blandingshund med så steile skuldre at den får forkalkninger og og muskelsvinn når den er 8 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne gjerne hatt blandingshund vi, ankepunktet er dårlig kartlegging av slekta bakover. For meg som først og fremst skal ha en fungerende familiehund så er det mange blandinger som kan være aktuelle.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg synes det er flott med mennesker som klarer å tenke utenfor boksen og faktisk ta til seg de problemstillinger som den normale raseavlen står overfor, alt annet er bare total blindhet.

Per i dag så er leirene så polariserte, oppdrettere i kennelklubber trues med utestengelser om de bruker egne rasehunder til blandingsavl, helt uavhengig av om det er ansvarlig eller ei, og blandingsoppdrettere mener at absolutt all blandingsavl fører til friske, fine hunder. Personlig ligger jeg midt i mellom de to. Skal man ha en ansvarlig blandingsavl må disse hundene først og fremst kunne vurderes, testes og ha muligheten til de samme helsetestene som andre rasehunder har. Dette må også kunne komme inn i egne stambokførte register, og alt annet vil være useriøst. Alle rasehunder er resultatet av blandingsavl, så hvorfor skal man skadeskyte dette totalt? All kunnskap vi har tilsier at økt genetisk variasjon gagner hundene, men vi fortsetter å avle oss inn i hjørner som bare betyr mer og mer sykdom. Betyr det at vi skal fjerne rasebegrep? Eller betyr det at man bør ha krysningsmuligheter innad i visse grupper for å sikre bruksegenskapene til hundene?

Og det er slettes ikke slik at rasehunder er mye bedre enn alle andre. Noen av de mest potente brukshundene står i fare for utryddelse fordi man rett og slett ikke har bruk for dem, hundeeiere flest ønsker dyr som gjør minst mulig av seg, krever minst mulig og passer vår urbane livsstil best. Ta for eksempel otterhound, en flott og svært bruksnyttig hund. Den var vel i fare for å bli utryddet for 10 år siden, jeg vet ikke hvordan tilstanden er i dag.

Ellers er veldig mye avl uansvarlig. Det avles på hunder med mentale brister, med sykdommer, med ekstremt eksteriør og med en personlig agenda som sjeldent gagner dyrene. Nå har vi raser med en forventet levetid på 6-7 år, hvor greit er egentlig det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne gjerne hatt blandingshund vi, ankepunktet er dårlig kartlegging av slekta bakover. For meg som først og fremst skal ha en fungerende familiehund så er det mange blandinger som kan være aktuelle.

En blanding av jaktgolden og toller har jo slekta bakover godt kartlagt da. Sannsynligvis har en blanding av bichon og løwchen også det.

For alt vi vet, så kan det godt hende de som lager disse kullene har en overordnet plan med det, og selv om den planen ikke samsvarer med renrasenazismen, så trenger det ikke være en dårlig plan. Det kan til og med være en bedre plan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Per i dag så er leirene så polariserte, oppdrettere i kennelklubber trues med utestengelser om de bruker egne rasehunder til blandingsavl,

FCI er en organisasjon for fremme av raseavl. Å promotere blandingsavl hører naturlig nok ikke under oppgavene til FCI.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker jeg blir litt lei av og til stadighet lese at alle rasehunder er resultat av opprinnelig blandingsavl. NEI DE ER IKKE DET! Det finnes mange rasehunder som har sin opprinnelse i hundetyper som ikke har en døyt å gjøre med det man kaller for blandingshunder.

Hundene til inuitfolkene var ikke blandinger, de var "landraser" (og i dag finnes de som Samojed, Siberian Husky, Alaska Malamute, Canadian Eskimo Dog og Grønlandshund, andre versjoner ble aldri tatt vare på og tatt opp i noe kennelregister, noen ytterst få eksisterer fortsatt i disse rasenes opprinnelige områder), hundene til de nordlige jaktfolkene var ikke blandinger, de var landraser av hunder brukt til jakt med en eller annen versjon av los (de finnes i dag som de russiske laikaene, de nordiske elghundene og jaktende spisshunder som finsk spets og norrbotten spets). Sørlige jakthunder i tørre områder er opphavet til de orientalske myndene, fortsatt ikke noe snakk om blandinger her!
Mange hunder kan spores tilbake til landraser av samlende gjetere, voktende gjetere, og allround gårdshunder. Dette er ikke, og har aldri vært, blandingshunder.

Enkelte andre raser har helt klart opphav som blandingshund, hunder konstruert ved å blande sammen en eller flere allerede eksisterende raser for å skape en ny rase. Slik som f.eks. Eurasier, Doberman og Russisk sort terrier. Andre er skapt av at man har tatt flere områders landraser som er av noegenlunde likt eksteriør og med samme arbeidsområde og samlet disse som en rase, som f.eks. Schäfer, men dette er fortsatt ikke en blandingshund, fordi om den er litt mer konstruert enn en rein landrase.

<getting off my soap box>

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Merker jeg blir litt lei av og til stadighet lese at alle rasehunder er resultat av opprinnelig blandingsavl. NEI DE ER IKKE DET! Det finnes mange rasehunder som har sin opprinnelse i hundetyper som ikke har en døyt å gjøre med det man kaller for blandingshunder.

Hundene til inuitfolkene var ikke blandinger, de var "landraser" (og i dag finnes de som Samojed, Siberian Husky, Alaska Malamute, Canadian Eskimo Dog og Grønlandshund, andre versjoner ble aldri tatt vare på og tatt opp i noe kennelregister, noen ytterst få eksisterer fortsatt i disse rasenes opprinnelige områder), hundene til de nordlige jaktfolkene var ikke blandinger, de var landraser av hunder brukt til jakt med en eller annen versjon av los (de finnes i dag som de russiske laikaene, de nordiske elghundene og jaktende spisshunder som finsk spets og norrbotten spets). Sørlige jakthunder i tørre områder er opphavet til de orientalske myndene, fortsatt ikke noe snakk om blandinger her!

Mange hunder kan spores tilbake til landraser av samlende gjetere, voktende gjetere, og allround gårdshunder. Dette er ikke, og har aldri vært, blandingshunder.

Enkelte andre raser har helt klart opphav som blandingshund, hunder konstruert ved å blande sammen en eller flere allerede eksisterende raser for å skape en ny rase. Slik som f.eks. Eurasier, Doberman og Russisk sort terrier. Andre er skapt av at man har tatt flere områders landraser som er av noegenlunde likt eksteriør og med samme arbeidsområde og samlet disse som en rase, som f.eks. Schäfer, men dette er fortsatt ikke en blandingshund, fordi om den er litt mer konstruert enn en rein landrase.

<getting off my soap box>

Og hvordan oppstår en landrase da, Snøfrost? Tror du de falt ned fra himmelen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En blanding av jaktgolden og toller har jo slekta bakover godt kartlagt da. Sannsynligvis har en blanding av bichon og løwchen også det.

Mja, med alt ymse som finnes på toller, så ville jeg ikke veddet penger på det. Og bischon og løwchen har omtrent nada nix helsetestkrav i utgangspunktet, så der stiller jeg meg også svært skeptisk til hvorfor det er laget blanding av dem. Rasene i seg selv høres ikke ut som så glane mixer om man er ute etter denslags hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...