Gå til innhold
Hundesonen.no

Planlagt blandingshundavl: greit eller ikke? Splittet fra akkurat nå


MorBilly
 Share

Recommended Posts

Guest vivere

@Artemis. Jeg gambler ikke med hundekjøp. Derfor anser jeg at sjansen for å få kjøpt en god valp fra helsetestede foreldre, besteforeldre osv er vesentlig større enn om man skulle velge en blandingsvalp fra foreldre og slekt med ukjent helsestatus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 115
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Lykke til med å finne en god blanding med veltesta foreldre og seriøse oppdrettere... som du selv sier: du har bare sett ett godt planlagt kull... De fleste raser som oppstod for mange år siden, var i

Man leser ofte annonser på Finn der hannhundeier/tispeeier søker etter "kjæreste" til hunden sin og paringen skal helst finne sted i ettermiddag, senest om en uke. Jeg vil vel ikke si at det oser seri

Problemet er at det er en blandingshund de ønsker å parre nå i denne løpetida som hun er inne i akkurat nuh og bare spør etter en kjæreste til tispa i all hast. Det virker ikke så nøye liksom. Og je

Guest Klematis

Men er det noen som er uenig i det?

Ikke her inne, håper jeg, men der ute, er det jo det.

Har fått spørsmålene selv jeg, om ikke det gikk an å parre tispa mi med annen lapphund, eller kanskje en BC, med begrunnelsen "det hadde blitt så fine valper."

Kjenner også til andre eksempler med renrasede hunder, som vil ha kull på tispa si med samme begrunnelse, eller fordi de gjerne vil at tispa skal få oppleve gleden ved å være mor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke her inne, håper jeg, men der ute, er det jo det.

Har fått spørsmålene selv jeg, om ikke det gikk an å parre tispa mi med annen lapphund, eller kanskje en BC, med begrunnelsen "det hadde blitt så fine valper."

Kjenner også til andre eksempler med renrasede hunder, som vil ha kull på tispa si med samme begrunnelse, eller fordi de gjerne vil at tispa skal få oppleve gleden ved å være mor.

Hehe ja, men akkurat det er det vel fint lite vi får gjort noe med her inne. Det gjør uansett ikke blandingsavl mer eller mindre greit heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Hehe ja, men akkurat det er det vel fint lite vi får gjort noe med her inne. Det gjør uansett ikke blandingsavl mer eller mindre greit heller.

Ingen av delene er noe mer greit enn det andre, tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi i bunn og grunn er helt enige hele gjengen.

Det er ingen her inne som synes blandingsavl i prinsippet er bedre enn seriøs raseavl, og seriøs avl er seriøs avl, uavhengig av om foreldrene er av samme rase eller av to raser med bygning og egenskaper som passer sammen.

Det vi ser ut til å være uenige i er om all avl trenger ha et langsiktig mål. Jeg mener et godt planlagt blandingskull kan produseres for å lage gode hunder som ikke skal avles videre på. Mange andre her ser ut til å bare tenke avl, avl, avl. Dere som driver oppdrett må huske at de fleste av oss "bare" vil ha hundene for å leve med dem, ikke for å multiplisere dem.

Retrieverdoodle er i utgangspunktet en fin kombinasjon, og jeg skjønner ikke hvorfor det på død og liv må planlegges å lage en egen rase av dem. Det holder å parre en god labrador og en god puddel hver gang det er nok folk som har meldt interesse for å kjøpe en labradoodle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi i bunn og grunn er helt enige hele gjengen.

Det er ingen her inne som synes blandingsavl i prinsippet er bedre enn seriøs raseavl, og seriøs avl er seriøs avl, uavhengig av om foreldrene er av samme rase eller av to raser med bygning og egenskaper som passer sammen.

Det vi ser ut til å være uenige i er om all avl trenger ha et langsiktig mål. Jeg mener et godt planlagt blandingskull kan produseres for å lage gode hunder som ikke skal avles videre på. Mange andre her ser ut til å bare tenke avl, avl, avl. Dere som driver oppdrett må huske at de fleste av oss "bare" vil ha hundene for å leve med dem, ikke for å multiplisere dem.

Retrieverdoodle er i utgangspunktet en fin kombinasjon, og jeg skjønner ikke hvorfor det på død og liv må planlegges å lage en egen rase av dem. Det holder å parre en god labrador og en god puddel hver gang det er nok folk som har meldt interesse for å kjøpe en labradoodle.

Nja, ikke helt enige. Om man ikke skal tenke fremover så kan man jo strengt tatt bare pare kreti og pleti uten å være så nøye på om man parer to av samme rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vi ser ut til å være uenige i er om all avl trenger ha et langsiktig mål. Jeg mener et godt planlagt blandingskull kan produseres for å lage gode hunder som ikke skal avles videre på. Mange andre her ser ut til å bare tenke avl, avl, avl. Dere som driver oppdrett må huske at de fleste av oss "bare" vil ha hundene for å leve med dem, ikke for å multiplisere dem.

Jeg er ikke oppdretter, og det viktige for meg er at jeg får en frisk og mentalt sterk hund som passer godt inn i min familie. Om den ikke er god nok til utstilling, bruks, eller noe annet enn å være dum og deilig turkamerat, så er det greit for meg.

Samtidig så er jeg veldig opptatt av hunder, og jeg har sett hvor mye ting endrer seg på 10 år. Siden jeg ikke er oppdretter selv så er det ikke så mye jeg kan gjøre for å påvirke hundeavlen og fremtiden for hundehold i Norge. Den eneste påvirkningskraften jeg har er min makt som valpekjøper, som ikke utgjør mye i seg selv, men det er litt som å stemme når det er valg. Hvis man ikke gidder å stemme, så blir det for dumt å klage på politikken som føres.

Jeg er opptatt av fremtiden for meg selv og andre hundeeiere, og ikke minst hundene selv. Derfor bruker jeg min "stemme" til å støtte avl som har som langsiktig mål å forbedre rasen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg tror vi i bunn og grunn er helt enige hele gjengen.

Det er ingen her inne som synes blandingsavl i prinsippet er bedre enn seriøs raseavl, og seriøs avl er seriøs avl, uavhengig av om foreldrene er av samme rase eller av to raser med bygning og egenskaper som passer sammen.

Det vi ser ut til å være uenige i er om all avl trenger ha et langsiktig mål. Jeg mener et godt planlagt blandingskull kan produseres for å lage gode hunder som ikke skal avles videre på. Mange andre her ser ut til å bare tenke avl, avl, avl. Dere som driver oppdrett må huske at de fleste av oss "bare" vil ha hundene for å leve med dem, ikke for å multiplisere dem.

Retrieverdoodle er i utgangspunktet en fin kombinasjon, og jeg skjønner ikke hvorfor det på død og liv må planlegges å lage en egen rase av dem. Det holder å parre en god labrador og en god puddel hver gang det er nok folk som har meldt interesse for å kjøpe en labradoodle.

For min del er jeg til de grader uenig. Avl skal ha et formål. Å avle i hytt og pine på blandingshunder er meningsløst dersom man med avlen skal frambringe en serie bra hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke oppdretter, og det viktige for meg er at jeg får en frisk og mentalt sterk hund som passer godt inn i min familie. Om den ikke er god nok til utstilling, bruks, eller noe annet enn å være dum og deilig turkamerat, så er det greit for meg.

Samtidig så er jeg veldig opptatt av hunder, og jeg har sett hvor mye ting endrer seg på 10 år. Siden jeg ikke er oppdretter selv så er det ikke så mye jeg kan gjøre for å påvirke hundeavlen og fremtiden for hundehold i Norge. Den eneste påvirkningskraften jeg har er min makt som valpekjøper, som ikke utgjør mye i seg selv, men det er litt som å stemme når det er valg. Hvis man ikke gidder å stemme, så blir det for dumt å klage på politikken som føres.

Jeg er opptatt av fremtiden for meg selv og andre hundeeiere, og ikke minst hundene selv. Derfor bruker jeg min "stemme" til å støtte avl som har som langsiktig mål å forbedre rasen.

Og jeg har som mål å bryte ned svært snevre rasedefinisjoner, der de "ulike" rasene har et vell av felles egenskaper, og kun bagatellmessige detaljer i utseendet skiller dem i rasestandarden. Ja til større genetisk diversitet. Alle med høyere biologiutdanning forstår hvorfor.

For min del er jeg til de grader uenig. Avl skal ha et formål. Å avle i hytt og pine på blandingshunder er meningsløst dersom man med avlen skal frambringe en serie bra hunder.

Hvor finner du "avle i hytt og pine på blandingshunder" hen? Det der er å angripe en stråmann mtp innlegget du siterer.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Og jeg har som mål å bryte ned svært snevre rasedefinisjoner, der de "ulike" rasene har et vell av felles egenskaper, og kun bagatellmessige detaljer i utseendet skiller dem i rasestandarden. Ja til større genetisk diversitet. Alle med høyere biologiutdanning forstår hvorfor.

Hvor finner du "avle i hytt og pine på blandingshunder" hen? Det der er å angripe en stråmann mtp innlegget du siterer.

Stråmann? Dersom du ser på antallet omplasseringshunder eller på utsagn a la jeg bare må finne en hund til blandingstispa mi fordi det vil bli sååå bra hunder fordi tispa er så pen eller så snill eller så god. Dessuten fortjener alle tisper å ha et valpekull, ikke sant? Hva er fordelen med labradoodler vs labrador eller puddel? Den som startet vanviddet med denne blandingsrasen har jo senere innrømmet at det ikke var noen god ide. Hva er fordelen med å blande ulike fuglehunder når resultatet ikke bliir en bedre fuglehund men snarere det motsatte? Hvilke fordeler har blandingsavl vs renraset avl når resultatet blir høyst uforutsigbart både mentalt og av utseende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stråmann? Dersom du ser på antallet omplasseringshunder eller på utsagn a la jeg bare må finne en hund til blandingstispa mi fordi det vil bli sååå bra hunder fordi tispa er så pen eller så snill eller så god. Dessuten fortjener alle tisper å ha et valpekull, ikke sant? Hva er fordelen med labradoodler vs labrador eller puddel? Den som startet vanviddet med denne blandingsrasen har jo senere innrømmet at det ikke var noen god ide. Hva er fordelen med å blande ulike fuglehunder når resultatet ikke bliir en bedre fuglehund men snarere det motsatte? Hvilke fordeler har blandingsavl vs renraset avl når resultatet blir høyst uforutsigbart både mentalt og av utseende?

Du har ikke lest godt nok det jeg har skrevet når du siterer mitt innlegg og setter det i forbindelse med det du sier her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Du har ikke lest godt nok det jeg har skrevet når du siterer mitt innlegg og setter det i forbindelse med det du sier her.

Jeg har lest innleggene dine og er dundrende uenig i din forherligelse av blandingshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg tror vi i bunn og grunn er helt enige hele gjengen.

Det er ingen her inne som synes blandingsavl i prinsippet er bedre enn seriøs raseavl, og seriøs avl er seriøs avl, uavhengig av om foreldrene er av samme rase eller av to raser med bygning og egenskaper som passer sammen.

Det vi ser ut til å være uenige i er om all avl trenger ha et langsiktig mål. Jeg mener et godt planlagt blandingskull kan produseres for å lage gode hunder som ikke skal avles videre på. Mange andre her ser ut til å bare tenke avl, avl, avl. Dere som driver oppdrett må huske at de fleste av oss "bare" vil ha hundene for å leve med dem, ikke for å multiplisere dem.

Retrieverdoodle er i utgangspunktet en fin kombinasjon, og jeg skjønner ikke hvorfor det på død og liv må planlegges å lage en egen rase av dem. Det holder å parre en god labrador og en god puddel hver gang det er nok folk som har meldt interesse for å kjøpe en labradoodle.

Men jeg har jo ikke forherliget den typen blandingsavl du trekker fram. Jeeeeeez, er det mulig å se verden i farger?

I mitt hode er hensikten med avl å frembringe friske gode individer - mentalt og fysisk - for bestemte formål. Det være seg brukshunder, jakthunder, eller hunder som fru og herr Hvermansen kan ha nytte og glede av i dagliglivet.

Pr idag er det ingen ting som tilsier at bra rasehunder ikke kan utføre disse oppgavene vel så bra som blandinger. Som det er skrevet opp og ned i mente har man ingen garanti for at en kombinasjon av to raser, selv om de er "konstruert" for tilnærmet like oppgaver vil være bedre enn disse to rasene hver for seg.

Derfor spør jeg meg hvorfor man kortsiktig skal produsere blandingshunder når disse ikke skal avles videre på- spesielt når det finns mange raser som oppfyller kravene.

"Skaperen" av doodle - siden du trekker fram den har selv erkjent at det ikke var noe sjakktrekk å "konstruere" denne blandingen. Det samme kan man vel si om det fleste blandinger - det er få som ikke kunne ha vært erstattet med renrasete hunder.

At man kan mene mye negativt om raseavl betyr ikke at blandingshunder er mentalt og fysisk bedre. Resultatet av blandingsavl ser man først etter flere generasjon og forutsetningen må være at man inngående kjenne opphavet til hundene man blander - ikke bare i en generasjon men flere generasjoner bakover. Du må gjerne skrive om genetisk variasjon til krampa tar deg, jeg tror ikke jeg er enig med deg uansett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen grunn jeg kan se for å kjøpe en god blandingsvalp, fra en ansvarlig oppdretter, er å for å gi utstillingssirkuset aka freakshowbransjen, slik det fungerer i dag, en laaang finger.

Et kjøpt søk på finn gav faktisk litt håp. Der var det bl.a. et par retrieverblandinger, en toller/BC kombo, en bichon/løwchen, og et par til jeg synes så fine ut til sin bruk. Minst en av foreldrene var visstnok bruksmerittert, så jeg er tydeligvis ikke alene om å tenke utenfor showringen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi i bunn og grunn er helt enige hele gjengen.

Det er ingen her inne som synes blandingsavl i prinsippet er bedre enn seriøs raseavl, og seriøs avl er seriøs avl, uavhengig av om foreldrene er av samme rase eller av to raser med bygning og egenskaper som passer sammen.

Det vi ser ut til å være uenige i er om all avl trenger ha et langsiktig mål. Jeg mener et godt planlagt blandingskull kan produseres for å lage gode hunder som ikke skal avles videre på. Mange andre her ser ut til å bare tenke avl, avl, avl. Dere som driver oppdrett må huske at de fleste av oss "bare" vil ha hundene for å leve med dem, ikke for å multiplisere dem.

Retrieverdoodle er i utgangspunktet en fin kombinasjon, og jeg skjønner ikke hvorfor det på død og liv må planlegges å lage en egen rase av dem. Det holder å parre en god labrador og en god puddel hver gang det er nok folk som har meldt interesse for å kjøpe en labradoodle.

Jeg er ikke enig med deg i at seriøs avl er seriøs avl. Blandingsavl er ikke seriøs avl,

uansett hvordan du forsøker å selge den inn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

En annen grunn jeg kan se for å kjøpe en god blandingsvalp, fra en ansvarlig oppdretter, er å for å gi utstillingssirkuset aka freakshowbransjen, slik det fungerer i dag, en laaang finger.

Det synes jeg du absolutt burde gjøre. Det vil nok sende sjokkbølger inn i utstillingsmiljøet. Langt inn i andre også, når jeg tenker meg godt om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men avl av renraset fralle, bassethound, old english sheepdog og dvergpinscher er meningsfylt?

Nei. Tror ikke du skjønte tanken? Avle ute noen plan eller oppfølgning, er ikke greit. Da er det egentlig litt det samme om det er blandingshunder eller innavla fraller. Hunder med ekstreme trekk er ikke noe å avle på (Der inngår også doodler, om man ser på den jævlige pelsen). Å avle på ekstreme trekk (f.eks bulldog, pekingenser osv) er like lite forsvarlig som å blande alt mulig annet rart uten noen plan eller tanke, annet enn penger og prestisje.

Planen med avl bør være god helse, sterk mentalitet deretter et meningsfylt og sunt eksteriør.

Hjelper ikke med en blandingshund med så steile skuldre at den får forkalkninger og og muskelsvinn når den er 8 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne gjerne hatt blandingshund vi, ankepunktet er dårlig kartlegging av slekta bakover. For meg som først og fremst skal ha en fungerende familiehund så er det mange blandinger som kan være aktuelle.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg synes det er flott med mennesker som klarer å tenke utenfor boksen og faktisk ta til seg de problemstillinger som den normale raseavlen står overfor, alt annet er bare total blindhet.

Per i dag så er leirene så polariserte, oppdrettere i kennelklubber trues med utestengelser om de bruker egne rasehunder til blandingsavl, helt uavhengig av om det er ansvarlig eller ei, og blandingsoppdrettere mener at absolutt all blandingsavl fører til friske, fine hunder. Personlig ligger jeg midt i mellom de to. Skal man ha en ansvarlig blandingsavl må disse hundene først og fremst kunne vurderes, testes og ha muligheten til de samme helsetestene som andre rasehunder har. Dette må også kunne komme inn i egne stambokførte register, og alt annet vil være useriøst. Alle rasehunder er resultatet av blandingsavl, så hvorfor skal man skadeskyte dette totalt? All kunnskap vi har tilsier at økt genetisk variasjon gagner hundene, men vi fortsetter å avle oss inn i hjørner som bare betyr mer og mer sykdom. Betyr det at vi skal fjerne rasebegrep? Eller betyr det at man bør ha krysningsmuligheter innad i visse grupper for å sikre bruksegenskapene til hundene?

Og det er slettes ikke slik at rasehunder er mye bedre enn alle andre. Noen av de mest potente brukshundene står i fare for utryddelse fordi man rett og slett ikke har bruk for dem, hundeeiere flest ønsker dyr som gjør minst mulig av seg, krever minst mulig og passer vår urbane livsstil best. Ta for eksempel otterhound, en flott og svært bruksnyttig hund. Den var vel i fare for å bli utryddet for 10 år siden, jeg vet ikke hvordan tilstanden er i dag.

Ellers er veldig mye avl uansvarlig. Det avles på hunder med mentale brister, med sykdommer, med ekstremt eksteriør og med en personlig agenda som sjeldent gagner dyrene. Nå har vi raser med en forventet levetid på 6-7 år, hvor greit er egentlig det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne gjerne hatt blandingshund vi, ankepunktet er dårlig kartlegging av slekta bakover. For meg som først og fremst skal ha en fungerende familiehund så er det mange blandinger som kan være aktuelle.

En blanding av jaktgolden og toller har jo slekta bakover godt kartlagt da. Sannsynligvis har en blanding av bichon og løwchen også det.

For alt vi vet, så kan det godt hende de som lager disse kullene har en overordnet plan med det, og selv om den planen ikke samsvarer med renrasenazismen, så trenger det ikke være en dårlig plan. Det kan til og med være en bedre plan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Per i dag så er leirene så polariserte, oppdrettere i kennelklubber trues med utestengelser om de bruker egne rasehunder til blandingsavl,

FCI er en organisasjon for fremme av raseavl. Å promotere blandingsavl hører naturlig nok ikke under oppgavene til FCI.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker jeg blir litt lei av og til stadighet lese at alle rasehunder er resultat av opprinnelig blandingsavl. NEI DE ER IKKE DET! Det finnes mange rasehunder som har sin opprinnelse i hundetyper som ikke har en døyt å gjøre med det man kaller for blandingshunder.

Hundene til inuitfolkene var ikke blandinger, de var "landraser" (og i dag finnes de som Samojed, Siberian Husky, Alaska Malamute, Canadian Eskimo Dog og Grønlandshund, andre versjoner ble aldri tatt vare på og tatt opp i noe kennelregister, noen ytterst få eksisterer fortsatt i disse rasenes opprinnelige områder), hundene til de nordlige jaktfolkene var ikke blandinger, de var landraser av hunder brukt til jakt med en eller annen versjon av los (de finnes i dag som de russiske laikaene, de nordiske elghundene og jaktende spisshunder som finsk spets og norrbotten spets). Sørlige jakthunder i tørre områder er opphavet til de orientalske myndene, fortsatt ikke noe snakk om blandinger her!
Mange hunder kan spores tilbake til landraser av samlende gjetere, voktende gjetere, og allround gårdshunder. Dette er ikke, og har aldri vært, blandingshunder.

Enkelte andre raser har helt klart opphav som blandingshund, hunder konstruert ved å blande sammen en eller flere allerede eksisterende raser for å skape en ny rase. Slik som f.eks. Eurasier, Doberman og Russisk sort terrier. Andre er skapt av at man har tatt flere områders landraser som er av noegenlunde likt eksteriør og med samme arbeidsområde og samlet disse som en rase, som f.eks. Schäfer, men dette er fortsatt ikke en blandingshund, fordi om den er litt mer konstruert enn en rein landrase.

<getting off my soap box>

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Merker jeg blir litt lei av og til stadighet lese at alle rasehunder er resultat av opprinnelig blandingsavl. NEI DE ER IKKE DET! Det finnes mange rasehunder som har sin opprinnelse i hundetyper som ikke har en døyt å gjøre med det man kaller for blandingshunder.

Hundene til inuitfolkene var ikke blandinger, de var "landraser" (og i dag finnes de som Samojed, Siberian Husky, Alaska Malamute, Canadian Eskimo Dog og Grønlandshund, andre versjoner ble aldri tatt vare på og tatt opp i noe kennelregister, noen ytterst få eksisterer fortsatt i disse rasenes opprinnelige områder), hundene til de nordlige jaktfolkene var ikke blandinger, de var landraser av hunder brukt til jakt med en eller annen versjon av los (de finnes i dag som de russiske laikaene, de nordiske elghundene og jaktende spisshunder som finsk spets og norrbotten spets). Sørlige jakthunder i tørre områder er opphavet til de orientalske myndene, fortsatt ikke noe snakk om blandinger her!

Mange hunder kan spores tilbake til landraser av samlende gjetere, voktende gjetere, og allround gårdshunder. Dette er ikke, og har aldri vært, blandingshunder.

Enkelte andre raser har helt klart opphav som blandingshund, hunder konstruert ved å blande sammen en eller flere allerede eksisterende raser for å skape en ny rase. Slik som f.eks. Eurasier, Doberman og Russisk sort terrier. Andre er skapt av at man har tatt flere områders landraser som er av noegenlunde likt eksteriør og med samme arbeidsområde og samlet disse som en rase, som f.eks. Schäfer, men dette er fortsatt ikke en blandingshund, fordi om den er litt mer konstruert enn en rein landrase.

<getting off my soap box>

Og hvordan oppstår en landrase da, Snøfrost? Tror du de falt ned fra himmelen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En blanding av jaktgolden og toller har jo slekta bakover godt kartlagt da. Sannsynligvis har en blanding av bichon og løwchen også det.

Mja, med alt ymse som finnes på toller, så ville jeg ikke veddet penger på det. Og bischon og løwchen har omtrent nada nix helsetestkrav i utgangspunktet, så der stiller jeg meg også svært skeptisk til hvorfor det er laget blanding av dem. Rasene i seg selv høres ikke ut som så glane mixer om man er ute etter denslags hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...