Gå til innhold
Hundesonen.no

Årstid og valp


Amanda
 Share

Recommended Posts

Jeg foretrekker vår/sommer. Miljøtrening og sosialisering er ikke alltid bare-bare på vinteren med en korthåret valp som fryser bare den ser ut vinduet. Det er også vanskeligere å skulle ut med en gang på vinteren, da man helst skulle tredd på seg gode sko og en jakke selv. Også får jeg mer energi når det er sol og sommer enn i mørketiden, og med valp er det reit med litt ekstra overskudd. Men de gangene jeg har hatt vintervalp så prøver jeg å tenke positivt, for det er noen fordeler. Mulig det er fordi jeg alltid får ivrige steinspiservalper, men akkurat den delen er deilig å slippe unna på vinteren. Også er det mye mindre å passe på av andre ting valen kan få i seg på vinteren. Slipper å passe på blomster, sopp, mindre søppel, osv. Uansett årstid, så ordner det seg. Bedre med rett valp til feil tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vintervalp nu, som syns det här med att tissa kräver lång tid og lite fundering og kun en plats fungerar.... Så hoppas jag på sommar valp om det blir fler valpar.

Men det underbara är ju att nu i mars blir han 5månader och till sommaren nästan stor og då kan vi dra på äventyr og inte bara chilla i valp tempo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Min første blei det vintervalp, min andre blei seinvår/sommar valp og min tredje blei haust valp.. :P Kva eg helst vil ha neste gang er vår, sommar eller tidlig haust valp.. :) Det blir nok en del år til neste gang. Tenker på å skifte frå hannvalp til jentevalp då. Og same rase! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får valpen min om ca to måneder, det er perfekt timing syns jeg. Det var det samme sist gang. Syns det er utrolig deilig å leke med de ute og det er lettere og få de husreine. Litt lettere å stå opp for å tisse kl 5 om sommeren enn kl 5 om vinteren. Så jeg syns jeg er veldig heldig at det har passet sånn to ganger for meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ideelle tidspunkt for valp, må for meg være vår/tidlig sommer. Lett å få med valp og seg selv ut fort, uten å bruke evigheter på å kle på seg og stavre ned isbelagt trapp. Og kan tilbringe mye tid utendørs, og man har gjerne ferie osv.

Men alt i alt, så lenge valpen får flytte hjem til meg, så har det egentlig 0 å si på årstid! I verste fall bruker vi litt lengre tid på å lære å gjøre fra seg utendørs :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg er oppdretter og foretrekker å ha valpekull som fødes i perioden mars - august. Da kan valpene være mye ute og det er veldig mye lettere å tilfredsstille behovet for sosialisering enn det det er i den mørke og kalde årstiden. Jeg får også god tilbakemelding på at valper fra meg er nesten reinslige når de leveres og det hadde de neppe vært om de ikke hadde fått flere runder ute i hagen hver dag fra de er ca 5 uker gamle.

Det er kanskje noe vanlige valpekjøpere også bør tenke igjennom: Hva har oppdretteren gjort av sosialisering når vær og føreforhold tilsier at det ikke er lett å ha små valper ute?

Når jeg selv skal kjøpe valp, foretrekker jeg også den lyse årstiden. For 2,5 år siden fikk jeg en tynnpelset liten 11 uker gammel valp i hus et godt stykke ut i november og den høsten/vinteren var det veldig kaldt. Det var ikke enkelt hverken med reinslighetstrening eller miljøtrening.

Det kommer nok litt an på hvilken rase vi snakker om. Min siste var vintervalp (født nyttårshelga) og bodde like mye ute i en dokkestue med valpegård rundt, som inne i huset til oppdretter de siste ukene før de var gamle nok til å hentes. De var så godt pelsa at det ikke var noe problem å være lenge ute med dem hverken på tur eller noe problem at oppdretter tok dem med på treningsområdet til hundeklubben for sosialisering. En korthåra liten valp ser jeg poenget ditt med, men sosialisering og turer ute på vinteren er ikke noe å tenke på med alle raser :) Samme valpen var med på overnatting i telt i slutten av mars, ca 3 mnd gammel :)

Jeg er enig i at vår-sommervalp er best om man har muligheten til å velge, men det er mest fordi da er det godt å sitte rolig ute uten å bevege seg og valpen får brukt kroppen sin på å bevege seg i terrenget på en annen måte enn når det er masse snø. Renslighetstrening blir litt det samme for meg uansett årstid, men så har jeg ikke hatt valp som syns det er kaldt og ekkelt ute heller da.

Og uansett hva jeg syns er best, så er det viktigere med riktig valp enn riktig tid :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...