Gå til innhold
Hundesonen.no

ditt første møte med din valp.


MarieR

Recommended Posts

hvordan opplevde du det første møte med din hund somn valp?

Jeg møtte ask og kullet hans første gang i kristiansand. Etter diverse vanskeligheter med og finne fram til gården, kom vi endelig fram. Vi ble møtt av et hyggelig litt eldre ektepar som viste oss veien til valpebingen, Der var det 7 aldeles nydelige valper, alle blakke. Det første jeg la merke til, var at flesteparten av valpene var frempå og sosiale, men en liten tispevalp satt bakerst i bingen. oppdretteren sa de skulle beholde henne selv. så plutselig kom det en valp stubbende opp i fanget mitt. det var den største av valpene. etter og ha saumfart ansiktet mitt med den lille tungen sin, krøllet han seg sammen og sovnet. Det var Ask. Vi tok han med inn i huset, og fikk hilse på moren hans. En Meget stabil og godlynnt tispe. Vi var ikke i tvil om at dette var rasen, og hunden for oss.

Så tre uker senere ankom ask værnes med fly fra kjevik flyplass i kristiansand. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Zico: Jeg så ikke Zico før jeg hentet han på gardermoen. Hadde jo sett bilder og hatt jevnlig kontakt med oppdretter da. Det første møtet glemmer jeg aldri. Han var bittebitteliten.. Kjempehærlig.

Tilbringte 2 timer med han og oppdretter på gardermoen før vi tok flyet hjem igjenn. :D

Oscar: Kjørte for å se på han og ble møtt av oppdretter med Oscar på armen i døren. Vi satt å pratet ute i hallen hos dem mens Oscar og hans søster lekte. Var der et par timer før jeg dro hjem.

5 dager senere hentet jeg han. :P

Robin: Robin så jeg heller ikke før jeg reiste for å hente han. Men hadde selvfølgelig hatt jevnlig kontakt med oppdretter og fått bilder. Når jeg kom inn døren ble jeg møtt av en gjeng med Cavalierer som sto bak en barnegrind og bjeffet og ønsket meg velkommen. Helt nederst kunne jeg se lille Robin. Og han var så liten, og så nydelig..

Satt å pratet etpar timer før det var på tide å dra hjem igjenn. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte Vesla, første gang vi skulle hente henne. Husker at vi kom fram og møtte oppdretterene og bak dem var valpegården med masse små ville valper som var ute en tur. Da vi kom ned i valpegården ble alle valpene helt ville og hoppet på oss og hang seg fast i alle snorer vi hadde på klærne.

Husker at Vesla var den minste av de, og hun var den første som skulle hilse på mamma. Hun hadde litt "tristere" øyne enn de andre valpene og var kjempeherlig. Husker også at søsteren min skulle vaske hendene sine under hageslangen og da stilte alle valpene seg rundt kanten som var rundt kranen, og Vesla klarte å falle opp i. Det var ikke langt ned heldigvis :D

Så da det var på tide å dra, bar mamma henne til bilen og satt henne i buret vi hadde lånt. Jeg satt med buret på fanget og hun var rolig hele bilturen, som heldigvis ikke var så lang :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oscar: Jeg møtte Oscar for første gang når han var 4uker gammel hos oppdretteren. Vi fikk se valpene leke sammen og spise :D Han var jo selvfølgelig den nydeligste valpen selv om vi aldri så forskjell på han og de andre valpene :P

Nena: Vi møtte Nena for første gang når hun var ca.3uker, vi koste masse med henne, men da visste vi ikke om vi fikk henne eller ikke så vi kunne liksom ikke knytte oss til henne skikkelig. Siden det bare var to valper kunne vi lett se forskjell på valpene, Nena var den lyseste, uten maske. (hun har nå den mørkeste fargen :P ) Vi koste også masse med moren og Oscar fikk leke med henne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboern reiste til Gardermoen for å hente Hera. (ble for dyrt for begge to) Så han så Hera først. Jeg satt spent å ventet hjemme, og neste dag dro jeg på flyplassen her i byen og ventet. Flyet var forsinket noen timer, så det ble ekstra spennende. Så landet flyet og folk kom ut. Helt til sist kom min kjære gående med bagen i hendene, og ut mellom glidelåsen stakk det lille hodet til Hera ut. Jeg smeltet totalt og begynte å gråte.. :D :blush: Et så lite yndig vesen var det lenge siden jeg hadde sett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diego: Så ikke han før jeg hentet han på sola flyplass, en liten pelsdott inni ett bur.

Han sjamerte meg i senk med en gang.. Lille pelsdotten min. :D

Nettoppkommet.jpg

Cody:Kjørte 7 timer til Larvik for å hente han, kom til oppdretteren og fikk først hilse på den selskapsyke moren til valpene som helst skulle sitte i fanget mitt. Til tross for at hun var altfor stor.

Så slapp hun Cody og søsteren opp og har aldri sett så viltre valper før. Galskapen selv. :P

Men ble jo sjamert av den klumsete hannhunden som var mye større enn søsteren som prøvde desperat å klatre oppi fanget mitt, selv om det ikke var helt vellykket.. :P

IMG_2975litebilde.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vega: jeg har kjent henne siden hun var baby. å jeg elsket henne siden hun var liten.

da jeg fikk henne var jeg i LYKKERUS :D:P

Mira: hun kom med bussen i en bag. å da jeg fikk se henne. vakreste øyeblikket i mitt luv. hun så bare på meg så søt å liten..ååååå :P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den aller første gangen jeg så Elwira var når hun var 4 og en halv uke. Hun var så nydelig. Jeg viste ikke hvem av de tre tispene jeg skulle få, siden jeg hadde tredje valget. Men fra først stund Elwira satt på fanget var hun den stor favoritten :P Hun ville bare kose og sitte på fanget. Men jeg viste at den ikke var sikkert at det var henne jeg ville få. Hun var så nydelig den lille dottoen av en golden valp :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte ikke Kali før jeg henta henne på Værnes flyplass. Hun var kvalmen etter å ha kjørt bil i 3 1/2 time. Det hadde egentlig ikke gått opp for meg at det var MIN egnen hund jeg satt med i fanget. Jeg bare satt å skalv, helt hyper, men det så ikke oppdretteren da hi hi. Jeg snakte med oppdretteren i en time ca før flyet mitt gikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaisa: Vi så henne ikke før vi hentet henne 8 uker gammel. Tok fly til oslo, overnatta hos tante og onkel og kjørte til hønefoss for å hente henne dagen etter. Det var igjen bare 2 tisper å velge mellom.

Tyson: En dag i august ringte oppdretteren hans og sa hun hadde fått inn en dvergpuddelhann til omplassering og at hun kunne komme innom så vi fikk se han. Puddelen kom og puddelen ble:) Så vi så han samme dag som vi fikk han.

Albin: Jeg så på at han ble født over web camera gjennom msn :D Fra han fylte 3 uker var vi der 3-4 dager i uka, og ofte 7-8 timer i strekk :P Vi hadde førstevalget på hannhund og bestemte oss får Albin ved 4 ukers alderen tror jeg. Det var 5 hannhunder i kullet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte Lucas for første gang når han var 4 uker, var så spent. men da visste jeg ikke hvem av dem jeg skulle ha da. så gikk vi inn å slapp ut alle valpene, der kom de en etter en tassene ut. Lucas var mye større enn de andre, og veldig frempå. Det var liksom han som skulle bestemme. Smelta jo totalt i den lille med halv krage. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi dro for å se på valpene når de var 3 uker gamle. Ikke spes mye rørelse på dem da nei... :D Så da visste vi ikke hvilken som var vår.

Vi fikk førstevalget, og det var 4 hanner i kullet! Nå er vi veldig glade at vi valgte Atheo og ikke broren hans som vi egentlig skulle ha! :P For Atheo er best! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lotta var fem uker første gang jeg så henne. Dette var i august så det var varmt og fint og valpene var ute. Det var fire valper i kullet, og jeg kunne velge mellom to tisper. Den ene hadde "normal" wheaten farge og så var det Lotta da...

Sånn så hun ut:

Lotta5uker.jpg

Lotta5uker1.jpg

Det var tre lange uker å vente før vi kunne få henne hjem......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte ikke Tiko før pappa og jeg var i Alta å henta han. Men Marlene hadde sendt meg noen bilder av han. Han var bare helt utrolig nydelig og litt sjenert. Tiko var nok litt sliten etter å ha reist nesten hele dagen, men han var så utrolig nydelig. Var så glad og stolt da vi kjørte hjem med han :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler ved tanken* der minte du meg på noe...hehe..mit første møte med Odin var på flyplassen, etter over 3 TIMER (!!!!) venting, fordi toll,cargo og vetrinærer ikke helt klarte å samarbeide med hva,hvem og hvor...

Han hadde blitt dopet før han reiste fra Spania 7 timer før, og var fremdeles litt groggy når meg og en oppdretter som var med,åpnet døren til vari kennel buret..en rund, glad liten sjokoladeklump kom smilende ut, og hoppet rett i fanget på meg, ga meg en suss,og gikk bort for å hilse på nesteman og snuse rundt omkring. Etter å ha tisset kom han bort til meg igjen, og jeg løftet ham opp. Helt solgt.

:P:P :iloveu: :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke møtte jeg ikke før han var 14 mnd men jeg svarer likevel jeg. :P

Jeg møtte han i sandefjord for de som hadde han før meg nektet å kjøre han til drammen (til tross for at de ikke orket synet av bikkja og alternativet var å kjøre til trøndelag :rolleyes: )

Fikk svogeren min til å kjøre meg og når vi kom frem til parkeringsplassen vi skulle møtes på sto de å holdt han ved siden av bilen med to bæreposer med alle tingene hans i.Jeg synes han så skuffende ut.Tynn,lite pels og masse floker.Han lignet overhodet ikke på den nydelige gronnisen jeg hadde tidligere.Men når jeg kom ut av bilen gikk han ned i lekestilling og overfalte meg med kos.Da måtte jeg jo bare ta han med meg :D

Avtalen var at jeg bare skulle se på han ,men det virket ikke som de som hadde han hadde noen planer overhodet om å ta han med seg hjem igjenn så jeg hadde vel egentlig ikke noe valg heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang jeg så Romeo var i senga mi på bursdagen min. Han hadde kommet sammen med søstra mi kvelden før og hadde da blitt kjent. Han hadde kommet fra ei lita leilighet på Tøyen i Oslo, og syntes at stuegulvet vårt var stort og skummelt.

På morran ble jeg vekt av familien som sang og Romeo krabbende oppover mot ansiktet mitt. Allerede da vekte han meg på samme måte som han gjør nå :P Sleike meg i ansiktet :D Han var så gossin :P

Da vi gikk ned da turde han å gå ut på gulvet, og hele den moran satt han på fanget mitt inne i stua :P :P :love2: :iloveu:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke møtte jeg ikke før han var 14 mnd men jeg svarer likevel jeg. :D

Jeg møtte han i sandefjord for de som hadde han før meg nektet å kjøre han til drammen (til tross for at de ikke orket synet av bikkja og alternativet var å kjøre til trøndelag :rolleyes: )

Fikk svogeren min til å kjøre meg og når vi kom frem til parkeringsplassen vi skulle møtes på sto de å holdt han ved siden av bilen med to bæreposer med alle tingene hans i.Jeg synes han så skuffende ut.Tynn,lite pels og masse floker.Han lignet overhodet ikke på den nydelige gronnisen jeg hadde tidligere.Men når jeg kom ut av bilen gikk han ned i lekestilling og overfalte meg med kos.Da måtte jeg jo bare ta han med meg :P

Avtalen var at jeg bare skulle se på han ,men det virket ikke som de som hadde han hadde noen planer overhodet om å ta han med seg hjem igjenn så jeg hadde vel egentlig ikke noe valg heller..

nååå! den var kjempekoselig og lese :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg dro med fly til Leknes i lofoten en fin solskinnsdag i juni. Ble mødt av oppdretter på flyplassen og ble med hjem til de. Valpene var ute i hundegården, 6 nydelige nøster. Når jeg gikk innfor kom alle sammen stormende for å se hvem som kom, og Ero var den første som kom til meg. Vi fikk litt tid til å bli kjent hos oppdretter før vi tok flyet tilbake til Tromsø, glad og fornøyde begge to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte Felix for første gang når han var 2 dager gammel. Da var det ike mye liv i han akkurat, hehe. Andre gang var han ca 4 uker, og hadde begynt å farte litt rundt, han var så UTROLIG søt!! :D Når jeg hentet han var han litt over 9 uker, vi hentet han rett etter skole slutt! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke Lassie min, men jeg skriver likevel..

Første gang jeg traff han var han rundt 10 uker og sto bundet utenfor huset sitt . Jeg spurte om jeg kunne klappe han, og eierne sa ja, så jeg gikk opp til han. Jeg går rolig opp til han og strekker frem hånden, og plutselig rygger han bakover og knurrer til meg..Jeg tenker "for en valp denne kommer til å bli enda verre enn den forrige hunden deres". Altså fikk jeg ikke det beste førsteinntrykket akkurat.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første gangen jeg så Pippin var jeg på valpekurs hos oppdretteren. Hun holder heldagskurs for alle som skal kjøpe valp av henne. En viktig del av kurset for oss som hadde bestilt valp var nok å sitte ved valpekassa og se beundrende på de små krabatene, som da var fem uker gamle. Jeg lo av at Pippin og alle søsknene hans drev med gjørmebryting oppi et stort fat med valpefor! Dette bildet er fra denne dagen. Det er en mulighet for at bildet viser den ene broren hans, de var helt identiske!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang jeg møtte Buster var på julaften året 2002. Mamma kom bærende inn med en stor svart klomp, på 3 mnd, med rød sløyfe på. Han var så søt å nydelig. Å når han ble sloppet ned på gulvet spant han rundt både meg å gavepapiret å delte ut susser til alle. Jeg var helt gele i hele kroppen når jeg så han, å fikk ikke fram et eneste ord annet en Tnåå.Han sjarmerte meg i senk å siden har jeg bare sunket dypere å dypere å enda dypere i forelskelsen. Elsker det sorte gullet mitt :love2: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aro: møtte jeg første gang da ha var to uker så det var ikke annet enn soving der i leiren :D Ble mer lv i han og broren etterhvert som vi besøkte dem da, 4 og 6 uker. Fikk ikke vite om vi fikk han eller ikke før han var 8 uker... :D

aro2uker.jpg

2 uker

vekstaro8uker.jpg

8 uker

Shaylee: møtte jeg ikke før hun var 8 uker og sjeg skulle hente henne. Det var hun og søsteren igjenn, de stor med logrende haler inni valpebingen :D Vi var noen timer hos oppdretter før vi reiste hjem igjenn med det lille nøstet :D

shaylee1dag.jpg

Første bildet jeg fikk, Shaylee er en av dem bak. 1 dag gamle

shaylee8uk.jpg

8 uker gamel

Er vel ikke nødvendig å si at det er de to beste hundene i hele verden B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...