Gå til innhold
Hundesonen.no

Dogo/Presa Canario - samme hund eller?


Recommended Posts

Skrevet

Som emnetittelen sier: Er Dogo Canario og Presa Canario samme hund eller to ulike raser? Noen som har erfaringer?

Skrevet

Spørs hvem du spør :P

Da rasen ble rekonstruert, var navnet Perro de Presa Canario. FCI ville derimot ikke godkjenne den under dette navnet, og i deres register ble navnet Dogo Canario.

En håndfull oppdrettere godtok ikke dette navnet, samt mindre endringer i standarden (som mengde hvitt på hunden, fargen svart + litt størrelses-plukk) Og har fortsatt å avle Presa i registere som godkjenner dette navnet.

Dogoen i dag stammer fra de samme linjene, som Presaen. Noen linjer er pr i dag akkurat det samme (Curto linjer) Men endel har blitt avlet tyngre og mer dysfunksjonelle, som noen slags show-freaker :)

Kort fortalt!

Skrevet

Kort fortalt!

Takker :) Samme som jeg har oppfattet.

Noen som har erfaringer med rasen? En bekjent har hentet en valp med dogo på farsiden og en miks av to andre korthårsraser på morsiden og lurer på hva som kan forventes av atferd.

Skrevet

Hva man kan forvente? Hva som helst :P Nei da, men det er en rase med store variasjoner mentalt. En del skrap (veike hunder med mye vokt er ikke bare gøy) Mye samkjønnsagressive hunder. Men også flotte individer å finne. Så ikke godt å si.

Generelt kan man si at mye miljøtrening og sosialisering er lurt. Og å trene mye lydighet og kontroll, på en positiv måte :)

  • Like 1
Skrevet

Hva man kan forvente? Hva som helst :P Nei da, men det er en rase med store variasjoner mentalt. En del skrap (veike hunder med mye vokt er ikke bare gøy) Mye samkjønnsagressive hunder. Men også flotte individer å finne. Så ikke godt å si.

Generelt kan man si at mye miljøtrening og sosialisering er lurt. Og å trene mye lydighet og kontroll, på en positiv måte :)

Jeg er igrunnen ikke spesielt bekymret for at hunden ikke blir behandlet og trent på beste måte. Eieren har hatt hunder i mange år og er en svært erfaren hundekjører med flere hunder av ulike raser. Men aldri denne komboen. Det går nok veldig bra :)

Skrevet

Jeg er igrunnen ikke spesielt bekymret for at hunden ikke blir behandlet og trent på beste måte. Eieren har hatt hunder i mange år og er en svært erfaren hundekjører med flere hunder av ulike raser. Men aldri denne komboen. Det går nok veldig bra :)

Hos skikkelige folk, blir det nesten alltid greie på dem :)

Skrevet

Jeg hadde jo dogo registert hund tidligere og har presa nå, og ar vært veldig aktiv i begge miljøene, og møtt mye hunder fra forskjellige linjer, både presaer og dogoer. Jeg har også besøkt en del presaoppdrettere i Spania. For meg så er det idag to raser, men jeg skjønner godt at folk tror eller mener at det ikke er det, og at det er mye forvirring rundt det. De som driver med presa i Spania mener også at det er to raser idag, men de som driver med dogo der er litt mer sånn at skille ikke er så nøye.

Presaen er jo en rekonstruert rase som ble godkjent i Spania i 1989. Etter hvert som utstilling ble mer aktuelt for noen så begynte rasen allerede da å gå i to retninger. Noen synes det var stas å stille ut, og det rasetypiske skarpe gemytet ble mindre viktig enn før. Mens andre synes utstillingene begynte å handle mer om trynefaktor (for å sette det på spissen), og gikk så og si helt bort ifra det, og fokuserte heller mer på å bevare gemyttet.

Som Pringlen sier, da FCI skulle godkjenne rasen så forandret de navn og standar, og mange folk likte ikke dette. Så presaen ble etter hvert godkjent i UKC. (Jeg har UKC og NHL papirer på min hund). Og de som valgte å følge FCI er jo stort sett de som var opptatt av utstilling, mens de som følger UKC (.. eller ikke registrerer, mange av dem på øyene), det er dem som vil bevare temperamentet (også satt på spissen.)

Det som skaper mye forvirring er at to hunder fra de samme linjene kan ha to forkjellige registreringer. Grunnen til dette er den største oppdretteren av presa i Spania. Han var med på rekonstruksjonen og jobbet for at presaen skulle bli godkjent i FCI. Han han hørte at den midlertidige godkjenningen var innenfor rekkevidde så lovet han sine valpekjøpere FCI papirer på valpene. Så da det da uventet sto "dogo canario" på papirene, så ble han på en måte "tvunget" å selge valper med FCI dogo papirer i en periode. Da rasen ble godkjent i UKC så oppfordret han alle oppdretterne som hadde kjøpt hunder fra han, om å omregistrere disse hundene til UKC, for å få riktige papirer med rett navn på. Det var tre store kenneler i Europa som ikke gjorde dette, og derfor har man tradisjonelle presalinjer i noen dogo-registrerte hunder.

Men i USA for eksempel så kaller de alt presa uansett hva det er.

Froskjellen på dogo og presa i Norge idag er, etter min erfaring, at det er mer driv og vokt, samt skepsis til fremmede i presaen. De har ofte høyere aktivitetsnivå. Presaen er litt strammere i fisken og har ofte ikke så mye lepper og heng som dogoen. Presa kan være svart og ha opp til 20% hvitt, dogo skal være fawn eller brindle med helst bare hvitt på brystet.

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...