Gå til innhold
Hundesonen.no

Dogo/Presa Canario - samme hund eller?


Guest vivere
 Share

Recommended Posts

Spørs hvem du spør :P

Da rasen ble rekonstruert, var navnet Perro de Presa Canario. FCI ville derimot ikke godkjenne den under dette navnet, og i deres register ble navnet Dogo Canario.

En håndfull oppdrettere godtok ikke dette navnet, samt mindre endringer i standarden (som mengde hvitt på hunden, fargen svart + litt størrelses-plukk) Og har fortsatt å avle Presa i registere som godkjenner dette navnet.

Dogoen i dag stammer fra de samme linjene, som Presaen. Noen linjer er pr i dag akkurat det samme (Curto linjer) Men endel har blitt avlet tyngre og mer dysfunksjonelle, som noen slags show-freaker :)

Kort fortalt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort fortalt!

Takker :) Samme som jeg har oppfattet.

Noen som har erfaringer med rasen? En bekjent har hentet en valp med dogo på farsiden og en miks av to andre korthårsraser på morsiden og lurer på hva som kan forventes av atferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva man kan forvente? Hva som helst :P Nei da, men det er en rase med store variasjoner mentalt. En del skrap (veike hunder med mye vokt er ikke bare gøy) Mye samkjønnsagressive hunder. Men også flotte individer å finne. Så ikke godt å si.

Generelt kan man si at mye miljøtrening og sosialisering er lurt. Og å trene mye lydighet og kontroll, på en positiv måte :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva man kan forvente? Hva som helst :P Nei da, men det er en rase med store variasjoner mentalt. En del skrap (veike hunder med mye vokt er ikke bare gøy) Mye samkjønnsagressive hunder. Men også flotte individer å finne. Så ikke godt å si.

Generelt kan man si at mye miljøtrening og sosialisering er lurt. Og å trene mye lydighet og kontroll, på en positiv måte :)

Jeg er igrunnen ikke spesielt bekymret for at hunden ikke blir behandlet og trent på beste måte. Eieren har hatt hunder i mange år og er en svært erfaren hundekjører med flere hunder av ulike raser. Men aldri denne komboen. Det går nok veldig bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er igrunnen ikke spesielt bekymret for at hunden ikke blir behandlet og trent på beste måte. Eieren har hatt hunder i mange år og er en svært erfaren hundekjører med flere hunder av ulike raser. Men aldri denne komboen. Det går nok veldig bra :)

Hos skikkelige folk, blir det nesten alltid greie på dem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde jo dogo registert hund tidligere og har presa nå, og ar vært veldig aktiv i begge miljøene, og møtt mye hunder fra forskjellige linjer, både presaer og dogoer. Jeg har også besøkt en del presaoppdrettere i Spania. For meg så er det idag to raser, men jeg skjønner godt at folk tror eller mener at det ikke er det, og at det er mye forvirring rundt det. De som driver med presa i Spania mener også at det er to raser idag, men de som driver med dogo der er litt mer sånn at skille ikke er så nøye.

Presaen er jo en rekonstruert rase som ble godkjent i Spania i 1989. Etter hvert som utstilling ble mer aktuelt for noen så begynte rasen allerede da å gå i to retninger. Noen synes det var stas å stille ut, og det rasetypiske skarpe gemytet ble mindre viktig enn før. Mens andre synes utstillingene begynte å handle mer om trynefaktor (for å sette det på spissen), og gikk så og si helt bort ifra det, og fokuserte heller mer på å bevare gemyttet.

Som Pringlen sier, da FCI skulle godkjenne rasen så forandret de navn og standar, og mange folk likte ikke dette. Så presaen ble etter hvert godkjent i UKC. (Jeg har UKC og NHL papirer på min hund). Og de som valgte å følge FCI er jo stort sett de som var opptatt av utstilling, mens de som følger UKC (.. eller ikke registrerer, mange av dem på øyene), det er dem som vil bevare temperamentet (også satt på spissen.)

Det som skaper mye forvirring er at to hunder fra de samme linjene kan ha to forkjellige registreringer. Grunnen til dette er den største oppdretteren av presa i Spania. Han var med på rekonstruksjonen og jobbet for at presaen skulle bli godkjent i FCI. Han han hørte at den midlertidige godkjenningen var innenfor rekkevidde så lovet han sine valpekjøpere FCI papirer på valpene. Så da det da uventet sto "dogo canario" på papirene, så ble han på en måte "tvunget" å selge valper med FCI dogo papirer i en periode. Da rasen ble godkjent i UKC så oppfordret han alle oppdretterne som hadde kjøpt hunder fra han, om å omregistrere disse hundene til UKC, for å få riktige papirer med rett navn på. Det var tre store kenneler i Europa som ikke gjorde dette, og derfor har man tradisjonelle presalinjer i noen dogo-registrerte hunder.

Men i USA for eksempel så kaller de alt presa uansett hva det er.

Froskjellen på dogo og presa i Norge idag er, etter min erfaring, at det er mer driv og vokt, samt skepsis til fremmede i presaen. De har ofte høyere aktivitetsnivå. Presaen er litt strammere i fisken og har ofte ikke så mye lepper og heng som dogoen. Presa kan være svart og ha opp til 20% hvitt, dogo skal være fawn eller brindle med helst bare hvitt på brystet.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...