Gå til innhold
Hundesonen.no

Egnede og uegnede raser til ulike hundesporter


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

Og når det gjelder Akita som godkjent redningshund, så vil jeg presisere at det var lavine. Det er en disiplin som krever mye av hundefører og endel mindre av hund, mens det i ettersøk sommer og ruin krever mer av hund og mindre av fører. Man har ikke bl.a forstyrrelse av vilt på vintertreningene.

edit: skrivefeil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 238
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du burde helt klart gått for malle, mer respekt liksom

Det jeg ikke skjønner er hvorfor det blir oppfattet som en fornærmelse at rasen "sin" blir kalt en Toyota. En Toyota har et bredt buksområde som passer til veldig mange forskjellige folk. En potethund

Jeg har aldri skjønt denne trangen til å overbevise andre om egen rases fortreffelighet innen en eller flere hundesporter, når det egentlig bare er egen hund eller den hunden som opprinnelig gjorde at

Posted Images

Guest vivere

:) Altså, kombinasjonen av disse to, med det beste fra begge, er faktisk bare knall! ;)

Fox terrier og Border Collie? Hvorfor skulle to så ulike raser med ulike funksjoner bli "knall"? Det vil kanskje ta minst 10 - 15 generasjoner med selektiv avl og prøving før man kan mene noe om brukbarheten av en slik kombinasjon. Vi har jo pr idag raser som er mer enn gode nok som brukshunder så hvorfor bruke massevis av tid på et sånt usikkert prosjekt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og når det gjelder Akita som godkjent redningshund, så vil jeg presisere at det var lavine. Det er en disiplin som krever mye av hundefører og endel mindre av hund, mens det i ettersøk sommer og ruin krever mer av hund og mindre av fører. Man har ikke bl.a forstyrrelse av vilt på vintertreningene.

edit: skrivefeil

Jeg trodde lavine var videreutdanning fra godkjent ettersøk?

@vivere

Det var vell en flåsete kommentar ettersom vedkomne har hatt en slik blanding og mente den var brukbar til RIK/IPO.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Noe av det interessante med listen over raser godkjent i NRH -der er mange flere goldens og lab radors av typen "show og familiehund" enn jakttypen som er godkjent. Vi har jo lenge fått slengt etter oss uttrykk som "lobotomerte rullepølser", "ubrukelige sofaputer", vi som har disse retrivertypene, så jeg ble virkelig glad over å se disse tallene. Da står det vel ikke så dårlig til likevel, selv om tallene er lave i forhold til forekomsten av rasene. Eller er jaktvariantene blitt så spesialiserte jakthunder at de ikke erm brukbare til annet ?

Jeg tror ikke at det stemmer at det er en overvekt av "show og familiehunder" av disse rasene innenfor NRH men skal for sikkerhets skyld høre med noen som bruker dem. Om det skulle være godkjente hunder innenfor denne kategorien vet vi jo ikke hvor mange "show og familehunder" som har avlagt prøve og evt hvor mange ganger de har gjort det, men sett i forhold til antallet "show og familie" og "bruksvarianten" ville det ikke forundre meg om man fant svært gode brukbare hunder innen "show og familie" som gjør tjeneste i NRH. Men sporter som RIK/IPO setter vel også endel andre krav til hundene enn det man gjør innenfor redningstjeneste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

@vivere

Det var vell en flåsete kommentar ettersom vedkomne har hatt en slik blanding og mente den var brukbar til RIK/IPO.

Huff. Jeg får ta en lang pause fra sonen og gjøre noe fornuftig. Se maling som tørker på veggen f eks :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ganske sikker på at raseoversikten er utarbeidet etter kva info eigar har gitt. Så om det er ein retriver av jakt-type så kan eigar ha "meldt den inn" som jakt labbe/golden eller som labbe/golden. Og dermed kan ein del jaktvarianter havne i gruppa for "vanlig" type. Men det er absolutt godkjente både "vanlige" labber og golden.

Men sånn mhp egna og uegna raser - det var tidligare ein samojed som var godkjent både i ettersøk/lavine/ruin - men ein anbefaler vell ikkje samojed som eit egna emne til desse oppgavene av den grunn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktvariantene stod vel oppført som egne raser på disse listene, så der det står bare golden eller labrador så er det ikke jaktgolden. Eller jaktlabrador, men "showhunder".

Om eier har skrevet labrador, så vil det komme labrador på oversikten, selvom den er avlet etter jaktlinjer og således burde gå under kategori jaktlabrador. Så tror ikke den oversikten skal taes altfor bokstavelig :)

Det er ikke alle som presiserer at det er jaktlabrador eller jaktgolden de har :) For det er jo ingen rase, bare en avlsretning.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om eier har skrevet labrador, så vil det komme labrador på oversikten, selvom den er avlet etter jaktlinjer og således burde gå under kategori jaktlabrador. Så tror ikke den oversikten skal taes altfor bokstavelig :)

Det er ikke alle som presiserer at det er jaktlabrador eller jaktgolden de har :) For det er jo ingen rase, bare en avlsretning.

Jepp det samme gjelder nok sch der ;) Schæfer er schæfer liksom, men tror nok overvekten der er rimelig fargeløse :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Om man får bladet til NRH over hunder som blir godkjent så står kelpie kun som kelpie (ikke working/stockdog eller Australsk som da er to raser) labrador er labrador (vet flere av de som er nevnt der er jakt) samme gjelder golden, Schäferhund står som Schäferhund (om den er kort/lang/show/grå/rosa)

Så jeg setter ikke mine liit til at den raselisten klarer skille på så veldig mye. Hund er hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

--

Ærlig talt så forstår jeg ikke hva eller hvor du vil. At hunder av ulik størrelse kan apportere er da ikke overaskende? Jeg har et bilde av en knøttliten fransk bulldog som apporterer en for den kjempestor apportbukk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ærlig talt så forstår jeg ikke hva eller hvor du vil. At hunder av ulik størrelse kan apportere er da ikke overaskende? Jeg har et bilde av en knøttliten fransk bulldog som apporterer en for den kjempestor apportbukk.

At cavalieren fungerer som støtende og vannapporterende fuglehund? Egentlig et dårlig eksempel på utradisjonell rase, mtp opprinnelsen, men i dag er det vel ingen som tør satse på en cavalier til jakt, så den er et godt eksempel allikevel. Har aldri prøvd min på vannapport, men å støkke fugl er (til min store fortvilelse) favorittaktiviteten hennes. For folk som bor i en liten leilighet, med en liten bil, så kan cavalier sannsynligvis være et godt alternativ til springer, men ingen ser to ganger på dem som jakthundemner fordi de står i gruppe 9, sammen med pudlene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At cavalieren fungerer som støtende og vannapporterende fuglehund? Egentlig et dårlig eksempel på utradisjonell rase, mtp opprinnelsen, men i dag er det vel ingen som tør satse på en cavalier til jakt, så den er et godt eksempel allikevel. Har aldri prøvd min på vannapport, men å støkke fugl er (til min store fortvilelse) favorittaktiviteten hennes. For folk som bor i en liten leilighet, med en liten bil, så kan cavalier sannsynligvis være et godt alternativ til springer, men ingen ser to ganger på dem som jakthundemner fordi de står i gruppe 9, sammen med pudlene.

Nå er det ikke veldig avansert å gjøre en kort vannapport på fugl. Tvert i mot noe de fleste hunder greier uten noen form for trening, og det gjør definitivt ikke hunden til en jakthund :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke veldig avansert å gjøre en kort vannapport på fugl. Tvert i mot noe de fleste hunder greier uten noen form for trening, og det gjør definitivt ikke hunden til en jakthund :)

Så det å ha en (vann)spaniel er egentlig bare tull og jåleri? Jeg regner med at alle hunder kan søke og støkke uten problemer også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Så det å ha en (vann)spaniel er egentlig bare tull og jåleri? Jeg regner med at alle hunder kan søke og støkke uten problemer også?

Det vet jeg ingenting om, men om du kaster en pinne ut i vannet vil de fleste hunder svømme ut og hente den. For en vannapporterende fuglehund vil jeg tro at dette er relativt genetisk betinget. Derimot er det endel fuglehundraser som ikke liker å apportere død, varm fugl. Hos disse må apport læres, det er ikke unormalt at de læres v h a tvangsapport.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det å ha en (vann)spaniel er egentlig bare tull og jåleri? Jeg regner med at alle hunder kan søke og støkke uten problemer også?

Du kan jo spørre @charlotte hva som kreves av en fungerende apportør ;) For å si det sånn; det er litt mer avansert enn å hente ei synlig gås på noen få meters avstand. Det kan ALLE hunder gjøre, de fleste uten noe trening. Å støkke vilt innenfor skuddhold er nok en superenkel oppgave...

red: samme det, men det var et ubrukelig eksempel på egenskaper og anvendelighet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det å ha en (vann)spaniel er egentlig bare tull og jåleri? Jeg regner med at alle hunder kan søke og støkke uten problemer også?

Var vel ikke akkurat det som ble sagt?

Det er noe annet å være jakthund en lang dag på jakt, og vannapportere til dels etter lange svømmestrekninger. Og det å hente en fugl 10m ut i vannet når eieren står på stranda.

Selv mine Siberians hadde med glede hentet den fuglen, og de liker IKKE å svømme. Men fugl = stor nok motivasjon. Derimot hadde de beholdt den selv da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er "tvangsapport"?

Var vel ikke akkurat det som ble sagt?

Det er noe annet å være jakthund en lang dag på jakt, og vannapportere til dels etter lange svømmestrekninger. Og det å hente en fugl 10m ut i vannet når eieren står på stranda.

Selv mine Siberians hadde med glede hentet den fuglen, og de liker IKKE å svømme. Men fugl = stor nok motivasjon. Derimot hadde de beholdt den selv da :P

Cavalieren er langt mer energisk, ivrig og utholdende enn man skulle tro ut fra størrelsen og grupperingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanndelen av apportprøve for stående fuglehunder er jo på minst 50m og da er ikke fugl nødvendigvis synlig og hunden må da søke seg frem.

I tillegg står fører litt inn på land og fuglen må bæres inn for avlevering.

Tipper det for apportende fuglehunder er minst like vanskelig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...