Gå til innhold
Hundesonen.no

Egnede og uegnede raser til ulike hundesporter


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

Og når det gjelder Akita som godkjent redningshund, så vil jeg presisere at det var lavine. Det er en disiplin som krever mye av hundefører og endel mindre av hund, mens det i ettersøk sommer og ruin krever mer av hund og mindre av fører. Man har ikke bl.a forstyrrelse av vilt på vintertreningene.

edit: skrivefeil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 238
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du burde helt klart gått for malle, mer respekt liksom

Det jeg ikke skjønner er hvorfor det blir oppfattet som en fornærmelse at rasen "sin" blir kalt en Toyota. En Toyota har et bredt buksområde som passer til veldig mange forskjellige folk. En potethund

Jeg har aldri skjønt denne trangen til å overbevise andre om egen rases fortreffelighet innen en eller flere hundesporter, når det egentlig bare er egen hund eller den hunden som opprinnelig gjorde at

Posted Images

Guest vivere

:) Altså, kombinasjonen av disse to, med det beste fra begge, er faktisk bare knall! ;)

Fox terrier og Border Collie? Hvorfor skulle to så ulike raser med ulike funksjoner bli "knall"? Det vil kanskje ta minst 10 - 15 generasjoner med selektiv avl og prøving før man kan mene noe om brukbarheten av en slik kombinasjon. Vi har jo pr idag raser som er mer enn gode nok som brukshunder så hvorfor bruke massevis av tid på et sånt usikkert prosjekt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og når det gjelder Akita som godkjent redningshund, så vil jeg presisere at det var lavine. Det er en disiplin som krever mye av hundefører og endel mindre av hund, mens det i ettersøk sommer og ruin krever mer av hund og mindre av fører. Man har ikke bl.a forstyrrelse av vilt på vintertreningene.

edit: skrivefeil

Jeg trodde lavine var videreutdanning fra godkjent ettersøk?

@vivere

Det var vell en flåsete kommentar ettersom vedkomne har hatt en slik blanding og mente den var brukbar til RIK/IPO.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Noe av det interessante med listen over raser godkjent i NRH -der er mange flere goldens og lab radors av typen "show og familiehund" enn jakttypen som er godkjent. Vi har jo lenge fått slengt etter oss uttrykk som "lobotomerte rullepølser", "ubrukelige sofaputer", vi som har disse retrivertypene, så jeg ble virkelig glad over å se disse tallene. Da står det vel ikke så dårlig til likevel, selv om tallene er lave i forhold til forekomsten av rasene. Eller er jaktvariantene blitt så spesialiserte jakthunder at de ikke erm brukbare til annet ?

Jeg tror ikke at det stemmer at det er en overvekt av "show og familiehunder" av disse rasene innenfor NRH men skal for sikkerhets skyld høre med noen som bruker dem. Om det skulle være godkjente hunder innenfor denne kategorien vet vi jo ikke hvor mange "show og familehunder" som har avlagt prøve og evt hvor mange ganger de har gjort det, men sett i forhold til antallet "show og familie" og "bruksvarianten" ville det ikke forundre meg om man fant svært gode brukbare hunder innen "show og familie" som gjør tjeneste i NRH. Men sporter som RIK/IPO setter vel også endel andre krav til hundene enn det man gjør innenfor redningstjeneste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

@vivere

Det var vell en flåsete kommentar ettersom vedkomne har hatt en slik blanding og mente den var brukbar til RIK/IPO.

Huff. Jeg får ta en lang pause fra sonen og gjøre noe fornuftig. Se maling som tørker på veggen f eks :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ganske sikker på at raseoversikten er utarbeidet etter kva info eigar har gitt. Så om det er ein retriver av jakt-type så kan eigar ha "meldt den inn" som jakt labbe/golden eller som labbe/golden. Og dermed kan ein del jaktvarianter havne i gruppa for "vanlig" type. Men det er absolutt godkjente både "vanlige" labber og golden.

Men sånn mhp egna og uegna raser - det var tidligare ein samojed som var godkjent både i ettersøk/lavine/ruin - men ein anbefaler vell ikkje samojed som eit egna emne til desse oppgavene av den grunn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktvariantene stod vel oppført som egne raser på disse listene, så der det står bare golden eller labrador så er det ikke jaktgolden. Eller jaktlabrador, men "showhunder".

Om eier har skrevet labrador, så vil det komme labrador på oversikten, selvom den er avlet etter jaktlinjer og således burde gå under kategori jaktlabrador. Så tror ikke den oversikten skal taes altfor bokstavelig :)

Det er ikke alle som presiserer at det er jaktlabrador eller jaktgolden de har :) For det er jo ingen rase, bare en avlsretning.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om eier har skrevet labrador, så vil det komme labrador på oversikten, selvom den er avlet etter jaktlinjer og således burde gå under kategori jaktlabrador. Så tror ikke den oversikten skal taes altfor bokstavelig :)

Det er ikke alle som presiserer at det er jaktlabrador eller jaktgolden de har :) For det er jo ingen rase, bare en avlsretning.

Jepp det samme gjelder nok sch der ;) Schæfer er schæfer liksom, men tror nok overvekten der er rimelig fargeløse :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Om man får bladet til NRH over hunder som blir godkjent så står kelpie kun som kelpie (ikke working/stockdog eller Australsk som da er to raser) labrador er labrador (vet flere av de som er nevnt der er jakt) samme gjelder golden, Schäferhund står som Schäferhund (om den er kort/lang/show/grå/rosa)

Så jeg setter ikke mine liit til at den raselisten klarer skille på så veldig mye. Hund er hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

--

Ærlig talt så forstår jeg ikke hva eller hvor du vil. At hunder av ulik størrelse kan apportere er da ikke overaskende? Jeg har et bilde av en knøttliten fransk bulldog som apporterer en for den kjempestor apportbukk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ærlig talt så forstår jeg ikke hva eller hvor du vil. At hunder av ulik størrelse kan apportere er da ikke overaskende? Jeg har et bilde av en knøttliten fransk bulldog som apporterer en for den kjempestor apportbukk.

At cavalieren fungerer som støtende og vannapporterende fuglehund? Egentlig et dårlig eksempel på utradisjonell rase, mtp opprinnelsen, men i dag er det vel ingen som tør satse på en cavalier til jakt, så den er et godt eksempel allikevel. Har aldri prøvd min på vannapport, men å støkke fugl er (til min store fortvilelse) favorittaktiviteten hennes. For folk som bor i en liten leilighet, med en liten bil, så kan cavalier sannsynligvis være et godt alternativ til springer, men ingen ser to ganger på dem som jakthundemner fordi de står i gruppe 9, sammen med pudlene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At cavalieren fungerer som støtende og vannapporterende fuglehund? Egentlig et dårlig eksempel på utradisjonell rase, mtp opprinnelsen, men i dag er det vel ingen som tør satse på en cavalier til jakt, så den er et godt eksempel allikevel. Har aldri prøvd min på vannapport, men å støkke fugl er (til min store fortvilelse) favorittaktiviteten hennes. For folk som bor i en liten leilighet, med en liten bil, så kan cavalier sannsynligvis være et godt alternativ til springer, men ingen ser to ganger på dem som jakthundemner fordi de står i gruppe 9, sammen med pudlene.

Nå er det ikke veldig avansert å gjøre en kort vannapport på fugl. Tvert i mot noe de fleste hunder greier uten noen form for trening, og det gjør definitivt ikke hunden til en jakthund :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke veldig avansert å gjøre en kort vannapport på fugl. Tvert i mot noe de fleste hunder greier uten noen form for trening, og det gjør definitivt ikke hunden til en jakthund :)

Så det å ha en (vann)spaniel er egentlig bare tull og jåleri? Jeg regner med at alle hunder kan søke og støkke uten problemer også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Så det å ha en (vann)spaniel er egentlig bare tull og jåleri? Jeg regner med at alle hunder kan søke og støkke uten problemer også?

Det vet jeg ingenting om, men om du kaster en pinne ut i vannet vil de fleste hunder svømme ut og hente den. For en vannapporterende fuglehund vil jeg tro at dette er relativt genetisk betinget. Derimot er det endel fuglehundraser som ikke liker å apportere død, varm fugl. Hos disse må apport læres, det er ikke unormalt at de læres v h a tvangsapport.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det å ha en (vann)spaniel er egentlig bare tull og jåleri? Jeg regner med at alle hunder kan søke og støkke uten problemer også?

Du kan jo spørre @charlotte hva som kreves av en fungerende apportør ;) For å si det sånn; det er litt mer avansert enn å hente ei synlig gås på noen få meters avstand. Det kan ALLE hunder gjøre, de fleste uten noe trening. Å støkke vilt innenfor skuddhold er nok en superenkel oppgave...

red: samme det, men det var et ubrukelig eksempel på egenskaper og anvendelighet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det å ha en (vann)spaniel er egentlig bare tull og jåleri? Jeg regner med at alle hunder kan søke og støkke uten problemer også?

Var vel ikke akkurat det som ble sagt?

Det er noe annet å være jakthund en lang dag på jakt, og vannapportere til dels etter lange svømmestrekninger. Og det å hente en fugl 10m ut i vannet når eieren står på stranda.

Selv mine Siberians hadde med glede hentet den fuglen, og de liker IKKE å svømme. Men fugl = stor nok motivasjon. Derimot hadde de beholdt den selv da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er "tvangsapport"?

Var vel ikke akkurat det som ble sagt?

Det er noe annet å være jakthund en lang dag på jakt, og vannapportere til dels etter lange svømmestrekninger. Og det å hente en fugl 10m ut i vannet når eieren står på stranda.

Selv mine Siberians hadde med glede hentet den fuglen, og de liker IKKE å svømme. Men fugl = stor nok motivasjon. Derimot hadde de beholdt den selv da :P

Cavalieren er langt mer energisk, ivrig og utholdende enn man skulle tro ut fra størrelsen og grupperingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanndelen av apportprøve for stående fuglehunder er jo på minst 50m og da er ikke fugl nødvendigvis synlig og hunden må da søke seg frem.

I tillegg står fører litt inn på land og fuglen må bæres inn for avlevering.

Tipper det for apportende fuglehunder er minst like vanskelig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...