Egnede og uegnede raser til ulike hundesporter

[Čeahppi]

Er du helt sikker? Brukshundraser er vel raser som brukes i brukshundarbeid innunder NBF. En Akita som er godkjent i NRH er en brukshund men Aktia tilhører vel ikke en definert brukshundrase?

Med så store forskjeller og så store sprik i målene med avlen som det åpenbart er innad i de ulike rasene, så er det kanskje feil å snakke om bruksraser?

Er det ikke en generell trend for tiden at de aller fleste raser splittes i arbeids- og familiehunder? Det har skjedd med schäfer, BC, rottis, retrieverne, cockeren, greyhound, storpuddel, sibirhusky, dachs, .... Det skjer faktisk med den finske lapphunden også, da det finnes en gjeng som mener den kan brukes til noe, som er i konflikt med flertallet som bare vil ha en snill, rolig og fluffy turkompis

Av de som avler "bruksvariantene", så er det også forskjeller i målene de har med avlen, og hva de mener er de riktige egenskapene å legge vekt på. Det kommer mange forskjellige valper ut av en eksperimentell og målrettet avlsprosess.

Konklusjonen jeg trekker fra diskusjonene er at det er jaggu ikke barebare å kjøpe seg en hund, samme hva du skal med den.

[Gjest]

Men er en puddel som går Iditarot-løpet en trekkhund? Brukshund? Eller er det bare en selskapshund som kan brukes litt?

@2ne - du har FUGLEHUND med både bruks-og trekkhundpotensiale

Hadde det ikke vært for pelsen skulle jeg hatt meg en slik selv!

[Guest vivere]

Av de som avler "bruksvariantene", så er det også forskjeller i målene de har med avlen, og hva de mener er de riktige egenskapene å legge vekt på. Det kommer mange forskjellige valper ut av en eksperimentell og målrettet avlsprosess.

Ikke vet jeg men for brukshundsporten er vel målene ganske greit definerte, likeså hvilke egenskaper det skal avles på for å få best mulig hunder i disse sportene? At det tildels kan være store variasjoner innen raser og kull er vel innlysende, vi snakker jo om flere ulike raser med ulike egenskaper. En rottweiler er ikke en schäfer som igjen ikke er en malle som igjen ikke er en...... - men alle deltar i samme konkuransse hvor hver del er klart beskrevet.

[Čeahppi]

Ikke vet jeg men for brukshundsporten er vel målene ganske greit definerte, likeså hvilke egenskaper det skal avles på for å få best mulig hunder i disse sportene? At det tildels kan være store variasjoner innen raser og kull er vel innlysende, vi snakker jo om flere ulike raser med ulike egenskaper.

Nei, ikke vet jeg heller, men fra diskusjonen har jeg oppfattet det som at det på bruksvarianten av schäfer er ganske delte meninger om hva en god MH er, f.eks. Det er vel noen små, men ganske betydelige forskjeller på hva en ønsker seg og legger vekt på i en redningsschäfer og en konkurranseschäfer?

[Teserere]

Selv mener jeg at en hund med kvalitetene til en standard BC er så lett å trene at en som fører ikke lærer så veldig mye av å trene den. Den leser føreren sin lett, og forstår veldig fort hva det spørres etter. En cavalier eller vanlig golden er mye vanskeligere å trene, og er derfor også mer utviklende for føreren, er min personlige mening. Om veien er målet er derfor potethunden min favoritt.

Har du hatt BC selv, siden du mener de er så lettrente? Man ser overtall av BC i LP. Men det er jaggu mange som faller av lasset på vei oppover, nettopp fordi mange tror de er så enkle og trene at de nesten trener seg selv til eliteprogrammet. Så var de visst litt vanskelige allikevel.

[Guest vivere]

Nei, ikke vet jeg heller, men fra diskusjonen har jeg oppfattet det som at det på bruksvarianten av schäfer er ganske delte meninger om hva en god MH er, f.eks. Det er vel noen små, men ganske betydelige forskjeller på hva en ønsker seg og legger vekt på i en redningsschäfer og en konkurranseschäfer?

Bortsett fra C-delen i IPO (bitearbeid) som naturlig nok ikke hører hjemme i redningshundtreningen er det vel - med noen avvik - stort sett likt. Mentaldelen er lik, treningsiver, førbarhet osv - så stort sett vil jeg mene at kravene er nokså identiske. Man behøver ikke en Ferrari-hund i redningstjeneste, en traust og grei Volvo som tar seg fram overalt og under alle forhold er kanskje det mest ideelle

[Margrete]

Nei, ikke vet jeg heller, men fra diskusjonen har jeg oppfattet det som at det på bruksvarianten av schäfer er ganske delte meninger om hva en god MH er, f.eks. Det er vel noen små, men ganske betydelige forskjeller på hva en ønsker seg og legger vekt på i en redningsschäfer og en konkurranseschäfer?

Nei, hvor har du det fra?

Det blir solgt redningshunder, tjenestehunder og konkurransehunder fra samme kull.

Edit: La til en settning

Endret 27. Februar 2015 av Margrete

[Tuvane]

Nei, ikke vet jeg heller, men fra diskusjonen har jeg oppfattet det som at det på bruksvarianten av schäfer er ganske delte meninger om hva en god MH er, f.eks. Det er vel noen små, men ganske betydelige forskjeller på hva en ønsker seg og legger vekt på i en redningsschäfer og en konkurranseschäfer?

Meg bekjent ønsker man seg det samme uansett om man skal drive med sport eller redning. En førbar, miljøsterk hund med høy konsentrasjon, motivasjon, søkslyst, utholdenhet, jaktlyst og lekelyst som er sånn passe sosial.

Skal man drive med tjeneste er det ønskelig med en viss forsvarslyst og noe skarphet i tillegg.

[Guest vivere]

Meg bekjent ønsker man seg det samme uansett om man skal drive med sport eller redning. En førbar, miljøsterk hund med høy konsentrasjon, motivasjon, søkslyst, utholdenhet, jaktlyst og lekelyst som er sånn passe sosial.

Skal man drive med tjeneste er det ønskelig med en viss forsvarslyst og noe skarphet i tillegg.

Det stemmer nok på en prikk Det er jo bortimot et årtusen siden jeg drev aktivt i NRH men jeg følger jo med hva ungdommen tusler med idag. Stor forskjell m h t materiell og transportmidler. I min tid gikk man jo mest på ski, spiste havregrøt og gamle skalker. Det er annerledes nå med snøskooter og Sea King

[Čeahppi]

Har du hatt BC selv, siden du mener de er så lettrente? Man ser overtall av BC i LP. Men det er jaggu mange som faller av lasset på vei oppover, nettopp fordi mange tror de er så enkle og trene at de nesten trener seg selv til eliteprogrammet. Så var de visst litt vanskelige allikevel.

BC/JRT 50/50. Jeg vet jo ikke hvilken av de to som var utslagsgivende i å gjøre hunden så lettrent, men etter andres sigende så var det ikke JRT'en. Jo, den var ekstremt lett å motivere, hadde voldsom arbeidsmotivasjon og var lynkjapp i oppfattelsen. Jeg vil påstå at den var ekstremt lett å trene til øvelser i treningssituasjoner, men ganske vanskelig og slitsom å håndtere ellers fordi den var så gira og aktiv og krevde at jeg var helt "på" med den hele tiden.

Nei, hvor har du det fra?

Det blir solgt redningshunder, tjenestehunder og konkurransehunder fra samme kull.

Edit: La til en settning

Fra en diskusjon i en diskusjon om hva som er et godt schäfer-resultat i FA. Jeg misforstod sikkert.

[Guest Snusmumrikk]

BC/JRT 50/50. Jeg vet jo ikke hvilken av de to som var utslagsgivende i å gjøre hunden så lettrent, men etter andres sigende så var det ikke JRT'en. Jo, den var ekstremt lett å motivere, hadde voldsom arbeidsmotivasjon og var lynkjapp i oppfattelsen. Jeg vil påstå at den var ekstremt lett å trene til øvelser i treningssituasjoner, men ganske vanskelig og slitsom å håndtere ellers fordi den var så gira og aktiv og krevde at jeg var helt "på" med den hele tiden.

Vet du, jeg syns faktisk du skal vise at du selv får til å konkurrere med hund før du står så bastant på hvor enkelt det er. Jeg kjenner mange bcer som er lettlærte som fy, men som allikevel er veldig utfordrende hunder å trene opp til gode stabile konkurransehunder. I en konkurranse er det så vanvittig mye mer å ta hensyn til enn hvor lettrent hunden er. Det er mange bc som gjør det bra på konkurranser, men det er jaggu mange som ikke gjør det også. Noen av disse har selvfølgelig kunnskapsløse eiere (eller kunnskapsrike som ikke får til i praksis ), men mange av dem har faktisk relativt flinke eiere som har store utfordringer i treninga med hunden sin. Selv om det er snakk om en bc.

Det eneste jeg lærte mye om ved å trene min tungmotiverte og treige berner var egentlig motivasjon... motivasjon lærte jeg mye om ved å trene en sånn hund. Alt annet har jeg lært mer om etter jeg bytta rase.

[Čeahppi]

Vet du, jeg syns faktisk du skal vise at du selv får til å konkurrere med hund før du står så bastant på hvor enkelt det er. Jeg kjenner mange bcer som er lettlærte som fy, men som allikevel er veldig utfordrende hunder å trene opp til gode stabile konkurransehunder. I en konkurranse er det så vanvittig mye mer å ta hensyn til enn hvor lettrent hunden er. Det er mange bc som gjør det bra på konkurranser, men det er jaggu mange som ikke gjør det også. Noen av disse har selvfølgelig kunnskapsløse eiere (eller kunnskapsrike som ikke får til i praksis ), men mange av dem har faktisk relativt flinke eiere som har store utfordringer i treninga med hunden sin. Selv om det er snakk om en god, typisk bc.

Det eneste jeg lærte mye om ved å trene min tungmotiverte og treige berner var egentlig motivasjon... motivasjon lærte jeg mye om ved å trene en sånn hund. Alt annet har jeg lært mer om etter jeg bytta rase.

Tilføyd et par ord der. Passer de inn? Min 50% BC var ihvertfall formbar som smør, og jobbet best med distraksjoner. (Hadde sine grunner).

La det gjerne hagle av den kunnskapen du opparbeidet deg om motivasjon, om du får skrivekløen over deg. Jeg er sikkert ikke alene om å ha behov for tips, og synes det er greit å slippe å finne opp alt kruttet selv

[Guest 2ne]

Tilføyd et par ord der. Passer de inn? Min 50% BC var ihvertfall formbar som smør, og jobbet best med distraksjoner. (Hadde sine grunner).

Hva formet du den etter da? Hva var målet med treninga, liksom?

[Tuvane]

BC/JRT 50/50. Jeg vet jo ikke hvilken av de to som var utslagsgivende i å gjøre hunden så lettrent, men etter andres sigende så var det ikke JRT'en. Jo, den var ekstremt lett å motivere, hadde voldsom arbeidsmotivasjon og var lynkjapp i oppfattelsen. Jeg vil påstå at den var ekstremt lett å trene til øvelser i treningssituasjoner, men ganske vanskelig og slitsom å håndtere ellers fordi den var så gira og aktiv og krevde at jeg var helt "på" med den hele tiden.

Fra en diskusjon i en diskusjon om hva som er et godt schäfer-resultat i FA. Jeg misforstod sikkert.

Ønsket resultat for MH (link til XO sin kennelside) og ønsket resultat for FA (er fra rottweileroppdretter, men det er nok tilsvarende hos schäfer). De ønskede resultatene er markert i lyseblått, rutene med grå skrift er skraverte ruter og får man kryss i en av dem er ikke FA-en bestått.

Nederst på MH-siden kan man lese en vurdering av schäferens gjennomsnittslige MH-resultater og hva som ønskes forbedret/endret.

Hva som er "ønskelig" er jo forøvig individuelt ut i fra hva man bruker hunden til. En familiehund som scorer maks på alt kan fort bli en ganske krevende hund.

[Čeahppi]

Hva formet du den etter da? Hva var målet med treninga, liksom?

Først ingenting, fordi han bare skulle være turkompis, slik goldenen hadde vært. Etter at sjokket over hvor hinsides langt fra "kul turkompis" denne lille ADHD-turbo-pirayaen var hadde lagt seg, så trente vi bare triks og hverdagslydighet i lang tid, for å holde hunden opptatt med noe. Så begynte vi å trene LP-øvelser. Først med masse feil, fordi jeg ikke kunne øvelsene. Deretter begynte jeg å rette dem opp etterhvert som jeg lærte hva jeg hadde lært inn feil, og det var null problem. Han lød etter innlæring og baklengskjeding i tråd med boka, kommandoer (i en treningssituasjon, som han oppfattet som helt forskjellig fra en tursituasjon) selv uten belønning i sikte, da han etterhvert tok lydighet som en artig lek i seg selv. Noe av det morsomste var da han allerede fra første gang han deltok på fellesdekk og fellessitt, satt som en saltstøtte mens andre hunder som tilhørende erfarne eiere, som hadde trent lenger enn oss, og trente målrettet mot konkurranse, reiste seg og vimset rundt. Han viste aldri vilje til å bryte. Han konsentrerte seg ekstra godt med masse andre hunder i nærheten. Sikkert en form for stressmestring, da han enten ikke følte seg trygg, eller ville vise seg foran damene. Jeg aner i grunn ikke hvorfor, men han var sånn. Grunnen til at jeg overhodet ikke siktet mot konkurranse var fordi jeg ikke hadde konkurranseambisjoner. Jeg ville kun aktivisere hunden. Og han ville heller aldri gått gjennom tannvisning for en mann. D.v.s. han ville vist tenner og litt til..

Vi trente også litt agility, hvor han også lærte like fort, men med stor avstand fra heimen til banen, og en matmor som ikke liker å skli rundt på gressbane (ironisk nok), ble det helt bråstopp da bilen måtte på dynga.

Denne hunden _var_veldig_lettlært, og overhodet ingen sak å lære opp, selv for meg. ..bortsett fra å få ham til å slutte å gjete alt. Dét var beint ut dritvanskelig!

[Guest vivere]

Nå er det litt dumt at avdøde Per Erik Sundgren sine spindeldiagrammer over MH-resultater ikke lengre er offentlig tilgjengelige på nettet, de forklarte veldig mye m h t MH-testing og avlesing av individuelle resultater.

Roter jeg meg bort får noen korrigere meg

Kort fortalt skal hver eneste registrerte rase i NKK ha en RAS (RasespesifikkAvlsStrategi) som forteller hvordan situasjone for hver enkelt rase er og på hvilke punkter avlen bør forbedres, RAS skal gjennomgås hvert år av de respektive klubber. RAS for schäferhunden finner man i denne linken. Hver raseklubb skal ha et MH-utvalg som setter opp et mål for for hvordan rasens ideelle mentale standard skal være. Ved å MH-teste hvert individ i et kull får man således både individuelle resultater og et gjennomsnittsresultat for hvert kull. Testes det mange nok individer i hvert kull og mange nok kull kan man derfor få en pekepinn på hvordan gjennomsnittet for MH-tilstanden for hver rase er og samtidig gi eieren en pekepinn om hvilke områder hun eller han må jobbe med hunden. Samtidig er testen en verdifull oversikt for oppdretteren m h t dennes avlsarbeid.

[ida]

Denne hunden _var_veldig_lettlært, og overhodet ingen sak å lære opp, selv for meg. ..bortsett fra å få ham til å slutte å gjete alt. Dét var beint ut dritvanskelig!

... og tannvisning for menn.

Nå er du vel ved sakens kjerne og jeg er fristet til å holde meg til bilene.

Har du en Ferrari, har du mange krefter du skal rå over. Før motoren er kjørt inn (unghund), blir det noen turer i grøfta. Er du en utydelig og ukyndig sjåfør, kan det blir mange og rimelig frustrerende grøfteturer og for ganske mange, blir dessverre grøfteturene vedvarende og bilen totalvrak!

For meg er en hund som gjeter (regner med at du mener springer etter biler, joggere, syklister, skiløpere etc) og biter ved tannvisning, totalt ubrukelig. Det spiller ingen rolle om den kan alle LP-øvelsene på rams om den ikke fungerer i hverdagen min. Det er kunsten med å ha en Ferrari. Du skal mestre å fremme de egenskapene du vil ha mer av og temme de du vil ha under kontroll.

[Čeahppi]

... og tannvisning for menn.

Nå er du vel ved sakens kjerne og jeg er fristet til å holde meg til bilene.

Har du en Ferrari, har du mange krefter du skal rå over. Før motoren er kjørt inn (unghund), blir det noen turer i grøfta. Er du en utydelig og ukyndig sjåfør, kan det blir mange og rimelig frustrenende grøfteturer og for ganske mange, blir dessverre grøfteturene vedvarende og bilen totalvrak!

For meg er en hund som gjeter (regner med at du mener springer etter biler, joggere, syklister, skiløpere etc) og biter ved tannvisning, totalt ubrukelig. Det spiller ingen rolle om den kan alle LP-øvelsene på rams om den ikke fungerer i hverdagen min. Det er kunsten med å ha en Ferrari. Du skal mestre å fremme de egenskapene du vil ha mer av og temme de du vil ha under kontroll.

Jeg er helt enig med deg!

..og jeg mener at en aldri blir klar for å ha en sånn hund uten å faktisk ha en i praksis. Den intensiteten er noe en blir vant til med tiden, så en er så og si dømt til å gjøre noen feil i innkjøringen av den første Ferrarien, tror jeg. Men når en har fått teket på kjørestilen, så er den også utrolig lett å kjøre. ..i likhet med Toyotaen i åpningsinnlegget

Bitingen kom mest av bagasje, men genetikken bidro jo. Den ville kke vært aggressiv mot menn om den ikke hadde blitt angrepet og filleristet av en fremmed mann som valp. Med "F1-motor" under topplokket skulle altså ikke mer til enn en eneste "uheldig" episode for at den lettlærte valpen overførte dette til å muligens kunne omhandle alle fremmede menn i all fremtid. Den stolte virkelig ALDRI på fremmede menn igjen, og alle menn måtte gjennom en omstendig introduksjonsrunde før han synes de var helt ok, og slang seg i fanget på dem neste gang de møttes. Grei hukommelse, altså. Gjetingen var rene reflekser, og det tok et helt halvår med daglig trening å få disse under kontroll. Om jeg får lyst på BC i framtiden, håper jeg noen minner meg om hvordan jeg slet med å trene bort den gjetingen

[Zitka]

Jeg er helt enig med deg!

..og jeg mener at en aldri blir klar for å ha en sånn hund uten å faktisk ha en i praksis. Den intensiteten er noe en blir vant til med tiden, så en er så og si dømt til å gjøre noen feil i innkjøringen av den første Ferrarien, tror jeg. Men når en har fått teket på kjørestilen, så er den også utrolig lett å kjøre. ..i likhet med Toyotaen i åpningsinnlegget

Bitingen kom mest av bagasje, men genetikken bidro jo. Den ville kke vært aggressiv mot menn om den ikke hadde blitt angrepet og filleristet av en fremmed mann som valp. Med "F1-motor" under topplokket skulle altså ikke mer til enn en eneste "uheldig" episode for at den lettlærte valpen overførte dette til å muligens kunne omhandle alle fremmede menn i all fremtid. Den stolte virkelig ALDRI på fremmede menn igjen, og alle menn måtte gjennom en omstendig introduksjonsrunde før han synes de var helt ok, og slang seg i fanget på dem neste gang de møttes. Grei hukommelse, altså. Gjetingen var rene reflekser, og det tok et helt halvår med daglig trening å få disse under kontroll. Om jeg får lyst på BC i framtiden, håper jeg noen minner meg om hvordan jeg slet med å trene bort den gjetingen

Mens jeg ville kanskje ha sagt at holdningen ovenfor menn lå mest i genene..

Hvis en hendelse gjor at hunden ikke likte menn i det hele tatt, så var kanskje verken avreageringen eller mentaliteten helt på plass i utgangspunktet.. Hadde han blitt skeptisk på den ene mannen, så hadde saken blitt annerledes..

Og selv om man har BC, betyr det ikke at den vil gjete i tide og utide. Bare de hundene jeg kan huske har vi hatt 4 helt forskjellige BC hjemme, samt alle hundene til forskjellige naboer, og jeg kan ikke huske en som gjetet noe annet enn sau..

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Guest vivere]

Om jeg har forstått deg rett...så vil jeg nok mene at verken BC eller BC/JRT blanding er noen Ferrari akkurat, men selv en Lada eller Toyota kan man fint grøftekjøre uten spesielle problemer dersom man ikke har erfaring eller kontroll.

For noen år tilbake deltok jeg på et seminar om problemhunder. Foreleseren som dengang var ... og er ... medlem av styret i Norsk Atferdsgruppe for selskapsdyr som er en forening for dyrefagfolk -- du vet veterinærer, atferdsfolk og slik fortalte at de fleste eierne som kom for å få råd om hunder med tildels store atferdsproblemer i hovedsak var nybakte eiere av mindre raser. Dengang som nå (tror jeg) toppet dachshund og JRT listen over "uartige" hunder mens søkningen av eiere med større hunder var nesten fraværende.

Man skulle nesten tror at hunder som maller, schäfere og rottweilere ville scoret høyt på en slik liste, men tvert om. Det er nok vanskeliig å forklare hvorfor, men teorien var at eiere av større raser gjorde et grundigere forarbeid ved anskaffelsen og at de var raskere til å søke hjelp i hundemiljøet rundt seg før det potensielle problemet virkelig ble et problem,

[Pringlen]

Om jeg har forstått deg rett...så vil jeg nok mene at verken BC eller BC/JRT blanding er noen Ferrari akkurat, men selv en Lada eller Toyota kan man fint grøftekjøre uten spesielle problemer dersom man ikke har erfaring eller kontroll.

For noen år tilbake deltok jeg på et seminar om problemhunder. Foreleseren som dengang var ... og er ... medlem av styret i Norsk Atferdsgruppe for selskapsdyr som er en forening for dyrefagfolk -- du vet veterinærer, atferdsfolk og slik fortalte at de fleste eierne som kom for å få råd om hunder med tildels store atferdsproblemer i hovedsak var nybakte eiere av mindre raser. Dengang som nå (tror jeg) toppet dachshund og JRT listen over "uartige" hunder mens søkningen av eiere med større hunder var nesten fraværende.

Man skulle nesten tror at hunder som maller, schäfere og rottweilere ville scoret høyt på en slik liste, men tvert om. Det er nok vanskeliig å forklare hvorfor, men teorien var at eiere av større raser gjorde et grunndigere forarbeid ved anskaffelsen og at de var raskere til å søke hjelp i hundemiljøet rundt seg før det potensielle problemet virkelig ble et problem,

Du skal vel ikke se bort i fra at JRT og et utvalg av Dachshundrasene jevnt over er litt "uartige" Sånn går det liksom når man selskapsavler, i utgangspunktet, skarpe raser. Og avler bort motet, men glemmer at de fortsatt har litt skarphet igjen (oppdretterene av slike hunder merker ingen problemer, det er kun enkelte eierproblemer, hundene er så fine atte...)

Mens med større raser må man faktisk ta litt hensyn til mentalitet i avlen, ellers blir det skummelt.

[Čeahppi]

Om jeg har forstått deg rett...så vil jeg nok mene at verken BC eller BC/JRT blanding er noen Ferrari akkurat, men selv en Lada eller Toyota kan man fint grøftekjøre uten spesielle problemer dersom man ikke har erfaring eller kontroll.

For noen år tilbake deltok jeg på et seminar om problemhunder. Foreleseren som dengang var ... og er ... medlem av styret i Norsk Atferdsgruppe for selskapsdyr som er en forening for dyrefagfolk -- du vet veterinærer, atferdsfolk og slik fortalte at de fleste eierne som kom for å få råd om hunder med tildels store atferdsproblemer i hovedsak var nybakte eiere av mindre raser. Dengang som nå (tror jeg) toppet dachshund og JRT listen over "uartige" hunder mens søkningen av eiere med større hunder var nesten fraværende.

Man skulle nesten tror at hunder som maller, schäfere og rottweilere ville scoret høyt på en slik liste, men tvert om. Det er nok vanskeliig å forklare hvorfor, men teorien var at eiere av større raser gjorde et grundigere forarbeid ved anskaffelsen og at de var raskere til å søke hjelp i hundemiljøet rundt seg før det potensielle problemet virkelig ble et problem,

Nuvel, jeg hadde hund før den BC/JRT'en også, og grøftekjørte ikke den. Tvert om oppførte den seg temmelig eksemplarisk, uten noen videre innsats fra min side. En digresjon, men veterinærer er ikke adferdseksperter i kraft av sin utdanning eller yrke. Leger er heller ikke psykologer, til sammenlikning. Etologi står faktisk ikke på timeplanen i løpet av veterinærstudiet, og ihvertfall ikke artsspesifikk etologi. Det må i såfall være valgfag eller annen tilleggsutdanning.

Og ja, JRT'er er hissige. Det gjør dem ikke noe mindre trenbare til LP, AG og freestyle. Grunnen til at schäfere og rottweilere ikke topper listen over hunder for eieren søker hjelp med, er nok at de heller kastes ut på finn.no eller slenges over til FOD isteden. Mer lettvint og mye billigere løsning for folk som ikke lenger tør leve med dem.

[Guest vivere]

Nuvel, jeg hadde hund før den BC/JRT'en også, og grøftekjørte ikke den. Tvert om oppførte den seg temmelig eksemplarisk, uten noen videre innsats fra min side. En digresjon, men veterinærer er ikke adferdseksperter i kraft av sin utdanning eller yrke. Leger er heller ikke psykologer, til sammenlikning. Etologi står faktisk ikke på timeplanen i løpet av veterinærstudiet, og ihvertfall ikke artsspesifikk etologi. Det må i såfall være valgfag eller annen tilleggsutdanning.

At veterinærer ikke er atferdseksperter er jeg helt enig med deg i. Men atypisk atferd kan også ha veterinære årsaker. Den svenske atferdsmannen Anders Hallgren skriver i boka Problemhund eller Hundproblem om en undersøkelse han en gang fikk gjort av et relativt stort antall hunder som allerede hadde utaggerende/aggressiv atferd. Ved hjelp av vetrinærer og kiropraktorer med tilleggsutdanning "på hund" viste det seg at et forbløffende høyt antall aggressive tilstander kunne tilbakeføres til fysiske skader i ledd, virvler og skjelett. Det er ikke uten grunn av seriøse atferdsfolk først sender problemhunder til veterinærundersøkelse for å få undersøkt om hunden har fysiske skader samt v h a blodprøver undersøke om det finns andre forhold som kan forklare hundens atypiske atferd.

At populære mindre raser generelt har en større grad av avvikende atferd enn store raser er kjent og dokumentert. Mange kjøper små raser fordi de er små og "nusselige" uten å ta hensyn til rasens opprinnelige formål. Raser som blant andre dachs og enkelte terrierraser har en forhistorie som betinger en aggressiv atferd under spesielle forhold. Ukritisk avl og høy omsetning av slike raser eller blandingshunder hvor slike raser inngår er typiske eksempler på hvordan hunder med "farlig atferd" avles av "tilfeldige/useriøse" oppdrettere og blir kjøpt av "bevisstløse" kjøpere. Kjøp av større raser er sjelden basert på impuls slik kjøp av mindre raser ofte er.

En mindre rase her til lands som også er kjent for aggressiv atferd er cocker spaniel. Her kan atferden direkte tilbakeføres til import av en amerikansk rød cocker spaniel med genfeil. Hunden var så populær at den ble stamfar til et utall norske cocker spaniels som arvet samme genfeil og siden "alle" ville ha etterkommere av etterkommere av denne spesielle hunden forplantet genet med den aggressive atferden seg som ringer i vann i det norske cocker spanielmiljøet. Derfor er det blant annet viktig at hunder med atferdsproblemer også blir undersøkt av veterinær/kiropraktor med spesialkompetanse på hund for å sjekke om atferden kan forklares veterinært eller om det er andre forhold som er skyld i atferden.

En jeg kjenner hadde en cocker som på et eller annet tidspunkt hadde fått skade på en halsvirvel. Den reagerte på smerten ved å bite/hugge når noen berørte eller kom nær halsen dens. Til slutt ble aggressjonen så problematisk at eieren advarte folk som kom på besøk om at hunden bet uprovosert og at de ikke forsto hvorfor. En liten cocker som svinset og svanset mellom beina på folk og reagerer aggressivt når noen kom nær med en hand eller fot ble til slutt mer enn eierne kunne akseptere for det ble farlig for alle. Eierne brukte masse penger på ulike veterinærer som ikke kunne finne feil på hunden. Redningen ble veterinærhøyskolen som til slutt fant skaden i halsvirvelen og hunden ble operert. Men selv om årsaken ble borte ble ikke atferden endret i stor grad. Hunden var vant til at det gjorde vondt når folk berørte halsregionen og bet når folk kom nær den selv om skaden var leget.

I den senere tid er det også blitt udannet folk med spesialkompetanse på ulike former for smertelindring/-behandling av hunder (og hester). Ikke rent sjelden samarbeider dissse med fagfolk med atferd som spesiale. En bekjent av meg som er veterinær med slik utdanning (og som tidligere var NKKs atferdskonsulent) samarbeider idag med en høyskoleutdannet atferdsekspert men det finns også slike spesialister som ikke har veterinærutdanning. De fleste har kanskje ikke det.

Det er mange faktorer som det skal tas hensyn til når man skal endre atferden til problemhunder. Atferdseksperten er bare et ledd i behandlingen.

Red: Hissighet har lite å gjøre med trenbarhet men en JRT eller tilsvarende raser er større individualister, har mer aggresjon i seg og jobber på andre måter enn f eks en rasemessig førerorientert schäfer eller malle, det er der forskjellen ligger. En rase med mye aggresivitet som rasemessig er skapt for å jobbe alene er mindre trenbar enn en førerorientert hund. Jeg forstår ikke at det kan diskuteres. Jeg forstår heller ikke at ugrei atferd skal skjermes eller bortforklares fordi rasen er liten evt at det også finns større agressive hunder. At det finns "slengere" med "uartig" atferd som fysisk er større enn en JRT reduserer ikke antallet mindre hunder med aggressiv atferd. En problemhund forandrer ikke atferd selv om den "kastes ut på finn". Man overfører bare problemet til en ny eier som igjen må søke hjelp. At enkelte små raser/hunder er overrepresentert m h t problematisk atferd er dokumentert også internasjonalt og kan neppe forklares med finn.no. Også små hunder omsettes i hytt og pine der og iflg tollvesenet har vi en foruroligene høy ulovlig import av mindre hunder med ukjente sykdommer og atferd.

[Lica]

Jeg kjenner eieren

Han er utrolig flink med hund

OT, men han har islandsk fårehund nå, har han ikke? Lurer på om den er godkjent lavine også.

[Gjest]

OT, men han har islandsk fårehund nå, har han ikke? Lurer på om den er godkjent lavine også.

Nei, han har ikke islandsk fårehund.