Gå til innhold
Hundesonen.no

Egnede og uegnede raser til ulike hundesporter


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

Det sier seg jo selv? Og det er vel heller ingen som har påstått noe annet?

Det er nok variasjon av brukbarhet innad i raser som er egnet til gren-x. Så om man i tillegg velger å gå for en mindre egnet rase, så er det som å vinne i lotto å få en brukbar hund :)

Det sier seg ikke selv, og det var bare en som påpekte at ikke alle maller er brukbare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 238
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du burde helt klart gått for malle, mer respekt liksom

Det jeg ikke skjønner er hvorfor det blir oppfattet som en fornærmelse at rasen "sin" blir kalt en Toyota. En Toyota har et bredt buksområde som passer til veldig mange forskjellige folk. En potethund

Jeg har aldri skjønt denne trangen til å overbevise andre om egen rases fortreffelighet innen en eller flere hundesporter, når det egentlig bare er egen hund eller den hunden som opprinnelig gjorde at

Posted Images

Det sier seg ikke selv, og det var bare en som påpekte at ikke alle maller er brukbare.

Jo. Det er levende dyr vi snakker om (ikke serieproduserte biler) i tillegg til variabler vi ikke rår over i avlen, kommer de fleste bruks og jakthunder i ulike linjer, med ulike avlsmål. Det er litt basic å være klar over, om man skal skaffe seg hund til et bestemt formål :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har som sagt helt falt av lasset i denne tråden, så beklager et dumt spørsmål... Men hva slags type førere og ambisjonsnivå er det egentlig vi diskuterer nå? Er det de med ambisjoner om og evner til å vinne VM? Eller de som bare vil ha en god hobby-/sportshund? Eller noe midt i mellom?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har som sagt helt falt av lasset i denne tråden, så beklager et dumt spørsmål... Men hva slags type førere og ambisjonsnivå er det egentlig vi diskuterer nå? Er det de med ambisjoner om og evner til å vinne VM? Eller de som bare vil ha en god hobby-/sportshund? Eller noe midt i mellom?

Jeg har en overbevisning om at de fleste befinner seg et sted midt i mellom, med en kraftig slagside mot hobby, og såfremt ambisjonene ikke er mesterskapsgull, så vil de fleste ha bedre utbytte, totalt sett, av å velge en potethund.

Selv mener jeg at en hund med kvalitetene til en standard BC er så lett å trene at en som fører ikke lærer så veldig mye av å trene den. Den leser føreren sin lett, og forstår veldig fort hva det spørres etter. En cavalier eller vanlig golden er mye vanskeligere å trene, og er derfor også mer utviklende for føreren, er min personlige mening. Om veien er målet er derfor potethunden min favoritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sier seg ikke selv, og det var bare en som påpekte at ikke alle maller er brukbare.

Det kan gå andre veien også, tro meg jeg snakker av erfaring. Der jeg kjøpte en jaktrase av et litt mindre kaliber da jeg hadde de 365 dagene i året i bakhodet og visste at jeg ville ha en "enkel" hund som ikke krevde masse mosjon og trening for å kunne slappe av inne. Jeg fikk dog en ferrari, og da en hund som var mye mer en typiske individer av den ene rasen jeg slo fra meg fordi jeg følte den var mer enn jeg ville takle.

I etterkant ser jeg jo det at om jeg hadde vært enda mer observant i min titting på linjer og hørt mer etter så hadde jeg kanskje ikke havnet i den situasjonen. Dette vil jeg si at sier seg ganske selv, altså at linjer og slikt (+ tilfeldigheter) kan gjøre at de finnes individer innen en velegnet rase, som overhodet ikke egner seg.

Jeg har som sagt helt falt av lasset i denne tråden, så beklager et dumt spørsmål... Men hva slags type førere og ambisjonsnivå er det egentlig vi diskuterer nå? Er det de med ambisjoner om og evner til å vinne VM? Eller de som bare vil ha en god hobby-/sportshund? Eller noe midt i mellom?

Jeg vil si alle førere som har et ønske om en hund som er litt mer, og vet at de vil takle den året rundt.

Personlig hadde jeg gjerne tatt en ferrari, tror det hadde vært innmari gøy å jobbe med noe litt mer lettmotivert enn det jeg har idag. Men jeg vet at f.eks. en typisk malle hadde sannynsligvis blitt mer enn jeg hadde klart å takle, og den er derfor ikke iblant mine neste potensielle brukshundraser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er mest på den at veien er målet, og at hunden skal være lett å håndtere i hverdagsstresset, så jeg mangler kanskje forståelse for at folk vil ha en høyt tunet konkurranse- og arbeidshund til hobbybruk, selv om den kan være regelrett kjempevanskelig å sjonglere med som valp og unghund i familiehverdagen. Så 'hele pakka' for meg inkluderer også hverdagssituasjonene, og det er de det er flest av i de flestes verden. Så lenge veien er målet handler det om å forbedre seg selv, istedenfor å stresse med å måle seg mot alle andre.

Som flere påpeker, så bor det mye forskjellig i individer av samme rase. Videoen av en BC som tusler rolig rundt i en saueinnhegning uten å engang se to ganger på sauene er et godt eksempel, synes jeg. En kan være uheldig å få en malle som ikke duger til det den var tiltenkt heller, mente en malleeier ettellerannet sted i den andre tråden.

Jeg er litt uenig med deg, føler jeg :)

Egentlig diskuterer vi vel to ulike "scenarier"? Det ene er "veien er målet" og det andre er konkuransserettet trening mot et definert mål som kan f eks være å gjennomføre et nivå i lydighetstrening, gjeting, agility, RIK/IPO, ulike grener innen redningstjeneste osv.

Ønsker man en hund "bare" for hygge og kos velger man den rasen man føler passer best. Her vil jeg tro at utvalget er rimelig stort og rasene helt greie forutsatt at man finner en seriøs oppdretter.

Ønsker man å bruke hunden i f eks redningshundtjeneste, brukshund og konkuransseoritentert sport tror jeg valgene er færre dersom man ønsker å konkurrere mot et gitt mål. Da begynner man vel gjerne å orientere seg mot resultater, raser, hunder og oppdrettere for å finne et passende emne.

På toppnivå tror jeg valgene kan være enda mer krevende og det er langt fra sikkert at den oppdretteren man ønsker å kjøpe fra vil selge til personer som ikke har vist resultater tidligere. Jeg kjenner til at oppdrettere ikke er villige til å selge valper til navngitte personer selv om de har meritter eller har "snust" på et hundemiljø tidligere. I slike små miljøer kjenner folk hverandre og noen har hørt om slikt eller sånn.

En annen sak er at for oppdrettere er plassering av "sine valper" i ulike konkuransser et tegn på hvor godt eller dårlig oppdretteren har truffet med å finne brukbare foreldrekombinasjoner. Har hunder fra et oppdrett gode referanser er det i seg selv utviklende for å skape gode hunder i avlen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo øyet som ser, som avgjør hva som er en brukshund. Min rase er ikke spesielt god I f.eks IPO, men prøv å gå 2 dagers jakt på rapphøner med spanieler som flyr I front og støkker og knaller, den eneste hunden som holder stand I en sånn situasjon er labradoren og noen få goldens (hehe). Mange potethunder er jo skreddersydd til ulike oppgaver, men brukes som altmulighund av mange. Dere ser på labrador som potet, jeg ser på det som en beinhard jakthund. Jeg sover jo godt om natta selvom noen synes det er en ubrukelig brukshund.

Bare en digresjon, men det er akkurat som med de Finn annonsene på labrador hvor det står "fantastisk stamtavle". For hva da? For hvem? Det kommer jo an på øyet som ser.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv mener jeg at en hund med kvalitetene til en standard BC er så lett å trene at en som fører ikke lærer så veldig mye av å trene den. Den leser føreren sin lett, og forstår veldig fort hva det spørres etter. En cavalier eller vanlig golden er mye vanskeligere å trene, og er derfor også mer utviklende for føreren, er min personlige mening. Om veien er målet er derfor potethunden min favoritt.

Helt og holdent uenig med deg ;) Jeg har aldri lært så mye som med bc'n jeg hadde ;) Schæfere med forskjellige temperament har jeg lært masse av, men ingenting er som å prøve å henge med en bc av heftig kvalitet, både negativt og positivt ;) Nå har jeg alltid trent konkurranserettet, så kanskje litt anderledes å trene med en terrier for gøy?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo øyet som ser, som avgjør hva som er en brukshund.

Okay? Så når jeg hoster opp en storpuddel som brukes i elgjakt, så er puddelen en jakthund og ikke en selskapshund, for det er det øyet mitt vil se?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere ser på labrador som potet, jeg ser på det som en beinhard jakthund.

Jeg har filla greie på labradorer, ikke poteter heller for den saks skyld. For meg ser en labrador ut som en labrador og en jakthund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Charlotte. Malamute, grønlandshund og siberian er raser som av mange blir regnet som brukshunder, til sitt bruk. I mitt hode er ikke brukshund utelukkende raser som kan brukes til ulike konkurranser, men bikkjer som brukes ordentlig til ulike ting i dag. Sledehunder er brukshunder, fuglehunder er brukshunder, gjeterhunder er brukshunder osv. Hunder som er avlet frem til å brukes til et bruksformål er brukshunder. En puddel som har kommet til klasse 3 i lp er for meg ingen brukshund, men den kan være en fin sportshund. En vorsteh som i generasjoner er avlet mot jakt og er av linjer som har selektert hardt mot jakthunder er brukshund. En malamute som er et resultat av generasjoner med avl mot en knallbra sledehund er en brukshund.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Charlotte. Malamute, grønlandshund og siberian er raser som av mange blir regnet som brukshunder, til sitt bruk. I mitt hode er ikke brukshund utelukkende raser som kan brukes til ulike konkurranser, men bikkjer som brukes ordentlig til ulike ting i dag. Sledehunder er brukshunder, fuglehunder er brukshunder, gjeterhunder er brukshunder osv. Hunder som er avlet frem til å brukes til et bruksformål er brukshunder. En puddel som har kommet til klasse 3 i lp er for meg ingen brukshund, men den kan være en fin sportshund. En vorsteh som i generasjoner er avlet mot jakt og er av linjer som har selektert hardt mot jakthunder er brukshund. En malamute som er et resultat av generasjoner med avl mot en knallbra sledehund er en brukshund.

Men er en puddel som går Iditarot-løpet en trekkhund? Brukshund? Eller er det bare en selskapshund som kan brukes litt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er en puddel som går Iditarot-løpet en trekkhund? Brukshund? Eller er det bare en selskapshund som kan brukes litt? 

Nå har ikke jeg voldsom kunnskap om puddel, men vil tro at de pudlene som gikk iditarod, og de schæferene som gikk finnmarksløpet for den saks skyld, er like mye enkeltindivider og godt arbeid som den akitaen som er godkjent redningshund. Det er enkeltindivider og ikke normen. Og de individene som brukes i trekk og konkurrerer i trekk kan gjerne for meg kalles trekkhunder, men det er ikke en trekkhundrase likevel.

Jeg kaller ikke puddel en brukshund fordi noen har gjennomført et løp, på lik linje som at jeg ikke kaller showgolden brukshunder fordi noen har kommet et stykke i lp.

Men at det er imponerende og godt jobba, det er det ingen tvil om!

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Charlotte. Malamute, grønlandshund og siberian er raser som av mange blir regnet som brukshunder, til sitt bruk. I mitt hode er ikke brukshund utelukkende raser som kan brukes til ulike konkurranser, men bikkjer som brukes ordentlig til ulike ting i dag. Sledehunder er brukshunder, fuglehunder er brukshunder, gjeterhunder er brukshunder osv. Hunder som er avlet frem til å brukes til et bruksformål er brukshunder. En puddel som har kommet til klasse 3 i lp er for meg ingen brukshund, men den kan være en fin sportshund. En vorsteh som i generasjoner er avlet mot jakt og er av linjer som har selektert hardt mot jakthunder er brukshund. En malamute som er et resultat av generasjoner med avl mot en knallbra sledehund er en brukshund.

Tja, gjerne for meg. Selv synes jeg det er merksnodig at man kaller enkelte øvelser for brukskonkuransser og har definerte raser som deltar der som brukshundraser Norsk Hundekjørerforbund/Norsk trekkhundklubb arrangerer løp for trekkhunder og ikke brukshunder. Jakt og Fisk kaller sine hunder for jakthunder i ulike varianter og ikke for brukshunder. Svenske Kennelklubben (jeg har ikke sjekket NKK) definer hva SKK definerer som brukshundraser og skriver at "Utöver brukshundraserna finns det andra hundar och raser som utför abete. Det kan till exempel vara jakthundar, vallhundar m fl och de kan då kallas brukshundar."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sier ikke jeg at en trekkhund ikke er en brukanes hund. Men nå er det engang sånn at vi har noe som heter NBF (Norges brukshund forbund). Innen denne grenen er det rundering, spor, feltsøk og lydighet (si gjerne ifra om jeg glemte noe). Derfor kaller man eks en schafer for en brukshundrase.

På den annen side har vi Norsk trekkhundklubb (NTK) dette er en klubb for hunder som trekker.

Jeg syntes derfor det er greit at man forholder seg til at brukshundrase betyr typiske raser brukt i NBF. Da blir det ikke så forvirrende i slike diskusjoner.

Ang enkeltindivider så vil jeg kalle en hund som trekker og konkurrerer feks for en trekkhund, uten å trekke rasen frem som en trekkhundrase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg voldsom kunnskap om puddel, men vil tro at de pudlene som gikk iditarod, og de schæferene som gikk finnmarksløpet for den saks skyld, er like mye enkeltindivider og godt arbeid som den akitaen som er godkjent redningshund. Det er enkeltindivider og ikke normen. Og de individene som brukes i trekk og konkurrerer i trekk kan gjerne for meg kalles trekkhunder, men det er ikke en trekkhundrase likevel.

Jeg kaller ikke puddel en brukshund fordi noen har gjennomført et løp, på lik linje som at jeg ikke kaller showgolden brukshunder fordi noen har kommet et stykke i lp.

Men at det er imponerende og godt jobba, det er det ingen tvil om!

En hund som trekker, er ikke nødvendigvis en trekkhund, en hund som jakter er ikke nødvendigvis en jakthund, en hund som gjeter - har vi sett i tråden med filmer - er ikke nødvendigvis en gjeterhund. En hund som brukes er ikke nødvendigvis en brukshund, som både SiriEveline og vivere også påpeker. Det er en spesifikk bruk og spesifikke raser som er bruksraser. Selv om det er fullt mulig å bruke andre hunder, og til annet bruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

både jakt, gjeter, trekk og "brukshunder" er brukshunder i mitt hode. Både jakt og renrasede trekkhunder kan konkurrere i brukshundklasse på utstilling om de er kvalifisert for det.

"brukshunder" er de som sorterer til raser som brukes til typisk brukshundarbeid innunder norsk brukshundforbund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

både jakt, gjeter, trekk og "brukshunder" er brukshunder i mitt hode. Både jakt og renrasede trekkhunder kan konkurrere i brukshundklasse på utstilling om de er kvalifisert for det.

"brukshunder" er de som sorterer til raser som brukes til typisk brukshundarbeid innunder norsk brukshundforbund.

Er du helt sikker? Brukshundraser er vel raser som brukes i brukshundarbeid innunder NBF. En Akita som er godkjent i NRH er en brukshund men Aktia tilhører vel ikke en definert brukshundrase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

både jakt, gjeter, trekk og "brukshunder" er brukshunder i mitt hode.   Både jakt og renrasede trekkhunder kan konkurrere i brukshundklasse på utstilling om de er kvalifisert for det. 

 

"brukshunder" er de som sorterer til raser som brukes til typisk brukshundarbeid innunder norsk brukshundforbund. 

Er enig i at de er "brukshunder" eller brukanes hunder som jeg skrev over. Men for å kunne diskutere må vi nesten skille på dette og da si brukshundraser er innunder typisk deltakere i NBF programmet.

Sporten kalles jo for bruks, slik som Femundløpet går innunder sporten trekk osv. Å blande disse begrepene er bare med på å skape forvirring og misforståelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

både jakt, gjeter, trekk og "brukshunder" er brukshunder i mitt hode.   Både jakt og renrasede trekkhunder kan konkurrere i brukshundklasse på utstilling om de er kvalifisert for det. 

 

"brukshunder" er de som sorterer til raser som brukes til typisk brukshundarbeid innunder norsk brukshundforbund. 

Enig.

NBF kan gjerne definere sine bruksraser, men det er en god del andre raser som er avlet for annet bruk som fungerer som brukshunder innenfor sitt felt i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du helt sikker? Brukshundraser er vel raser som brukes i brukshundarbeid innunder NBF. En Akita som er godkjent i NRH er en brukshund men Aktia tilhører vel ikke en definert brukshundrase?

jeg spikker ikke i dag :) Nå skal jeg ut å trene brukshundene mine. Eller ,nei, trekkhundene. Eller hvordan var det nå igjen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig.

NBF kan gjerne definere sine bruksraser, men det er en god del andre raser som er avlet for annet bruk som fungerer som brukshunder innenfor sitt felt i dag.

Nettopp, brukshunder innen sitt felt, som eks er trekk, jakt eller bruks (ja for det kaller man faktisk aktiviteten/sporten) og i denne type sport så må vi nesten gå ned på detalj nivå og da må det komme frem at når man snakker om brukshundrase så mener man type NBF.

Evt på hvilken måte skal jeg spesifisere at jeg mener bruks når jeg sier brukshund? Skal vi istedenfor kalle det en runderende sporhund som går lydighet og feltsøk?

Håper det er veldig klart at det mest naturlige er å da kalle det brukshund, ettersom det heter bruks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at trekkhundraser, fuglehundraser, jakthundraser på storvilt og småvilt for all del er brukshunder, i den betydning at det er hunder som brukes til et spesifikt type arbeid.

Men allikevel i det noen sier "brukshund" og ikke f.eks. jakthund, trekkhund, gjeterhund etc så tenker jeg på disse hundene som typisk faller under NBF.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...