Gå til innhold
Hundesonen.no

Egnede og uegnede raser til ulike hundesporter


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

Det sier seg jo selv? Og det er vel heller ingen som har påstått noe annet?

Det er nok variasjon av brukbarhet innad i raser som er egnet til gren-x. Så om man i tillegg velger å gå for en mindre egnet rase, så er det som å vinne i lotto å få en brukbar hund :)

Det sier seg ikke selv, og det var bare en som påpekte at ikke alle maller er brukbare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 238
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du burde helt klart gått for malle, mer respekt liksom

Det jeg ikke skjønner er hvorfor det blir oppfattet som en fornærmelse at rasen "sin" blir kalt en Toyota. En Toyota har et bredt buksområde som passer til veldig mange forskjellige folk. En potethund

Jeg har aldri skjønt denne trangen til å overbevise andre om egen rases fortreffelighet innen en eller flere hundesporter, når det egentlig bare er egen hund eller den hunden som opprinnelig gjorde at

Posted Images

Det sier seg ikke selv, og det var bare en som påpekte at ikke alle maller er brukbare.

Jo. Det er levende dyr vi snakker om (ikke serieproduserte biler) i tillegg til variabler vi ikke rår over i avlen, kommer de fleste bruks og jakthunder i ulike linjer, med ulike avlsmål. Det er litt basic å være klar over, om man skal skaffe seg hund til et bestemt formål :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har som sagt helt falt av lasset i denne tråden, så beklager et dumt spørsmål... Men hva slags type førere og ambisjonsnivå er det egentlig vi diskuterer nå? Er det de med ambisjoner om og evner til å vinne VM? Eller de som bare vil ha en god hobby-/sportshund? Eller noe midt i mellom?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har som sagt helt falt av lasset i denne tråden, så beklager et dumt spørsmål... Men hva slags type førere og ambisjonsnivå er det egentlig vi diskuterer nå? Er det de med ambisjoner om og evner til å vinne VM? Eller de som bare vil ha en god hobby-/sportshund? Eller noe midt i mellom?

Jeg har en overbevisning om at de fleste befinner seg et sted midt i mellom, med en kraftig slagside mot hobby, og såfremt ambisjonene ikke er mesterskapsgull, så vil de fleste ha bedre utbytte, totalt sett, av å velge en potethund.

Selv mener jeg at en hund med kvalitetene til en standard BC er så lett å trene at en som fører ikke lærer så veldig mye av å trene den. Den leser føreren sin lett, og forstår veldig fort hva det spørres etter. En cavalier eller vanlig golden er mye vanskeligere å trene, og er derfor også mer utviklende for føreren, er min personlige mening. Om veien er målet er derfor potethunden min favoritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sier seg ikke selv, og det var bare en som påpekte at ikke alle maller er brukbare.

Det kan gå andre veien også, tro meg jeg snakker av erfaring. Der jeg kjøpte en jaktrase av et litt mindre kaliber da jeg hadde de 365 dagene i året i bakhodet og visste at jeg ville ha en "enkel" hund som ikke krevde masse mosjon og trening for å kunne slappe av inne. Jeg fikk dog en ferrari, og da en hund som var mye mer en typiske individer av den ene rasen jeg slo fra meg fordi jeg følte den var mer enn jeg ville takle.

I etterkant ser jeg jo det at om jeg hadde vært enda mer observant i min titting på linjer og hørt mer etter så hadde jeg kanskje ikke havnet i den situasjonen. Dette vil jeg si at sier seg ganske selv, altså at linjer og slikt (+ tilfeldigheter) kan gjøre at de finnes individer innen en velegnet rase, som overhodet ikke egner seg.

Jeg har som sagt helt falt av lasset i denne tråden, så beklager et dumt spørsmål... Men hva slags type førere og ambisjonsnivå er det egentlig vi diskuterer nå? Er det de med ambisjoner om og evner til å vinne VM? Eller de som bare vil ha en god hobby-/sportshund? Eller noe midt i mellom?

Jeg vil si alle førere som har et ønske om en hund som er litt mer, og vet at de vil takle den året rundt.

Personlig hadde jeg gjerne tatt en ferrari, tror det hadde vært innmari gøy å jobbe med noe litt mer lettmotivert enn det jeg har idag. Men jeg vet at f.eks. en typisk malle hadde sannynsligvis blitt mer enn jeg hadde klart å takle, og den er derfor ikke iblant mine neste potensielle brukshundraser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er mest på den at veien er målet, og at hunden skal være lett å håndtere i hverdagsstresset, så jeg mangler kanskje forståelse for at folk vil ha en høyt tunet konkurranse- og arbeidshund til hobbybruk, selv om den kan være regelrett kjempevanskelig å sjonglere med som valp og unghund i familiehverdagen. Så 'hele pakka' for meg inkluderer også hverdagssituasjonene, og det er de det er flest av i de flestes verden. Så lenge veien er målet handler det om å forbedre seg selv, istedenfor å stresse med å måle seg mot alle andre.

Som flere påpeker, så bor det mye forskjellig i individer av samme rase. Videoen av en BC som tusler rolig rundt i en saueinnhegning uten å engang se to ganger på sauene er et godt eksempel, synes jeg. En kan være uheldig å få en malle som ikke duger til det den var tiltenkt heller, mente en malleeier ettellerannet sted i den andre tråden.

Jeg er litt uenig med deg, føler jeg :)

Egentlig diskuterer vi vel to ulike "scenarier"? Det ene er "veien er målet" og det andre er konkuransserettet trening mot et definert mål som kan f eks være å gjennomføre et nivå i lydighetstrening, gjeting, agility, RIK/IPO, ulike grener innen redningstjeneste osv.

Ønsker man en hund "bare" for hygge og kos velger man den rasen man føler passer best. Her vil jeg tro at utvalget er rimelig stort og rasene helt greie forutsatt at man finner en seriøs oppdretter.

Ønsker man å bruke hunden i f eks redningshundtjeneste, brukshund og konkuransseoritentert sport tror jeg valgene er færre dersom man ønsker å konkurrere mot et gitt mål. Da begynner man vel gjerne å orientere seg mot resultater, raser, hunder og oppdrettere for å finne et passende emne.

På toppnivå tror jeg valgene kan være enda mer krevende og det er langt fra sikkert at den oppdretteren man ønsker å kjøpe fra vil selge til personer som ikke har vist resultater tidligere. Jeg kjenner til at oppdrettere ikke er villige til å selge valper til navngitte personer selv om de har meritter eller har "snust" på et hundemiljø tidligere. I slike små miljøer kjenner folk hverandre og noen har hørt om slikt eller sånn.

En annen sak er at for oppdrettere er plassering av "sine valper" i ulike konkuransser et tegn på hvor godt eller dårlig oppdretteren har truffet med å finne brukbare foreldrekombinasjoner. Har hunder fra et oppdrett gode referanser er det i seg selv utviklende for å skape gode hunder i avlen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo øyet som ser, som avgjør hva som er en brukshund. Min rase er ikke spesielt god I f.eks IPO, men prøv å gå 2 dagers jakt på rapphøner med spanieler som flyr I front og støkker og knaller, den eneste hunden som holder stand I en sånn situasjon er labradoren og noen få goldens (hehe). Mange potethunder er jo skreddersydd til ulike oppgaver, men brukes som altmulighund av mange. Dere ser på labrador som potet, jeg ser på det som en beinhard jakthund. Jeg sover jo godt om natta selvom noen synes det er en ubrukelig brukshund.

Bare en digresjon, men det er akkurat som med de Finn annonsene på labrador hvor det står "fantastisk stamtavle". For hva da? For hvem? Det kommer jo an på øyet som ser.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv mener jeg at en hund med kvalitetene til en standard BC er så lett å trene at en som fører ikke lærer så veldig mye av å trene den. Den leser føreren sin lett, og forstår veldig fort hva det spørres etter. En cavalier eller vanlig golden er mye vanskeligere å trene, og er derfor også mer utviklende for føreren, er min personlige mening. Om veien er målet er derfor potethunden min favoritt.

Helt og holdent uenig med deg ;) Jeg har aldri lært så mye som med bc'n jeg hadde ;) Schæfere med forskjellige temperament har jeg lært masse av, men ingenting er som å prøve å henge med en bc av heftig kvalitet, både negativt og positivt ;) Nå har jeg alltid trent konkurranserettet, så kanskje litt anderledes å trene med en terrier for gøy?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo øyet som ser, som avgjør hva som er en brukshund.

Okay? Så når jeg hoster opp en storpuddel som brukes i elgjakt, så er puddelen en jakthund og ikke en selskapshund, for det er det øyet mitt vil se?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere ser på labrador som potet, jeg ser på det som en beinhard jakthund.

Jeg har filla greie på labradorer, ikke poteter heller for den saks skyld. For meg ser en labrador ut som en labrador og en jakthund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Charlotte. Malamute, grønlandshund og siberian er raser som av mange blir regnet som brukshunder, til sitt bruk. I mitt hode er ikke brukshund utelukkende raser som kan brukes til ulike konkurranser, men bikkjer som brukes ordentlig til ulike ting i dag. Sledehunder er brukshunder, fuglehunder er brukshunder, gjeterhunder er brukshunder osv. Hunder som er avlet frem til å brukes til et bruksformål er brukshunder. En puddel som har kommet til klasse 3 i lp er for meg ingen brukshund, men den kan være en fin sportshund. En vorsteh som i generasjoner er avlet mot jakt og er av linjer som har selektert hardt mot jakthunder er brukshund. En malamute som er et resultat av generasjoner med avl mot en knallbra sledehund er en brukshund.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Charlotte. Malamute, grønlandshund og siberian er raser som av mange blir regnet som brukshunder, til sitt bruk. I mitt hode er ikke brukshund utelukkende raser som kan brukes til ulike konkurranser, men bikkjer som brukes ordentlig til ulike ting i dag. Sledehunder er brukshunder, fuglehunder er brukshunder, gjeterhunder er brukshunder osv. Hunder som er avlet frem til å brukes til et bruksformål er brukshunder. En puddel som har kommet til klasse 3 i lp er for meg ingen brukshund, men den kan være en fin sportshund. En vorsteh som i generasjoner er avlet mot jakt og er av linjer som har selektert hardt mot jakthunder er brukshund. En malamute som er et resultat av generasjoner med avl mot en knallbra sledehund er en brukshund.

Men er en puddel som går Iditarot-løpet en trekkhund? Brukshund? Eller er det bare en selskapshund som kan brukes litt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er en puddel som går Iditarot-løpet en trekkhund? Brukshund? Eller er det bare en selskapshund som kan brukes litt? 

Nå har ikke jeg voldsom kunnskap om puddel, men vil tro at de pudlene som gikk iditarod, og de schæferene som gikk finnmarksløpet for den saks skyld, er like mye enkeltindivider og godt arbeid som den akitaen som er godkjent redningshund. Det er enkeltindivider og ikke normen. Og de individene som brukes i trekk og konkurrerer i trekk kan gjerne for meg kalles trekkhunder, men det er ikke en trekkhundrase likevel.

Jeg kaller ikke puddel en brukshund fordi noen har gjennomført et løp, på lik linje som at jeg ikke kaller showgolden brukshunder fordi noen har kommet et stykke i lp.

Men at det er imponerende og godt jobba, det er det ingen tvil om!

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Charlotte. Malamute, grønlandshund og siberian er raser som av mange blir regnet som brukshunder, til sitt bruk. I mitt hode er ikke brukshund utelukkende raser som kan brukes til ulike konkurranser, men bikkjer som brukes ordentlig til ulike ting i dag. Sledehunder er brukshunder, fuglehunder er brukshunder, gjeterhunder er brukshunder osv. Hunder som er avlet frem til å brukes til et bruksformål er brukshunder. En puddel som har kommet til klasse 3 i lp er for meg ingen brukshund, men den kan være en fin sportshund. En vorsteh som i generasjoner er avlet mot jakt og er av linjer som har selektert hardt mot jakthunder er brukshund. En malamute som er et resultat av generasjoner med avl mot en knallbra sledehund er en brukshund.

Tja, gjerne for meg. Selv synes jeg det er merksnodig at man kaller enkelte øvelser for brukskonkuransser og har definerte raser som deltar der som brukshundraser Norsk Hundekjørerforbund/Norsk trekkhundklubb arrangerer løp for trekkhunder og ikke brukshunder. Jakt og Fisk kaller sine hunder for jakthunder i ulike varianter og ikke for brukshunder. Svenske Kennelklubben (jeg har ikke sjekket NKK) definer hva SKK definerer som brukshundraser og skriver at "Utöver brukshundraserna finns det andra hundar och raser som utför abete. Det kan till exempel vara jakthundar, vallhundar m fl och de kan då kallas brukshundar."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sier ikke jeg at en trekkhund ikke er en brukanes hund. Men nå er det engang sånn at vi har noe som heter NBF (Norges brukshund forbund). Innen denne grenen er det rundering, spor, feltsøk og lydighet (si gjerne ifra om jeg glemte noe). Derfor kaller man eks en schafer for en brukshundrase.

På den annen side har vi Norsk trekkhundklubb (NTK) dette er en klubb for hunder som trekker.

Jeg syntes derfor det er greit at man forholder seg til at brukshundrase betyr typiske raser brukt i NBF. Da blir det ikke så forvirrende i slike diskusjoner.

Ang enkeltindivider så vil jeg kalle en hund som trekker og konkurrerer feks for en trekkhund, uten å trekke rasen frem som en trekkhundrase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg voldsom kunnskap om puddel, men vil tro at de pudlene som gikk iditarod, og de schæferene som gikk finnmarksløpet for den saks skyld, er like mye enkeltindivider og godt arbeid som den akitaen som er godkjent redningshund. Det er enkeltindivider og ikke normen. Og de individene som brukes i trekk og konkurrerer i trekk kan gjerne for meg kalles trekkhunder, men det er ikke en trekkhundrase likevel.

Jeg kaller ikke puddel en brukshund fordi noen har gjennomført et løp, på lik linje som at jeg ikke kaller showgolden brukshunder fordi noen har kommet et stykke i lp.

Men at det er imponerende og godt jobba, det er det ingen tvil om!

En hund som trekker, er ikke nødvendigvis en trekkhund, en hund som jakter er ikke nødvendigvis en jakthund, en hund som gjeter - har vi sett i tråden med filmer - er ikke nødvendigvis en gjeterhund. En hund som brukes er ikke nødvendigvis en brukshund, som både SiriEveline og vivere også påpeker. Det er en spesifikk bruk og spesifikke raser som er bruksraser. Selv om det er fullt mulig å bruke andre hunder, og til annet bruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

både jakt, gjeter, trekk og "brukshunder" er brukshunder i mitt hode. Både jakt og renrasede trekkhunder kan konkurrere i brukshundklasse på utstilling om de er kvalifisert for det.

"brukshunder" er de som sorterer til raser som brukes til typisk brukshundarbeid innunder norsk brukshundforbund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

både jakt, gjeter, trekk og "brukshunder" er brukshunder i mitt hode. Både jakt og renrasede trekkhunder kan konkurrere i brukshundklasse på utstilling om de er kvalifisert for det.

"brukshunder" er de som sorterer til raser som brukes til typisk brukshundarbeid innunder norsk brukshundforbund.

Er du helt sikker? Brukshundraser er vel raser som brukes i brukshundarbeid innunder NBF. En Akita som er godkjent i NRH er en brukshund men Aktia tilhører vel ikke en definert brukshundrase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

både jakt, gjeter, trekk og "brukshunder" er brukshunder i mitt hode.   Både jakt og renrasede trekkhunder kan konkurrere i brukshundklasse på utstilling om de er kvalifisert for det. 

 

"brukshunder" er de som sorterer til raser som brukes til typisk brukshundarbeid innunder norsk brukshundforbund. 

Er enig i at de er "brukshunder" eller brukanes hunder som jeg skrev over. Men for å kunne diskutere må vi nesten skille på dette og da si brukshundraser er innunder typisk deltakere i NBF programmet.

Sporten kalles jo for bruks, slik som Femundløpet går innunder sporten trekk osv. Å blande disse begrepene er bare med på å skape forvirring og misforståelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

både jakt, gjeter, trekk og "brukshunder" er brukshunder i mitt hode.   Både jakt og renrasede trekkhunder kan konkurrere i brukshundklasse på utstilling om de er kvalifisert for det. 

 

"brukshunder" er de som sorterer til raser som brukes til typisk brukshundarbeid innunder norsk brukshundforbund. 

Enig.

NBF kan gjerne definere sine bruksraser, men det er en god del andre raser som er avlet for annet bruk som fungerer som brukshunder innenfor sitt felt i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du helt sikker? Brukshundraser er vel raser som brukes i brukshundarbeid innunder NBF. En Akita som er godkjent i NRH er en brukshund men Aktia tilhører vel ikke en definert brukshundrase?

jeg spikker ikke i dag :) Nå skal jeg ut å trene brukshundene mine. Eller ,nei, trekkhundene. Eller hvordan var det nå igjen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig.

NBF kan gjerne definere sine bruksraser, men det er en god del andre raser som er avlet for annet bruk som fungerer som brukshunder innenfor sitt felt i dag.

Nettopp, brukshunder innen sitt felt, som eks er trekk, jakt eller bruks (ja for det kaller man faktisk aktiviteten/sporten) og i denne type sport så må vi nesten gå ned på detalj nivå og da må det komme frem at når man snakker om brukshundrase så mener man type NBF.

Evt på hvilken måte skal jeg spesifisere at jeg mener bruks når jeg sier brukshund? Skal vi istedenfor kalle det en runderende sporhund som går lydighet og feltsøk?

Håper det er veldig klart at det mest naturlige er å da kalle det brukshund, ettersom det heter bruks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at trekkhundraser, fuglehundraser, jakthundraser på storvilt og småvilt for all del er brukshunder, i den betydning at det er hunder som brukes til et spesifikt type arbeid.

Men allikevel i det noen sier "brukshund" og ikke f.eks. jakthund, trekkhund, gjeterhund etc så tenker jeg på disse hundene som typisk faller under NBF.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...