Gå til innhold
Hundesonen.no

Egnede og uegnede raser til ulike hundesporter


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

Det sier seg jo selv? Og det er vel heller ingen som har påstått noe annet?

Det er nok variasjon av brukbarhet innad i raser som er egnet til gren-x. Så om man i tillegg velger å gå for en mindre egnet rase, så er det som å vinne i lotto å få en brukbar hund :)

Det sier seg ikke selv, og det var bare en som påpekte at ikke alle maller er brukbare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 238
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du burde helt klart gått for malle, mer respekt liksom

Det jeg ikke skjønner er hvorfor det blir oppfattet som en fornærmelse at rasen "sin" blir kalt en Toyota. En Toyota har et bredt buksområde som passer til veldig mange forskjellige folk. En potethund

Jeg har aldri skjønt denne trangen til å overbevise andre om egen rases fortreffelighet innen en eller flere hundesporter, når det egentlig bare er egen hund eller den hunden som opprinnelig gjorde at

Posted Images

Det sier seg ikke selv, og det var bare en som påpekte at ikke alle maller er brukbare.

Jo. Det er levende dyr vi snakker om (ikke serieproduserte biler) i tillegg til variabler vi ikke rår over i avlen, kommer de fleste bruks og jakthunder i ulike linjer, med ulike avlsmål. Det er litt basic å være klar over, om man skal skaffe seg hund til et bestemt formål :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har som sagt helt falt av lasset i denne tråden, så beklager et dumt spørsmål... Men hva slags type førere og ambisjonsnivå er det egentlig vi diskuterer nå? Er det de med ambisjoner om og evner til å vinne VM? Eller de som bare vil ha en god hobby-/sportshund? Eller noe midt i mellom?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har som sagt helt falt av lasset i denne tråden, så beklager et dumt spørsmål... Men hva slags type førere og ambisjonsnivå er det egentlig vi diskuterer nå? Er det de med ambisjoner om og evner til å vinne VM? Eller de som bare vil ha en god hobby-/sportshund? Eller noe midt i mellom?

Jeg har en overbevisning om at de fleste befinner seg et sted midt i mellom, med en kraftig slagside mot hobby, og såfremt ambisjonene ikke er mesterskapsgull, så vil de fleste ha bedre utbytte, totalt sett, av å velge en potethund.

Selv mener jeg at en hund med kvalitetene til en standard BC er så lett å trene at en som fører ikke lærer så veldig mye av å trene den. Den leser føreren sin lett, og forstår veldig fort hva det spørres etter. En cavalier eller vanlig golden er mye vanskeligere å trene, og er derfor også mer utviklende for føreren, er min personlige mening. Om veien er målet er derfor potethunden min favoritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sier seg ikke selv, og det var bare en som påpekte at ikke alle maller er brukbare.

Det kan gå andre veien også, tro meg jeg snakker av erfaring. Der jeg kjøpte en jaktrase av et litt mindre kaliber da jeg hadde de 365 dagene i året i bakhodet og visste at jeg ville ha en "enkel" hund som ikke krevde masse mosjon og trening for å kunne slappe av inne. Jeg fikk dog en ferrari, og da en hund som var mye mer en typiske individer av den ene rasen jeg slo fra meg fordi jeg følte den var mer enn jeg ville takle.

I etterkant ser jeg jo det at om jeg hadde vært enda mer observant i min titting på linjer og hørt mer etter så hadde jeg kanskje ikke havnet i den situasjonen. Dette vil jeg si at sier seg ganske selv, altså at linjer og slikt (+ tilfeldigheter) kan gjøre at de finnes individer innen en velegnet rase, som overhodet ikke egner seg.

Jeg har som sagt helt falt av lasset i denne tråden, så beklager et dumt spørsmål... Men hva slags type førere og ambisjonsnivå er det egentlig vi diskuterer nå? Er det de med ambisjoner om og evner til å vinne VM? Eller de som bare vil ha en god hobby-/sportshund? Eller noe midt i mellom?

Jeg vil si alle førere som har et ønske om en hund som er litt mer, og vet at de vil takle den året rundt.

Personlig hadde jeg gjerne tatt en ferrari, tror det hadde vært innmari gøy å jobbe med noe litt mer lettmotivert enn det jeg har idag. Men jeg vet at f.eks. en typisk malle hadde sannynsligvis blitt mer enn jeg hadde klart å takle, og den er derfor ikke iblant mine neste potensielle brukshundraser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er mest på den at veien er målet, og at hunden skal være lett å håndtere i hverdagsstresset, så jeg mangler kanskje forståelse for at folk vil ha en høyt tunet konkurranse- og arbeidshund til hobbybruk, selv om den kan være regelrett kjempevanskelig å sjonglere med som valp og unghund i familiehverdagen. Så 'hele pakka' for meg inkluderer også hverdagssituasjonene, og det er de det er flest av i de flestes verden. Så lenge veien er målet handler det om å forbedre seg selv, istedenfor å stresse med å måle seg mot alle andre.

Som flere påpeker, så bor det mye forskjellig i individer av samme rase. Videoen av en BC som tusler rolig rundt i en saueinnhegning uten å engang se to ganger på sauene er et godt eksempel, synes jeg. En kan være uheldig å få en malle som ikke duger til det den var tiltenkt heller, mente en malleeier ettellerannet sted i den andre tråden.

Jeg er litt uenig med deg, føler jeg :)

Egentlig diskuterer vi vel to ulike "scenarier"? Det ene er "veien er målet" og det andre er konkuransserettet trening mot et definert mål som kan f eks være å gjennomføre et nivå i lydighetstrening, gjeting, agility, RIK/IPO, ulike grener innen redningstjeneste osv.

Ønsker man en hund "bare" for hygge og kos velger man den rasen man føler passer best. Her vil jeg tro at utvalget er rimelig stort og rasene helt greie forutsatt at man finner en seriøs oppdretter.

Ønsker man å bruke hunden i f eks redningshundtjeneste, brukshund og konkuransseoritentert sport tror jeg valgene er færre dersom man ønsker å konkurrere mot et gitt mål. Da begynner man vel gjerne å orientere seg mot resultater, raser, hunder og oppdrettere for å finne et passende emne.

På toppnivå tror jeg valgene kan være enda mer krevende og det er langt fra sikkert at den oppdretteren man ønsker å kjøpe fra vil selge til personer som ikke har vist resultater tidligere. Jeg kjenner til at oppdrettere ikke er villige til å selge valper til navngitte personer selv om de har meritter eller har "snust" på et hundemiljø tidligere. I slike små miljøer kjenner folk hverandre og noen har hørt om slikt eller sånn.

En annen sak er at for oppdrettere er plassering av "sine valper" i ulike konkuransser et tegn på hvor godt eller dårlig oppdretteren har truffet med å finne brukbare foreldrekombinasjoner. Har hunder fra et oppdrett gode referanser er det i seg selv utviklende for å skape gode hunder i avlen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo øyet som ser, som avgjør hva som er en brukshund. Min rase er ikke spesielt god I f.eks IPO, men prøv å gå 2 dagers jakt på rapphøner med spanieler som flyr I front og støkker og knaller, den eneste hunden som holder stand I en sånn situasjon er labradoren og noen få goldens (hehe). Mange potethunder er jo skreddersydd til ulike oppgaver, men brukes som altmulighund av mange. Dere ser på labrador som potet, jeg ser på det som en beinhard jakthund. Jeg sover jo godt om natta selvom noen synes det er en ubrukelig brukshund.

Bare en digresjon, men det er akkurat som med de Finn annonsene på labrador hvor det står "fantastisk stamtavle". For hva da? For hvem? Det kommer jo an på øyet som ser.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv mener jeg at en hund med kvalitetene til en standard BC er så lett å trene at en som fører ikke lærer så veldig mye av å trene den. Den leser føreren sin lett, og forstår veldig fort hva det spørres etter. En cavalier eller vanlig golden er mye vanskeligere å trene, og er derfor også mer utviklende for føreren, er min personlige mening. Om veien er målet er derfor potethunden min favoritt.

Helt og holdent uenig med deg ;) Jeg har aldri lært så mye som med bc'n jeg hadde ;) Schæfere med forskjellige temperament har jeg lært masse av, men ingenting er som å prøve å henge med en bc av heftig kvalitet, både negativt og positivt ;) Nå har jeg alltid trent konkurranserettet, så kanskje litt anderledes å trene med en terrier for gøy?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo øyet som ser, som avgjør hva som er en brukshund.

Okay? Så når jeg hoster opp en storpuddel som brukes i elgjakt, så er puddelen en jakthund og ikke en selskapshund, for det er det øyet mitt vil se?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere ser på labrador som potet, jeg ser på det som en beinhard jakthund.

Jeg har filla greie på labradorer, ikke poteter heller for den saks skyld. For meg ser en labrador ut som en labrador og en jakthund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Charlotte. Malamute, grønlandshund og siberian er raser som av mange blir regnet som brukshunder, til sitt bruk. I mitt hode er ikke brukshund utelukkende raser som kan brukes til ulike konkurranser, men bikkjer som brukes ordentlig til ulike ting i dag. Sledehunder er brukshunder, fuglehunder er brukshunder, gjeterhunder er brukshunder osv. Hunder som er avlet frem til å brukes til et bruksformål er brukshunder. En puddel som har kommet til klasse 3 i lp er for meg ingen brukshund, men den kan være en fin sportshund. En vorsteh som i generasjoner er avlet mot jakt og er av linjer som har selektert hardt mot jakthunder er brukshund. En malamute som er et resultat av generasjoner med avl mot en knallbra sledehund er en brukshund.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Charlotte. Malamute, grønlandshund og siberian er raser som av mange blir regnet som brukshunder, til sitt bruk. I mitt hode er ikke brukshund utelukkende raser som kan brukes til ulike konkurranser, men bikkjer som brukes ordentlig til ulike ting i dag. Sledehunder er brukshunder, fuglehunder er brukshunder, gjeterhunder er brukshunder osv. Hunder som er avlet frem til å brukes til et bruksformål er brukshunder. En puddel som har kommet til klasse 3 i lp er for meg ingen brukshund, men den kan være en fin sportshund. En vorsteh som i generasjoner er avlet mot jakt og er av linjer som har selektert hardt mot jakthunder er brukshund. En malamute som er et resultat av generasjoner med avl mot en knallbra sledehund er en brukshund.

Men er en puddel som går Iditarot-løpet en trekkhund? Brukshund? Eller er det bare en selskapshund som kan brukes litt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er en puddel som går Iditarot-løpet en trekkhund? Brukshund? Eller er det bare en selskapshund som kan brukes litt? 

Nå har ikke jeg voldsom kunnskap om puddel, men vil tro at de pudlene som gikk iditarod, og de schæferene som gikk finnmarksløpet for den saks skyld, er like mye enkeltindivider og godt arbeid som den akitaen som er godkjent redningshund. Det er enkeltindivider og ikke normen. Og de individene som brukes i trekk og konkurrerer i trekk kan gjerne for meg kalles trekkhunder, men det er ikke en trekkhundrase likevel.

Jeg kaller ikke puddel en brukshund fordi noen har gjennomført et løp, på lik linje som at jeg ikke kaller showgolden brukshunder fordi noen har kommet et stykke i lp.

Men at det er imponerende og godt jobba, det er det ingen tvil om!

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Charlotte. Malamute, grønlandshund og siberian er raser som av mange blir regnet som brukshunder, til sitt bruk. I mitt hode er ikke brukshund utelukkende raser som kan brukes til ulike konkurranser, men bikkjer som brukes ordentlig til ulike ting i dag. Sledehunder er brukshunder, fuglehunder er brukshunder, gjeterhunder er brukshunder osv. Hunder som er avlet frem til å brukes til et bruksformål er brukshunder. En puddel som har kommet til klasse 3 i lp er for meg ingen brukshund, men den kan være en fin sportshund. En vorsteh som i generasjoner er avlet mot jakt og er av linjer som har selektert hardt mot jakthunder er brukshund. En malamute som er et resultat av generasjoner med avl mot en knallbra sledehund er en brukshund.

Tja, gjerne for meg. Selv synes jeg det er merksnodig at man kaller enkelte øvelser for brukskonkuransser og har definerte raser som deltar der som brukshundraser Norsk Hundekjørerforbund/Norsk trekkhundklubb arrangerer løp for trekkhunder og ikke brukshunder. Jakt og Fisk kaller sine hunder for jakthunder i ulike varianter og ikke for brukshunder. Svenske Kennelklubben (jeg har ikke sjekket NKK) definer hva SKK definerer som brukshundraser og skriver at "Utöver brukshundraserna finns det andra hundar och raser som utför abete. Det kan till exempel vara jakthundar, vallhundar m fl och de kan då kallas brukshundar."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sier ikke jeg at en trekkhund ikke er en brukanes hund. Men nå er det engang sånn at vi har noe som heter NBF (Norges brukshund forbund). Innen denne grenen er det rundering, spor, feltsøk og lydighet (si gjerne ifra om jeg glemte noe). Derfor kaller man eks en schafer for en brukshundrase.

På den annen side har vi Norsk trekkhundklubb (NTK) dette er en klubb for hunder som trekker.

Jeg syntes derfor det er greit at man forholder seg til at brukshundrase betyr typiske raser brukt i NBF. Da blir det ikke så forvirrende i slike diskusjoner.

Ang enkeltindivider så vil jeg kalle en hund som trekker og konkurrerer feks for en trekkhund, uten å trekke rasen frem som en trekkhundrase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg voldsom kunnskap om puddel, men vil tro at de pudlene som gikk iditarod, og de schæferene som gikk finnmarksløpet for den saks skyld, er like mye enkeltindivider og godt arbeid som den akitaen som er godkjent redningshund. Det er enkeltindivider og ikke normen. Og de individene som brukes i trekk og konkurrerer i trekk kan gjerne for meg kalles trekkhunder, men det er ikke en trekkhundrase likevel.

Jeg kaller ikke puddel en brukshund fordi noen har gjennomført et løp, på lik linje som at jeg ikke kaller showgolden brukshunder fordi noen har kommet et stykke i lp.

Men at det er imponerende og godt jobba, det er det ingen tvil om!

En hund som trekker, er ikke nødvendigvis en trekkhund, en hund som jakter er ikke nødvendigvis en jakthund, en hund som gjeter - har vi sett i tråden med filmer - er ikke nødvendigvis en gjeterhund. En hund som brukes er ikke nødvendigvis en brukshund, som både SiriEveline og vivere også påpeker. Det er en spesifikk bruk og spesifikke raser som er bruksraser. Selv om det er fullt mulig å bruke andre hunder, og til annet bruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

både jakt, gjeter, trekk og "brukshunder" er brukshunder i mitt hode. Både jakt og renrasede trekkhunder kan konkurrere i brukshundklasse på utstilling om de er kvalifisert for det.

"brukshunder" er de som sorterer til raser som brukes til typisk brukshundarbeid innunder norsk brukshundforbund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

både jakt, gjeter, trekk og "brukshunder" er brukshunder i mitt hode. Både jakt og renrasede trekkhunder kan konkurrere i brukshundklasse på utstilling om de er kvalifisert for det.

"brukshunder" er de som sorterer til raser som brukes til typisk brukshundarbeid innunder norsk brukshundforbund.

Er du helt sikker? Brukshundraser er vel raser som brukes i brukshundarbeid innunder NBF. En Akita som er godkjent i NRH er en brukshund men Aktia tilhører vel ikke en definert brukshundrase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

både jakt, gjeter, trekk og "brukshunder" er brukshunder i mitt hode.   Både jakt og renrasede trekkhunder kan konkurrere i brukshundklasse på utstilling om de er kvalifisert for det. 

 

"brukshunder" er de som sorterer til raser som brukes til typisk brukshundarbeid innunder norsk brukshundforbund. 

Er enig i at de er "brukshunder" eller brukanes hunder som jeg skrev over. Men for å kunne diskutere må vi nesten skille på dette og da si brukshundraser er innunder typisk deltakere i NBF programmet.

Sporten kalles jo for bruks, slik som Femundløpet går innunder sporten trekk osv. Å blande disse begrepene er bare med på å skape forvirring og misforståelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

både jakt, gjeter, trekk og "brukshunder" er brukshunder i mitt hode.   Både jakt og renrasede trekkhunder kan konkurrere i brukshundklasse på utstilling om de er kvalifisert for det. 

 

"brukshunder" er de som sorterer til raser som brukes til typisk brukshundarbeid innunder norsk brukshundforbund. 

Enig.

NBF kan gjerne definere sine bruksraser, men det er en god del andre raser som er avlet for annet bruk som fungerer som brukshunder innenfor sitt felt i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du helt sikker? Brukshundraser er vel raser som brukes i brukshundarbeid innunder NBF. En Akita som er godkjent i NRH er en brukshund men Aktia tilhører vel ikke en definert brukshundrase?

jeg spikker ikke i dag :) Nå skal jeg ut å trene brukshundene mine. Eller ,nei, trekkhundene. Eller hvordan var det nå igjen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig.

NBF kan gjerne definere sine bruksraser, men det er en god del andre raser som er avlet for annet bruk som fungerer som brukshunder innenfor sitt felt i dag.

Nettopp, brukshunder innen sitt felt, som eks er trekk, jakt eller bruks (ja for det kaller man faktisk aktiviteten/sporten) og i denne type sport så må vi nesten gå ned på detalj nivå og da må det komme frem at når man snakker om brukshundrase så mener man type NBF.

Evt på hvilken måte skal jeg spesifisere at jeg mener bruks når jeg sier brukshund? Skal vi istedenfor kalle det en runderende sporhund som går lydighet og feltsøk?

Håper det er veldig klart at det mest naturlige er å da kalle det brukshund, ettersom det heter bruks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at trekkhundraser, fuglehundraser, jakthundraser på storvilt og småvilt for all del er brukshunder, i den betydning at det er hunder som brukes til et spesifikt type arbeid.

Men allikevel i det noen sier "brukshund" og ikke f.eks. jakthund, trekkhund, gjeterhund etc så tenker jeg på disse hundene som typisk faller under NBF.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...