Gå til innhold
Hundesonen.no

Egnede og uegnede raser til ulike hundesporter


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

Og når det gjelder Akita som godkjent redningshund, så vil jeg presisere at det var lavine. Det er en disiplin som krever mye av hundefører og endel mindre av hund, mens det i ettersøk sommer og ruin krever mer av hund og mindre av fører. Man har ikke bl.a forstyrrelse av vilt på vintertreningene.

edit: skrivefeil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 238
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du burde helt klart gått for malle, mer respekt liksom

Det jeg ikke skjønner er hvorfor det blir oppfattet som en fornærmelse at rasen "sin" blir kalt en Toyota. En Toyota har et bredt buksområde som passer til veldig mange forskjellige folk. En potethund

Jeg har aldri skjønt denne trangen til å overbevise andre om egen rases fortreffelighet innen en eller flere hundesporter, når det egentlig bare er egen hund eller den hunden som opprinnelig gjorde at

Posted Images

Guest vivere

:) Altså, kombinasjonen av disse to, med det beste fra begge, er faktisk bare knall! ;)

Fox terrier og Border Collie? Hvorfor skulle to så ulike raser med ulike funksjoner bli "knall"? Det vil kanskje ta minst 10 - 15 generasjoner med selektiv avl og prøving før man kan mene noe om brukbarheten av en slik kombinasjon. Vi har jo pr idag raser som er mer enn gode nok som brukshunder så hvorfor bruke massevis av tid på et sånt usikkert prosjekt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og når det gjelder Akita som godkjent redningshund, så vil jeg presisere at det var lavine. Det er en disiplin som krever mye av hundefører og endel mindre av hund, mens det i ettersøk sommer og ruin krever mer av hund og mindre av fører. Man har ikke bl.a forstyrrelse av vilt på vintertreningene.

edit: skrivefeil

Jeg trodde lavine var videreutdanning fra godkjent ettersøk?

@vivere

Det var vell en flåsete kommentar ettersom vedkomne har hatt en slik blanding og mente den var brukbar til RIK/IPO.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Noe av det interessante med listen over raser godkjent i NRH -der er mange flere goldens og lab radors av typen "show og familiehund" enn jakttypen som er godkjent. Vi har jo lenge fått slengt etter oss uttrykk som "lobotomerte rullepølser", "ubrukelige sofaputer", vi som har disse retrivertypene, så jeg ble virkelig glad over å se disse tallene. Da står det vel ikke så dårlig til likevel, selv om tallene er lave i forhold til forekomsten av rasene. Eller er jaktvariantene blitt så spesialiserte jakthunder at de ikke erm brukbare til annet ?

Jeg tror ikke at det stemmer at det er en overvekt av "show og familiehunder" av disse rasene innenfor NRH men skal for sikkerhets skyld høre med noen som bruker dem. Om det skulle være godkjente hunder innenfor denne kategorien vet vi jo ikke hvor mange "show og familehunder" som har avlagt prøve og evt hvor mange ganger de har gjort det, men sett i forhold til antallet "show og familie" og "bruksvarianten" ville det ikke forundre meg om man fant svært gode brukbare hunder innen "show og familie" som gjør tjeneste i NRH. Men sporter som RIK/IPO setter vel også endel andre krav til hundene enn det man gjør innenfor redningstjeneste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

@vivere

Det var vell en flåsete kommentar ettersom vedkomne har hatt en slik blanding og mente den var brukbar til RIK/IPO.

Huff. Jeg får ta en lang pause fra sonen og gjøre noe fornuftig. Se maling som tørker på veggen f eks :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ganske sikker på at raseoversikten er utarbeidet etter kva info eigar har gitt. Så om det er ein retriver av jakt-type så kan eigar ha "meldt den inn" som jakt labbe/golden eller som labbe/golden. Og dermed kan ein del jaktvarianter havne i gruppa for "vanlig" type. Men det er absolutt godkjente både "vanlige" labber og golden.

Men sånn mhp egna og uegna raser - det var tidligare ein samojed som var godkjent både i ettersøk/lavine/ruin - men ein anbefaler vell ikkje samojed som eit egna emne til desse oppgavene av den grunn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktvariantene stod vel oppført som egne raser på disse listene, så der det står bare golden eller labrador så er det ikke jaktgolden. Eller jaktlabrador, men "showhunder".

Om eier har skrevet labrador, så vil det komme labrador på oversikten, selvom den er avlet etter jaktlinjer og således burde gå under kategori jaktlabrador. Så tror ikke den oversikten skal taes altfor bokstavelig :)

Det er ikke alle som presiserer at det er jaktlabrador eller jaktgolden de har :) For det er jo ingen rase, bare en avlsretning.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om eier har skrevet labrador, så vil det komme labrador på oversikten, selvom den er avlet etter jaktlinjer og således burde gå under kategori jaktlabrador. Så tror ikke den oversikten skal taes altfor bokstavelig :)

Det er ikke alle som presiserer at det er jaktlabrador eller jaktgolden de har :) For det er jo ingen rase, bare en avlsretning.

Jepp det samme gjelder nok sch der ;) Schæfer er schæfer liksom, men tror nok overvekten der er rimelig fargeløse :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Om man får bladet til NRH over hunder som blir godkjent så står kelpie kun som kelpie (ikke working/stockdog eller Australsk som da er to raser) labrador er labrador (vet flere av de som er nevnt der er jakt) samme gjelder golden, Schäferhund står som Schäferhund (om den er kort/lang/show/grå/rosa)

Så jeg setter ikke mine liit til at den raselisten klarer skille på så veldig mye. Hund er hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

--

Ærlig talt så forstår jeg ikke hva eller hvor du vil. At hunder av ulik størrelse kan apportere er da ikke overaskende? Jeg har et bilde av en knøttliten fransk bulldog som apporterer en for den kjempestor apportbukk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ærlig talt så forstår jeg ikke hva eller hvor du vil. At hunder av ulik størrelse kan apportere er da ikke overaskende? Jeg har et bilde av en knøttliten fransk bulldog som apporterer en for den kjempestor apportbukk.

At cavalieren fungerer som støtende og vannapporterende fuglehund? Egentlig et dårlig eksempel på utradisjonell rase, mtp opprinnelsen, men i dag er det vel ingen som tør satse på en cavalier til jakt, så den er et godt eksempel allikevel. Har aldri prøvd min på vannapport, men å støkke fugl er (til min store fortvilelse) favorittaktiviteten hennes. For folk som bor i en liten leilighet, med en liten bil, så kan cavalier sannsynligvis være et godt alternativ til springer, men ingen ser to ganger på dem som jakthundemner fordi de står i gruppe 9, sammen med pudlene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At cavalieren fungerer som støtende og vannapporterende fuglehund? Egentlig et dårlig eksempel på utradisjonell rase, mtp opprinnelsen, men i dag er det vel ingen som tør satse på en cavalier til jakt, så den er et godt eksempel allikevel. Har aldri prøvd min på vannapport, men å støkke fugl er (til min store fortvilelse) favorittaktiviteten hennes. For folk som bor i en liten leilighet, med en liten bil, så kan cavalier sannsynligvis være et godt alternativ til springer, men ingen ser to ganger på dem som jakthundemner fordi de står i gruppe 9, sammen med pudlene.

Nå er det ikke veldig avansert å gjøre en kort vannapport på fugl. Tvert i mot noe de fleste hunder greier uten noen form for trening, og det gjør definitivt ikke hunden til en jakthund :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke veldig avansert å gjøre en kort vannapport på fugl. Tvert i mot noe de fleste hunder greier uten noen form for trening, og det gjør definitivt ikke hunden til en jakthund :)

Så det å ha en (vann)spaniel er egentlig bare tull og jåleri? Jeg regner med at alle hunder kan søke og støkke uten problemer også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Så det å ha en (vann)spaniel er egentlig bare tull og jåleri? Jeg regner med at alle hunder kan søke og støkke uten problemer også?

Det vet jeg ingenting om, men om du kaster en pinne ut i vannet vil de fleste hunder svømme ut og hente den. For en vannapporterende fuglehund vil jeg tro at dette er relativt genetisk betinget. Derimot er det endel fuglehundraser som ikke liker å apportere død, varm fugl. Hos disse må apport læres, det er ikke unormalt at de læres v h a tvangsapport.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det å ha en (vann)spaniel er egentlig bare tull og jåleri? Jeg regner med at alle hunder kan søke og støkke uten problemer også?

Du kan jo spørre @charlotte hva som kreves av en fungerende apportør ;) For å si det sånn; det er litt mer avansert enn å hente ei synlig gås på noen få meters avstand. Det kan ALLE hunder gjøre, de fleste uten noe trening. Å støkke vilt innenfor skuddhold er nok en superenkel oppgave...

red: samme det, men det var et ubrukelig eksempel på egenskaper og anvendelighet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det å ha en (vann)spaniel er egentlig bare tull og jåleri? Jeg regner med at alle hunder kan søke og støkke uten problemer også?

Var vel ikke akkurat det som ble sagt?

Det er noe annet å være jakthund en lang dag på jakt, og vannapportere til dels etter lange svømmestrekninger. Og det å hente en fugl 10m ut i vannet når eieren står på stranda.

Selv mine Siberians hadde med glede hentet den fuglen, og de liker IKKE å svømme. Men fugl = stor nok motivasjon. Derimot hadde de beholdt den selv da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er "tvangsapport"?

Var vel ikke akkurat det som ble sagt?

Det er noe annet å være jakthund en lang dag på jakt, og vannapportere til dels etter lange svømmestrekninger. Og det å hente en fugl 10m ut i vannet når eieren står på stranda.

Selv mine Siberians hadde med glede hentet den fuglen, og de liker IKKE å svømme. Men fugl = stor nok motivasjon. Derimot hadde de beholdt den selv da :P

Cavalieren er langt mer energisk, ivrig og utholdende enn man skulle tro ut fra størrelsen og grupperingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanndelen av apportprøve for stående fuglehunder er jo på minst 50m og da er ikke fugl nødvendigvis synlig og hunden må da søke seg frem.

I tillegg står fører litt inn på land og fuglen må bæres inn for avlevering.

Tipper det for apportende fuglehunder er minst like vanskelig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
×
×
  • Opprett ny...