Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte går du til tannlegen?


MegaMarie
 Share

Recommended Posts

Jeg ble kvalm av å lese denne tråden :( Jeg har så tannlegeskrekk at jeg virkelig sliter hos tannlegen. Jeg tør ikke la være å gå sjeldnere enn en gang i året, for jeg er så redd for at eventuelle problemer blir større enn de må være, men det er forferdelig. Jeg var i høst, boret, hylte, gråt og hyperventilerte og måtte holdes nede av tannpleier :P Men det er jo bare en av de tingene i livet man må gjøre ... Fader ass. Hvis jeg blir skikkelig rik skal jeg legge meg i narkose og bytte ut alle tennene med porselen, og bli liggende i narkose til det ikke gjør vondt lenger.

Men du, får du ikke beroligende for dette? En sobril eller to, evt valium ville ha gjort tannlegebesøket mye lettere for deg. Å ligge som en livredd, spent strikk i tannlegestolen gjør jo ikke sakene bedre.

Flink er du dog, som likevel går til tannlegen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kommer helt an på kosthold, tannkvalitet og renhold av tennene. Det er ikke spesielt dyrt å gå en gang i året for en sjekk og gå ut uten noe mer enn "null hull" Derimot blir det fort veeeeeeeeeldig dy

Jeg har også tannlegeskrekk, så da jeg avlyste timen min i 2013 som jeg ble innkalt til, sa de at de regnet med jeg tok kontakt selv. Men med tannlegeskrekk var ikke det bare bare. Jeg klarte omsider

Tannlegen min sa også noe om at spyttkvalitet, hull og tannstein henger sammen. Jeg har visstnok "veldig bra spytt " for jeg har hverken hull eller mye tannstein Og jeg har naturlig veldig gule tenn

Så flink du er som klarer å gå en gang i året tiltross for din frykt @Aya! De fleste som er redd, vil ikke forholde seg til det og fortrenger det og da ender det jo opp med dårlige tenner og masse behandling tilslutt.

Synd det er så mange som er så redd. I disse dager skal det ikke være vondt å gå til tannlegen med all den bedøvelsen og hjelpemidler de har. Det viktigste er å finne en tannlege man er komfortabel med. Jeg syns jo ikke det er gøy å dra dit, skulle gjerne ha sluppet, men jeg er ikke redd.

Men du, får du ikke beroligende for dette? En sobril eller to, evt valium ville ha gjort tannlegebesøket mye lettere for deg. Å ligge som en livredd, spent strikk i tannlegestolen gjør jo ikke sakene bedre.

Flink er du dog, som likevel går til tannlegen. :)

Søtnoser! Takk for ros! Jeg kan få beroligende (de vil vel egentlig helst at jeg tar det, hehe, for jeg er en NOKSÅ brysom pasient), men jeg vil ikke ha. Jeg driver egenterapi gjennom eksponering, og jeg innbiller meg at det går bittelitt bedre for hver gang. Jeg har gått mye til tannlegen opp igjennom, har trukket en drøss tenner og hatt regulering, og jeg har aldri vært redd tidligere. Men, hadde en skikkelig dårlig opplevelse som endte med en mest sannsynlig bristet/brukket kjeve og noe greier, og etter det har det gått dårlig.

Jeg tror at så lenge jeg klarer å komme meg til tannlegen og gjennomføre besøket, så er det bedre å ikke dope meg ned - for det er jo en terapi i det. Men jeg får alltid omtrent syvdoble doser bedøvelse og blir sendt til spesialist bare jeg skal noe mer enn å ta bilder omtrent :P Dere er fine da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha hatt tannlegen fra ******* som skoletannlege hadde jeg fullstendig tannlegeskrekk, noe som førte til at jeg ikke gikk til tannlege på ca 17 år.

Til slutt måtte jeg, da jeg hadde betente visdomstenner.

I tillegg har jeg TMD, som gjør at jeg gnisser tenner til de brekker.

Pga det brukte jeg over 40 000 på å bygge opp igjen tenner, trekke visdomstenner og reparere noen hull.

Nå har jeg funnet en tannlege jeg er sånn passe trygg på.

Så nå går jeg en gang i året til vanlig sjekk, og ellers ved behov dvs her gang jeg har gnisset en tann i fillebiter.

Hittil i år har jeg brukt i overkant av 9000 kroner pga sykdommen.

Sure penger, men sånn er det bare.

Prøvde å søke NAV om støtte, men der holdt jammen ikke diagnosen fra Ullevold gitt.

Fikk dekket en bittskinne, men ikke "vedlikehold" av tennene pussig nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hva var det egentlig med de skoletannlegene før i væla? :o Fyttirakkern for noen utgaver av tannlege-rasen og de hadde jo svart belte i å dytte på småunger tannlegeskrekk. Makan. :mad:

Hadde akkurat en slik en da jeg var liten også. Han var så ille og beryktet at mine foreldre bestemte at vi skulle bruke privat tannlege i stedet for han der. Det er kanskje derfor jeg heller aldri har hatt tannlegeskrekk og sitter og nynner for meg selv i stolen når jeg er der :lol:.

Jeg har stort sett, etter at jeg ble voksen, bare vært til tannlege når det har vært noe, som tannpine eller tenner som har brukket, men nå har jeg endelig funnet et tannlegekontor her jeg bor og bedt om at jeg blir kalt inn en gang i året. Det er jo teit å bare gå og vente liksom.

Litt morsomt var det jo at rett etter at jeg hadde lest starten på denne tråden, så tikket det inn innkalling til time gitt :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hoy! Ja, DET er lenge siden det! :lol:

8-9 år kanskje? Sist jeg var til tannlegen, satte jeg meg pent ned på venterommet.. I ca 5 min, før jeg løp ut med tårer i øynene og hyperventilering.. Siden har jeg ikke vært der..

Hadde ett hull som jeg kjente, men det ble fikset i narkose (for noe annet), for medisineringa jeg skulle gå på i ettertid kunne ødelegge tenner helt. Ellerno, det er en stund siden det og :lol:

Burde ha tatt turen igjen, men.. blir kvalm, svimmel og knyter seg skikkelig i magen bare ved tanken, så lurt å lese tråden rett før jobb! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, det med at folk med god tannemalje har mørkere farge på tennene mens de med hvite tenner har dårligere emalje er nok en sannhet med store unntak. Folk med emaljeskade (enten medfødt eller pga dårlig kosthold/coladrikking) har jo uten unntak gule tenner, fordi emaljen er borte. Søstra mi har feks medfødt emaljefeil, så tennene har flekkvise områder som er helt gule.

Det er snakk om den egentlige fargen på tennene, ikke farge som kommer som følge av misfarging, skader og liknende.

Mente ikke å skrive det som en sannhet, men har hørt fra to tannleger at det ofte er en sammenheng (men for all del, det behøver jo ikke å være basert på noe mer enn deres egen erfaring) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har og bestilt meg time :P Og med en gang jeg bestilte time fikk jeg skikkelig ising i tanna når jeg spiste, så håper ikke at jeg har hull! :/ Må vente to uker uansett på å finne det ut.

Jeg tror helt seriøst at det er hull og elendighet overalt jeg.... Med en gang den innkallingen kommer :| .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tannlegen anbefaler jo at man går hver år, men er det virkelig nødvendig, eller prøver de bare å tjene penger ved å si det? Man hører jo stadig vekk om de som ikke har vært hos tannlegen på flere år som likevel kommer ut med null hull.

Jeg har sinnsykt med tannlegeskrekk, men går likevel til tannlegen hvert år, en gang i året, for jeg tør ikke la være. Skrekken er at det skal ligge uhumskheter og ulme i tennene mine som vokser seg til store, fæle hull, hvis jeg ikke går dit regelemessig og får det sjekket. Det er en tanke jeg ikke fikser, så selv om jeg er livredd, så går jeg dit regelmessig.

Har funnet meg en veldig snill og sympatisk tannlege som er ekspert på folk med tannlegeskrekk, så jeg kunne ikke fått noen bedre der. Kunne ikke tenke meg å bytte henne ut!

Heldigvis har jeg sjelden hull i tennene (grøss og gru hvis jeg ikke hadde hatt sånne tenner...!!), så det går mange år mellom hver gang jeg har hull. Jeg er som regel bare inn til en rask kontroll og så rett ut igjen uten å måtte gjøre noe mer enn å skrape litt tannstein bare. Får av en eller annen grunn alltid tannstein bak fortennene nede i underkjeven. Bare der.

Jeg måtte inn til tannlegen utenom dette årlige besøket for noen få år siden, da jeg brakk av en bit av fortanna, og måtte inn til fiksing av den flere ganger. Flere ganger fordi den lille hjørnebiten knakk av på nytt og på nytt. Til slutt måtte det settes på en kunstig porselenstann, som holdt. For å fikse dette, måtte jeg altså til tannlegen flere ganger utenom den vanlige kontrollen pr år. Men det er heldigvis ikke vanlig. Det var ikke gratis heller, da jeg bruker en litt dyr klinikk i Oslo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tannlegen anbefaler jo at man går hver år, men er det virkelig nødvendig, eller prøver de bare å tjene penger ved å si det? Man hører jo stadig vekk om de som ikke har vært hos tannlegen på flere år som likevel kommer ut med null hull.

Min tannlege sa at jeg bare trenger å gå til tannpleier en gang i året, og det er rimeligere.

Blir det oppdaget noe av tannpleier, kan han/hun sette opp time hos tannlegen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som vet om man kan få dekket eventuelle utgifter om man går på medisiner som fører til munntørrhet?

Her er hva det står hos HELFO ( http://www.helfo.no/privatperson/dekning-av-helseutgifter/Sider/diagnoser-og-tilstander-som-kan-gi-rett-til-stonad-til-tannbehandling.aspx#.VO8R1PlwsXQ )

10. Hyposalivasjon (munntørrhet)

Dersom tannlegen kan dokumentere med kliniske funn over tid at du lider av munntørrhet, og at dette har medført flere hull i tennene, kan du ha rett til noe stønad fra HELFO. Tannlegen må ha observert og dokumentert tilstanden i minst ett år før du kan få stønad. Ved svært forhøyet kariesaktivitet kan det gjøres unntak fra observasjonstiden hvis spyttproduksjonen er lavere enn de grensene som fremgår av rundskrivet.

HELFO yter først og fremst stønad til konserverende tannbehandling (fyllinger og fyllingsmaterialer) for påførte kariesskader. Dersom tenner går tapt, kan du også få stønad til tannprotetisk behandling for de tapte tennene.

Du må selv betale egenandel for behandlingen, i tillegg til mellomlegget mellom tannlegens pris og folketrygdens takster.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tannlege sa at jeg bare trenger å gå til tannpleier en gang i året, og det er rimeligere.

Blir det oppdaget noe av tannpleier, kan han/hun sette opp time hos tannlegen.

Hva er forskjellen og hvor bestiller man time hos tannpleier i såfall? Er det mye billigere? Jeg går til studenttannlege nå, så det er jo litt billig. Ellers fant jeg også en tannlege som hadde gratis sjekk og deretter 20-25 % studentrabatt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...