Gå til innhold
Hundesonen.no

Bolig i Oslo som student med hund


Orca
 Share

Recommended Posts

Jeg vurderer å bytte til UiO til høsten, og må da flytte til Oslo. Er livredd for at jeg ikke skal finne et sted å bo. Følte det var nærmest umulig da jeg bodde i Bergen, og var da heldig som kom i kontakt med ei annen på min alder som også lette etter sted å bo med hund, så vi gikk sammen og fant noe. Nå har jeg ingen å lete med, og syns det er kjempevanskelig.

Som student er jo budsjettet ganske begrenset.

Er det studenter her inne som bor i Oslo og har hund? Og par teller ikke, for alt er så mye lettere når man har kjæreste :icon_confused: For da kan man gå sammen om egen leilighet. Mye vanskeligere det uten. Og jeg har for øyeblikket ikke det, og har helt angst for å stå der uten noen boplass. Har heldigvis slektninger jeg kan bo hos midlertidig, men vil jo helst finne noe selv.

Noen erfaringer eller noen som vet noe?

Hva må jeg regne med å betale, og er det vanlig i Oslo å bo i studentkollektiv når man har hund? Jeg ser på det som eneste mulighet som student. Men føler ikke det er så vanlig å ha hund i kollektiv i de store byene.

Det er nesten så jeg er redd for å bytte studie fordi jeg er redd jeg står uten bosted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om jeg ikke teller, så svarer jeg (bor med kjæreste og leier av min onkel) :-p

Men jeg vet om andre som bor i kollektiv med hunden sin - og det er ikke sjeldent at det feks bare er en i kollektivet som har hund! Om du vil bo sentralt så er jeg redd at du må regne med 5000 + i leiepris. Det finnes nesten ikke billigere, for studentboligene har forbud mot dyr (mener at alle har det..).

Men jeg aner ikke prisene litt utenfor sentrum, for regner med at de er bittelitt billigere. Det er absolutt ikke umulig å finne seg bolig med hund i Oslo, men det krever litt leting. Om hybel passer for deg, så er det også en mulighet - og man slipper bråk i leiligheten til alle mulige tider ?

Lykke til!!:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet det er mange som har hatt suksess med å legge ut Bolig søkes-annonse på finn.no og andre boligsider :) Veldig mange som ikke vil legge ut leiligheter/rom offentlig, men heller vil finne leietakere selv - så det kan du jo prøve? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På veterinærhøgskolen er det endel studenter som har hund, og de fleste av dem bor i bofellesskap, så det er nok fullt mulig å finne steder hvor det er tillatt med dyr. :) Men det forutsetter vel at man har en omgjengelig hund, og ikke en som bare liker eieren sin.

Veterinærhøgskolen har dog egen kennel for studenter og ansatte, noe som også er en nødvendighet når man har lange dager med kvelds- og nattevakt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om jeg ikke teller, så svarer jeg (bor med kjæreste og leier av min onkel) :-p

Men jeg vet om andre som bor i kollektiv med hunden sin - og det er ikke sjeldent at det feks bare er en i kollektivet som har hund! Om du vil bo sentralt så er jeg redd at du må regne med 5000 + i leiepris. Det finnes nesten ikke billigere, for studentboligene har forbud mot dyr (mener at alle har det..).

Men jeg aner ikke prisene litt utenfor sentrum, for regner med at de er bittelitt billigere. Det er absolutt ikke umulig å finne seg bolig med hund i Oslo, men det krever litt leting. Om hybel passer for deg, så er det også en mulighet - og man slipper bråk i leiligheten til alle mulige tider

Lykke til!:-)

Jepp – alle studentboligene har forbud mot dyr, men man kan søke om å få ha servicehund og førerhund i en studentbolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På veterinærhøgskolen er det endel studenter som har hund, og de fleste av dem bor i bofellesskap, så det er nok fullt mulig å finne steder hvor det er tillatt med dyr. :) Men det forutsetter vel at man har en omgjengelig hund, og ikke en som bare liker eieren sin.

Veterinærhøgskolen har dog egen kennel for studenter og ansatte, noe som også er en nødvendighet når man har lange dager med kvelds- og nattevakt. :)

Dixie elsker alle mennesker så det burde gå fint :) Litt vanskeligere med andre hunder, men pleier å gå seg til. Hun bor tross alt med 4 hunder nå.

Skal dessverre ikke på veterinærhøyskolen, skulle vært kennel på Blindern og ;)

Nå er jeg litt usikker på om hybelen her er ledig til høsten, men er den det er du hjertlig velkommen hit :) Det er kort vei til Blindern, kort vei til skog og by. 6500 + strøm, og nett, 100 tv kanaler og møblert.

Oi virkelig?? Høres jo perfekt ut, utenom at jeg er litt usikker på om jeg vil bo helt alene. Men jeg skal tenke på det, si gjerne fra om du vet om den blir ledig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne av meg har ledig plass i sitt kollektiv fra 1.mai. Dersom det er intr kan jeg spørre henne om det er tillatt med hund der:-)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Åh, hvor er det? :) Takk hadde vært hyggelig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst, jeg sitter og blar litt på finn.no og hybel.no og synes ting ser mørkt ut :( Nesten så jeg ikke vil bytte studie for jeg er redd for å bli hjemløs.... Når man haker av for tillatt med hund kommer det veldig få treff med overkommelig pris. Har sett litt på leiligheter i tilfelle en venninne eller to også skal bo i Oslo til høsten, men det er jo søren meg så himla dyrt!!

Jeg synes det virker helt umulig. Og jeg blir så lei meg og sint over at det skal være så J**** vanskelig å finne seg noe av det mest basic en trenger kun fordi man eier et lite vesen man elsker over alt.

Heldigvis har jeg slektninger jeg kan bo hos midlertidig om jeg står der uten bosted til høsten.... Men blir jo litt drit å være 24 år og bo hos besteforeldrene mine. Er det utakknemlig av meg å tenke slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har bare gått en uke siden du startet denne tråden. Har du lagt ut annonser ute på finn.no og hybel.no ennå? Det var sånn jeg fikk meg et sted å bo den første gangen også. Og skulle jeg leid ut, så hadde jeg foretrukket å finne folk som søker etter bolig - fremfor å bli kontaktet av en hel haug selv. Så mitt råd er; lag gode annonser som fremhever det positive ved å ha deg som leieboer (men vær ærlig). Det ordner seg nok skal du se :)

edit: Når det gjelder dette med å bo hos besteforeldre så må du vurdere hva som er viktigst for deg. Er det å bo for deg selv viktigst, eller er det å bo i Oslo og gå på UiO?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært på leilighetsjakt med hund flere ganger, og det har ikke vært noe problem. En gang ble jeg invitert til å bo i et kollektiv som allerede var dannet, en gang lagde vi vårt eget kollektiv, to ganger har jeg bodd alene. Den ene gangen jeg la ut annonse selv ble jeg oppringt av mange, flere var hundeeiere selv og ønsket å holde av hybelen til noen med hund, fordi de visste det var vanskelig å få leilighet (og fordi mange heller vil ha hundefolk enn festefolk, for eksempel).

TS - dette ordner seg. Kanskje du må være forberedt på å pendle litt, men om du får en hybel litt avsides til å begynne med trenger du jo ikke ha den gjennom hele studietiden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle, jeg er nok bare litt pessimistisk :)

Det har bare gått en uke siden du startet denne tråden. Har du lagt ut annonser ute på finn.no og hybel.no ennå? Det var sånn jeg fikk meg et sted å bo den første gangen også. Og skulle jeg leid ut, så hadde jeg foretrukket å finne folk som søker etter bolig - fremfor å bli kontaktet av en hel haug selv. Så mitt råd er; lag gode annonser som fremhever det positive ved å ha deg som leieboer (men vær ærlig). Det ordner seg nok skal du se :)

edit: Når det gjelder dette med å bo hos besteforeldre så må du vurdere hva som er viktigst for deg. Er det å bo for deg selv viktigst, eller er det å bo i Oslo og gå på UiO?

Nei jeg har ikke det, har tenkt å gjøre det, men det er vel litt tidlig enda? Regner jo med å kunne flytte til sommeren. Jeg skulle bare kikke litt for å se an markedet... Kanskje det dukker opp mer mot sommeren.

Er jo selvsagt bedre å bo hos dem enn ingen sted :) Men det er jo bare snakk om midlertidig - jeg vet ikke om de vil ha meg der permnanent :P

Har deg i bakhodet, så sier i fra med en gang jeg vet om det blir ledig her fra høsten av.

Åh, tusen takk!! :)

Jeg har vært på leilighetsjakt med hund flere ganger, og det har ikke vært noe problem. En gang ble jeg invitert til å bo i et kollektiv som allerede var dannet, en gang lagde vi vårt eget kollektiv, to ganger har jeg bodd alene. Den ene gangen jeg la ut annonse selv ble jeg oppringt av mange, flere var hundeeiere selv og ønsket å holde av hybelen til noen med hund, fordi de visste det var vanskelig å få leilighet (og fordi mange heller vil ha hundefolk enn festefolk, for eksempel).

TS - dette ordner seg. Kanskje du må være forberedt på å pendle litt, men om du får en hybel litt avsides til å begynne med trenger du jo ikke ha den gjennom hele studietiden!

Godt å høre! Jeg har bare vært på leilighetsjakt en gang med hund før, det var da jeg bodde i Bergen for noen år siden. Bodde et år på et sted vi fikk ha hund, resten av bacheloren var Dixie med familien min (hun er søsteren min sin og). Jeg syntes det var så vanskelig da, og da lette jeg sammen med ei som og hadde hund. Vi fant noe til slutt da.

Jeg stresser nok også litt ekstra med dette pga separasjonsangsten til Dixie. Kona til farfar har kontor på Majorstuen, og hun har sagt det er greit om jeg dropper av Dixie der i starten dersom Dixie skulle bli veldig vanskelig å ha alene (hun og farfar har hund selv og de er kjempeglade i Dixie). Det har gått fint her i Ås, ved hjelp av Clomicalm og en del hjelp av venninnen jeg bor med (vi er hjemme på forskjellige tider slik at jeg har kunnet gått på alle forelesninger), men jeg er nok ekstra nervøs siden det vil bli uten henne, og på nytt sted hvor det kanskje er enda viktigere at hun ikke finner på noe tull... Har lekt litt med tanken på å spare opp til bil i tilfelle det hadde blitt lettere, hun har blitt flink til å ligge i bil.... Men det er jo ikke barebare å ha bil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lekt litt med tanken på å spare opp til bil i tilfelle det hadde blitt lettere, hun har blitt flink til å ligge i bil.... Men det er jo ikke barebare å ha bil.

Kan ikke låne bort leiligheten, men jeg har bil som står på Majorstua, så du kan få låne ekstranøkkelen og ha Dixie i den frem til hun kan være alene hjemme :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke låne bort leiligheten, men jeg har bil som står på Majorstua, så du kan få låne ekstranøkkelen og ha Dixie i den frem til hun kan være alene hjemme :teehe:

Den smilien der så litt spøkefull ut :P Mener du det? :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste vet at det er litt dødt på markedet nå, dessuten leier svært mange ut tidsbestemt med mulighet for å flytte om sommeren. Vent til det nærmer seg slutten av høysesongen før du gir opp. Skader ikke å være raskt ute og legge ut annonse allerede nå :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke venta så alt for lenge med å legge ut annonse. Det er vanskeligere å finne leilighet når studentrushet kommer, fordi du fort blir nedprioritert når det er så mye å velge i. Du bør også regne med å måtte betale en måned eller to med leie om du får tilbud på en leilighet en stund før du selv kan flytte inn. Det gjorde hvert fall vi da vi søkte leilighet første gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...