Gå til innhold
Hundesonen.no

Bolig i Oslo som student med hund


Orca
 Share

Recommended Posts

Jeg vurderer å bytte til UiO til høsten, og må da flytte til Oslo. Er livredd for at jeg ikke skal finne et sted å bo. Følte det var nærmest umulig da jeg bodde i Bergen, og var da heldig som kom i kontakt med ei annen på min alder som også lette etter sted å bo med hund, så vi gikk sammen og fant noe. Nå har jeg ingen å lete med, og syns det er kjempevanskelig.

Som student er jo budsjettet ganske begrenset.

Er det studenter her inne som bor i Oslo og har hund? Og par teller ikke, for alt er så mye lettere når man har kjæreste :icon_confused: For da kan man gå sammen om egen leilighet. Mye vanskeligere det uten. Og jeg har for øyeblikket ikke det, og har helt angst for å stå der uten noen boplass. Har heldigvis slektninger jeg kan bo hos midlertidig, men vil jo helst finne noe selv.

Noen erfaringer eller noen som vet noe?

Hva må jeg regne med å betale, og er det vanlig i Oslo å bo i studentkollektiv når man har hund? Jeg ser på det som eneste mulighet som student. Men føler ikke det er så vanlig å ha hund i kollektiv i de store byene.

Det er nesten så jeg er redd for å bytte studie fordi jeg er redd jeg står uten bosted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om jeg ikke teller, så svarer jeg (bor med kjæreste og leier av min onkel) :-p

Men jeg vet om andre som bor i kollektiv med hunden sin - og det er ikke sjeldent at det feks bare er en i kollektivet som har hund! Om du vil bo sentralt så er jeg redd at du må regne med 5000 + i leiepris. Det finnes nesten ikke billigere, for studentboligene har forbud mot dyr (mener at alle har det..).

Men jeg aner ikke prisene litt utenfor sentrum, for regner med at de er bittelitt billigere. Det er absolutt ikke umulig å finne seg bolig med hund i Oslo, men det krever litt leting. Om hybel passer for deg, så er det også en mulighet - og man slipper bråk i leiligheten til alle mulige tider ?

Lykke til!!:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet det er mange som har hatt suksess med å legge ut Bolig søkes-annonse på finn.no og andre boligsider :) Veldig mange som ikke vil legge ut leiligheter/rom offentlig, men heller vil finne leietakere selv - så det kan du jo prøve? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På veterinærhøgskolen er det endel studenter som har hund, og de fleste av dem bor i bofellesskap, så det er nok fullt mulig å finne steder hvor det er tillatt med dyr. :) Men det forutsetter vel at man har en omgjengelig hund, og ikke en som bare liker eieren sin.

Veterinærhøgskolen har dog egen kennel for studenter og ansatte, noe som også er en nødvendighet når man har lange dager med kvelds- og nattevakt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om jeg ikke teller, så svarer jeg (bor med kjæreste og leier av min onkel) :-p

Men jeg vet om andre som bor i kollektiv med hunden sin - og det er ikke sjeldent at det feks bare er en i kollektivet som har hund! Om du vil bo sentralt så er jeg redd at du må regne med 5000 + i leiepris. Det finnes nesten ikke billigere, for studentboligene har forbud mot dyr (mener at alle har det..).

Men jeg aner ikke prisene litt utenfor sentrum, for regner med at de er bittelitt billigere. Det er absolutt ikke umulig å finne seg bolig med hund i Oslo, men det krever litt leting. Om hybel passer for deg, så er det også en mulighet - og man slipper bråk i leiligheten til alle mulige tider

Lykke til!:-)

Jepp – alle studentboligene har forbud mot dyr, men man kan søke om å få ha servicehund og førerhund i en studentbolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På veterinærhøgskolen er det endel studenter som har hund, og de fleste av dem bor i bofellesskap, så det er nok fullt mulig å finne steder hvor det er tillatt med dyr. :) Men det forutsetter vel at man har en omgjengelig hund, og ikke en som bare liker eieren sin.

Veterinærhøgskolen har dog egen kennel for studenter og ansatte, noe som også er en nødvendighet når man har lange dager med kvelds- og nattevakt. :)

Dixie elsker alle mennesker så det burde gå fint :) Litt vanskeligere med andre hunder, men pleier å gå seg til. Hun bor tross alt med 4 hunder nå.

Skal dessverre ikke på veterinærhøyskolen, skulle vært kennel på Blindern og ;)

Nå er jeg litt usikker på om hybelen her er ledig til høsten, men er den det er du hjertlig velkommen hit :) Det er kort vei til Blindern, kort vei til skog og by. 6500 + strøm, og nett, 100 tv kanaler og møblert.

Oi virkelig?? Høres jo perfekt ut, utenom at jeg er litt usikker på om jeg vil bo helt alene. Men jeg skal tenke på det, si gjerne fra om du vet om den blir ledig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne av meg har ledig plass i sitt kollektiv fra 1.mai. Dersom det er intr kan jeg spørre henne om det er tillatt med hund der:-)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Åh, hvor er det? :) Takk hadde vært hyggelig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst, jeg sitter og blar litt på finn.no og hybel.no og synes ting ser mørkt ut :( Nesten så jeg ikke vil bytte studie for jeg er redd for å bli hjemløs.... Når man haker av for tillatt med hund kommer det veldig få treff med overkommelig pris. Har sett litt på leiligheter i tilfelle en venninne eller to også skal bo i Oslo til høsten, men det er jo søren meg så himla dyrt!!

Jeg synes det virker helt umulig. Og jeg blir så lei meg og sint over at det skal være så J**** vanskelig å finne seg noe av det mest basic en trenger kun fordi man eier et lite vesen man elsker over alt.

Heldigvis har jeg slektninger jeg kan bo hos midlertidig om jeg står der uten bosted til høsten.... Men blir jo litt drit å være 24 år og bo hos besteforeldrene mine. Er det utakknemlig av meg å tenke slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har bare gått en uke siden du startet denne tråden. Har du lagt ut annonser ute på finn.no og hybel.no ennå? Det var sånn jeg fikk meg et sted å bo den første gangen også. Og skulle jeg leid ut, så hadde jeg foretrukket å finne folk som søker etter bolig - fremfor å bli kontaktet av en hel haug selv. Så mitt råd er; lag gode annonser som fremhever det positive ved å ha deg som leieboer (men vær ærlig). Det ordner seg nok skal du se :)

edit: Når det gjelder dette med å bo hos besteforeldre så må du vurdere hva som er viktigst for deg. Er det å bo for deg selv viktigst, eller er det å bo i Oslo og gå på UiO?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært på leilighetsjakt med hund flere ganger, og det har ikke vært noe problem. En gang ble jeg invitert til å bo i et kollektiv som allerede var dannet, en gang lagde vi vårt eget kollektiv, to ganger har jeg bodd alene. Den ene gangen jeg la ut annonse selv ble jeg oppringt av mange, flere var hundeeiere selv og ønsket å holde av hybelen til noen med hund, fordi de visste det var vanskelig å få leilighet (og fordi mange heller vil ha hundefolk enn festefolk, for eksempel).

TS - dette ordner seg. Kanskje du må være forberedt på å pendle litt, men om du får en hybel litt avsides til å begynne med trenger du jo ikke ha den gjennom hele studietiden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle, jeg er nok bare litt pessimistisk :)

Det har bare gått en uke siden du startet denne tråden. Har du lagt ut annonser ute på finn.no og hybel.no ennå? Det var sånn jeg fikk meg et sted å bo den første gangen også. Og skulle jeg leid ut, så hadde jeg foretrukket å finne folk som søker etter bolig - fremfor å bli kontaktet av en hel haug selv. Så mitt råd er; lag gode annonser som fremhever det positive ved å ha deg som leieboer (men vær ærlig). Det ordner seg nok skal du se :)

edit: Når det gjelder dette med å bo hos besteforeldre så må du vurdere hva som er viktigst for deg. Er det å bo for deg selv viktigst, eller er det å bo i Oslo og gå på UiO?

Nei jeg har ikke det, har tenkt å gjøre det, men det er vel litt tidlig enda? Regner jo med å kunne flytte til sommeren. Jeg skulle bare kikke litt for å se an markedet... Kanskje det dukker opp mer mot sommeren.

Er jo selvsagt bedre å bo hos dem enn ingen sted :) Men det er jo bare snakk om midlertidig - jeg vet ikke om de vil ha meg der permnanent :P

Har deg i bakhodet, så sier i fra med en gang jeg vet om det blir ledig her fra høsten av.

Åh, tusen takk!! :)

Jeg har vært på leilighetsjakt med hund flere ganger, og det har ikke vært noe problem. En gang ble jeg invitert til å bo i et kollektiv som allerede var dannet, en gang lagde vi vårt eget kollektiv, to ganger har jeg bodd alene. Den ene gangen jeg la ut annonse selv ble jeg oppringt av mange, flere var hundeeiere selv og ønsket å holde av hybelen til noen med hund, fordi de visste det var vanskelig å få leilighet (og fordi mange heller vil ha hundefolk enn festefolk, for eksempel).

TS - dette ordner seg. Kanskje du må være forberedt på å pendle litt, men om du får en hybel litt avsides til å begynne med trenger du jo ikke ha den gjennom hele studietiden!

Godt å høre! Jeg har bare vært på leilighetsjakt en gang med hund før, det var da jeg bodde i Bergen for noen år siden. Bodde et år på et sted vi fikk ha hund, resten av bacheloren var Dixie med familien min (hun er søsteren min sin og). Jeg syntes det var så vanskelig da, og da lette jeg sammen med ei som og hadde hund. Vi fant noe til slutt da.

Jeg stresser nok også litt ekstra med dette pga separasjonsangsten til Dixie. Kona til farfar har kontor på Majorstuen, og hun har sagt det er greit om jeg dropper av Dixie der i starten dersom Dixie skulle bli veldig vanskelig å ha alene (hun og farfar har hund selv og de er kjempeglade i Dixie). Det har gått fint her i Ås, ved hjelp av Clomicalm og en del hjelp av venninnen jeg bor med (vi er hjemme på forskjellige tider slik at jeg har kunnet gått på alle forelesninger), men jeg er nok ekstra nervøs siden det vil bli uten henne, og på nytt sted hvor det kanskje er enda viktigere at hun ikke finner på noe tull... Har lekt litt med tanken på å spare opp til bil i tilfelle det hadde blitt lettere, hun har blitt flink til å ligge i bil.... Men det er jo ikke barebare å ha bil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lekt litt med tanken på å spare opp til bil i tilfelle det hadde blitt lettere, hun har blitt flink til å ligge i bil.... Men det er jo ikke barebare å ha bil.

Kan ikke låne bort leiligheten, men jeg har bil som står på Majorstua, så du kan få låne ekstranøkkelen og ha Dixie i den frem til hun kan være alene hjemme :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke låne bort leiligheten, men jeg har bil som står på Majorstua, så du kan få låne ekstranøkkelen og ha Dixie i den frem til hun kan være alene hjemme :teehe:

Den smilien der så litt spøkefull ut :P Mener du det? :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste vet at det er litt dødt på markedet nå, dessuten leier svært mange ut tidsbestemt med mulighet for å flytte om sommeren. Vent til det nærmer seg slutten av høysesongen før du gir opp. Skader ikke å være raskt ute og legge ut annonse allerede nå :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke venta så alt for lenge med å legge ut annonse. Det er vanskeligere å finne leilighet når studentrushet kommer, fordi du fort blir nedprioritert når det er så mye å velge i. Du bør også regne med å måtte betale en måned eller to med leie om du får tilbud på en leilighet en stund før du selv kan flytte inn. Det gjorde hvert fall vi da vi søkte leilighet første gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...