Gå til innhold
Hundesonen.no

Ødelagte raser - utrydde eller endre?


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

Håper dette stemmer og blir stadig bedre i den retning du beskriver @Sprettballen, for schäfer er en rase jeg alltid har likt veldig godt :)

Liker den selvsagt nå også, men det er for mye grums på den synes jeg, dessverre. Og med grums snakker jeg ikke om eksteriøre ekstremer for de kan man unngå innen rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Før så ønsket jeg meg Mops og jeg hadde en Engelsk Bulldog, selvfølgelig var Bulldogen min frisk og fin! Herregud så tåpelig å si til meg at den rasen og ikke minst min egen hund var syk, jeg kjente j

Sånn jeg ser det finnes det en ganske enkel og bra løsning om man vil bevare raser og samtidig bedre helse/eksteriør. Og den løsningen kan gi virkninger ganske raskt. Åpne stambøker og ta inn nytt blo

Det er da akkurat samme sykdomsforekomst hos bruksschäferen som hos utstillingsschäferen. HD/AD/hudproblemer/allergi, det forekommer hos begge varianter, og ingen av dem er noe bedre eller dårligere e

Det JEG registrerer er at det her i verden er like mange ulike meninger om hva som er en hund det bør avles på, som der er hunde-eiere. Og de færreste er nerder, men helt "vanlige" folk som liker hunder og hunde-aktiviteter.

Det er helt sant at de fleste hunde-eiere er folk som liker selskap av hund, og som liker aktivitetene og kosen som følger med hunden. Men det er ikke disse som drar på utstilling og får hunden sin dømt etter en rasestandard, eller som liksom skal representere de ansvarlige avlerne, og dermed være "et godt eksempel" for de mindre erfarne hundeeirne. Og det er jo der en stor del av problemet ligger. Når dommere dømmer hunder som ligger over grensa på hva som kan aksepteres i forhold til standarden.

Alle her vet vel hva jeg mener om mange av dagens raser, og jeg er ikke den eneste heldigvis. Problemet er nok også stoltheten til oppdrettere som har bikkjer som vinner mye. De vil ikke sverte kennelnavnet sitt ved å blande inn nytt blod, for å gjøre en rase friskere. Det er jo folk det er noe galt med, ikke nødvendigvis standarden. Men helt ærlig synes jeg man burde gjøre om mange av dagens standarder i favør til hunden. Man MÅ ikke tviholde på ting fordi det har vært slik i alle år. Ting fungerer ikke når man likevel tøyer grensene for hva som beskrives, for å få en hund til å "passe" med standarden.

Blir spennende å se på årets Crufts kjenner jeg...

Det er også vanskelig å skille på fysiske overdrivelser av anatomi vs sykdom, men man burde jo starte med det som er mest obvious. Når man SER at eksteriøret er helseskadelig burde man gjøre noe med det!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt sant at de fleste hunde-eiere er folk som liker selskap av hund, og som liker aktivitetene og kosen som følger med hunden. Men det er ikke disse som drar på utstilling og får hunden sin dømt etter en rasestandard, eller som liksom skal representere de ansvarlige avlerne, og dermed være "et godt eksempel" for de mindre erfarne hundeeirne. Og det er jo der en stor del av problemet ligger. Når dommere dømmer hunder som ligger over grensa på hva som kan aksepteres i forhold til standarden.

Da kjenner du andre enn meg. Mange av de jeg jobber sammen med, feks, har en hund. Tispe. De stiller henne litt for morro skyld. Og fordi noen har sagt en eller annen gang at hun er så fin, så har de funnet ut at de bør ha et kull på henne.

At samme tispa er skuddredd, eller redd barn, blandes ikke inn i ideen om avl. Og de bryr seg nada om storoppdretterne. De forholder seg til SIN opdretter, som ofte har samme utgangspunkt.

De færreste her i Norge er storoppdrettere. Heldigvis (mtp genmaterialet som bør ivaretas). Noen er det, og de ser man på de fleste utstillinger. Men de aller fleste som har et kull eller to eller tre, nøyer seg med noen få utstillinger. Ikke minst fordi utstilling oppleves av mange som stress og pes.

Valg av dommere ligger på arrangør. Og arrangør vil ha pæng i kassa og velger dommere som gir CK an mas. De dommere som er strenge og bruker hele skalaen aktivt, blir ofte ikke invitert. Så aktørene i dette er mange, og det problemet kjenner vel de fleste "hunde-nerder" til tror jeg.

Å skulle få kontroll over kjøper, oppdrettere, dommere og arrangører ift hva slags hunder som premieres og avles på og selges...

Problemene ser de fleste. Løsningen tror jeg ikke er så enkel som at man kan tre ned enda flere påbud og forbud over hodet på folk. Vi lever i "frihetens" tidsalder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kjenner du andre enn meg. Mange av de jeg jobber sammen med, feks, har en hund. Tispe. De stiller henne litt for morro skyld. Og fordi noen har sagt en eller annen gang at hun er så fin, så har de funnet ut at de bør ha et kull på henne.

At samme tispa er skuddredd, eller redd barn, blandes ikke inn i ideen om avl. Og de bryr seg nada om storoppdretterne. De forholder seg til SIN opdretter, som ofte har samme utgangspunkt.

De færreste her i Norge er storoppdrettere. Heldigvis (mtp genmaterialet som bør ivaretas). Noen er det, og de ser man på de fleste utstillinger. Men de aller fleste som har et kull eller to eller tre, nøyer seg med noen få utstillinger. Ikke minst fordi utstilling oppleves av mange som stress og pes.

Valg av dommere ligger på arrangør. Og arrangør vil ha pæng i kassa og velger dommere som gir CK an mas. De dommere som er strenge og bruker hele skalaen aktivt, blir ofte ikke invitert. Så aktørene i dette er mange, og det problemet kjenner vel de fleste "hunde-nerder" til tror jeg.

Å skulle få kontroll over kjøper, oppdrettere, dommere og arrangører ift hva slags hunder som premieres og avles på og selges...

Problemene ser de fleste. Løsningen tror jeg ikke er så enkel som at man kan tre ned enda flere påbud og forbud over hodet på folk. Vi lever i "frihetens" tidsalder.

Er enig i det du skriver.

Men ofte så er det slik at ansvaret blir lagt på valpekjøperne, og det blir ikke alltid riktig, da hvermansen ikke kan spesielt mye før de velger en valp. Og da er det oppdretters ansvar å stå frem som gode eksempler, og heller guide kjøperne til å ta rett valg. Og da er det oppdretters bilde kjøper ofte går etter. At en oppdretter har mange vinnende hunder trenger ikke nødvendigvis å være bra mtp avl. Men desverre så får mange blod på tann når de vinner, og da stiller de ut for sin egen del, og ikke for rasens del.

Ang dommere så er jeg enig. Det er synd at man velger gjengangere som liker å premiere samme type bikkjer hele tiden, som igjen gjør at oppdrettere velger hvem de vil stille for fordi de vet hva dommerne ser etter.

Det er mye som er skrudd, og det er synd at mennesker setter sine egne interesser foran hundens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men desverre så får mange blod på tann når de vinner, og da stiller de ut for sin egen del, og ikke for rasens del.

Alle stiller vel ut for sin egen del, annet enn for de sløyfene de trenger for avl? Har man en helt middelmådig hund som samler VG og en sjelden gang Exc, så skal man jo være rimelig engasjert for å dra land og strand rundt og bruke mye penger på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden schäferen nevnes en del her, så vil jeg bare si at helsen på schäferen har fått mye større fokus nå enn tidligere. Det har vært en stor endring i helsa og framelsking av sykelige vinkler de siste 10-15 årene. HD/AD er ikke det største problemet på rasen, slik jeg ser det, men heller diverse grader og former for hudproblemer. Dette er ikke noe som kan testes for og friske avlsdyr kan være bærere av sykdommer recessivt uten at oppdretter er klar over det. Jeg hadde sett at man skulle kunne laget en gentest for f.eks. allergi. Det ville gjort utvalg av avl på friske dyr mye lettere. Jeg har hund med hudproblemer, men jeg er overbevist om at min oppdretter gjorde kombinasjonen i beste tro om å lage friske, funksjonelle valper. Hun var uheldig og det kan alle være. Hadde det vært en gentest på markedet for hudproblemer, ville foreldrene til min hund mest sannsynlig ikke blitt para.

På utstillingsschäferen ser jeg flere hunder med mer fornuftige vinkler, om enn litt mye etter min smak, men ikke i den grad at jeg tenker "stakkars hund" eller "fysj så stygt". Det finnes noen av de enda, men en del oppdrettere synes jeg avler på rimelig pene hunder. Hvordan helsa generelt er på utstillingsvarianten har jeg ikke den største kjennskap til, men jeg regner med de har noenlunde samme problematikk som bruksschäferne. At det er større mørketall i røntging synes jeg er ganske naturlig. Bruksen har et noe smalere marked, og stiller ofte litt strengere krav til valpekjøperne sine enn mange utstillingsoppdrettere gjør. Utstillingsschäferne selges ofte også som rene familiehunder og mange av disse eierne er ikke interessert i å bruke penger på røntging, og det kan ikke oppdretter gjøre noe med. Det kan være gode familier for hundene, men eierne ser gjerne ikke behovet for røntging og/eller mentaltesting av hundene sine. Da vil det være naturlig med større mørketall.

Dette er jeg veldig uenig med deg i! Er det noen som kan gjøre noe med det så er det nettopp oppdretter. Oppdretter bør informere, oppfordre og stille krav til røntging. Jeg har mange schäferhundeiere på kurs som ikke en gang vet hva HD og AD røntging er...da er det en stor glipp fra oppdretter en eller annen plass.

Når det gjelder helse så kan man ikke si at bruskschäfer er like frisk, friskere eller sykere enn utstillingslinjene for det finnes det ingen dokumentasjon på. Men brukslinjene er bedre dokumentert både i henhold til mentalitet, bruksegenskaper og helse fordi de er mer og bredere testet. Oppdrettere er generelt også flinkere til å opplyse om status på kull. Det var også hoved argumentet mitt da jeg gikk fra utstillingslinjer til brukslinjer, bedre og bredere dokumentasjon ga meg større forutsetning for å få det jeg ønsker i en hund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle stiller vel ut for sin egen del, annet enn for de sløyfene de trenger for avl? Har man en helt middelmådig hund som samler VG og en sjelden gang Exc, så skal man jo være rimelig engasjert for å dra land og strand rundt og bruke mye penger på utstilling.

Ja, utover sløyfene er jo utstilling for eierens del. Men mange tror jo at jo bedre og flere sløyfer, rosetter og pokaler man har, så er man en dritgod oppdretter. Og det er ikke alltid det er sånn, fordi de ofte velger hvem de vil stille for. Alle er ikke sånn, men mange utstillingskjente oppdrettere gjør dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, utover sløyfene er jo utstilling for eierens del. Men mange tror jo at jo bedre og flere sløyfer, rosetter og pokaler man har, så er man en dritgod oppdretter. Og det er ikke alltid det er sånn, fordi de ofte velger hvem de vil stille for. Alle er ikke sånn, men mange utstillingskjente oppdrettere gjør dette.

Men selvfølgelig velger man hvem man vil stille for... hvis dommeren liker store, kraftige hunder og man selv har små hunder, så vet man jo på forhånd at man ikke kommer til å vinne noe som helst, og da er det bortkastede penger å stille (med mindre man bare skal ha en kvalitetsbedømming). Ingen gidder vel å kaste penger ut av vinduet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Avstand? Om hun kjefter, ta henne bort fra ham. Eller ham bort fra henne.  Dette er en prosess som tar mye tid, så jeg tenker at det kan være hun har større behov for rom og avstand en god stund til. Å ta igjen et par år med sosialisering som skulle skjedd fra valpestadiet vil ta lang tid og mye tålmodighet tror jeg.
    • Nå har frøken Lilje, usikker omplasseringshund, bodd hos meg i 3,5 mnd. Hun begynner å bli ganske husvarm og trygg på meg, men andre hunder og fremmede mennesker som tar kontakt er skumle, så de prøver hun å skremme bort. Det er greit nok, jeg skjønner at det har vært hennes eneste forsvar så langt i livet. Men så har vi en veldig grei og trivelig nabohund som vi har gått litt turer med, og han kjefter hun voldsomt på. I begynnelsen var det helt sikkert usikkerhet, hun ville gjerne følge etter og være nær han på tur, men så snart han snudde seg og så på henne ble det skummelt = bjeffing. Men nå synes jeg nesten det bikker over i bølling fra hennes side, for nå kjefter hun på han nesten uansett hva han gjør. Han er verdens snilleste og lar henne være helt i fred, så det er absolutt ikke noen grunn til at hun skal holde på sånn. Og ikke minst er det fryktelig urettferdig at han skal få så mye kjeft for ingenting. Hva gjør man? Hun er helt klart fryktelig dårlig sosialisert og har godt av å være sammen med snille hunder, men denne oppførselen synes jeg er uakseptabel.
    • Anbefaler deg å prøve huken multisele, det er den eneste jeg har prøvd som min hund klarer å trekke i uten å bli hes. Har prøvd ulike trekkseler men huken multisele er det eneste som fungerer her. Bor du i Oslo eller nærheten kan du få prøvd størrelser hos Brukshunden, men du får kjøpt på nett også. 
    • Enig med siste her, lildog har jeg prøvd og den var helt ubrukelig. Jeg er veldig fornøyd med tracktive, har den på begge hundene og katten. Kan være litt treig til å finne posisjon noen ganger, men uansett raskere enn både lildog og mitt spor som jeg også har prøvd. 
    • Tja, min forrige hund måtte ha små måltider gjennom hele dagen, ellers ble hun kvalm og spydde hun magesyre. Det feilte henne ikke noe utover det at magesekken ikke tålte å bli helt tom. Det hunden jeg har nå sultestreiket i sitt tidligere hjem og kunne gå dagevis uten mat. Hun klarer seg like fint på ett stort måltid daglig som flere små. Jeg har prøvd OMAD selv, og jeg klarer faktisk ikke å spise ~2000 kalorier (som er mitt dagsbehov for vedlikehold) på ett måltid. Fasting kan sikkert være positivt for noen individer i noen tilfeller, men jeg tror absolutt ikke det er noe som passer for alle.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...