Gå til innhold
Hundesonen.no

Shar Pei


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Du kan gå inn på http://www.hafferlaffen3.dk/racebeskrivelse.htmlog lese om rasen der. Hun kan utrolig mye om rasen og er en super dyktig oppdretter. Hun har også utrolig flotte eksemplar av rasen.

Jeg synes hundene på den siden ser ut som helt vanlige sharpei med altfor mye løs hud - kanskje ikke like mye som de mest ekstreme - men allikevel altfor mye. Det er tydelig at alt er relativt, for det meste virker visst normalt bare man har noe enda mer ekstremt å sammenligne med.

Vi har en sharpei oppi veien her. Han ER faktisk overraskende fin. Jeg husker ikke hvor mye løs hud han har på hodet, men såpass lite at jeg blir overrasket hver gang jeg treffer han. Kroppen er stram og fin. Han virker glad og fornøyd, ikkeno aggresjon i bånd (men jeg har ikke latt mine hilse på han fordi vi alltid møtes i bånd). Hvis alle sharpeier hadde sett sånn ut så tror jeg de fleste hadde vært mer positive til rasen.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men du, @Torunn. Ikke ork å forsvare hundene dine noe mer. Du skal ukke behøve det synes jeg. Jeg synes du har gjort et tappert forsøk på å dele din opplevelse av hvordan det er å ha shar pei, og det

Du trår ikke litt over streken nå da @Čeahppi ? Jeg spør om erfaringer om Shar Pei, ikke om bilder av hunden til et forum-medlem som du bruker uten tillatelse.

Er egentlig mest interessert i å høre fra de som enten har rasen eller som har erfaring med den. Ikke hva man tror,føler eller tenker om den. Det er ikke mange av de rundt omkring men det er veldig ma

Er faktisk haffenlaffen som er aktuell som oppdretter. Pratet med henne og så fem av hundene fra oppdrettet hennes på dogs4all og det var fine eksemplarer uten mye rynker, ekstremt fine i forhold til de norske vi så.. Noen av hundene hennes er i overkant men da velger man en kombinasjon hvor foreldrene har lite rynker. Ene tispa hu hadde med var ekstremt flott og var en fremtidig avlstispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare ikke ta det en oppdretter skriver om rasen sin som objektive fakta.

I det store og hele er det vanskelig å finne objektiv informasjon om noen raser, for de som skriver om rasene er oppdrettere eller andre spesielt interesserte, og beskrivelsene blir farget av det. Så og si alle raser jeg har lest om er nærmest fantastiske og helt vidunderllige på ettellerannet område, og ihvertfall fine familiehunder. Av folk som skal selge valper har jeg aldri hørt noe negativt om foreldrene til valpene. Tenk det! Bare perfekte hunder i avl.

OT: Dette er heldigvis en sannhet med modifikasjoner. Det er faktisk noen av oss som ikke har problemer med å fortelle om både de negative og de positive sidene ved rasen (og hundene) våre. Jeg er en av dem, og sjøl om jeg tidvis omtaler bikkjene mine som djevelhunder, så er det nok fortsatt de to som har stått for det største salget av shibaer på østlandet i løpet av de siste 5 årene, og det uten at jeg har produsert en eneste valp. ;)

@Ozzy, det finnes en type shar pei som kalles tradisjonell kinesisk shar pei (eller "bonemouth", trur jeg). Den ser ut som en normal, nøktern bikkje. Her finner du et Google bildesøk. Den har stram hud i fjeset og bare litt rynker på ryggen. Jeg har møtt en sånn, den var utrolig behagelig, verdig, og ikke det minste utagerende. :) Jeg har også kjent to andre shar peier, disse av typen rynkefjes, og bortsett fra at de alltid hadde sår i hodet pga sammenstøt med andre hunder, så var de også snill og greie (mot mine hunder). Eierne likte godt å møte på Aiko og Imouto, for de skjønte hundene til tross for alle rynkene, så der blei det aldri noe tull. Men det er nok litt som med andre hunder uten "normal" mimikk, at shar peiene ofte blir misforstått av andre hunder, og når dette kombineres med utagering eller samkjønnsaggresjon (som er veldig vanlig på alle primitive raser), så blir jo frislipp og omgang med fremmede hunder ganske vanskelig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste sharpeier jeg har sett i norge er som den @ har, eller mindre rynker. Dette er da som voksne - de har ofte mye mer rynker som valper (naturligvis). Jeg har hørt om tilfeller der norske valper har behøvd sting i øynene, men vokste seg til å få lite rynker som voksne. Hadde en venninne som drev oppdrett av rasen - men har sluttet på grunn av diverse grunner. Hennes hunder hadde mye mindre rynker enn en del av hundene på den kennelen det snakkes om over her, og likevel opplevde hun sporadisk at valper behøvde sting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er faktisk haffenlaffen som er aktuell som oppdretter. Pratet med henne og så fem av hundene fra oppdrettet hennes på dogs4all og det var fine eksemplarer uten mye rynker, ekstremt fine i forhold til de norske vi så.. Noen av hundene hennes er i overkant men da velger man en kombinasjon hvor foreldrene har lite rynker. Ene tispa hu hadde med var ekstremt flott og var en fremtidig avlstispe.

Da har du nok truffet Botox. For hun var hos Mette (haffelaffen) begge dagene grunnet at jeg selv måtte stille mine egen produserte mopser. Botox satte i tøy buret sitt . Hun(Mette) hadde med seg en søt liten valp og to hanner så var det Botox da.. Så ja da traff du nok gulljenten min du da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har du nok truffet Botox. For hun var hos Mette (haffelaffen) begge dagene grunnet at jeg selv måtte stille mine egen produserte mopser. Botox satte i tøy buret sitt . Hun(Mette) hadde med seg en søt liten valp og to hanner så var det Botox da.. Så ja da traff du nok gulljenten min du da..

Tror ikke det var botox for oppdretter fortalte noe helt annet om den tispa enn det du skriver her :) Men kan være det var en Hanne og at jeg husker feil. Men den var ikke norsk ihvertfall.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får helt vondt av alle hudfoldene... Ja, det finnes sikkert individer som ikke har hudproblemer, men hvis man er så uheldig å få et individ med problemer, så må det jo være et rent h... med tanke på behandling! Hudproblemer er ille nok på "flat" hud, der det er tilgang på luft og lett å rense, men i rynkehud så blir det fort et mareritt med sopp, anaerobe bakterier og annet dritt.

Det er mulig Hafferlaffen sine er moderate, men jeg synes likevel de har skrekkelig rynkete hud med alt for mye hudfolder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er egentlig mest interessert i å høre fra de som enten har rasen eller som har erfaring med den. Ikke hva man tror,føler eller tenker om den. Det er ikke mange av de rundt omkring men det er veldig mange som har en mening uten å ha møtt en. Har mine tanker selv, men vil ikke avblåse rasen helt uten å ha undersøkt grundig og hørt fra de som kan litt om rasen.

Har jo sett noen eksemplarer og ja noen burde kanskje ikke ha sett dagens lys men noen er faktisk fine i rynkene og med lite rynker. Er jo ikke slik at alle har ræva full av hudsykdommer, akkurat som at ikke alle schæfere har bananrygg og er fulle av HD

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er egentlig mest interessert i å høre fra de som enten har rasen eller som har erfaring med den. Ikke hva man tror,føler eller tenker om den. Det er ikke mange av de rundt omkring men det er veldig mange som har en mening uten å ha møtt en. Har mine tanker selv, men vil ikke avblåse rasen helt uten å ha undersøkt grundig og hørt fra de som kan litt om rasen.

Har jo sett noen eksemplarer og ja noen burde kanskje ikke ha sett dagens lys men noen er faktisk fine i rynkene og med lite rynker. Er jo ikke slik at alle har ræva full av hudsykdommer, akkurat som at ikke alle schæfere har bananrygg og er fulle av HD

Problemet er jo at man ikke trenger å ha hudsykdommer for å få infeksjoner i hudfolder. Det er bare å spørre svært overvektige mennesker som har hudfolder på mage og lår hvor fælt det kan være.

Soppinfeksjon i hudfold på magen:

candidiasis_5416_lg.jpg

Rynker disponerer for infeksjoner, uansett om hunden i utgangspunkt er frisk. Rynkete hud er i utgangspunktet ikke bra for helsa, uansett om det er mange eller få rynker.

Rynkene stammer forøvrig fra en mutasjon som fører til mucinosis, det vil si at rynkene er en sykdom i seg selv, uansett om hunden har andre hudsykdommer eller ikke. Hos mennesker kan det se sånn ut:

2257_1.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det var botox for oppdretter fortalte noe helt annet om den tispa enn det du skriver her :) Men kan være det var en Hanne og at jeg husker feil. Men den var ikke norsk ihvertfall.

Hun hadde med seg en Dansk hanne, og en som opprinnelig er Norsk men som hun deleier med min oppdretter. Som er kullbroren til min. (den hadde valper hos henne i Danmark på den tiden med en shar pei tispe som heter Ingrid(Min oppdretter samarbeider med Mette Haffelaffen) Og en liten tispe som akkurat gikk over i junior den helgen. Og så min Botox. Kan jo være hun har pratet om noen andre og, Hun hadde tenkt og parre den andre kullsøsteren til Botox på den ventende løpetiden. Hun har nå valper, de er 3-4 uker nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ehh.. Nå drar folk ting litt langt her. Snakk om å skli ut. Forresten har faktisk shar peier rullende hud. Dvs det er ikke hud mot hud i hudfoldene. . Dermed får huden luft. Hallo.. Man kan ikke sammenlikne en shar pei med overvektige folk.

Men fordi om folk ikke liker rasen, så ikke trøkk den ned i dritten uten å være sikker på hva man snakke rom. Selvfølgelig finnes det syke shar peier og. Det har vel aldri vært en hemmelighet.. Men det finnes superflotte individer og.. Folk må lære seg å se de friske individene og,ikke bare de syke. Men sånn er det dessverre i alle raser, og i hver eneste diskusjon om raser. Det er alltid noen som har noe i mot enten det ene eller andre.. Jeg personlig digger min shar pei.. Hun er kanonkul.. Og det er broren og søsteren, moren og faren og fetteren hennes også. Så jeg trenger vel ikke diskutere dette mer. Det er alltid noen som må rakke ned. Jeg vet hva jeg har, og jeg vet hva som er vanlig på utstillings shar pei. Det holder for meg.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet dere hva som er det største problemet i moderne hundeavl? Blinde raseentusiaster som nekter å innse status quo og som søker bekreftelse - og får det - i noe banalt som utstillingskonkurranser. Også meget synlig i denne tråden.

De tradisjonelle shar peiene er flotte hunder til sitt bruk. Utstillingsversjonen er helt ødelagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis rynkene ikke var noe problem ville vel ikke rasen vært så disponert for hudproblemer? Rullende hud eller ikke, "klimaet" i rynkete hud er varmt, fuktig og har dårlig lufttilgang, ergo er det et mekka for bakterier og sopp.

Alle raser med hudfolder har økt risiko for hudinfeksjoner, ikke bare shar pei.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva me å respektere hverandres syn? For hvis Botox ikke har noen problemer, så har hun ikke en værre hverdag enn en hvilken som helst annen hund..Sent from my iPhone using Tapatalk

Jo da. SER det feil ut, så lider hunden. Uansett. Har du ikke lært det nå?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke snakk om at Botox er syk eller lider i denne tråden, men om rasen shar pei. Og RASEN shar pei sliter med hudsykdommer, selv om ikke individet Botox gjør det. Det finnes friske individer av alle raser, uansett hvor sykdomsbefengt rasen er, men det er jo forskjell på man ved kjøp av hund FORVENTER at denne hunden kommer til å bli syk (f. eks ved kjøp av engelsk bulldog), eller om det er relativt god sjanse for å få en frisk hund (f. eks ved kjøp av en whippet).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har Agria veldig gode statistikker på sykdomsfrekvenser osv nesten 20 år tilbake i tid. Noe av denne info gir de ut gratis, endel må man vel kjøpe en CD for å få. Men det kan være en god idé å kontakte de og sammenligne tall derfra med dogweb/hunddata, jeg tror du vil få et mer realistisk syn på rasen da. Har rasen egen klubb? Har denne klubben hatt helse/levekårsundersøkelse? Har de et RAS dokument?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har Agria veldig gode statistikker på sykdomsfrekvenser osv nesten 20 år tilbake i tid. Noe av denne info gir de ut gratis, endel må man vel kjøpe en CD for å få. Men det kan være en god idé å kontakte de og sammenligne tall derfra med dogweb/hunddata, jeg tror du vil få et mer realistisk syn på rasen da. Har rasen egen klubb? Har denne klubben hatt helse/levekårsundersøkelse? Har de et RAS dokument?

Nei det finnes ikke noen raseklubb i Norge. Nettopp fordi det er så få eksemplarer av rasen i Norge. Men i Danmark har de egen klubb. Man kan dessverre ikke sammenlikne statistikk hos Agria. Nettopp fordi de legger alle hunder som kryper å går innenfor rasen i samme statistikken. Dette har vi jobbet med i mange mange år på andre raser. Hvorfor skal sykdomstatistikken på både rein rase registrert som uregistrert og importer oppi samme statistikk? Det henger jo ikke på greip. For de uregistrerte hundene har aldri vært testet for diverse sykdommer og har heller ikke noe og vise til mtp slekt og arv. Samme med importer. Det er ikke alle steder vi har de samme kraven på avl som her i Norge. Og andre steder er det lov å bruke hunder som over hodet ikke er lov å bruke her mtp helse og gemytt. Agria forsikrer en shar pei, men har ikke dekking på øyner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis rynkene ikke var noe problem ville vel ikke rasen vært så disponert for hudproblemer? Rullende hud eller ikke, "klimaet" i rynkete hud er varmt, fuktig og har dårlig lufttilgang, ergo er det et mekka for bakterier og sopp.

 

Alle raser med hudfolder har økt risiko for hudinfeksjoner, ikke bare shar pei.

En hund kan fint ha hudproblemer uten hudfoldere. Så hudfolderne i seg selv betyr ikke nødvendigvis at det er nødt å bli problemer..

Feks, jeg vet om flere schäfere som har hudproblemer og som ikke er rynkete..

Jo da. SER det feil ut, så lider hunden. Uansett. Har du ikke lært det nå?

Haha sant! Glemte jo all hundeverdenlogikk her et svakt øyeblikk :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg googler shar pei så finner jeg to typer beskrivelser: rasebeskrivelser som i all hovedsak er skrevet av oppdrettere, som roser shar peien opp i skyene, og forumtråder fra shar pei eiere, som handler om shar peiens sykdommer og dårlige gemytt.

Det som er sikkert er at det krever mye forebyggende arbeid å holde de rynkene fri for sopp og bakterieinfeksjoner, selv om man får et ellers friskt individ. Det finnes én type shar pei som ikke er dømt til daglig hudstell eller hudproblemer, og det er den som ikke ser ut som shar pei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund kan fint ha hudproblemer uten hudfoldere. Så hudfolderne i seg selv betyr ikke nødvendigvis at det er nødt å bli problemer..

Feks, jeg vet om flere schäfere som har hudproblemer og som ikke er rynkete..

Selvfølgelig kan hunder ha hudproblemer uten å være rynkete, men man er enda mer utsatt for hudproblemer når man har rynkete hud. Og når man da har en rase som i utgangspunktet sliter med hudproblemer og i TILLEGG har rynkete hud, så er ikke det et godt utgangspunkt for god hudhelse. Selv den friskeste hud kan få infeksjoner i hudfolder, fordi det i foldene er så godt mikroklima for bakterie- og soppvekst.

Og takk, jeg har selv hatt schäfer med hudproblemer, og jeg kan ikke tenke meg hvilket h... det hadde vært om hun hadde hatt rynker i tillegg.

Det er et dyrevelferdsaspekt i dette også, noen sykdommer kan man enkelt medisinere og holde i sjakk, men hudinfeksjoner krever daglig sårstell, og gir mye smerter, kløe og ubehag. Googler man shar pei er det jo ikke vanskelig å se hvor rasens problem ligger, og at det er ganske mange hunder som lider pga sin svært lite hensiktsmessige hud.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...