Gå til innhold
Hundesonen.no

Shar Pei


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Du kan gå inn på http://www.hafferlaffen3.dk/racebeskrivelse.htmlog lese om rasen der. Hun kan utrolig mye om rasen og er en super dyktig oppdretter. Hun har også utrolig flotte eksemplar av rasen.

Jeg synes hundene på den siden ser ut som helt vanlige sharpei med altfor mye løs hud - kanskje ikke like mye som de mest ekstreme - men allikevel altfor mye. Det er tydelig at alt er relativt, for det meste virker visst normalt bare man har noe enda mer ekstremt å sammenligne med.

Vi har en sharpei oppi veien her. Han ER faktisk overraskende fin. Jeg husker ikke hvor mye løs hud han har på hodet, men såpass lite at jeg blir overrasket hver gang jeg treffer han. Kroppen er stram og fin. Han virker glad og fornøyd, ikkeno aggresjon i bånd (men jeg har ikke latt mine hilse på han fordi vi alltid møtes i bånd). Hvis alle sharpeier hadde sett sånn ut så tror jeg de fleste hadde vært mer positive til rasen.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men du, @Torunn. Ikke ork å forsvare hundene dine noe mer. Du skal ukke behøve det synes jeg. Jeg synes du har gjort et tappert forsøk på å dele din opplevelse av hvordan det er å ha shar pei, og det

Du trår ikke litt over streken nå da @Čeahppi ? Jeg spør om erfaringer om Shar Pei, ikke om bilder av hunden til et forum-medlem som du bruker uten tillatelse.

Er egentlig mest interessert i å høre fra de som enten har rasen eller som har erfaring med den. Ikke hva man tror,føler eller tenker om den. Det er ikke mange av de rundt omkring men det er veldig ma

Er faktisk haffenlaffen som er aktuell som oppdretter. Pratet med henne og så fem av hundene fra oppdrettet hennes på dogs4all og det var fine eksemplarer uten mye rynker, ekstremt fine i forhold til de norske vi så.. Noen av hundene hennes er i overkant men da velger man en kombinasjon hvor foreldrene har lite rynker. Ene tispa hu hadde med var ekstremt flott og var en fremtidig avlstispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare ikke ta det en oppdretter skriver om rasen sin som objektive fakta.

I det store og hele er det vanskelig å finne objektiv informasjon om noen raser, for de som skriver om rasene er oppdrettere eller andre spesielt interesserte, og beskrivelsene blir farget av det. Så og si alle raser jeg har lest om er nærmest fantastiske og helt vidunderllige på ettellerannet område, og ihvertfall fine familiehunder. Av folk som skal selge valper har jeg aldri hørt noe negativt om foreldrene til valpene. Tenk det! Bare perfekte hunder i avl.

OT: Dette er heldigvis en sannhet med modifikasjoner. Det er faktisk noen av oss som ikke har problemer med å fortelle om både de negative og de positive sidene ved rasen (og hundene) våre. Jeg er en av dem, og sjøl om jeg tidvis omtaler bikkjene mine som djevelhunder, så er det nok fortsatt de to som har stått for det største salget av shibaer på østlandet i løpet av de siste 5 årene, og det uten at jeg har produsert en eneste valp. ;)

@Ozzy, det finnes en type shar pei som kalles tradisjonell kinesisk shar pei (eller "bonemouth", trur jeg). Den ser ut som en normal, nøktern bikkje. Her finner du et Google bildesøk. Den har stram hud i fjeset og bare litt rynker på ryggen. Jeg har møtt en sånn, den var utrolig behagelig, verdig, og ikke det minste utagerende. :) Jeg har også kjent to andre shar peier, disse av typen rynkefjes, og bortsett fra at de alltid hadde sår i hodet pga sammenstøt med andre hunder, så var de også snill og greie (mot mine hunder). Eierne likte godt å møte på Aiko og Imouto, for de skjønte hundene til tross for alle rynkene, så der blei det aldri noe tull. Men det er nok litt som med andre hunder uten "normal" mimikk, at shar peiene ofte blir misforstått av andre hunder, og når dette kombineres med utagering eller samkjønnsaggresjon (som er veldig vanlig på alle primitive raser), så blir jo frislipp og omgang med fremmede hunder ganske vanskelig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste sharpeier jeg har sett i norge er som den @ har, eller mindre rynker. Dette er da som voksne - de har ofte mye mer rynker som valper (naturligvis). Jeg har hørt om tilfeller der norske valper har behøvd sting i øynene, men vokste seg til å få lite rynker som voksne. Hadde en venninne som drev oppdrett av rasen - men har sluttet på grunn av diverse grunner. Hennes hunder hadde mye mindre rynker enn en del av hundene på den kennelen det snakkes om over her, og likevel opplevde hun sporadisk at valper behøvde sting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er faktisk haffenlaffen som er aktuell som oppdretter. Pratet med henne og så fem av hundene fra oppdrettet hennes på dogs4all og det var fine eksemplarer uten mye rynker, ekstremt fine i forhold til de norske vi så.. Noen av hundene hennes er i overkant men da velger man en kombinasjon hvor foreldrene har lite rynker. Ene tispa hu hadde med var ekstremt flott og var en fremtidig avlstispe.

Da har du nok truffet Botox. For hun var hos Mette (haffelaffen) begge dagene grunnet at jeg selv måtte stille mine egen produserte mopser. Botox satte i tøy buret sitt . Hun(Mette) hadde med seg en søt liten valp og to hanner så var det Botox da.. Så ja da traff du nok gulljenten min du da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har du nok truffet Botox. For hun var hos Mette (haffelaffen) begge dagene grunnet at jeg selv måtte stille mine egen produserte mopser. Botox satte i tøy buret sitt . Hun(Mette) hadde med seg en søt liten valp og to hanner så var det Botox da.. Så ja da traff du nok gulljenten min du da..

Tror ikke det var botox for oppdretter fortalte noe helt annet om den tispa enn det du skriver her :) Men kan være det var en Hanne og at jeg husker feil. Men den var ikke norsk ihvertfall.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får helt vondt av alle hudfoldene... Ja, det finnes sikkert individer som ikke har hudproblemer, men hvis man er så uheldig å få et individ med problemer, så må det jo være et rent h... med tanke på behandling! Hudproblemer er ille nok på "flat" hud, der det er tilgang på luft og lett å rense, men i rynkehud så blir det fort et mareritt med sopp, anaerobe bakterier og annet dritt.

Det er mulig Hafferlaffen sine er moderate, men jeg synes likevel de har skrekkelig rynkete hud med alt for mye hudfolder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er egentlig mest interessert i å høre fra de som enten har rasen eller som har erfaring med den. Ikke hva man tror,føler eller tenker om den. Det er ikke mange av de rundt omkring men det er veldig mange som har en mening uten å ha møtt en. Har mine tanker selv, men vil ikke avblåse rasen helt uten å ha undersøkt grundig og hørt fra de som kan litt om rasen.

Har jo sett noen eksemplarer og ja noen burde kanskje ikke ha sett dagens lys men noen er faktisk fine i rynkene og med lite rynker. Er jo ikke slik at alle har ræva full av hudsykdommer, akkurat som at ikke alle schæfere har bananrygg og er fulle av HD

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er egentlig mest interessert i å høre fra de som enten har rasen eller som har erfaring med den. Ikke hva man tror,føler eller tenker om den. Det er ikke mange av de rundt omkring men det er veldig mange som har en mening uten å ha møtt en. Har mine tanker selv, men vil ikke avblåse rasen helt uten å ha undersøkt grundig og hørt fra de som kan litt om rasen.

Har jo sett noen eksemplarer og ja noen burde kanskje ikke ha sett dagens lys men noen er faktisk fine i rynkene og med lite rynker. Er jo ikke slik at alle har ræva full av hudsykdommer, akkurat som at ikke alle schæfere har bananrygg og er fulle av HD

Problemet er jo at man ikke trenger å ha hudsykdommer for å få infeksjoner i hudfolder. Det er bare å spørre svært overvektige mennesker som har hudfolder på mage og lår hvor fælt det kan være.

Soppinfeksjon i hudfold på magen:

candidiasis_5416_lg.jpg

Rynker disponerer for infeksjoner, uansett om hunden i utgangspunkt er frisk. Rynkete hud er i utgangspunktet ikke bra for helsa, uansett om det er mange eller få rynker.

Rynkene stammer forøvrig fra en mutasjon som fører til mucinosis, det vil si at rynkene er en sykdom i seg selv, uansett om hunden har andre hudsykdommer eller ikke. Hos mennesker kan det se sånn ut:

2257_1.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det var botox for oppdretter fortalte noe helt annet om den tispa enn det du skriver her :) Men kan være det var en Hanne og at jeg husker feil. Men den var ikke norsk ihvertfall.

Hun hadde med seg en Dansk hanne, og en som opprinnelig er Norsk men som hun deleier med min oppdretter. Som er kullbroren til min. (den hadde valper hos henne i Danmark på den tiden med en shar pei tispe som heter Ingrid(Min oppdretter samarbeider med Mette Haffelaffen) Og en liten tispe som akkurat gikk over i junior den helgen. Og så min Botox. Kan jo være hun har pratet om noen andre og, Hun hadde tenkt og parre den andre kullsøsteren til Botox på den ventende løpetiden. Hun har nå valper, de er 3-4 uker nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ehh.. Nå drar folk ting litt langt her. Snakk om å skli ut. Forresten har faktisk shar peier rullende hud. Dvs det er ikke hud mot hud i hudfoldene. . Dermed får huden luft. Hallo.. Man kan ikke sammenlikne en shar pei med overvektige folk.

Men fordi om folk ikke liker rasen, så ikke trøkk den ned i dritten uten å være sikker på hva man snakke rom. Selvfølgelig finnes det syke shar peier og. Det har vel aldri vært en hemmelighet.. Men det finnes superflotte individer og.. Folk må lære seg å se de friske individene og,ikke bare de syke. Men sånn er det dessverre i alle raser, og i hver eneste diskusjon om raser. Det er alltid noen som har noe i mot enten det ene eller andre.. Jeg personlig digger min shar pei.. Hun er kanonkul.. Og det er broren og søsteren, moren og faren og fetteren hennes også. Så jeg trenger vel ikke diskutere dette mer. Det er alltid noen som må rakke ned. Jeg vet hva jeg har, og jeg vet hva som er vanlig på utstillings shar pei. Det holder for meg.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet dere hva som er det største problemet i moderne hundeavl? Blinde raseentusiaster som nekter å innse status quo og som søker bekreftelse - og får det - i noe banalt som utstillingskonkurranser. Også meget synlig i denne tråden.

De tradisjonelle shar peiene er flotte hunder til sitt bruk. Utstillingsversjonen er helt ødelagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis rynkene ikke var noe problem ville vel ikke rasen vært så disponert for hudproblemer? Rullende hud eller ikke, "klimaet" i rynkete hud er varmt, fuktig og har dårlig lufttilgang, ergo er det et mekka for bakterier og sopp.

Alle raser med hudfolder har økt risiko for hudinfeksjoner, ikke bare shar pei.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva me å respektere hverandres syn? For hvis Botox ikke har noen problemer, så har hun ikke en værre hverdag enn en hvilken som helst annen hund..Sent from my iPhone using Tapatalk

Jo da. SER det feil ut, så lider hunden. Uansett. Har du ikke lært det nå?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke snakk om at Botox er syk eller lider i denne tråden, men om rasen shar pei. Og RASEN shar pei sliter med hudsykdommer, selv om ikke individet Botox gjør det. Det finnes friske individer av alle raser, uansett hvor sykdomsbefengt rasen er, men det er jo forskjell på man ved kjøp av hund FORVENTER at denne hunden kommer til å bli syk (f. eks ved kjøp av engelsk bulldog), eller om det er relativt god sjanse for å få en frisk hund (f. eks ved kjøp av en whippet).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har Agria veldig gode statistikker på sykdomsfrekvenser osv nesten 20 år tilbake i tid. Noe av denne info gir de ut gratis, endel må man vel kjøpe en CD for å få. Men det kan være en god idé å kontakte de og sammenligne tall derfra med dogweb/hunddata, jeg tror du vil få et mer realistisk syn på rasen da. Har rasen egen klubb? Har denne klubben hatt helse/levekårsundersøkelse? Har de et RAS dokument?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har Agria veldig gode statistikker på sykdomsfrekvenser osv nesten 20 år tilbake i tid. Noe av denne info gir de ut gratis, endel må man vel kjøpe en CD for å få. Men det kan være en god idé å kontakte de og sammenligne tall derfra med dogweb/hunddata, jeg tror du vil få et mer realistisk syn på rasen da. Har rasen egen klubb? Har denne klubben hatt helse/levekårsundersøkelse? Har de et RAS dokument?

Nei det finnes ikke noen raseklubb i Norge. Nettopp fordi det er så få eksemplarer av rasen i Norge. Men i Danmark har de egen klubb. Man kan dessverre ikke sammenlikne statistikk hos Agria. Nettopp fordi de legger alle hunder som kryper å går innenfor rasen i samme statistikken. Dette har vi jobbet med i mange mange år på andre raser. Hvorfor skal sykdomstatistikken på både rein rase registrert som uregistrert og importer oppi samme statistikk? Det henger jo ikke på greip. For de uregistrerte hundene har aldri vært testet for diverse sykdommer og har heller ikke noe og vise til mtp slekt og arv. Samme med importer. Det er ikke alle steder vi har de samme kraven på avl som her i Norge. Og andre steder er det lov å bruke hunder som over hodet ikke er lov å bruke her mtp helse og gemytt. Agria forsikrer en shar pei, men har ikke dekking på øyner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis rynkene ikke var noe problem ville vel ikke rasen vært så disponert for hudproblemer? Rullende hud eller ikke, "klimaet" i rynkete hud er varmt, fuktig og har dårlig lufttilgang, ergo er det et mekka for bakterier og sopp.

 

Alle raser med hudfolder har økt risiko for hudinfeksjoner, ikke bare shar pei.

En hund kan fint ha hudproblemer uten hudfoldere. Så hudfolderne i seg selv betyr ikke nødvendigvis at det er nødt å bli problemer..

Feks, jeg vet om flere schäfere som har hudproblemer og som ikke er rynkete..

Jo da. SER det feil ut, så lider hunden. Uansett. Har du ikke lært det nå?

Haha sant! Glemte jo all hundeverdenlogikk her et svakt øyeblikk :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg googler shar pei så finner jeg to typer beskrivelser: rasebeskrivelser som i all hovedsak er skrevet av oppdrettere, som roser shar peien opp i skyene, og forumtråder fra shar pei eiere, som handler om shar peiens sykdommer og dårlige gemytt.

Det som er sikkert er at det krever mye forebyggende arbeid å holde de rynkene fri for sopp og bakterieinfeksjoner, selv om man får et ellers friskt individ. Det finnes én type shar pei som ikke er dømt til daglig hudstell eller hudproblemer, og det er den som ikke ser ut som shar pei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund kan fint ha hudproblemer uten hudfoldere. Så hudfolderne i seg selv betyr ikke nødvendigvis at det er nødt å bli problemer..

Feks, jeg vet om flere schäfere som har hudproblemer og som ikke er rynkete..

Selvfølgelig kan hunder ha hudproblemer uten å være rynkete, men man er enda mer utsatt for hudproblemer når man har rynkete hud. Og når man da har en rase som i utgangspunktet sliter med hudproblemer og i TILLEGG har rynkete hud, så er ikke det et godt utgangspunkt for god hudhelse. Selv den friskeste hud kan få infeksjoner i hudfolder, fordi det i foldene er så godt mikroklima for bakterie- og soppvekst.

Og takk, jeg har selv hatt schäfer med hudproblemer, og jeg kan ikke tenke meg hvilket h... det hadde vært om hun hadde hatt rynker i tillegg.

Det er et dyrevelferdsaspekt i dette også, noen sykdommer kan man enkelt medisinere og holde i sjakk, men hudinfeksjoner krever daglig sårstell, og gir mye smerter, kløe og ubehag. Googler man shar pei er det jo ikke vanskelig å se hvor rasens problem ligger, og at det er ganske mange hunder som lider pga sin svært lite hensiktsmessige hud.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...