Gå til innhold
Hundesonen.no

Shar Pei


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Du kan gå inn på http://www.hafferlaffen3.dk/racebeskrivelse.htmlog lese om rasen der. Hun kan utrolig mye om rasen og er en super dyktig oppdretter. Hun har også utrolig flotte eksemplar av rasen.

Jeg synes hundene på den siden ser ut som helt vanlige sharpei med altfor mye løs hud - kanskje ikke like mye som de mest ekstreme - men allikevel altfor mye. Det er tydelig at alt er relativt, for det meste virker visst normalt bare man har noe enda mer ekstremt å sammenligne med.

Vi har en sharpei oppi veien her. Han ER faktisk overraskende fin. Jeg husker ikke hvor mye løs hud han har på hodet, men såpass lite at jeg blir overrasket hver gang jeg treffer han. Kroppen er stram og fin. Han virker glad og fornøyd, ikkeno aggresjon i bånd (men jeg har ikke latt mine hilse på han fordi vi alltid møtes i bånd). Hvis alle sharpeier hadde sett sånn ut så tror jeg de fleste hadde vært mer positive til rasen.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men du, @Torunn. Ikke ork å forsvare hundene dine noe mer. Du skal ukke behøve det synes jeg. Jeg synes du har gjort et tappert forsøk på å dele din opplevelse av hvordan det er å ha shar pei, og det

Du trår ikke litt over streken nå da @Čeahppi ? Jeg spør om erfaringer om Shar Pei, ikke om bilder av hunden til et forum-medlem som du bruker uten tillatelse.

Er egentlig mest interessert i å høre fra de som enten har rasen eller som har erfaring med den. Ikke hva man tror,føler eller tenker om den. Det er ikke mange av de rundt omkring men det er veldig ma

Er faktisk haffenlaffen som er aktuell som oppdretter. Pratet med henne og så fem av hundene fra oppdrettet hennes på dogs4all og det var fine eksemplarer uten mye rynker, ekstremt fine i forhold til de norske vi så.. Noen av hundene hennes er i overkant men da velger man en kombinasjon hvor foreldrene har lite rynker. Ene tispa hu hadde med var ekstremt flott og var en fremtidig avlstispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare ikke ta det en oppdretter skriver om rasen sin som objektive fakta.

I det store og hele er det vanskelig å finne objektiv informasjon om noen raser, for de som skriver om rasene er oppdrettere eller andre spesielt interesserte, og beskrivelsene blir farget av det. Så og si alle raser jeg har lest om er nærmest fantastiske og helt vidunderllige på ettellerannet område, og ihvertfall fine familiehunder. Av folk som skal selge valper har jeg aldri hørt noe negativt om foreldrene til valpene. Tenk det! Bare perfekte hunder i avl.

OT: Dette er heldigvis en sannhet med modifikasjoner. Det er faktisk noen av oss som ikke har problemer med å fortelle om både de negative og de positive sidene ved rasen (og hundene) våre. Jeg er en av dem, og sjøl om jeg tidvis omtaler bikkjene mine som djevelhunder, så er det nok fortsatt de to som har stått for det største salget av shibaer på østlandet i løpet av de siste 5 årene, og det uten at jeg har produsert en eneste valp. ;)

@Ozzy, det finnes en type shar pei som kalles tradisjonell kinesisk shar pei (eller "bonemouth", trur jeg). Den ser ut som en normal, nøktern bikkje. Her finner du et Google bildesøk. Den har stram hud i fjeset og bare litt rynker på ryggen. Jeg har møtt en sånn, den var utrolig behagelig, verdig, og ikke det minste utagerende. :) Jeg har også kjent to andre shar peier, disse av typen rynkefjes, og bortsett fra at de alltid hadde sår i hodet pga sammenstøt med andre hunder, så var de også snill og greie (mot mine hunder). Eierne likte godt å møte på Aiko og Imouto, for de skjønte hundene til tross for alle rynkene, så der blei det aldri noe tull. Men det er nok litt som med andre hunder uten "normal" mimikk, at shar peiene ofte blir misforstått av andre hunder, og når dette kombineres med utagering eller samkjønnsaggresjon (som er veldig vanlig på alle primitive raser), så blir jo frislipp og omgang med fremmede hunder ganske vanskelig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste sharpeier jeg har sett i norge er som den @ har, eller mindre rynker. Dette er da som voksne - de har ofte mye mer rynker som valper (naturligvis). Jeg har hørt om tilfeller der norske valper har behøvd sting i øynene, men vokste seg til å få lite rynker som voksne. Hadde en venninne som drev oppdrett av rasen - men har sluttet på grunn av diverse grunner. Hennes hunder hadde mye mindre rynker enn en del av hundene på den kennelen det snakkes om over her, og likevel opplevde hun sporadisk at valper behøvde sting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er faktisk haffenlaffen som er aktuell som oppdretter. Pratet med henne og så fem av hundene fra oppdrettet hennes på dogs4all og det var fine eksemplarer uten mye rynker, ekstremt fine i forhold til de norske vi så.. Noen av hundene hennes er i overkant men da velger man en kombinasjon hvor foreldrene har lite rynker. Ene tispa hu hadde med var ekstremt flott og var en fremtidig avlstispe.

Da har du nok truffet Botox. For hun var hos Mette (haffelaffen) begge dagene grunnet at jeg selv måtte stille mine egen produserte mopser. Botox satte i tøy buret sitt . Hun(Mette) hadde med seg en søt liten valp og to hanner så var det Botox da.. Så ja da traff du nok gulljenten min du da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har du nok truffet Botox. For hun var hos Mette (haffelaffen) begge dagene grunnet at jeg selv måtte stille mine egen produserte mopser. Botox satte i tøy buret sitt . Hun(Mette) hadde med seg en søt liten valp og to hanner så var det Botox da.. Så ja da traff du nok gulljenten min du da..

Tror ikke det var botox for oppdretter fortalte noe helt annet om den tispa enn det du skriver her :) Men kan være det var en Hanne og at jeg husker feil. Men den var ikke norsk ihvertfall.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får helt vondt av alle hudfoldene... Ja, det finnes sikkert individer som ikke har hudproblemer, men hvis man er så uheldig å få et individ med problemer, så må det jo være et rent h... med tanke på behandling! Hudproblemer er ille nok på "flat" hud, der det er tilgang på luft og lett å rense, men i rynkehud så blir det fort et mareritt med sopp, anaerobe bakterier og annet dritt.

Det er mulig Hafferlaffen sine er moderate, men jeg synes likevel de har skrekkelig rynkete hud med alt for mye hudfolder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er egentlig mest interessert i å høre fra de som enten har rasen eller som har erfaring med den. Ikke hva man tror,føler eller tenker om den. Det er ikke mange av de rundt omkring men det er veldig mange som har en mening uten å ha møtt en. Har mine tanker selv, men vil ikke avblåse rasen helt uten å ha undersøkt grundig og hørt fra de som kan litt om rasen.

Har jo sett noen eksemplarer og ja noen burde kanskje ikke ha sett dagens lys men noen er faktisk fine i rynkene og med lite rynker. Er jo ikke slik at alle har ræva full av hudsykdommer, akkurat som at ikke alle schæfere har bananrygg og er fulle av HD

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er egentlig mest interessert i å høre fra de som enten har rasen eller som har erfaring med den. Ikke hva man tror,føler eller tenker om den. Det er ikke mange av de rundt omkring men det er veldig mange som har en mening uten å ha møtt en. Har mine tanker selv, men vil ikke avblåse rasen helt uten å ha undersøkt grundig og hørt fra de som kan litt om rasen.

Har jo sett noen eksemplarer og ja noen burde kanskje ikke ha sett dagens lys men noen er faktisk fine i rynkene og med lite rynker. Er jo ikke slik at alle har ræva full av hudsykdommer, akkurat som at ikke alle schæfere har bananrygg og er fulle av HD

Problemet er jo at man ikke trenger å ha hudsykdommer for å få infeksjoner i hudfolder. Det er bare å spørre svært overvektige mennesker som har hudfolder på mage og lår hvor fælt det kan være.

Soppinfeksjon i hudfold på magen:

candidiasis_5416_lg.jpg

Rynker disponerer for infeksjoner, uansett om hunden i utgangspunkt er frisk. Rynkete hud er i utgangspunktet ikke bra for helsa, uansett om det er mange eller få rynker.

Rynkene stammer forøvrig fra en mutasjon som fører til mucinosis, det vil si at rynkene er en sykdom i seg selv, uansett om hunden har andre hudsykdommer eller ikke. Hos mennesker kan det se sånn ut:

2257_1.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det var botox for oppdretter fortalte noe helt annet om den tispa enn det du skriver her :) Men kan være det var en Hanne og at jeg husker feil. Men den var ikke norsk ihvertfall.

Hun hadde med seg en Dansk hanne, og en som opprinnelig er Norsk men som hun deleier med min oppdretter. Som er kullbroren til min. (den hadde valper hos henne i Danmark på den tiden med en shar pei tispe som heter Ingrid(Min oppdretter samarbeider med Mette Haffelaffen) Og en liten tispe som akkurat gikk over i junior den helgen. Og så min Botox. Kan jo være hun har pratet om noen andre og, Hun hadde tenkt og parre den andre kullsøsteren til Botox på den ventende løpetiden. Hun har nå valper, de er 3-4 uker nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ehh.. Nå drar folk ting litt langt her. Snakk om å skli ut. Forresten har faktisk shar peier rullende hud. Dvs det er ikke hud mot hud i hudfoldene. . Dermed får huden luft. Hallo.. Man kan ikke sammenlikne en shar pei med overvektige folk.

Men fordi om folk ikke liker rasen, så ikke trøkk den ned i dritten uten å være sikker på hva man snakke rom. Selvfølgelig finnes det syke shar peier og. Det har vel aldri vært en hemmelighet.. Men det finnes superflotte individer og.. Folk må lære seg å se de friske individene og,ikke bare de syke. Men sånn er det dessverre i alle raser, og i hver eneste diskusjon om raser. Det er alltid noen som har noe i mot enten det ene eller andre.. Jeg personlig digger min shar pei.. Hun er kanonkul.. Og det er broren og søsteren, moren og faren og fetteren hennes også. Så jeg trenger vel ikke diskutere dette mer. Det er alltid noen som må rakke ned. Jeg vet hva jeg har, og jeg vet hva som er vanlig på utstillings shar pei. Det holder for meg.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet dere hva som er det største problemet i moderne hundeavl? Blinde raseentusiaster som nekter å innse status quo og som søker bekreftelse - og får det - i noe banalt som utstillingskonkurranser. Også meget synlig i denne tråden.

De tradisjonelle shar peiene er flotte hunder til sitt bruk. Utstillingsversjonen er helt ødelagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis rynkene ikke var noe problem ville vel ikke rasen vært så disponert for hudproblemer? Rullende hud eller ikke, "klimaet" i rynkete hud er varmt, fuktig og har dårlig lufttilgang, ergo er det et mekka for bakterier og sopp.

Alle raser med hudfolder har økt risiko for hudinfeksjoner, ikke bare shar pei.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva me å respektere hverandres syn? For hvis Botox ikke har noen problemer, så har hun ikke en værre hverdag enn en hvilken som helst annen hund..Sent from my iPhone using Tapatalk

Jo da. SER det feil ut, så lider hunden. Uansett. Har du ikke lært det nå?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke snakk om at Botox er syk eller lider i denne tråden, men om rasen shar pei. Og RASEN shar pei sliter med hudsykdommer, selv om ikke individet Botox gjør det. Det finnes friske individer av alle raser, uansett hvor sykdomsbefengt rasen er, men det er jo forskjell på man ved kjøp av hund FORVENTER at denne hunden kommer til å bli syk (f. eks ved kjøp av engelsk bulldog), eller om det er relativt god sjanse for å få en frisk hund (f. eks ved kjøp av en whippet).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har Agria veldig gode statistikker på sykdomsfrekvenser osv nesten 20 år tilbake i tid. Noe av denne info gir de ut gratis, endel må man vel kjøpe en CD for å få. Men det kan være en god idé å kontakte de og sammenligne tall derfra med dogweb/hunddata, jeg tror du vil få et mer realistisk syn på rasen da. Har rasen egen klubb? Har denne klubben hatt helse/levekårsundersøkelse? Har de et RAS dokument?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har Agria veldig gode statistikker på sykdomsfrekvenser osv nesten 20 år tilbake i tid. Noe av denne info gir de ut gratis, endel må man vel kjøpe en CD for å få. Men det kan være en god idé å kontakte de og sammenligne tall derfra med dogweb/hunddata, jeg tror du vil få et mer realistisk syn på rasen da. Har rasen egen klubb? Har denne klubben hatt helse/levekårsundersøkelse? Har de et RAS dokument?

Nei det finnes ikke noen raseklubb i Norge. Nettopp fordi det er så få eksemplarer av rasen i Norge. Men i Danmark har de egen klubb. Man kan dessverre ikke sammenlikne statistikk hos Agria. Nettopp fordi de legger alle hunder som kryper å går innenfor rasen i samme statistikken. Dette har vi jobbet med i mange mange år på andre raser. Hvorfor skal sykdomstatistikken på både rein rase registrert som uregistrert og importer oppi samme statistikk? Det henger jo ikke på greip. For de uregistrerte hundene har aldri vært testet for diverse sykdommer og har heller ikke noe og vise til mtp slekt og arv. Samme med importer. Det er ikke alle steder vi har de samme kraven på avl som her i Norge. Og andre steder er det lov å bruke hunder som over hodet ikke er lov å bruke her mtp helse og gemytt. Agria forsikrer en shar pei, men har ikke dekking på øyner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis rynkene ikke var noe problem ville vel ikke rasen vært så disponert for hudproblemer? Rullende hud eller ikke, "klimaet" i rynkete hud er varmt, fuktig og har dårlig lufttilgang, ergo er det et mekka for bakterier og sopp.

 

Alle raser med hudfolder har økt risiko for hudinfeksjoner, ikke bare shar pei.

En hund kan fint ha hudproblemer uten hudfoldere. Så hudfolderne i seg selv betyr ikke nødvendigvis at det er nødt å bli problemer..

Feks, jeg vet om flere schäfere som har hudproblemer og som ikke er rynkete..

Jo da. SER det feil ut, så lider hunden. Uansett. Har du ikke lært det nå?

Haha sant! Glemte jo all hundeverdenlogikk her et svakt øyeblikk :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg googler shar pei så finner jeg to typer beskrivelser: rasebeskrivelser som i all hovedsak er skrevet av oppdrettere, som roser shar peien opp i skyene, og forumtråder fra shar pei eiere, som handler om shar peiens sykdommer og dårlige gemytt.

Det som er sikkert er at det krever mye forebyggende arbeid å holde de rynkene fri for sopp og bakterieinfeksjoner, selv om man får et ellers friskt individ. Det finnes én type shar pei som ikke er dømt til daglig hudstell eller hudproblemer, og det er den som ikke ser ut som shar pei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund kan fint ha hudproblemer uten hudfoldere. Så hudfolderne i seg selv betyr ikke nødvendigvis at det er nødt å bli problemer..

Feks, jeg vet om flere schäfere som har hudproblemer og som ikke er rynkete..

Selvfølgelig kan hunder ha hudproblemer uten å være rynkete, men man er enda mer utsatt for hudproblemer når man har rynkete hud. Og når man da har en rase som i utgangspunktet sliter med hudproblemer og i TILLEGG har rynkete hud, så er ikke det et godt utgangspunkt for god hudhelse. Selv den friskeste hud kan få infeksjoner i hudfolder, fordi det i foldene er så godt mikroklima for bakterie- og soppvekst.

Og takk, jeg har selv hatt schäfer med hudproblemer, og jeg kan ikke tenke meg hvilket h... det hadde vært om hun hadde hatt rynker i tillegg.

Det er et dyrevelferdsaspekt i dette også, noen sykdommer kan man enkelt medisinere og holde i sjakk, men hudinfeksjoner krever daglig sårstell, og gir mye smerter, kløe og ubehag. Googler man shar pei er det jo ikke vanskelig å se hvor rasens problem ligger, og at det er ganske mange hunder som lider pga sin svært lite hensiktsmessige hud.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...