Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

 

Mopsen har ikke fått nese de siste årene og rynkene til shar peien har heller ikke blitt redusert i stor nok grad. Gitt at de tradisjonelle shar peiene ikke godkjennes av den moderne rasestandard og disse hundene ikke er registrert i samme grad så vil det si at parring mellom disse to versjonene er lik utavl og totalt uakseptabelt i forhold til vanlig kennelklubbstandard. For å gjøre disse kombinasjonene må vel raseklubbene selv søke om tilllatelse på helsemessig grunnlag, likt det lundehundklubben har gjort. 

 

Ett friskt individ sier akkurat like lite som ett sykt individ. Uttalelser fra veterinærer som jobber med disse hundene daglig er mye mer verdt, i tillegg har også nære familiemedlemmer mye kjennskap til rasen. 

 

Og nei, det er slettes ikke bra nok. I motsetning til mange andre så mener jeg at nok er nok. Hvor mye skal dyr måtte lide for dette? 

Veterinærene møter jo kun de syke hundene som regel..

Og det finnes ingen raseklubb for shar pei i Norge.. Og hvis det finnes linjer som er friske fra de "godkjennte" hvorfor skal man da begynne med prosjekter ala lundehunden?

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men du, @Torunn. Ikke ork å forsvare hundene dine noe mer. Du skal ukke behøve det synes jeg. Jeg synes du har gjort et tappert forsøk på å dele din opplevelse av hvordan det er å ha shar pei, og det

Du trår ikke litt over streken nå da @Čeahppi ? Jeg spør om erfaringer om Shar Pei, ikke om bilder av hunden til et forum-medlem som du bruker uten tillatelse.

Er egentlig mest interessert i å høre fra de som enten har rasen eller som har erfaring med den. Ikke hva man tror,føler eller tenker om den. Det er ikke mange av de rundt omkring men det er veldig ma

Skrevet

Til å med jeg får våte øyner i sterk vind eller om jeg freser ned en bakke eller klatrer i trær og får ett blad i øyet. Tydeligvis syk jeg og.. Uff og jeg som har 3 unger..

Skrevet

Det er fint og flott at det jobbes for å forbedre raser. Men diverse oppdrettere har jo skrytt av dette i årevis nå, og på raser der det er synlige skavanker, slik som mye rynker, trange nesebor, flat nese osv. så burde jo resultatene begynne å bli synlige? Eller? Jeg klarer ikke å se noen som helst forbedring, men mulig jeg ikke ser godt nok etter.

  • Like 5
Skrevet

Ja, og da blir det vått akkurat når det skjer :)

Jepp. Jeg trodde det var sånn øyet fungerte jeg, men ut i fra denne tråden så er det ikke det. *ler*

Jeg er tydeligvis unormal jeg også, for jeg har rennende øyne av og til jeg også. :P

  • Like 1
Skrevet

Veterinærene møter jo kun de syke hundene som regel..

Og det finnes ingen raseklubb for shar pei i Norge.. Og hvis det finnes linjer som er friske fra de "godkjennte" hvorfor skal man da begynne med prosjekter ala lundehunden?

Nei, man bør jo absolutt ikke høre på de menneskene som er utdannet innenfor veterinærmedisin og som faktisk er dypt bekymret for den utviklingen man ser når det gjelder ekstremt eksteriør...

De er åpenbart ikke gode nok, utseendet er ekstremt og sykdomsfremkallende i seg selv, helt likegyldig av om det finnes 10 hunder som fungerer godt. Alle hunder fortjener et godt liv uten plager, og jeg finner det rett og slett for dumt å skulle diskutere dette når man ikke en gang evner å se alvorligheten i dette.

Er det rart at rasehundmiljøer får så dårlige rykter hos mennesker generelt når man ikke klarer å se hva som er problemet hos raser som denne?

Skrevet

Jeg støtter ikke avl på syke hunder, men den totale fornektelsen over at hunder av, la oss si, utsatte raser faktisk KAN være friske og uten plager som følge av konstruksjon eller rasenavn, det begynner å bli fryktelig irriterende. Ignorere fullstendig hva eierne som faktisk lever med hundene sier og sitte på sin høye hest og klappe seg på skulderen fordi man selv har valgt en "politisk korrekt rase". Uvitenhet i bestefall...

  • Like 9
Skrevet

Mopsen har ikke fått nese de siste årene og rynkene til shar peien har heller ikke blitt redusert i stor nok grad. Gitt at de tradisjonelle shar peiene ikke godkjennes av den moderne rasestandard og disse hundene ikke er registrert i samme grad så vil det si at parring mellom disse to versjonene er lik utavl og totalt uakseptabelt i forhold til vanlig kennelklubbstandard. For å gjøre disse kombinasjonene må vel raseklubbene selv søke om tilllatelse på helsemessig grunnlag, likt det lundehundklubben har gjort.

Ett friskt individ sier akkurat like lite som ett sykt individ. Uttalelser fra veterinærer som jobber med disse hundene daglig er mye mer verdt, i tillegg har også nære familiemedlemmer mye kjennskap til rasen.

Og nei, det er slettes ikke bra nok. I motsetning til mange andre så mener jeg at nok er nok. Hvor mye skal dyr måtte lide for dette?

Man har faktisk lov å både stille ut og avle på den dere kaller for den tradisjonelle shar peien. Det er og lov å sette disse sammen med den med rynker. Og dette er faktisk ikke uvanlig å gjøre. Mopser kan ikke få lengre nese i løpet av noen få år.. Jeg leste for lenge siden i illustrert vitenskap at forskere mener at lillefingeren er på vei vekk på mennesker, men det tar noen å før den forsvinner likevel. jeg tror det vil ta noen 100 år faktisk Det tar mange mange år før man kan forbedre en rase betraktelig. all over. Men forhåpentligvis kommer det noen ildsjeler etter jeg har dauet med de samme utsiktene. Så forhåpentligvis vil min avl da gjøre ting enklere for de som kommer etter meg.

Skrevet

Jeg støtter ikke avl på syke hunder, men den totale fornektelsen over at hunder av, la oss si, utsatte raser faktisk KAN være friske og uten plager som følge av konstruksjon eller rasenavn, det begynner å bli fryktelig irriterende. Ignorere fullstendig hva eierne som faktisk lever med hundene sier og sitte på sin høye hest og klappe seg på skulderen fordi man selv har valgt en "politisk korrekt rase". Uvitenhet i bestefall...

Det har vel ingen gjort her?

Selvfølgelig finnes det friske bulldoger, mopser, fraller og shar peier. Poenget er at når liv til MANGE individer av en rase forringes av sykdom på grunn av et ekstremt eksteriør (se bort fra andre avlsproblemer som finnes i absolutt alle raser) så er det et problem som kan løses veldig kjapt. Men hvorfor er det så stor motvilje til dette?

Det er veldig mye enklere å bli kvitt ekstreme hudfolder og dårlige luftveier enn å bli kvitt HD.

Man har faktisk lov å både stille ut og avle på den dere kaller for den tradisjonelle shar peien. Det er og lov å sette disse sammen med den med rynker. Og dette er faktisk ikke uvanlig å gjøre. Mopser kan ikke få lengre nese i løpet av noen få år.. Jeg leste for lenge siden i illustrert vitenskap at forskere mener at lillefingeren er på vei vekk på mennesker, men det tar noen å før den forsvinner likevel. jeg tror det vil ta noen 100 år faktisk Det tar mange mange år før man kan forbedre en rase betraktelig. all over. Men forhåpentligvis kommer det noen ildsjeler etter jeg har dauet med de samme utsiktene. Så forhåpentligvis vil min avl da gjøre ting enklere for de som kommer etter meg.

Vel, da er det jo ingenting som står i veien for å bruke disse hundene. De har ikke et ekstremt eksteriør og det punktet gagner rasen som helhet.

Mopser kan fint få lengre nese i løpet av veldig kort tid, det er faktisk ikke et problem i det hele tatt. De finnes også, men de premieres ikke og blir dermed ikke avlet på i samme grad. Nesen er et vitalt organ og kan på ingen måter sammenlignes med en lillefinger, det er noe fundamentalt forskjellig på det å puste ubesværet og det å holde en tekopp som en engelsk adelig :blink:

Skrevet

Jeg støtter ikke avl på syke hunder, men den totale fornektelsen over at hunder av, la oss si, utsatte raser faktisk KAN være friske og uten plager som følge av konstruksjon eller rasenavn, det begynner å bli fryktelig irriterende. Ignorere fullstendig hva eierne som faktisk lever med hundene sier og sitte på sin høye hest og klappe seg på skulderen fordi man selv har valgt en "politisk korrekt rase". Uvitenhet i bestefall...

Og når de "politisk korrekte" rasene ofte ikke er så innmari friske og spreke de heller, så blir det litt spesielt...

  • Like 3
Skrevet

Menneskeavl foregår ikke på samme måte, så det med lillefingeren kan ikke helt sammenlignes med å gi mopsen lengre nese. Når en driver med selektiv avl er det mye enklere å forhaste prosessen. Jeg sier ikke at det er enkelt og gjort på et blunk, men noen små endringer burde være mulige å spore nå, utifra hvor mange oppdrettere (ikke bare av mops) som sier at de ønsker å forbedre rasen og hvor mange år de har hatt akkurat det på hjemmesiden sin. For meg, og mange andre, blir det bare tomme ord og noe som ser bra ut på papiret, når man år etter år ser de samme typen hundene med små nesebor og manglende neser, og kullannonse etter kullannonse med foreldre som ikke ser ut til å tilføre noe som helst nytt.

  • Like 6
Skrevet

Det har vel ingen gjort her?

Selvfølgelig finnes det friske bulldoger, mopser, fraller og shar peier. Poenget er at når liv til MANGE individer av en rase forringes av sykdom på grunn av et ekstremt eksteriør (se bort fra andre avlsproblemer som finnes i absolutt alle raser) så er det et problem som kan løses veldig kjapt. Men hvorfor er det så stor motvilje til dette?

Det er veldig mye enklere å bli kvitt ekstreme hudfolder og dårlige luftveier enn å bli kvitt HD.

Er jo det som bli gjort her? Med å gå hunden til Torun i sømmene og nekte å tro på det hun skriver og påstå at en våt strek på et bilde = problemer med øya, og stille spørsmål om dette er dyrevelferd. Og med unntak av at i denne tråden ble de lagt inn bilder for å "bevise elendigheten " og at eier er blind, så er dette regelen fremfor unntaket når det kommer til slike diskusjoner.

  • Like 1
Skrevet

Hva i all verden har væske rundt øyet med diskusjonen å gjøre? Jeg nevnte ikke det med ett eneste ord. Det var ikke det jeg ville påpeke i det hele tatt. Noen ganger kan det være greit å lese hva som faktisk ble skrevet av den man ønsker å sable ned også.

  • Like 1
Skrevet

Ei i finland har en kinesisk bone mouth import, Dali Maxim tror jeg han heter. Han er kjempeflott :) Hundene avbildet hos kennel hafferlaffen synes jeg hadde påfallende sammenklemte nesebor alle sammen. Jeg så en svart/brunaktig shar pei på d4a blant publikum faktisk, som var av utstillingstype men langt mer moderat enn disse. Jeg har en venn som på sikt ønsker å importere en bone mouth og det hun mener er viktigst - bortsett fra minimale rynker og litt størrelse på ørene - er bakbeinsvinklene, eller rettere sagt at mange shar pei kunne hatt mye mer av det.

Det fleste hunder lever lange og friske liv helt uten sykdom. Det er et fåtall raser hvor sykdom er svært fremtredende, og endel raser hvor forventet levetid er mellom 7-8 år. I begge tilfeller bør man absolutt ta grep, og det holder faktisk ikke å påstå at man er opptatt av å ta vare på rasens helse når man faktisk ikke går langt nok for å bedre den. Shar peien har FOR mye hund og mange hunder sliter massivt på grunn av dette. En naturlig løsning ville vært å parre en utstillingsversjon med en tradisjonell shar pei. Resultatet vil være en moderat berynket hund som ikke kommer til å hevde seg i utstillingsringen. Er det noe rasemiljøet er åpent for? I tillegg vil den genetiske variasjonen økes og homozygoti (spesielt i MHC som fører til massive autoimmune reaksjoner) reduseres, noe som også er ønskelig sett fra et helsemessig standpunkt.

Dali Maxim som jeg nevner over har vært parret med to rynkete tisper, resultatene kan du se her og her.

  • Like 4
Skrevet

Er jo det som bli gjort her? Med å gå hunden til Torun i sømmene og nekte å tro på det hun skriver og påstå at en våt strek på et bilde = problemer med øya, og stille spørsmål om dette er dyrevelferd. Og med unntak av at i denne tråden ble de lagt inn bilder for å "bevise elendigheten " og at eier er blind, så er dette regelen fremfor unntaket når det kommer til slike diskusjoner.

Jeg kan ikke se at en enkelt hund blir gått i sømmene her, jeg registrerte en svært berynket hund og en debattant som påstår at dette ikke er et problem. Jeg er veldig uenig i dette, og jeg lar meg også provosere over at noen kan bli så blinde overfor slike utfordringer. Å anbefale denne versjonen av en rase blir for meg rent virkelighetsfjernt og jeg synes ikke det er å dra det langt å bruke ord som raseblind - som for øvrig er en veldig utbredt tilstand blant oppdrettere og hundeeiere flest.

Skrevet

Under vilkårene til Agria Hundeforsikring står det at:

"Du kan ikke få erstatning for fjerning av overflødig hud, samt øye-, øre- og hudsykdommer hos rasen shar pei"

Jeg tenker at når forsikringsselskapet føler det er nødvendig å spesifisere at dette er noe som ikke dekkes på denne rasen, så er det fordi det er ganske så vanlig problem med de. Og det er noe jeg nok ville tatt i betraktning med valg av framtidig rase.

  • Like 7
Skrevet

Nei det var kanskje og dra den litt langt det med lille fingeren. Beklager den. Men det var bare ett forsøk på og fortelle at ting ikke er gjort over natten..

Selv om jeg og de jeg kjenner prøver og forbedre rasen så hjelper det lite. Eller det hjelper jo selvfølgelig for framtiden. men det er jo ikke sånn at man bare kan ta en hund og parre den også kommer det ut valper med lang nese.. Hvor er disse hundene med lange snuter da? Hvor finner du de? Spørsmålet er jo om de har stamtavle og er av rein rase og har linjer uten andre sykdommer.. For flere ting en det man allerede har vil vi jo ikke ha.

  • Like 4
Skrevet

Jeg kan ikke se at en enkelt hund blir gått i sømmene her, jeg registrerte en svært berynket hund og en debattant som påstår at dette ikke er et problem. Jeg er veldig uenig i dette, og jeg lar meg også provosere over at noen kan bli så blinde overfor slike utfordringer. Å anbefale denne versjonen av en rase blir for meg rent virkelighetsfjernt og jeg synes ikke det er å dra det langt å bruke ord som raseblind - som for øvrig er en veldig utbredt tilstand blant oppdrettere og hundeeiere flest.

Neppe noe poeng men jeg prøver igjen. Du gjør det jo her: Du ser et bilde av en hund, og ignorer det eier sier om den aktuelle hunden fordi du anser den som svært rynkete og derfor MÅ den ha problemer. At eier som lever med hunden sier at hunden ikke har problemer med rynkene sine betyr ingenting fordi den HAR rynker og da er man raseblind og det som verre er om man sier noe annet.

Hva med å faktisk høre på eier, gi den litt cred "så bra at hunden er frisk og dette er noe man er obs på"?

Og folk synes det er rart at ikke eiere av "ekstremraser" kommer på banen.. Ser hva som skjer om de prøver.

  • Like 9
Skrevet

Jeg synes det er bra at forsikringsselskapene begynner å sette grenser, slik at det kanskje får føringer videre etter hvert? Samtidig tenker jeg at det må være et stort problem for en rase når det først er kommet såpass langt. Siden oppdrettere flest sier de alltid har helse i høysetet, er det kanskje synet på hva som er sykelig eller potensielt sykelig som er ett av problemene innimellom..

Skrevet

Nei det var kanskje og dra den litt langt det med lille fingeren. Beklager den. Men det var bare ett forsøk på og fortelle at ting ikke er gjort over natten..

Selv om jeg og de jeg kjenner prøver og forbedre rasen så hjelper det lite. Eller det hjelper jo selvfølgelig for framtiden. men det er jo ikke sånn at man bare kan ta en hund og parre den også kommer det ut valper med lang nese.. Hvor er disse hundene med lange snuter da? Hvor finner du de? Spørsmålet er jo om de har stamtavle og er av rein rase og har linjer uten andre sykdommer.. For flere ting en det man allerede har vil vi jo ikke ha.

Det vil alltids fødes valper med lengre enn en paddeflat nese, naturen tilstreber naturlige tendenser. Det kommer engelske bulldoger med neser, men de er ikke de hundene som blir satt i avl. De selges gjerne som kjæledyr til mennesker som ikke ønsker å delta på utstillinger. I tillegg er det ikke en synd å krysse raser eller benytte seg av nytt blod for å fjerne ekstreme tendenser. Hos enkelte raser har det gått så langt at det vanskelig kan reverseres uten å få inn nytt blod.

Neppe noe poeng men jeg prøver igjen. Du gjør det jo her: Du ser et bilde av en hund, og ignorer det eier sier om den aktuelle hunden fordi du anser den som svært rynkete og derfor MÅ den ha problemer. At eier som lever med hunden sier at hunden ikke har problemer med rynkene sine betyr ingenting fordi den HAR rynker og da er man raseblind og det som verre er om man sier noe annet.

Hva med å faktisk høre på eier, gi den litt cred "så bra at hunden er frisk og dette er noe man er obs på"?

Og folk synes det er rart at ikke eiere av "ekstremraser" kommer på banen.. Ser hva som skjer om de prøver.

Jeg sier ikke at den aktuelle hunden har store problemer, jeg sier at den enorme berynkelsen av shar pei som rase er et raseproblem og jeg konstaterer at hundene jeg har sett bilder av og som jeg har møtt har alt for mye rynker. Som jeg har nevnt tidligere så er det helt uvesentlig om 50 % av en rase er helt frisk likegyldig av et ekstremt eksteriør når 50 % sliter med bivirkninger og skadevirkninger av det samme. Mitt forhold til hunder og hundehold er at ALLE hunder skal få muligheten til et ubesværet liv, og selv om all dyreavl har sine åpenbare utfordringer så er dette så lett å reversere og ikke minst er det gjort over svært få generasjoner. Likevel virker disse tiltakene å sitte lengst inne hos folk og man nekter plent å godta at det er nettopp ekstremer.

Ja, se hva som skjer. Hva skjer om vi ikke tar bladet fra munnen og kritiserer det åpenbare? Det er kanskje da endringene kommer mener du?

Skrevet

Neppe noe poeng men jeg prøver igjen. Du gjør det jo her: Du ser et bilde av en hund, og ignorer det eier sier om den aktuelle hunden fordi du anser den som svært rynkete og derfor MÅ den ha problemer. At eier som lever med hunden sier at hunden ikke har problemer med rynkene sine betyr ingenting fordi den HAR rynker og da er man raseblind og det som verre er om man sier noe annet.

Hva med å faktisk høre på eier, gi den litt cred "så bra at hunden er frisk og dette er noe man er obs på"?

Og folk synes det er rart at ikke eiere av "ekstremraser" kommer på banen.. Ser hva som skjer om de prøver.

Den hunden som trekkes fram over her, Dali Maxim, er fin. (Er det ok å nevne en annens hund ved navn når jeg har noe positivt å si om den da? Mener ganske bestemt at det lå noen linker i det innlegget der også, til noen andres "private" bilder av den uthengte hunden. Har dere husket å trykke på rapporteringsknappen der?)

Problemet er at det var ikke en slik hund det var snakk om å bruke for å forbedre rasen her i denne tråden. Det var bl.a. snakk om en dansk kennel (uthengt av noen som ikke er meg) hvor hundene har flere nummer for stor hud og trange nesebor. Den norske tispa det var snakk om har også tunge hudfolder som henger ned over en tredjedel av øyet (sammenliknet med mer normale raser) og sperrer utsikten hennes. Ved åtte ukers alder, midt i sosialiseringsvinduet der en valp skal være leken og utforske verden, hadde hun ikke utsikt fra under hudfoldene i det hele tatt.

Jeg føler meg pliktig til å påpeke dette om alle andre bare har tenkt å holde kjeft og la det fare. Det handler om dyrevelferd.

Forøvrig tror jeg vi har løst gåten om shar peiens temperement. Det er sikkert trivelige hunder om rynkene avles vekk, slik at de faktisk får til se verden rundt seg i sosialiseringsperioden. ...ikke rart de er redde og "reserverte" slik de (ikke) ser ut nå.

Håper TS importerer en "bone mouth".

  • Like 4
Skrevet

Bor en kar i byen her som har sin Shar Pei nr 2. Jeg har hilst på begge, men ikke nok til å kjenne de.

Den første var sånn passelig sosial, hilste pent og lot seg bli klappet. Nr 2 er helt lik, men litt mer livlig av seg. Nr 1 ble gammel og grå før den døde, nr 2 er unghund. Ikke noe spesielt dårlig helse på de(jeg spurte, fordi jeg lurte). Spurte også om hvordan er er å trene, og fikk til svar at dette ikke er noen lydige hunder haha... Tror man må være veldig bevvist og overvåken om man skal anskaffe en slik hund - de har jo uten tvil, mange helseproblemer. Jeg ville gjort min reaserch.

Skrevet

Men du, @Torunn. Ikke ork å forsvare hundene dine noe mer. Du skal ukke behøve det synes jeg. Jeg synes du har gjort et tappert forsøk på å dele din opplevelse av hvordan det er å ha shar pei, og det var det tråden skulle handle om. Synes det er flott å høre at du et så fornøyd med hunden din. :) Takk for at du deler!

  • Like 18
Skrevet

Men du, @Torunn. Ikke ork å forsvare hundene dine noe mer. Du skal ukke behøve det synes jeg. Jeg synes du har gjort et tappert forsøk på å dele din opplevelse av hvordan det er å ha shar pei, og det var det tråden skulle handle om. Synes det er flott å høre at du et så fornøyd med hunden din. :) Takk for at du deler!

Takk Maria :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • De fleste steder i Norge nå er det nok ikke for varmt. Prøv å gå barbent selv?
    • Jeg har også vært her for mange år siden.
    • Hundene er ikke redd for torden og Lyn bortsett om det slår ned rett i nærheten. Er dere da hjemme om det er meldt torden og Lyn på yr.no?   Tenkte jeg skulle ett sted men dumt å dra da kanskje?
    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...