Gå til innhold
Hundesonen.no

LINJEAVL - INNAVL


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Hva skjer med verden?

Vi lever i 2015. Det er en tid hvor vi alle kan bli mer enn lærde på genetikk, all informasjon er tilgjengelige for oss. Innavl gjør hunder syke. Linjeavl er innavl. Hvorfor gjøres det? Ja, vi vet alle det. "Lock them genes", "dominante linjer". Hva med litt sykdom på kjøpet? Litt kreft gjør vel ingenting? Hva med eksem og hudproblemer? Har noen levd med litt psoriasis selv? Konstant kontakteksem?

Jeg skal ha meg en ny hannhund om 4-5 år og har allerede begynt jakten på oppdretter. Hva som slår meg er den enorme graden av innavl som praktiseres - man skulle virkelig tro at utviklingen i hundeavl har stått stille siden 1900. For meg er det en selvfølge at en oppdretter tilstreber en lik 0 %, i raser med lave registreringstall kan man tillate noe mer, men det bør ALDRI stige over 3 %, og det bør være unntakene.

Er det noen som ikke blir skeptiske av å se de samme navnene gå igjen på stamtavlene? Synes dere at dette er godt og ansvarlig oppdrett når man VET følgene av det?

Dette skulle vært forbudt og for noen til og med straffbart. Dette skjer også i Norge, men overalt i den vestlige verden er det visstnok greit med innavl så lenge man vet hva man gjør. Så da spør jeg, hvor mange oppdrettere kjenner hele det genetiske kartet med ALLE genene til sin hund og til sine forfedre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Misforstå meg rett, jeg er ikke for innavl, men jeg syntes ofte det er unyanserte syn både på innavl og utavl. En kombinasjon blir ikke sunn FORDI det er utavl. Utavl er bra fordi man bevarer genetisk

Enig. Jeg lurer på om folk er nesten redde for å bruke hanner uten masse titler foran navnet. Det finnes bra masse hunder som ikke blir stilt ut og brukt ihjel hvis man bare gidder å lete.

Jeg bare synser, men kan man spørre seg om vårt gode helsevesen kan ha noe å si? "Alle" som blir født overlever barndommen og når reproduktiv alder. "Survival of the fittest" eksisterer ikke lengre, o

Følgende googlesøk "er linjeavlet+kennel" gir 1330 treff.

Åpenbart endel mennesker som tenker annerledes, og jeg minner om at dette er norske resultat.

Ja da, ingenting bør vel forundre. Om du feks så på kveldens Brennpunkt, som beviser at svært mange er så dumme at de burde ha forbud mot seg selv, så er det vel ikke så mystisk at noen synes innavl er en god idé også :P

Nei da (jo da) Men altså; det har jo opp igjennom åra blitt framstilt som en bra ting å doble opp "flotte" hunder, gode nedarvere (hva nå det betyr for den enkelte) osv. At mange oppdrettere er enkle sjeler, og ser på gamle ideer som fasiten, er intet nytt under solen :)

Særlig folk som har holdt på noen år, er ofte veldig glad i innavl. De hadde kanskje en knallhund eller to for førti år siden, og den dag i dag skal stamtavla fullspekkes av denne bikkja, i håp om en reinkarnasjon. Uten unntak, lykkes de ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Linjeavl/innavl er egentlig genialt for å finne ut svakheter og styrker på linjene. Det gjøres mye i kaninverden. Forskjellen er jo at kaninene med feil i slike kombinasjoner blir slaktet, og hele linjer tatt ut. Dette gjøres i svært liten grad på hund slik at både hundene og eiere lider under dette.

Såvidt jeg vet gjøres det på noen raser/oppdretter rundt om i verden som knapt selger valper ut fra kennelen, der beholder de det som blir bra, avler tett og culler overskuddet / feilvarene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I greyhound miljøet er dette SVÆRT vanlig. Mange oppdrettere bruker kun bare sine egne linjer, og bruker søskenbarn, onkler osv. Jeg satt å leste et langt intervju av en kjent oppdretter og dommer av rasen, og jeg ble litt sjokkert over hvordan han har praktisert. Og jeg vet at han ikke er den eneste. Nå har jeg ikke bladet her, men skal qoute senere. Hele norden og Europa er i slekt nesten, med samme hunder i bunn. Nå har jeg selv en hund fra linjeavel,, fra en oppdretter som driver med dette. Om jeg kommer til å være mer bevisst på dette i fremtiden, ja.

Jeg kjenner at jeg ikke liker dette. Uansett hvor erfarne de måtte være de som gjør dette. Hvorfor må det være så tett!? ? Jeg kjenner at jeg blir litt matt av den teorien: jeg hadde en knallhund for 30 år siden, så nå streber jeg etter å avle etter de linjene. Tenk på risikoen og de hundene/valpene som blir dårlig, som blir ofret underveis for at oppdretteren skal få sin ene champion.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Misforstå meg rett, jeg er ikke for innavl, men jeg syntes ofte det er unyanserte syn både på innavl og utavl. En kombinasjon blir ikke sunn FORDI det er utavl. Utavl er bra fordi man bevarer genetisk variasjon og sørger for å beholde en bredde i haplotypene. Men en utavlskombinasjon kan lett produsere mer sykdom enn en kombinasjon der det er linjeavl i flere generasjoner. Det kommer jo helt an på hva foreldrene bærer på og i utavl er det ofte recessivt. Det er da plenty med utavlede hunder, inkludert blandingshunder som får kreft, hudsykdommer, skjelettplager, øyelidelser etc. Vi vet vel alle om oppdrettere som har opplevd katastrofekull med to ubeslektede foreldre der "alt" har vært sjekket helsemessig. Utavl er på ingen måte en garanti for sunne avkom.

Skulle jeg kjøpe hund og valget teoretisk sett stod mellom en linjeavlet hund der linjene er systematisk testet for sykdommer og mentalitet og en utavlet hund der det ikke forelå informasjon om slekten, så ville jeg egentlig følt det tryggere å kjøpe den førstnevnte.

Hovedårsaken til at jeg ikke bruker linjeavl har med langtidsperpektivet å gjøre - med tanke på genetiske flaskehalser og innavlsdepresjon som går utover hele populasjonen. Alt til sin tid og sitt bruk - de fleste raser har blitt til takket være linjeavl og i visse tilfeller kan det føre med seg positive konsekvenser å avle tett over kortere tid om man ønsker å bevare positive egenskaper og/eller avdekke negative egenskaper. Eksempelvis vet jeg at det før gentestenes tid så godt som utryddet PRA hos collie i USA takket være testparringer (innavl) som avslørte i hvilke linjer problemet lå.

Selv har mine 4 første kombinasjoner 0% innavl i 5 generasjoner, men det kan hende jeg en dag finner det hensiktsmessig med en mild linjeavl i en enkeltstående kombinasjon dersom foreldrene er veldig riktige for hverandre. Individene og egenskapene er viktigere enn innavlsgraden, IMO. Vi har blitt så innmari opphengt i tallet, som om 0%, 3% eller 12,5% er en indikasjon på helsa til et kull.

  • Like 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å ikke linjeavle når alle bruker de samme hannene også. Nei, det er ingen unnskyldning, men når enkelte hanner står for halvparten av alle valpene i en periode, er det vanskelig å komme utenom linjer med den hannen i, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er en uting, ihvertfall når det blir mye, og med mye mener jeg ikke bare høy % på noen få kull, men når "alle" bruker samme hannhund slik at det også blir så å si umulig i ettertid å unngå å doble, tripple osv med den eller de som er mye brukt. Spesielt i små raser. Det blir forsåvidt kanskje en annen diskusjon da det ikke er innavl til og begynne med, men det blir innavl til slutt når folk avler rasen inn i et hjørne. Det synes jeg forsåvidt er verre fordi det er vanskeligere å komme seg ut av et hjørne med liten variasjon i genpoolen. I en rase med god bredde så er det jo lett å unngå de dårlige kombinasjonene(evt avle seg bort fra dem igjen) for de som vil og fortsatt beholde genetisk mangfold

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er en uting, ihvertfall når det blir mye, og med mye mener jeg ikke bare høy % på noen få kull, men når "alle" bruker samme hannhund slik at det også blir så å si umulig i ettertid å unngå å doble, tripple osv med den eller de som er mye brukt. Spesielt i små raser. Det blir forsåvidt kanskje en annen diskusjon da det ikke er innavl til og begynne med, men det blir innavl til slutt når folk avler rasen inn i et hjørne. Det synes jeg forsåvidt er verre fordi det er vanskeligere å komme seg ut av et hjørne med liten variasjon i genpoolen. I en rase med god bredde så er det jo lett å unngå de dårlige kombinasjonene(evt avle seg bort fra dem igjen) for de som vil og fortsatt beholde genetisk mangfold

Enig. Jeg lurer på om folk er nesten redde for å bruke hanner uten masse titler foran navnet. Det finnes bra masse hunder som ikke blir stilt ut og brukt ihjel hvis man bare gidder å lete. :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Guest Bølla

ICB har skrevet et interessant innlegg om dette med linjeavl: http://www.instituteofcaninebiology.org/blog/the-fiction-of-knowing-your-lines

Jeg må jo si med bakgrunn i genetikk at det "kryper" litt inni meg med tanke på linjeavl.

Nettopp på grunn av dette latterliggjøres og angripes utsagn som "kjenn dine linjer/know your lines". Ja, du kjenner gjerne til sykdommer som epilepsi, allergi og kreft, men hvordan kan du si noe om at en bestefar eller en oldefar IKKE har et spesifikt gen til en sykdom man knapt kjenner til eller kan teste for? Dette dyret er jo ikke sykt, og det har jo ikke blitt testet. Hva vet man egentlig?

Kritikere til utavl vil gjerne påstå at sjansen er like stor for å doble på gener om man velger utavl innenfor samme populasjon, men det er langt fra sannheten. Slike mutasjoner og sjeldne sykdommer spres nettopp på denne måten.

Det mest kritiske for rasehunder i dag er det resulterende svekkede immunforsvaret, og derfor ser man stadig flere dyr med kreft, autoimmune sykdommer, allergier, eksemer og så videre. For å få et sterkt immunforsvar bør man unngå for stor grad av homozygoti, og nettopp derfor må man bevisst bruke dyr uten de samme stamfedrene så langt tilbake man kan gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man ser på de mest velykkede oppdrettere i mange raser så har de drevet en fornuftig linjeavl med innslag av nytt blod når det trengs.

Ser ikke noe galt i linjeavl, tvert i mot, så lenge dette er et bevisst valg hvor man vet hva hva holder på med, og er klar over både de negative og de positive sidene ved individene / blodlinjene.

Man må ikke tro at utavl er løsningen på "alle problemer". Det kan snarere være tvert i mot.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Hvis man ser på de mest velykkede oppdrettere i mange raser så har de drevet en fornuftig linjeavl med innslag av nytt blod når det trengs.

Ser ikke noe galt i linjeavl, tvert i mot, så lenge dette er et bevisst valg hvor man vet hva hva holder på med, og er klar over både de negative og de positive sidene ved individene / blodlinjene.

Man må ikke tro at utavl er løsningen på "alle problemer". Det kan snarere være tvert i mot.

Utavl her inne betyr (iallefall ikke fra min side) å krysse forskjellige raser. Man holder seg fortsatt innenfor samme populasjon/rase, men man unngår å kjøpe hunder hvor samme bestefar går igjen to eller tre ganger.

Poenget her, som både genetikere og andre som jobber med dette fastslår, er at sjansen for å spre fatale mutasjoner og uønskede genkombinasjoner øker ved innavl. Det er ingen som vet hva de holder på med når man ikke har kartlagt det totale genomet til 5 generasjoner med avlsdyr, men de må gjerne påstå det. Når det er sagt så betyr ikke det at all avl er rosenrød så lenge man holder seg på 0% innavl, man må selvfølgelig gjøre alt man kan for å unngå sykdommer og overdreven homozygoti.

Men for min egen del ville jeg aldri kjøpt hunder fra oppdrettere som linjeavler, og spesielt ikke med den kunnskapen man besitter i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det mest kritiske for rasehunder i dag er det resulterende svekkede immunforsvaret, og derfor ser man stadig flere dyr med kreft, autoimmune sykdommer, allergier, eksemer og så videre. For å få et sterkt immunforsvar bør man unngå for stor grad av homozygoti, og nettopp derfor må man bevisst bruke dyr uten de samme stamfedrene så langt tilbake man kan gå.

Vel - akkurat det samme kan man si om mennesker - og det er vel ikke så mange av oss som er resultatet av innavl egentlig... Hvordan forklarer du det da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Vel - akkurat det samme kan man si om mennesker - og det er vel ikke så mange av oss som er resultatet av innavl egentlig... Hvordan forklarer du det da?

Det er en viss forskjell i prevalens her. Homozygoti i eksteriøre trekk (det man foretrekker om man for eksempel vil ha veldig stor forutsigbarhet i eksteriør) gir også stor andel homozygoti i MHC, som igjen ødelegger/reduserer hundens immunforsvar.

Men for all del, skylapper er den enkle løsningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en viss forskjell i prevalens her. Homozygoti i eksteriøre trekk (det man foretrekker om man for eksempel vil ha veldig stor forutsigbarhet i eksteriør) gir også stor andel homozygoti i MHC, som igjen ødelegger/reduserer hundens immunforsvar.

Men for all del, skylapper er den enkle løsningen.

Du må komme opp med noe bedre enn dette når du uttaler deg bastant. Det er vel ingen tvil om at kreft, allergier, immunrelaterte sykdommer mm er et stadig økende problem hos mennesker - hvordan forklarer du det når innavlseffekt ikke kan brukes som en forklaring (som du jo elsker å gjøre når noe er problematisk hos hunder?).

Jeg har ikke skylapper, jeg lurer dog på om du har ganske store...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må komme opp med noe bedre enn dette når du uttaler deg bastant. Det er vel ingen tvil om at kreft, allergier, immunrelaterte sykdommer mm er et stadig økende problem hos mennesker - hvordan forklarer du det når innavlseffekt ikke kan brukes som en forklaring (som du jo elsker å gjøre når noe er problematisk hos hunder?).

Jeg har ikke skylapper, jeg lurer dog på om du har ganske store...

Hva med, for eksempel, miljørelatert eksponering (kjemikalier).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må komme opp med noe bedre enn dette når du uttaler deg bastant. Det er vel ingen tvil om at kreft, allergier, immunrelaterte sykdommer mm er et stadig økende problem hos mennesker - hvordan forklarer du det når innavlseffekt ikke kan brukes som en forklaring (som du jo elsker å gjøre når noe er problematisk hos hunder?).

Jeg bare synser, men kan man spørre seg om vårt gode helsevesen kan ha noe å si? "Alle" som blir født overlever barndommen og når reproduktiv alder. "Survival of the fittest" eksisterer ikke lengre, og ikke minst så lever mennesker mye lengre enn de gjorde før. I Norge så er forventet leveralder 82 år, i Sierra Leone er den 38 år. Lever man dobbelt så lenge så har man jo mer tid på seg for å få kreft og andre sykdommer?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare synser, men kan man spørre seg om vårt gode helsevesen kan ha noe å si? "Alle" som blir født overlever barndommen og når reproduktiv alder. "Survival of the fittest" eksisterer ikke lengre, og ikke minst så lever mennesker mye lengre enn de gjorde før. I Norge så er forventet leveralder 82 år, i Sierra Leone er den 38 år. Lever man dobbelt så lenge så har man jo mer tid på seg for å få kreft og andre sykdommer?

Jeg tror ikke Siri egentlig lurte på hva som er årsaken, men betvilte den bastante påstanden til Bølla, ang autoimune problemer, allergier osv som er økende hos hunder skyldes innavl, når det samme forekommer hyppigere og hyppigere hos mennesker som stort sett ikke sliter med innavl.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare synser, men kan man spørre seg om vårt gode helsevesen kan ha noe å si? "Alle" som blir født overlever barndommen og når reproduktiv alder. "Survival of the fittest" eksisterer ikke lengre, og ikke minst så lever mennesker mye lengre enn de gjorde før. I Norge så er forventet leveralder 82 år, i Sierra Leone er den 38 år. Lever man dobbelt så lenge så har man jo mer tid på seg for å få kreft og andre sykdommer?

Ikke bare det. Men "alle" går i avl :P Uansett hvor syke foreldre, søsken og gjerne en selv, måtte være. Og blir man syk etter at man har fått barn, så kan man liksom ikke sette avlssperre på ungen(e). Blir ikke helt som hundeavl, nei :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke Siri egentlig lurte på hva som er årsaken, men betvilte den bastante påstanden til Bølla, ang autoimune problemer, allergier osv som er økende hos hunder skyldes innavl, når det samme forekommer hyppigere og hyppigere hos mennesker som stort sett ikke sliter med innavl.

Jepp, nemlig :). Automimmune sykdommer har jo ikke engang noe med dårlig immunforsvar å gjøre :).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ingen tvil om at kreft, allergier, immunrelaterte sykdommer mm er et stadig økende problem hos mennesker - hvordan forklarer du det når innavlseffekt ikke kan brukes som en forklaring

her er det viktig å forstå at ulike prosesser kan lede til samme eller lignende utfall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, nemlig :). Automimmune sykdommer har jo ikke engang noe med dårlig immunforsvar å gjøre :).

Kan ikke vise til kilder for jeg husker ikke hvor jeg leste det men det er en kjensgjerning at (arvelig) sykdom forekommer ti til tjue ganger oftere i renrasede hundepopulasjoner enn det gjør hos mennesker. Det er jo nettopp derfor hunderaser er populære forskningsobjekter for legevitenskapen og de som forsker på arvegang hos sykdom hos både mennesker og dyr.

Og jo, forekomsten av autoimmun sykdom kan ha med dårlig immunforsvar å gjøre. Her blant annet http://www.instituteofcaninebiology.org/the-pox-of-popular-sires.htmlligger det en interessant artikkel om sammenhengen mellom forekomsten av autoimmun sykdom og antallet haplotyper i en rase med lukket stambok. Jo færre haplotyper, jo dårligere blir immunforsvaret på å fungere som det skal.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...