Gå til innhold
Hundesonen.no

LINJEAVL - INNAVL


Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Misforstå meg rett, jeg er ikke for innavl, men jeg syntes ofte det er unyanserte syn både på innavl og utavl. En kombinasjon blir ikke sunn FORDI det er utavl. Utavl er bra fordi man bevarer genetisk

Enig. Jeg lurer på om folk er nesten redde for å bruke hanner uten masse titler foran navnet. Det finnes bra masse hunder som ikke blir stilt ut og brukt ihjel hvis man bare gidder å lete.

Jeg bare synser, men kan man spørre seg om vårt gode helsevesen kan ha noe å si? "Alle" som blir født overlever barndommen og når reproduktiv alder. "Survival of the fittest" eksisterer ikke lengre, o

Skrevet

Hva blir innavlsgraden på et kull hvor foreldrene deler 1 bestemor ? Altså har valpene 3 forskjellige oldemødre, men 4 forskjellige oldefedre?

Da er foreldrene "halv"-søskenbarn og uten å regne men sånn tatt i hodet er vel innavlsgrad da ca 3-4%.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Regnet ut; det er tre ledd fra felles opphav mellom de som parres: da er innavlsgrad 0,5 opphøyet i tredje som er litt under 2%.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Regnet ut; det er tre ledd fra felles opphav mellom de som parres: da er innavlsgrad 0,5 opphøyet i tredje som er litt under 2%. Sent from my iPhone using Tapatalk

TAKK nesevis :D Har grublet lenge på den der jeg!

Skrevet

TAKK nesevis :D Har grublet lenge på den der jeg!

Hvis du har tilgang på dogweb, så kan du mikse og trikse med fiktiv parring for å få frem en innavlsgrad du lurer på, sånn til en annen gang :)

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Nå skal ikke jeg uttale meg om andre raser enn Border Collie, men hos Border Collien er innavl i ganske stor grad svært utbredt. En del mener at dette må til for å få frem de beste gjeterhundene. Hvis man ser på stamtavla til individer som har gjort det veldig bra, ser man (nesten?) uten unntak at en eller fler hunder går igjen. I stamtavla til Jarans Maico (Norges mestvinnende siste 10 år) er det helsøsken på hver sin side i 2. ledd. Det samme fenomenet ser man bak Nell som avlet Dalziels Wisp. Wiston Cap fikk 1933 avkom fordelt på 388 kull (!!!). På den tiden ble ikke alt registrert, så det er grunn til å anta at det relle antallet er mye høyere. Wiston Cap går igjen flere ganger i stamtavla til de fleste Border Collier vi har i dag. J.E Jones Tweed ble West of England Champion og har helsøsken i 2. ledd. For å nevne noe.

Nå skal det sies at samtidig som denne linjeavlen pågikk ble hundene hardt brukt. Høye brukskrav, høye avlskrav. Survival of the fittest. I dag bruker de fleste hundene sine til kos og tur, og det avles på vanvittig mye friske men ræva hunder. Heller en sinnsykt bra arbeids/konkurransehund i fem år, enn en strålende frisk totalt ubrukelig røthund som lever i 16. Og nei, man må ikke velge. Men du må velge oppdretter, den riktige. Som kjenner hvert individ i stamtavlene, og hvertfall det det linjes på. Så får du gode, solide, friske hunder.

Og disse innavla Border Colliene blir ikke født dausjuke med en haug sykdommer. Ikke blir de avlivet spesielt unge heller. Og ikke er det spesielt utbredt med allergi, HD, lang bløt gane, patella luxasjon, FCP, kronisk pyodermi, tannproblemer, defekt skjellett, kroniske gastro intestinale problemer, artrose eller andre ting heller.

Takk for meeeeeeij! :wave:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...