Gå til innhold
Hundesonen.no

kull etter keisersnitt


Snøfrost
 Share

Recommended Posts

Har noen erfaring med dette?

Jeg er høyst usikker på om jeg ønsker å sette et ekstra kull på tispa da forrige endte i keisersnitt (pga stor valp som satt fast). Hun har et kull tidligere med normal fødsel.

Eneste grunnen til at jeg i det hele tatt vurderer det er at det finnes en hannhund jeg svært gjerne vil bruke som denne tispa vil være en veldig god partner til. Det er veldig tvilsomt om denne hannen vil få noen andre kull, og han er 6 år gammel.

Men helsa til min tispe er selvsagt viktigere.

Hun har ellers gitt store, fine og friske valper. Sånn sett er det ikke noe i veien for at hun kan få et siste kull. Hun blir 6 til sommeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok sjansen igjen med Blaze etter samtale med veterinær som mente at sjansen for morkakeløsning to ganger var minimal.

Det skjedde to ganger og jeg mistet alle valpene og nesten Blaze runde to.

Så jeg gjør det ikke igjen.

det er jo noe annet med en valp som er veldig stor eller kommer på tvers enn fysiske fødselsproblemer.

Men jeg vet hvor dårlig jeg følte meg når dette skjedde to ganger... Den følelsen vil jeg aldri ha igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, på ei. Første kullet ble til keisersnitt, da fødslen stoppet opp etter valp nr. 4. (Hadde det skjedd nå, ville jeg nok hatt mer is i magen, så tipper jeg resten hadde kommet av seg selv. Men når jeg først begynte å styre og dra til dyrlege, så endte det nå med snitt....)

Hun hadde nå uansett to kull til, med 6 og 8 valper. Ingen komplikasjoner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@JeanetteH det er litt min store skrekk, hva hvis det går ille neste gang?

Hun har jo bare fått store valper, så sjansen for flere store er jo absolutt til stede.

Samtidig så lurer jeg litt på hvor ille det egentlig er om hun ender med et keisersnitt til? Hun hadde det veldig lett og var minimalt påvirket denne gangen. Tok til seg valpene uten så mye som et hint av problemer.

Veterinæren sa livmoren var ganske strekt, men det er jo forsåvidt ikke et stort under når tispa har prøvd å få ut en valp som sitter fast. Hun var ellers ikke spesielt sliten når hun ble lagt under kniven og var helt som normal dagen etter. (fødselen tatt i betraktning, hun var som om hun hadde født de selv). Jeg ville nok bedd de snitte henne litt tidligere om det skulle skje igjen.

Hennes datter fra første kull som har fått kull fødte forøvrig veldig lett, type et par trykk per valp og de kom superenkelt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Era fødte 6 valper sist og de siste 3 måtte taes med snitt. Jeg har rådført meg med veterinær og har fått grønt lys for en parring til på henne siden hun er i god fysisk form og kom seg fort etter forrige snitt. Uansett blir det Era sitt siste kull nå da hun snart er 6 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det er noe fasit på dette da alle tilfeller vil være unike.

Jeg har kun hatt ett kull på tispa mi. Det endte i keisersnitt. Hun skal ikke ha flere kull. Årsaken er at hennes mor måtte ha keisersnitt av de samme årsaker som tispa mi. Da ser jeg at sjansen for at det samme vil skje på nytt er stor.

I tillegg var tispa mi 5,5 år da hun fikk kullet og er i eldste laget nå for flere kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet jo at mange tar et kull etter keisersnitt, men veldig fint å lese deres erfaringer.

Tispa mi sin mor og mormor har alltid fått ut valpene uten keisersnitt, hennes ene datter som så langt har fått kull hadde den letteste fødselen jeg har overvært. Sånn sett er jeg ikke så redd for at det skal være en dårlig genetisk komponent som ligger til grunn her.

Synes dette er veldig vanskelig, men nå må jeg heldigvis ikke bestemme meg i dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@JeanetteH det er litt min store skrekk, hva hvis det går ille neste gang?

Hennes datter fra første kull som har fått kull fødte forøvrig veldig lett, type et par trykk per valp og de kom superenkelt ut.

Kan legge til at både Blaze sin datter og Blaze sitt barnebarn er av type: ett trykk og de er ute. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg snakket litt med oppdretter til Denali om dette også. Det er ingen problematikk i slekta, sånn sett er sjansen for at dette skal være genetisk betinget ytterst minimalt. Oppdretter har ikke hatt et eneste keisersnitt på 20 og og tja, 35 kull eller noe slikt. Både mor og mormor til Denali har hatt flere kull hver.

Hun har også halvsøstre som har hatt kull med null problemer.

Jeg tror jo slik sett at det er større sjanse for at ting går bra enn at det ender med et nytt keisersnitt HVIS jeg bestemmer meg for å pare henne en siste gang. All statistikk i familien rundt tilsier i alle fall det. Men har ikke bestemt hva utfallet blir pr idag. Ikke anser jeg det som totalt krise om det ender med et keisersnitt til hvis utfallet blir like lite traumatisk som denne gangen heller, men håper og tror selvsagt det ikke vil skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...