Gå til innhold
Hundesonen.no

kull etter keisersnitt


Snøfrost
 Share

Recommended Posts

Har noen erfaring med dette?

Jeg er høyst usikker på om jeg ønsker å sette et ekstra kull på tispa da forrige endte i keisersnitt (pga stor valp som satt fast). Hun har et kull tidligere med normal fødsel.

Eneste grunnen til at jeg i det hele tatt vurderer det er at det finnes en hannhund jeg svært gjerne vil bruke som denne tispa vil være en veldig god partner til. Det er veldig tvilsomt om denne hannen vil få noen andre kull, og han er 6 år gammel.

Men helsa til min tispe er selvsagt viktigere.

Hun har ellers gitt store, fine og friske valper. Sånn sett er det ikke noe i veien for at hun kan få et siste kull. Hun blir 6 til sommeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok sjansen igjen med Blaze etter samtale med veterinær som mente at sjansen for morkakeløsning to ganger var minimal.

Det skjedde to ganger og jeg mistet alle valpene og nesten Blaze runde to.

Så jeg gjør det ikke igjen.

det er jo noe annet med en valp som er veldig stor eller kommer på tvers enn fysiske fødselsproblemer.

Men jeg vet hvor dårlig jeg følte meg når dette skjedde to ganger... Den følelsen vil jeg aldri ha igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, på ei. Første kullet ble til keisersnitt, da fødslen stoppet opp etter valp nr. 4. (Hadde det skjedd nå, ville jeg nok hatt mer is i magen, så tipper jeg resten hadde kommet av seg selv. Men når jeg først begynte å styre og dra til dyrlege, så endte det nå med snitt....)

Hun hadde nå uansett to kull til, med 6 og 8 valper. Ingen komplikasjoner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@JeanetteH det er litt min store skrekk, hva hvis det går ille neste gang?

Hun har jo bare fått store valper, så sjansen for flere store er jo absolutt til stede.

Samtidig så lurer jeg litt på hvor ille det egentlig er om hun ender med et keisersnitt til? Hun hadde det veldig lett og var minimalt påvirket denne gangen. Tok til seg valpene uten så mye som et hint av problemer.

Veterinæren sa livmoren var ganske strekt, men det er jo forsåvidt ikke et stort under når tispa har prøvd å få ut en valp som sitter fast. Hun var ellers ikke spesielt sliten når hun ble lagt under kniven og var helt som normal dagen etter. (fødselen tatt i betraktning, hun var som om hun hadde født de selv). Jeg ville nok bedd de snitte henne litt tidligere om det skulle skje igjen.

Hennes datter fra første kull som har fått kull fødte forøvrig veldig lett, type et par trykk per valp og de kom superenkelt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Era fødte 6 valper sist og de siste 3 måtte taes med snitt. Jeg har rådført meg med veterinær og har fått grønt lys for en parring til på henne siden hun er i god fysisk form og kom seg fort etter forrige snitt. Uansett blir det Era sitt siste kull nå da hun snart er 6 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det er noe fasit på dette da alle tilfeller vil være unike.

Jeg har kun hatt ett kull på tispa mi. Det endte i keisersnitt. Hun skal ikke ha flere kull. Årsaken er at hennes mor måtte ha keisersnitt av de samme årsaker som tispa mi. Da ser jeg at sjansen for at det samme vil skje på nytt er stor.

I tillegg var tispa mi 5,5 år da hun fikk kullet og er i eldste laget nå for flere kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet jo at mange tar et kull etter keisersnitt, men veldig fint å lese deres erfaringer.

Tispa mi sin mor og mormor har alltid fått ut valpene uten keisersnitt, hennes ene datter som så langt har fått kull hadde den letteste fødselen jeg har overvært. Sånn sett er jeg ikke så redd for at det skal være en dårlig genetisk komponent som ligger til grunn her.

Synes dette er veldig vanskelig, men nå må jeg heldigvis ikke bestemme meg i dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@JeanetteH det er litt min store skrekk, hva hvis det går ille neste gang?

Hennes datter fra første kull som har fått kull fødte forøvrig veldig lett, type et par trykk per valp og de kom superenkelt ut.

Kan legge til at både Blaze sin datter og Blaze sitt barnebarn er av type: ett trykk og de er ute. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg snakket litt med oppdretter til Denali om dette også. Det er ingen problematikk i slekta, sånn sett er sjansen for at dette skal være genetisk betinget ytterst minimalt. Oppdretter har ikke hatt et eneste keisersnitt på 20 og og tja, 35 kull eller noe slikt. Både mor og mormor til Denali har hatt flere kull hver.

Hun har også halvsøstre som har hatt kull med null problemer.

Jeg tror jo slik sett at det er større sjanse for at ting går bra enn at det ender med et nytt keisersnitt HVIS jeg bestemmer meg for å pare henne en siste gang. All statistikk i familien rundt tilsier i alle fall det. Men har ikke bestemt hva utfallet blir pr idag. Ikke anser jeg det som totalt krise om det ender med et keisersnitt til hvis utfallet blir like lite traumatisk som denne gangen heller, men håper og tror selvsagt det ikke vil skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...