Gå til innhold
Hundesonen.no

kull etter keisersnitt


Snøfrost
 Share

Recommended Posts

Har noen erfaring med dette?

Jeg er høyst usikker på om jeg ønsker å sette et ekstra kull på tispa da forrige endte i keisersnitt (pga stor valp som satt fast). Hun har et kull tidligere med normal fødsel.

Eneste grunnen til at jeg i det hele tatt vurderer det er at det finnes en hannhund jeg svært gjerne vil bruke som denne tispa vil være en veldig god partner til. Det er veldig tvilsomt om denne hannen vil få noen andre kull, og han er 6 år gammel.

Men helsa til min tispe er selvsagt viktigere.

Hun har ellers gitt store, fine og friske valper. Sånn sett er det ikke noe i veien for at hun kan få et siste kull. Hun blir 6 til sommeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok sjansen igjen med Blaze etter samtale med veterinær som mente at sjansen for morkakeløsning to ganger var minimal.

Det skjedde to ganger og jeg mistet alle valpene og nesten Blaze runde to.

Så jeg gjør det ikke igjen.

det er jo noe annet med en valp som er veldig stor eller kommer på tvers enn fysiske fødselsproblemer.

Men jeg vet hvor dårlig jeg følte meg når dette skjedde to ganger... Den følelsen vil jeg aldri ha igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, på ei. Første kullet ble til keisersnitt, da fødslen stoppet opp etter valp nr. 4. (Hadde det skjedd nå, ville jeg nok hatt mer is i magen, så tipper jeg resten hadde kommet av seg selv. Men når jeg først begynte å styre og dra til dyrlege, så endte det nå med snitt....)

Hun hadde nå uansett to kull til, med 6 og 8 valper. Ingen komplikasjoner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@JeanetteH det er litt min store skrekk, hva hvis det går ille neste gang?

Hun har jo bare fått store valper, så sjansen for flere store er jo absolutt til stede.

Samtidig så lurer jeg litt på hvor ille det egentlig er om hun ender med et keisersnitt til? Hun hadde det veldig lett og var minimalt påvirket denne gangen. Tok til seg valpene uten så mye som et hint av problemer.

Veterinæren sa livmoren var ganske strekt, men det er jo forsåvidt ikke et stort under når tispa har prøvd å få ut en valp som sitter fast. Hun var ellers ikke spesielt sliten når hun ble lagt under kniven og var helt som normal dagen etter. (fødselen tatt i betraktning, hun var som om hun hadde født de selv). Jeg ville nok bedd de snitte henne litt tidligere om det skulle skje igjen.

Hennes datter fra første kull som har fått kull fødte forøvrig veldig lett, type et par trykk per valp og de kom superenkelt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Era fødte 6 valper sist og de siste 3 måtte taes med snitt. Jeg har rådført meg med veterinær og har fått grønt lys for en parring til på henne siden hun er i god fysisk form og kom seg fort etter forrige snitt. Uansett blir det Era sitt siste kull nå da hun snart er 6 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det er noe fasit på dette da alle tilfeller vil være unike.

Jeg har kun hatt ett kull på tispa mi. Det endte i keisersnitt. Hun skal ikke ha flere kull. Årsaken er at hennes mor måtte ha keisersnitt av de samme årsaker som tispa mi. Da ser jeg at sjansen for at det samme vil skje på nytt er stor.

I tillegg var tispa mi 5,5 år da hun fikk kullet og er i eldste laget nå for flere kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet jo at mange tar et kull etter keisersnitt, men veldig fint å lese deres erfaringer.

Tispa mi sin mor og mormor har alltid fått ut valpene uten keisersnitt, hennes ene datter som så langt har fått kull hadde den letteste fødselen jeg har overvært. Sånn sett er jeg ikke så redd for at det skal være en dårlig genetisk komponent som ligger til grunn her.

Synes dette er veldig vanskelig, men nå må jeg heldigvis ikke bestemme meg i dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@JeanetteH det er litt min store skrekk, hva hvis det går ille neste gang?

Hennes datter fra første kull som har fått kull fødte forøvrig veldig lett, type et par trykk per valp og de kom superenkelt ut.

Kan legge til at både Blaze sin datter og Blaze sitt barnebarn er av type: ett trykk og de er ute. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg snakket litt med oppdretter til Denali om dette også. Det er ingen problematikk i slekta, sånn sett er sjansen for at dette skal være genetisk betinget ytterst minimalt. Oppdretter har ikke hatt et eneste keisersnitt på 20 og og tja, 35 kull eller noe slikt. Både mor og mormor til Denali har hatt flere kull hver.

Hun har også halvsøstre som har hatt kull med null problemer.

Jeg tror jo slik sett at det er større sjanse for at ting går bra enn at det ender med et nytt keisersnitt HVIS jeg bestemmer meg for å pare henne en siste gang. All statistikk i familien rundt tilsier i alle fall det. Men har ikke bestemt hva utfallet blir pr idag. Ikke anser jeg det som totalt krise om det ender med et keisersnitt til hvis utfallet blir like lite traumatisk som denne gangen heller, men håper og tror selvsagt det ikke vil skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...