Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp, vår første familiehund! :)


Jerait
 Share

Recommended Posts

Min erfaring baseres på to pinschere (mellom) og en dverg. Den siste gneldrer konstant, og av de to andre så gneldrer den ene av dem stort sett hele tiden, det var til og med så ille at de fikk naboklager. Den andre av de to setter i gang om det ringer i telefonen, ringer på døren, om det går naboer i gangene og ja - til det meste. Så da har de sikkert vært uheldig, men hvor ofte møter man en whippet som holder på slik? Sannsynligheten er nok endel høyere med disse rasene. Tror uansett at en rase som boxer vil passe ts ypperlig.

3 hunder er ikke så mye å basere en mening på, og spesielt ikke når en av dem er en annen rase. Du har altså erfaring med 2 pinschere, og stempler på bakgrunn av dette rasen for å ha ekstremt mye lyd.

Ja, det er mer lyd på dem enn whippet (det er mer lyd i varslere generelt). Men det er mange stadier mellom "ekstremt mye lyd" og "ingen lyd".

De fleste dvergpinschere gneldrer forøvrig heller ikke, men det er definitivt en rase som har anlegg for å bli gneldrebikkjer om man ikke setter grenser.

Som nevnt har pinscheren mindre lyd enn dvergpinscheren. De har ikke samme annlegg for gneldring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke møtt pinscher så ofte, men syns fremdeles de er gneldrete og bjeffer for mye. Varsling er jeg vant med, det gjør min BC også. Men når jeg går langt unna hagen - på andre siden av veien å dem står å gneller som om jeg kom med jakka full av bomber så får man jo en mening om rasen. Det får sikkert de fleste andre om andre raser også, det trenger man vel ikke ta sånn på vei for?

Jeg husker når jeg var på utplassering på dyrebutikken i 9. klasse og en eldre dame kom innom for å kjøpe griseører til hunden sin. Det var en boxer og hun hadde hatt rasen hele sitt voksne liv. Den hun hadde da var 2 år og så snill og god med barnebarnet hennes, hun sa at de er noen herlige familiehunder. De virker så koselige og glade, ikke helt min cup of tea, jeg liker pelshunder for godt. :)

Lykke til med valget av hund til TS, dette er en spennende tid for dere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror også boxer vil passe bra. Eller labrador. Med tanke på "beskyttelse" så vil nok boxern være hakket bedre. Rett og slett fordi de ser litt skumlere ut for mange. I min erfaring er boxere like glad i fremmede som labradorer, men tror de fleste heller vil ha en fremmed labrador hoppende på seg enn en fremmed boxer :P

Boxeren skal vel være en litt aktiv rase, som kan være krevende. Så det ville jeg absolutt vært forberedt på. Min boxer er ikke særlig aktiv,har ikke hatt noe vanskelig unghundtid (litt hjemmealeneproblemer, men det er ok nå,hos mine foreldre hvertfall).

Tror de fleste raser/hunder takler en rolig dag av og til, så lenge de får det de trenger ellers. Også tenker jeg: om dere har det travelt en dag, finn en plass hunden kan løpe løs på turen, gjerne med en hundevenn. Utrolig hvor mye de kan slite seg ut på 10-15min da, fremfor å gå i bånd.

Edit: men vær obs på sykdom,spesielt allergi. Det er noe drit du ikke vil ha på hunden!

De jeg har møtt sikler ikke noe særlig. Min egen sikler om hun venter på å få mat/snop. Også blir det litt vått når hun drikker, for da blir noe av vannet liggende i lippene å dryppe bortover gulvet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke møtt pinscher så ofte, men syns fremdeles de er gneldrete og bjeffer for mye. Varsling er jeg vant med, det gjør min BC også. Men når jeg går langt unna hagen - på andre siden av veien å dem står å gneller som om jeg kom med jakka full av bomber så får man jo en mening om rasen. Det får sikkert de fleste andre om andre raser også, det trenger man vel ikke ta sånn på vei for?

Jeg husker når jeg var på utplassering på dyrebutikken i 9. klasse og en eldre dame kom innom for å kjøpe griseører til hunden sin. Det var en boxer og hun hadde hatt rasen hele sitt voksne liv. Den hun hadde da var 2 år og så snill og god med barnebarnet hennes, hun sa at de er noen herlige familiehunder. De virker så koselige og glade, ikke helt min cup of tea, jeg liker pelshunder for godt. :)

Lykke til med valget av hund til TS, dette er en spennende tid for dere :)

Hehe, jeg tar overhodet ikke på vei over at noen syns pinscheren er bråkete. Folk må jo få synes det de vil, og har en møtt noen bråkebøtter i en rase så skjønner jeg godt at en får det inntrykket :) Ønsker man seg en helt tyst rase er ikke en pinscher (eller en annen vaktrase) førstevalget. Folk har også ulike preferanser og grenser for hva de mener er mye lyd. Jeg liker ikke bjeffing i det hele tatt og får mark av gneldrebikkjer.

Og så har det jo en del å si hva de får lov til. En pinscher med mye vakt og meninger som får lov til å holde på som den vil kan nok fort bli nabolagets bråkebøtte ja. Det er derfor jeg nevner at vakt og varsling er noe en bør være forberedt på å håndtere, og at de er forskjell på linjer, noe en bør ta hensyn til om en har preferanser på lyd.

Min vil gjerne ha meninger om hvem som får gå på veien nedenfor hytta vår for eksempel, men det får han ikke lov til. Så hver vår har vi en liten repetisjon på akkurat dette, og så går det seg til. I fjor sommer kunne han fint være ute "alene" (vi ser han jo hele tiden fra vinduet) uten å lage lyd. Han er også ute alene på verandaen (med døra åpen) uten å bråke. Vi bor i blokk med gangvei like ved som han kan se. Han er ganske enkel å styre på dette selv om han absolutt har vakt i seg, andre pinschere kan kreve mer jobb.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er greit å utrykke erfaringene sine, men det er veldig mange som uttaler seg bastant om en rase, uten å egentlig ha så mye erfaring med rasen. Da går det an å skrive erfaringen sin, fremfor å fremlegge erfaringen sin som en sannhet:

"Min erfaring med de to individene jeg har møtt er at..."

"Jeg opplever rasen som...men vet ikke om det er representativt eller om jeg har vært uheldig"

Fremfor:

"Rasen er sånn og slik, dermed basta!"

Jeg har selv svært dårlig erfaring med boxer, basert på de individene jeg har møtt. Men jeg er fullt klar over at mitt inntrykk ikke nødvendigvis er sannheten, jeg leser støtt og stadig om trivelige individer. :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv labrador, flotte familiehunder, men de krever nok mer aktivisering enn det du beskriver, spesielt i unghundperioden.

Min erfaring er at de trenger å kunne løpe løs på tur, gjerne hver dag. Jeg går tur med min 1 time hver dag før jobb der han kan løpe løs. Tur i bånd er et fint supplement til tur i skogen.

Det høres ut som dere kommer til å gi en hund et godt hjem, veldig lurt at dere tenker gjennom de ulike mulighetene på forhånd. Er det oppdrettere som bor i nærheten av dere? Evt en utstilling dere kunne gått på for å se de ulike hundene, snakke med eierne og få et inntrykk av hvilke hunder dere ønsker? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner èn mellompincher, jeg. Hun er verdens søteste. Litt forsiktig, altså slett ikke nervøs, bare ikke den som styrter bort til alt og alle. Hun er alltid løs og alltid hyggelig å møte og ta følge med. Hun og Tinka tusler sammen, blir borte sammen (ja, i ti sekunder :P ) og snuser på samme snus, uten å plage hverandre i det hele tatt. Jeg har aldri hørt henne komme med en eneste lyd, jeg. Eieren har aldri hatt hund før og er -med rette- svært fornøyd :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig hvor mange fine svar man får her inne når man spør om noe! :)

Affinity: Korthåret Collie er fortsatt med i vurderingen, kanskje ikke så "avskrekkende" som vakthund, men man kan jo ikke få i pose og sekk! Det jeg har hørt om de er veldig positivt i allefall! :)

Siljesen: Vi bor i Rogaland på grensa til Vest-Agder i et tettsted , vet det skal være en utstilling med de fleste hunderaser representert på Orre 30 mai, så dit skal jeg ta turen å snoke litt! :) Vi bor også rett ved et stort vann, og flere vann i turområdene her så selv om vi ikke springer fjellet rundt med min datter på slep så er det gode muligheter for svømming og også å få surre litt løs utenom båndtvangen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig hvor mange fine svar man får her inne når man spør om noe! :)

Affinity: Korthåret Collie er fortsatt med i vurderingen, kanskje ikke så "avskrekkende" som vakthund, men man kan jo ikke få i pose og sekk! Det jeg har hørt om de er veldig positivt i allefall! :)

Siljesen: Vi bor i Rogaland på grensa til Vest-Agder i et tettsted , vet det skal være en utstilling med de fleste hunderaser representert på Orre 30 mai, så dit skal jeg ta turen å snoke litt! :) Vi bor også rett ved et stort vann, og flere vann i turområdene her så selv om vi ikke springer fjellet rundt med min datter på slep så er det gode muligheter for svømming og også å få surre litt løs utenom båndtvangen.

I nærheten av Flekkefjord da? Om du vil så kan du gjerne få hilse på boxeren min en gang jeg er hjemme der isåfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi bor på Moi, så ikke så langt unna! :)

Det hadde vært fint å få hilst på en "live" for det er ikke så ofte men ser boxere i nærområdene her :)

Hvor har du din boxer fra?

Skal se om jeg husker det neste gang jeg skal hjem,så kan jeg gi deg en lyd :) Ikke så mange boxere i området, men vet det er hvertfall 2 til i Flekkefjord, og noen i lyngdal/farsund.

Gira er fra vikingbox. Sliter dessverre med allergi :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tre hunder, blant annet en rottweiler og en (langhåret) collie. Helt supre familiehunder som tilpasser seg hverdagen vår. Nå har det vært ekstremt rolig her mtp på trening en god stund, men det har ikke vært noe problem. Inne ligger de stort sett og sover eller koser, mens de gjerne er med på det som skjer ute. Eneste problemet med rottweileren er at hun jakter på skiene mine dersom vi prøver å gå på ski med henne... Dette er noe vi ikke har trent noe særlig på, i og med at jeg ikke orker å ha med alle tre på skitur i Oslo. Da går man nemlig ofte i kø :P

Rottweileren er nok litt understimulert nå, men det eneste vi kan merke det på er at terskelen for å bjeffe er lavere. Ikke noe problem, hun bjeffer svært sjeldent, men det blir bittelitt mer når hun ikke har fått all aktiviseringen hun trenger. Hun er med samboeren på jobb hver dag (bilverksted), hvor hun er sammen med kontordamen. Der vokter hun, og slipper ingen uvedkommende inn med mindre de som jobber der har sagt at det er greit. Noen ganger er samboeren min nødt til å følge feks vaskepersonalet opp på kontoret, men når de først har kommet inn maser hun bare om å få kos. Hun har aldri gjort noe annet enn å bjeffe og knurre litt, men det er ikke alle mennesker som synes det er så gøy å gå inn til en rottweiler som bjeffer.

Vi har en datter på 3 år som får gjøre akkurat hva hun vil med henne. Rottisen har alltid passet godt på henne, og er ekstremt forsiktig. Det er feks stor forskjell på hvordan hun tar maten fra hendene til datteren vår kontra oss voksne :P På tur/trening er hun ikke den mest utholdne av hundene våre, men hun er lettlært. Vi fikk tidlig beskjed om at hun kunne bli en super konkurransehund med trening. Jeg ble gravid rett etter at vi startet på bronsemerket, så da kom vi litt ut av treningen og vi har aldri konkurrert. Hun er veldig med når vi trener, uansett hva det er.

Collien er mye mer utholden enn rottisen, men til tider litt "tregere" når det gjelder feks lydighetstrening. Hun er lettlært, men er ikke alltid like kjapp til å utføre kommandoene som det rottisen er. Hun holder derimot ut lengre her også. Bestevennen til datteren min, og i følge henne er det verdens beste lekekamerat :wub: Går fint sammen med alle slags hunder, og mennesker. Er med i stallen hvor hun stort sett er løs. Bortsett fra at hun noen ganger glemmer at hun bør passe seg for hestebeina så er det ikke noe problem.

Ble langt, men kunne snakket om de i en evighet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk vår første hund i august og det ble en labrador. Hadde tenkt/googlet/lest masse før vi tok det valget. Har gått ett kurs med henne og hun er lettlært og interessert. Hun er med på både ski- og fjellturer, korte og lange turer. Vi har tre barn og alle går godt overens. Har tygget istykker endel, men det har roet seg nå. Bjeffer så og si aldri og er heller ingen vakthund hvis du ser etter det.

Har endel å jobbe med i forhold til passeringer (hurra, noen kommer foran eller bak meg, jeg vil hilse) og hopping. Er også veldig aktiv oglitt voldsom i lek med andre hunder, men tar beskjeder om den andre hunden sier nok.

Vi er glad for det valget vi tok. Lykke til med ditt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes jo veldig gode rottweilere i Norge også. Sjansen for å få en frisk hund er ihvertfall større om du går for en rottweiler fra riktig oppdretter, enn om du velger en boxer. Jeg kjenner/har kjent to rottweilere (en hunn og en hann i hver sin familie) som er/var supre familiehunder.

Den ene var sofagris, kosebamse og turkompis som gikk tur med barn, og døde av alderdom (R.I.P. Freddie). Tispa blir såvidt trent litt i lydighet, og lever ellers lykkelig som familiehund, og er ofte rundtomkring og overnatter hos andre mens eierne er på tur. Trivelige og ukompliserte hunder. ...om du får fra riktig oppdretter og sosialiserer godt. Jeg kan oppgi hvilken oppdretter tispa kommer fra, om du er interessert.

Jeg vet ikke hvorfor du vil vente med rottweiler, men jeg tror ikke du får det lettere med verken boxer, labrador eller pinscher. Om noe så minner de to rottweilerene jeg omtaler veldig om store og tan-markerte utgaver av labrador.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...