Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp, vår første familiehund! :)


Jerait
 Share

Recommended Posts

Min erfaring baseres på to pinschere (mellom) og en dverg. Den siste gneldrer konstant, og av de to andre så gneldrer den ene av dem stort sett hele tiden, det var til og med så ille at de fikk naboklager. Den andre av de to setter i gang om det ringer i telefonen, ringer på døren, om det går naboer i gangene og ja - til det meste. Så da har de sikkert vært uheldig, men hvor ofte møter man en whippet som holder på slik? Sannsynligheten er nok endel høyere med disse rasene. Tror uansett at en rase som boxer vil passe ts ypperlig.

3 hunder er ikke så mye å basere en mening på, og spesielt ikke når en av dem er en annen rase. Du har altså erfaring med 2 pinschere, og stempler på bakgrunn av dette rasen for å ha ekstremt mye lyd.

Ja, det er mer lyd på dem enn whippet (det er mer lyd i varslere generelt). Men det er mange stadier mellom "ekstremt mye lyd" og "ingen lyd".

De fleste dvergpinschere gneldrer forøvrig heller ikke, men det er definitivt en rase som har anlegg for å bli gneldrebikkjer om man ikke setter grenser.

Som nevnt har pinscheren mindre lyd enn dvergpinscheren. De har ikke samme annlegg for gneldring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke møtt pinscher så ofte, men syns fremdeles de er gneldrete og bjeffer for mye. Varsling er jeg vant med, det gjør min BC også. Men når jeg går langt unna hagen - på andre siden av veien å dem står å gneller som om jeg kom med jakka full av bomber så får man jo en mening om rasen. Det får sikkert de fleste andre om andre raser også, det trenger man vel ikke ta sånn på vei for?

Jeg husker når jeg var på utplassering på dyrebutikken i 9. klasse og en eldre dame kom innom for å kjøpe griseører til hunden sin. Det var en boxer og hun hadde hatt rasen hele sitt voksne liv. Den hun hadde da var 2 år og så snill og god med barnebarnet hennes, hun sa at de er noen herlige familiehunder. De virker så koselige og glade, ikke helt min cup of tea, jeg liker pelshunder for godt. :)

Lykke til med valget av hund til TS, dette er en spennende tid for dere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror også boxer vil passe bra. Eller labrador. Med tanke på "beskyttelse" så vil nok boxern være hakket bedre. Rett og slett fordi de ser litt skumlere ut for mange. I min erfaring er boxere like glad i fremmede som labradorer, men tror de fleste heller vil ha en fremmed labrador hoppende på seg enn en fremmed boxer :P

Boxeren skal vel være en litt aktiv rase, som kan være krevende. Så det ville jeg absolutt vært forberedt på. Min boxer er ikke særlig aktiv,har ikke hatt noe vanskelig unghundtid (litt hjemmealeneproblemer, men det er ok nå,hos mine foreldre hvertfall).

Tror de fleste raser/hunder takler en rolig dag av og til, så lenge de får det de trenger ellers. Også tenker jeg: om dere har det travelt en dag, finn en plass hunden kan løpe løs på turen, gjerne med en hundevenn. Utrolig hvor mye de kan slite seg ut på 10-15min da, fremfor å gå i bånd.

Edit: men vær obs på sykdom,spesielt allergi. Det er noe drit du ikke vil ha på hunden!

De jeg har møtt sikler ikke noe særlig. Min egen sikler om hun venter på å få mat/snop. Også blir det litt vått når hun drikker, for da blir noe av vannet liggende i lippene å dryppe bortover gulvet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke møtt pinscher så ofte, men syns fremdeles de er gneldrete og bjeffer for mye. Varsling er jeg vant med, det gjør min BC også. Men når jeg går langt unna hagen - på andre siden av veien å dem står å gneller som om jeg kom med jakka full av bomber så får man jo en mening om rasen. Det får sikkert de fleste andre om andre raser også, det trenger man vel ikke ta sånn på vei for?

Jeg husker når jeg var på utplassering på dyrebutikken i 9. klasse og en eldre dame kom innom for å kjøpe griseører til hunden sin. Det var en boxer og hun hadde hatt rasen hele sitt voksne liv. Den hun hadde da var 2 år og så snill og god med barnebarnet hennes, hun sa at de er noen herlige familiehunder. De virker så koselige og glade, ikke helt min cup of tea, jeg liker pelshunder for godt. :)

Lykke til med valget av hund til TS, dette er en spennende tid for dere :)

Hehe, jeg tar overhodet ikke på vei over at noen syns pinscheren er bråkete. Folk må jo få synes det de vil, og har en møtt noen bråkebøtter i en rase så skjønner jeg godt at en får det inntrykket :) Ønsker man seg en helt tyst rase er ikke en pinscher (eller en annen vaktrase) førstevalget. Folk har også ulike preferanser og grenser for hva de mener er mye lyd. Jeg liker ikke bjeffing i det hele tatt og får mark av gneldrebikkjer.

Og så har det jo en del å si hva de får lov til. En pinscher med mye vakt og meninger som får lov til å holde på som den vil kan nok fort bli nabolagets bråkebøtte ja. Det er derfor jeg nevner at vakt og varsling er noe en bør være forberedt på å håndtere, og at de er forskjell på linjer, noe en bør ta hensyn til om en har preferanser på lyd.

Min vil gjerne ha meninger om hvem som får gå på veien nedenfor hytta vår for eksempel, men det får han ikke lov til. Så hver vår har vi en liten repetisjon på akkurat dette, og så går det seg til. I fjor sommer kunne han fint være ute "alene" (vi ser han jo hele tiden fra vinduet) uten å lage lyd. Han er også ute alene på verandaen (med døra åpen) uten å bråke. Vi bor i blokk med gangvei like ved som han kan se. Han er ganske enkel å styre på dette selv om han absolutt har vakt i seg, andre pinschere kan kreve mer jobb.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er greit å utrykke erfaringene sine, men det er veldig mange som uttaler seg bastant om en rase, uten å egentlig ha så mye erfaring med rasen. Da går det an å skrive erfaringen sin, fremfor å fremlegge erfaringen sin som en sannhet:

"Min erfaring med de to individene jeg har møtt er at..."

"Jeg opplever rasen som...men vet ikke om det er representativt eller om jeg har vært uheldig"

Fremfor:

"Rasen er sånn og slik, dermed basta!"

Jeg har selv svært dårlig erfaring med boxer, basert på de individene jeg har møtt. Men jeg er fullt klar over at mitt inntrykk ikke nødvendigvis er sannheten, jeg leser støtt og stadig om trivelige individer. :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv labrador, flotte familiehunder, men de krever nok mer aktivisering enn det du beskriver, spesielt i unghundperioden.

Min erfaring er at de trenger å kunne løpe løs på tur, gjerne hver dag. Jeg går tur med min 1 time hver dag før jobb der han kan løpe løs. Tur i bånd er et fint supplement til tur i skogen.

Det høres ut som dere kommer til å gi en hund et godt hjem, veldig lurt at dere tenker gjennom de ulike mulighetene på forhånd. Er det oppdrettere som bor i nærheten av dere? Evt en utstilling dere kunne gått på for å se de ulike hundene, snakke med eierne og få et inntrykk av hvilke hunder dere ønsker? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner èn mellompincher, jeg. Hun er verdens søteste. Litt forsiktig, altså slett ikke nervøs, bare ikke den som styrter bort til alt og alle. Hun er alltid løs og alltid hyggelig å møte og ta følge med. Hun og Tinka tusler sammen, blir borte sammen (ja, i ti sekunder :P ) og snuser på samme snus, uten å plage hverandre i det hele tatt. Jeg har aldri hørt henne komme med en eneste lyd, jeg. Eieren har aldri hatt hund før og er -med rette- svært fornøyd :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig hvor mange fine svar man får her inne når man spør om noe! :)

Affinity: Korthåret Collie er fortsatt med i vurderingen, kanskje ikke så "avskrekkende" som vakthund, men man kan jo ikke få i pose og sekk! Det jeg har hørt om de er veldig positivt i allefall! :)

Siljesen: Vi bor i Rogaland på grensa til Vest-Agder i et tettsted , vet det skal være en utstilling med de fleste hunderaser representert på Orre 30 mai, så dit skal jeg ta turen å snoke litt! :) Vi bor også rett ved et stort vann, og flere vann i turområdene her så selv om vi ikke springer fjellet rundt med min datter på slep så er det gode muligheter for svømming og også å få surre litt løs utenom båndtvangen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig hvor mange fine svar man får her inne når man spør om noe! :)

Affinity: Korthåret Collie er fortsatt med i vurderingen, kanskje ikke så "avskrekkende" som vakthund, men man kan jo ikke få i pose og sekk! Det jeg har hørt om de er veldig positivt i allefall! :)

Siljesen: Vi bor i Rogaland på grensa til Vest-Agder i et tettsted , vet det skal være en utstilling med de fleste hunderaser representert på Orre 30 mai, så dit skal jeg ta turen å snoke litt! :) Vi bor også rett ved et stort vann, og flere vann i turområdene her så selv om vi ikke springer fjellet rundt med min datter på slep så er det gode muligheter for svømming og også å få surre litt løs utenom båndtvangen.

I nærheten av Flekkefjord da? Om du vil så kan du gjerne få hilse på boxeren min en gang jeg er hjemme der isåfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi bor på Moi, så ikke så langt unna! :)

Det hadde vært fint å få hilst på en "live" for det er ikke så ofte men ser boxere i nærområdene her :)

Hvor har du din boxer fra?

Skal se om jeg husker det neste gang jeg skal hjem,så kan jeg gi deg en lyd :) Ikke så mange boxere i området, men vet det er hvertfall 2 til i Flekkefjord, og noen i lyngdal/farsund.

Gira er fra vikingbox. Sliter dessverre med allergi :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tre hunder, blant annet en rottweiler og en (langhåret) collie. Helt supre familiehunder som tilpasser seg hverdagen vår. Nå har det vært ekstremt rolig her mtp på trening en god stund, men det har ikke vært noe problem. Inne ligger de stort sett og sover eller koser, mens de gjerne er med på det som skjer ute. Eneste problemet med rottweileren er at hun jakter på skiene mine dersom vi prøver å gå på ski med henne... Dette er noe vi ikke har trent noe særlig på, i og med at jeg ikke orker å ha med alle tre på skitur i Oslo. Da går man nemlig ofte i kø :P

Rottweileren er nok litt understimulert nå, men det eneste vi kan merke det på er at terskelen for å bjeffe er lavere. Ikke noe problem, hun bjeffer svært sjeldent, men det blir bittelitt mer når hun ikke har fått all aktiviseringen hun trenger. Hun er med samboeren på jobb hver dag (bilverksted), hvor hun er sammen med kontordamen. Der vokter hun, og slipper ingen uvedkommende inn med mindre de som jobber der har sagt at det er greit. Noen ganger er samboeren min nødt til å følge feks vaskepersonalet opp på kontoret, men når de først har kommet inn maser hun bare om å få kos. Hun har aldri gjort noe annet enn å bjeffe og knurre litt, men det er ikke alle mennesker som synes det er så gøy å gå inn til en rottweiler som bjeffer.

Vi har en datter på 3 år som får gjøre akkurat hva hun vil med henne. Rottisen har alltid passet godt på henne, og er ekstremt forsiktig. Det er feks stor forskjell på hvordan hun tar maten fra hendene til datteren vår kontra oss voksne :P På tur/trening er hun ikke den mest utholdne av hundene våre, men hun er lettlært. Vi fikk tidlig beskjed om at hun kunne bli en super konkurransehund med trening. Jeg ble gravid rett etter at vi startet på bronsemerket, så da kom vi litt ut av treningen og vi har aldri konkurrert. Hun er veldig med når vi trener, uansett hva det er.

Collien er mye mer utholden enn rottisen, men til tider litt "tregere" når det gjelder feks lydighetstrening. Hun er lettlært, men er ikke alltid like kjapp til å utføre kommandoene som det rottisen er. Hun holder derimot ut lengre her også. Bestevennen til datteren min, og i følge henne er det verdens beste lekekamerat :wub: Går fint sammen med alle slags hunder, og mennesker. Er med i stallen hvor hun stort sett er løs. Bortsett fra at hun noen ganger glemmer at hun bør passe seg for hestebeina så er det ikke noe problem.

Ble langt, men kunne snakket om de i en evighet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk vår første hund i august og det ble en labrador. Hadde tenkt/googlet/lest masse før vi tok det valget. Har gått ett kurs med henne og hun er lettlært og interessert. Hun er med på både ski- og fjellturer, korte og lange turer. Vi har tre barn og alle går godt overens. Har tygget istykker endel, men det har roet seg nå. Bjeffer så og si aldri og er heller ingen vakthund hvis du ser etter det.

Har endel å jobbe med i forhold til passeringer (hurra, noen kommer foran eller bak meg, jeg vil hilse) og hopping. Er også veldig aktiv oglitt voldsom i lek med andre hunder, men tar beskjeder om den andre hunden sier nok.

Vi er glad for det valget vi tok. Lykke til med ditt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes jo veldig gode rottweilere i Norge også. Sjansen for å få en frisk hund er ihvertfall større om du går for en rottweiler fra riktig oppdretter, enn om du velger en boxer. Jeg kjenner/har kjent to rottweilere (en hunn og en hann i hver sin familie) som er/var supre familiehunder.

Den ene var sofagris, kosebamse og turkompis som gikk tur med barn, og døde av alderdom (R.I.P. Freddie). Tispa blir såvidt trent litt i lydighet, og lever ellers lykkelig som familiehund, og er ofte rundtomkring og overnatter hos andre mens eierne er på tur. Trivelige og ukompliserte hunder. ...om du får fra riktig oppdretter og sosialiserer godt. Jeg kan oppgi hvilken oppdretter tispa kommer fra, om du er interessert.

Jeg vet ikke hvorfor du vil vente med rottweiler, men jeg tror ikke du får det lettere med verken boxer, labrador eller pinscher. Om noe så minner de to rottweilerene jeg omtaler veldig om store og tan-markerte utgaver av labrador.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...