Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I april skal mitt første tantebarn døpes, og i den forbindelse må jeg jo ha en gave. Problemet er at jeg aner ikke hva jeg skal gi. Penger er liksom siste alternativet, da jeg synes det er ganske kjedelig.

Smykker er helt uaktuelt, og den tradisjonelle "sølvskjeen" også. Noen som har noen tips? Hva er vanlig?

Skrevet

Barnebøker som f.eks. noen av Elsa Beskows bøker? Eventyrsamlingen til Asbjørnsen og Moe?

Noe hjemmestrikket eller heklet hvis du driver med sånt?

Har aldri gitt noen dåpsgave/navnedagsgave, så der gikk jeg tom for forslag. :P Men det er jo en del småbarnsforeldre her inne som sikkert har noen gode forslag.

Skrevet

Barnebibel?

Ellers fikk jeg et godt tips som jeg selv brukte til min nevø, "Mine aller første sangkort", i en serie med bokser med kort med bilder og tekst til sanger. Veldig fint ettersom barnet blir eldre og kan assosiere bildene med sangene.

BSU-konto?

Skrevet

"Den store"-bokserien er kjempefin og flotte dåpsgaver! Vi fikk en del sånne og vi koser oss masse med sangbøkene og eventyrbøkene.

Tuva her fikk også en barnekoffert. Akkurat da stusset jeg litt, men du verden, det har vært kjekt med en skikkelig koffert til henne! Du får også denne typen med hjul så de kan sitte oppå de når man drar de etterhvert.

http://www.glowy.no/trillekoffert-bie.html#.VNiPbGSG8eY

Skrevet

Du får også denne typen med hjul så de kan sitte oppå de når man drar de etterhvert.

Noe sånt du tenker på?

Begynte brått å tenke på at jeg er invitert i en navnedag som jeg ikke har mulighet til å komme i, men kanskje jeg skulle sendt en gave likevel. Koffert var et morsomt forslag. :)

Skrevet

Ikke spesielt religiøs av meg (i det hele tatt) Men guttungen fikk en barnebibel hos sine besteforeldre, og den syns jeg virkelig var kjempefin, og det var ingen som ga noe som lignet i det hele tatt. En veldig fin gave :)

e487c8f763abd662affba0ce7ca78536.jpg

Skrevet

"Den store"-bokserien er kjempefin og flotte dåpsgaver!

Jeg kjøpte "Den store godnattboka" og den falt 100% i smak hos foreldrene.

De er ganske dyre så det er ikke noe man alltid prioriterer å kjøpe selv (499,-)

  • Like 1
Skrevet

Jeg var nylig i dåp til min nevø, og jeg ga dåpsmedlemsskap i turistforeningen (gjelder fram til barnet er 14 år tror jeg).

Av andre fikk han eventyrbøker (den store hvite-serien), skikkelig kniv med slire, røros-pledd, strikka genser og bukse med Gråtass-mønster, sølvskje og mer som jeg ikke husker :)

Skrevet

Jeg var nylig i dåp til min nevø, og jeg ga dåpsmedlemsskap i turistforeningen (gjelder fram til barnet er 14 år tror jeg).

Det var en artig gave! Sjekket akkurat, og det var visst 12 år. Ble veldig fristet til å gi den gaven, men det krever jo at foreldrene har ønsker å være med på ting i regi av barnas turlag da. Hmmm.

Skrevet

Til mine søte små eg har vert i dåp til (og er fadder til) har eg oppretta ein konto som eg sparer 100kr i mnd på. Den skal stå urørt til dei blir 18 og då skal eg og den søte lille/store finne ut kva pengene skal brukast på.

Skrevet

Husk at barnet ikke får noe særlig glede ca gaven på en god stund uansett. Min datter fikk smykker, rammer, bøker, sekk og sparekonto hvor et visst beløp blir satt inn hver mnd. Da har hun penger til det hun ønsker når hun blir 18 (feks egenkapital til leilighet, bil etc). Sekken blir brukt masse. Hun elsker å pynte seg med smykker, og se bilder av seg selv inni rammene. Bøkene blir lest jevnlig. Dvs at hun har stor glede av alt, men interessen for det kom ganske sent.

Skrevet

Jeg synes alle gavene dere foreslår er så dyre! Ikke søren om jeg bruker 600 kr på gave til ungen til ei venninne, eller i slekt heller, for den saks skyld. :blink:

E fikk sparebøsser og smykkeskrin også. En fikk hun to like av, så vi byttet den ene. Da så vi at prisene var fra rundt 150 kr :) Alt trenger ikke være så dyrt altså, hun fikk en del cder også. Og klær :)
  • Like 1
Skrevet

Jeg synes alle gavene dere foreslår er så dyre! Ikke søren om jeg bruker 600 kr på gave til ungen til ei venninne, eller i slekt heller, for den saks skyld. :blink:

Enig, jeg har satt 300 kr som grense, men har mulighet for å slå meg sammen å spleise på gave med søsteren min. Svømmer ikke i penger,og tenker at det er jo ikke verdien i kroner som teller.

  • Like 1
Skrevet

Syns ikke penger er så dumt heller, vi kjøpte bilstol og voksipose for pengene hun fikk. Mye mer fornuftig enn ørten smykker (hun fikk noen smykker også - blant annet fra oss, så er ikke noe galt med smykker) som gjerne ikke blir brukt. Ellers trenger ikke barnebøker være så dyre. Et godt kosedyr blir gjerne også veldig favorit. Lillemor elsker PsychoKatten, som vi kaller den, hun fikk til dåpen.

Eventyrboka har vi gjemt vekk til hun blir litt eldre.

Skrevet

Jeg synes alle gavene dere foreslår er så dyre! Ikke søren om jeg bruker 600 kr på gave til ungen til ei venninne, eller i slekt heller, for den saks skyld. :blink:

Alle gavene? Det er da mange gode barnebøker for 200-300 kr? Og åpne konto er stort sett gratis. ;)

Skrevet

Alle gavene? Det er da mange gode barnebøker for 200-300 kr? Og åpne konto er stort sett gratis. ;)

Ja, jeg har også kjøpt bøker til barn som skal feires pga et eller annet. Det er varige ting med fornuftig pris. :)

Skrevet

Vi fikk bl.a barneservise fra Thorbjør Egner, noe vi satte veldig pris på. :)

Ønsker oss mer av slikt til to årsdagen hennes.

(Vi har jo nesten bare voksentallerkener og bestikk, så hennes må vi liksom planlegge så det blir vasket ofte nok til at hun har noe til hvert måltid. Kan hende andre foreldre har vært smarte å kjøpt inn masse sånt på Ikea eller noe da, det vet jeg ingenting om. :aww: )

Skrevet

Jeg synes alle gavene dere foreslår er så dyre! Ikke søren om jeg bruker 600 kr på gave til ungen til ei venninne, eller i slekt heller, for den saks skyld. :blink:

Jeg er enig med deg at jeg ikke hadde brukt 600 kr på gave til ungen til ei venninne, men til en nevø bruker jeg mer enn det. Det er jo selvfølgelig helt opp til giver, og jeg er helt sikker på at foreldrene (og ungen etterhvert) blir glade for det de får uavhengig av pris, men jeg synes ikke forslagene på gave til nevø som har kommet opp her, har vært ille altså.

(Nå er vel muligens den dyreste gaven her, foreslått av meg da, så jeg har kanskje ikke noe jeg skulle ha sagt :teehe:)

Poenget mitt er i hvert fall at jeg synes det er stor forskjell på nevø og unge til venn/venninne :)

  • Like 1
Skrevet

Kuleste dåpsgaven jeg har gitt har vært epletre med navneskilt, kusinen min har plantet det på gården og vil tro dåpsbarnet får glede av det i mange år fremover :) Men da er man jo avhengig av at de bor ett sted de har planer om å bli boende :)

Skrevet

Jeg tenker heller å bruke en større sum til konfirmasjonen, da er ungen litt eldre og forhåpentligvis min inntekt stabil også. Ungen får mer glede av en gave da, når den faktisk kan forstå poenget med en gave. Pluss at jeg har fire søsken, og hvis alle får tre unger hver blir det fort store summer hvis man legger lista høyt med tanke på pris pr gave.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...