Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

De jeg kjenner som deltok, kjørte F400 og kom seg til Tufsingdalen før løpet ble stoppet. For dem var situasjonen under kontroll. Alle hundekjørere er utstyrt med utstyr for å klare seg et døgn i fjellet, men det er jo værre for løypemannskapene- og det ser man jo også. Han løypekjøreren. Kjell Ove, som er referert til over her, er ikke en hvilken som helst løypekjører heller, men har lang erfaring, så det sier litt om været..

Alt i alt- godt det gikk bra. En kan vel stille spørsmål ved å sende folk ut når det er meldt orkan i kastene, men etterpåklokskap hjelper vel ikke. jeg tror ikke jeg selv hadde stilt til start engang (har vært ute i uvær en gang før jeg...). Det er tross alt bare et hundeløp, det skal være moro. jeg tror ikke hundene hadde det spesielt moro i uværet... (så ble de også tatt inn på kasser på Tufsingdal da)

  • Like 4
  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når han som kjørte scooter uttaler seg dette til avisen: http://www.ostlendingen.no/__Visste_ikke_om_jeg_ville_overleve-5-69-22849.html Så handler det ikke om en romantisering av hunde

Det var idioti å la løpet starte, uansett hvor erfarne de måtte være. Ekstremværet var godt meldt, og ulykker kan skje selv de beste. Dette var uansvarlig av arrangørene. Slike leteaksjoner krever sto

Det var vurdert av lokale kjentfolk, foreldre, kjørere selv og løpet at de fikk forsette. Det er ungdom som er godt vandt med uvær og har alt nødvendig utstyr med seg for å klare seg i 24t før de gir

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg sitter igjen med ett inntrykk av at dette var værre for hjelpemannskaper enn kjørere. Kjørerene hadde nok utstyr og la seg til og venta på bedre vær, hjelpemannskapene har vært livredde og følt seg uttilstrekkelige og at de ikke har god nok erfaring og trening til å ferdes ute i sånt vær. Det syns jeg er bekymringsfult på flere nivåer. For det første at løpet ikke ble stoppa tidsnok, for det andre fordi hjelpemannskaper kanskje har blitt tilkalt unødvendig. Det er tross alt folk som har satt seg frivillig i den situasjonen. Selv om løpet går, så er ingen tvunget til å starte, og da må man kanskje ta konsekvensen selv? Når man selv velger så starte og ikke er i livsfare (for det var ingen av kjørerene)? Og ikke minst, for det tredje er ikke hjelpemannskapene erfarene nok og har fått nok erfaring med å ferdes i ekstremvær og scooterkjøring. Det er skremmende både for hjelpemannskapene og evnen deres til å hjelpe all. All ære til de som gjør dette frivillig, men da må de også få god nok opplæring til sånne situasjoner. Ikke bare til å plukke ned slitene turister i påskefjellet.

Også skulle jeg ønske det kom bittelitt oppmerksomhet på at ett annet tilsvarende langdistanseløp gikk samme helga i Finnmark. Bergebyløpet ble startet og avbrutt i tide helt uten dramatikk. Men når folk tar gode beslutninger er det ingen som bryr seg?

Skrevet

Snakket med sønn, og handler, til en av f400 kjørerne i dag, han sa at det var en god del av 400kjørerne som ikke hadde tenkt å fortsette etter den første utsettelsen, men vente lengre. Noen hadde tenkt seg videre og de hadde plan om å samarbeide og hjelpe hverandre over de tøffeste partiene og kjøre sammen. Han sag og at scooterekjøreren som satte seg fast, var ute for å sjekke løypa og skulle ringe og be dem holde igjen juniorene på tolga, men hadde ikke dekning.

Og var tre beltevogner som var ute, en fra tolgasiden og to fra os. Samt at når redningsfolka bare gadd å høre på lokalkjente så kom de seg frem til ungdommene kjapt. Virker som de har rutiner å jobbe med og lære av. Regner med de tar med seg sånt til nestegang.

Skrevet

Veldig arrogant uttalelse fra styrelderen i Femundløpet. De hadde vært tjent med å være litt mer ydmyke. Selvsagt helt bak mål å sende barn (juniorene) ut i fjellet i slikt vær. Har tilbrakt masse tid i skog og fjell i all slags vær, og man skal ha respekt for hva slikt vær kan forårsake.

Her har arrangøren hatt mer flaks enn vett.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Veldig arrogant uttalelse fra styrelderen i Femundløpet. De hadde vært tjent med å være litt mer ydmyke. Selvsagt helt bak mål å sende barn (juniorene) ut i fjellet i slikt vær. Har tilbrakt masse tid i skog og fjell i all slags vær, og man skal ha respekt for hva slikt vær kan forårsake.

Her har arrangøren hatt mer flaks enn vett.

Det er vel en uttalelse helt på sin plass.

Det var nå også alle andre enn arrangøren, foreldre osv som gikk god for juniorene som er ungdom.

Det er nok noen som er kritiske til våre vurderinger og det er greit, men det er viktig for oss at en eventuell uenighet er basert på fakta ikke antakelser og rykter.
Skrevet

Nå skal det også være nevnt at:

- Været var fint når de dro ut
- Det er nesten umulig å melde vær på fjellet
- Disse ungdommene er av ett litt annet kaliber enn våre søte fjortiser som sitter å spiller på datamaskinen og den eneste friske luften de får er frem og tilbake fra skolen.

Den som slet mest var den arme skuterføreren og gutten som gikk gjennom isen.

Jeg synes det var riktig uheldig at de sendte ut ungdommene og ikke avlyste løpet, inntil jeg leste såpass mye om det at jeg ble litt mer nyansert. Klart, de burde ha tatt høyde for at været til fjells kunne bli ett h*lvete når det var meldt orkan andre steder i nærheten.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...