Gå til innhold
Hundesonen.no

Deltakelse av kastrerte hunder, presisering fra NKK


soelvd
 Share

Recommended Posts

  • Svar 286
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vel, det er slett ikke alle veterinærer som ønsker en lovendring. Jeg har tatt min utdannelse i England, der "alt" skal kastreres, og dette er ikke et syn jeg ønsker å ta med meg tilbake til Norge. H

Forresten: i disse dager hvor hunderasene våre blir mer og mer plaget av innavl, så stiller jeg meg kritisk til å innføre rutinemessig kastrering av hunder. Avlsmaterialet står i fare for å bli betyde

Jeg må si at jeg er fortsatt litt uforstående for akkurat denne innføringen. Jeg forstår at man kan se på det som "juks" hvis en hannhund reagerer på tisper, og så snipper man litt og hunden blir

Oi, da må jeg endre notatene med info jeg fikk 2011 der en var på plass og den andre i lysken. Og operasjonen gikk kjapt pga den lå bare noen cm fra å være på rett plass :)

Neida, ingen av de var på rett plass, men begge var enkel å fjerne i følge vet.

Hun er en meget erfaren dame da, så hva hennes sammenligningsgrunnlag er det vet jeg ikke :)

Men den ene var nedom noen ganger, den ble bare ikke værende :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hannhund som ble kastrert (pga for stor prostata), han endret atferd etter kastrering og vi fikk problemer med seperasjonsangst og redsel for lyder, ingen av delene var et problem før kastrering og han var en type som virket veldig trygg og selvstendig i utgangspunktet.

Isak ble kjemisk kastrert for tre år siden, han ble også mer usikker på lyder, men ikke like ille som forrige hund. Dette kom etter kjemisk kastrering og forsvant etter virkningen gikk ut.

Sånn som en kommentar til at noen individer trenger testostoronet sitt.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke et problem med nervøse hester? Det er overraskende mange som trenger en erfaren rytter på finn.no, i hvert fall.

At en hest trenger en erfaren rytter, er ikke ensbetydende med at den har en usikker personlighet.

Hest er et fluktdyr, og de trenger en leder i all betydning. Når du sitter på 500 kilo med eksplosivt fluktinnstinkt, så trenger du være en erfaren rytter for å kunne være en rolig leder, og ikke en redd person, som da forteller hesten at det er ok å flykte.

Annen grunn til at hester trenger erfarne ryttere, er for at hestene selv ikke har så mye erfaring, og ikke er godt nok tilridde.

En tredje grunn, er at mange hester er så følsomme, at de trenger en erfaren og balansert rytter, som har god kontroll på hjelperne sine (nei, det er ikke personer, men hender, sjenkler og setet), for ikke å gå i taket av motstridende signaler.

Så til dette med om det ikke finnes usikre hester: jo DET gjør det.

Men det er ikke definert inn i kjønn eller om de er kastrert eller ikke, det finnes dermed ikke en majoritet av usikre hester blant valakker.

Så har vi en god del raser som avles til å være høy-eksplosive konkurransehester, av varmblodige raser. Disse trenger ofte erfarne ryttere, da de ikke er noe å håndtere for småjenter.

Så konklusjonen: nei, vi har ikke usikre hester pga kastrering i hestemiljøet

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eksempel: en hannhund som tilbringer hele dagen pipende ved verandadøren, og ikke tar til seg mat, fordi to av de nærmeste naboene har tilsammen fire tisper som løper til litt ulike tidspunkt, og to av dem løper tre ganger i året. Det var situasjonen her hjemme en periode. Ringvirkningene var grusomme, da det stinket løpetispe over hele området. Vi måtte langt unna hjemmet for å få fred i de verste periodene. Kjemisk kastrering hjalp hunden veldig.

Hvorfor får hunden lov til å stå ved verandadøren og pipe? Hvorfor får hunden lov til å ruse seg på urinflekker med løpetisper i nærheten? Hvor vanskelig er det å ta med seg hunden og gå tur i andre omgivelser en i den samme ringen rundt huset? Jeg ser virkelig ikke problemet. Problemet er som regel late eiere som ikke aner hva det vil si å oppdra hannhunder samt dårlig avl som ikke ser viktigheten av å fokusere på godt og stabilt gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis begge ligger i buken så blir det jo det, og det finnes jo bilaterale krypte hunder også

Jepp, og derav tidligere spørsmål; hvordan er det å starte hunder med begge steinene i buken? De SER jo kastrerte ut. Må man evt ha med et bevis fra vet. på at hunden IKKE er kastrert, da? Eller så kan jo folk med hunder som faktisk er kastrert, bare si at "nei, denne er bilateral krypt" og så starte i vei :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor får hunden lov til å stå ved verandadøren og pipe? Hvorfor får hunden lov til å ruse seg på urinflekker med løpetisper i nærheten? Hvor vanskelig er det å ta med seg hunden og gå tur i andre omgivelser en i den samme ringen rundt huset? Jeg ser virkelig ikke problemet. Problemet er som regel late eiere som ikke aner hva det vil si å oppdra hannhunder samt dårlig avl som ikke ser viktigheten av å fokusere på godt og stabilt gemytt.

Min forrige hannhund var en blandingshund, han ble kastert etter fylte to år pga hyperseksualitet.

Det du beskriver her er ikke sånn det var for min del. Han gikk frem og tilbake og stresset - når jeg var hjemme fikk han beskjed om å gå å legge seg, men jeg jobbet så mens jeg var borte var det tydelige tegn på at han hadde vandret.

Han gikk ned 7 kg iløpet av tre mnder, så en hund som normalt veide 32 kg var nede i 25. Han var så tynn at jeg kunne legge fingrene mellom ribbeina på ham.

Vi gikk ikke tur i nabolaget og han fikk ikke ruse seg på løpetidsflekker, men jeg bodde i et kryss mellom boligbebyggelse og turområder, så enormt mange hunder gikk forbi huset mitt hver dag.

Han spiste ikke, jeg fikk nesten ikke i ham mat i den perioden i det hele tatt.

Så min veterinær anbefalte kastrering, han fikk tabletter i 1 mnd og når han endelig begynte å legge på seg igjen ble han kastert.

Jeg angrer ikke på at han ble kastrert, han var akkurat samme hunden før og etter, bortsett fra at han spiste normalt og ikke stresset over løpetisper. Han var fortsatt interessert om han var sammen med tisper som løp, men ikke mer enn det...

Jeg synes at mange snakker om at det bare er å trene hunden og at det er latskap når det gjelder hannhunder som er hyperseksuelle, vel da tror jeg ofte at folk ikke har hatt en hyperseksuell hannhund og vet hva det dreier seg om.

Jeg har nå en normal intakt hannhund, og deres adferd er ikke i samme kategori en gang...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at mange snakker om at det bare er å trene hunden og at det er latskap når det gjelder hannhunder som er hyperseksuelle, vel da tror jeg ofte at folk ikke har hatt en hyperseksuell hannhund og vet hva det dreier seg om.

Jeg har nå en normal intakt hannhund, og deres adferd er ikke i samme kategori en gang...

Nei, jeg tror ingen mener at det bare er å trene en hyperseksuell hund. Det jeg i hvert fall stiller spørsmålstegn ved, er hvorvidt det er så mange hyperseksuelle hunder at man bør rutinemessig kastrere. I så fall så har vi vel et større problem i hundeavl enn jeg trodde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg tror ingen mener at det bare er å trene en hyperseksuell hund. Det jeg i hvert fall stiller spørsmålstegn ved, er hvorvidt det er så mange hyperseksuelle hunder at man bør rutinemessig kastrere. I så fall så har vi vel et større problem i hundeavl enn jeg trodde.

Der er jeg helt enig, jeg ser ingen grunn til å rutinemessig kastrere!

Jeg ser bare negative konsekvenser ved å rutinemessig kastrere og jeg ser bare negative konsekvenser av å kastrere hannhunder mens de er veldig unge. Både adferdsmessig, sosialt og i forhold til rasenes gen pool

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg er litt delt. På en måte synes jeg det burde være ok å kastrere når man virkelig mener hunden får det bedre uten baller- OG jeg mener man burde få lov til å konkurrere. Og det samme med tisper.

MEN jeg mener også at det blir feil om "alle" kastrerer fordi instruktøren sier det blir såååå mye enklere å trene om de kastrerer, eller alle som har en småkåt hannhund i puberteten kastrerer fordi de skal konkurrere.

Men hvorfor ikke gjøre dyrlegene pliktet til å registrere på dogweb (på de hundene som er regget) årsak til kastreringen osv, slik at det kommer fram (både for oppdrettere og helsestatetikker) og at de som blir kastrert ikke vil kunne oppnå championater/delta på mesterskap o.l.

Da får man en oversikt over problemene på rasene, og man unngår at de som sikter høyt kastrerer fordi det er en fordel konkurransemessig. Samtidig så blir man ikke utelukket totalt.
Er man så uheldig at hunden MÅ kastreres pga "ikke sykdom" så kan man fortsatt starte og ha det livet man ønsket med hunden (utenom avl da)

Jeg har kastrert en tispe selv pga grusomt temperament under løpetiden og selv om jeg ikke lenger konkurrerer med henne av andre grunner, så hadde det virkelig vært surt om jeg ikke fikk konkurrert mer pga det som ga henne ett mye bedre liv i det daglige.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...