Gå til innhold
Hundesonen.no

Deltakelse av kastrerte hunder, presisering fra NKK


Recommended Posts

  • Svar 286
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vel, det er slett ikke alle veterinærer som ønsker en lovendring. Jeg har tatt min utdannelse i England, der "alt" skal kastreres, og dette er ikke et syn jeg ønsker å ta med meg tilbake til Norge. H

Forresten: i disse dager hvor hunderasene våre blir mer og mer plaget av innavl, så stiller jeg meg kritisk til å innføre rutinemessig kastrering av hunder. Avlsmaterialet står i fare for å bli betyde

Jeg må si at jeg er fortsatt litt uforstående for akkurat denne innføringen. Jeg forstår at man kan se på det som "juks" hvis en hannhund reagerer på tisper, og så snipper man litt og hunden blir

Skrevet

Oi, da må jeg endre notatene med info jeg fikk 2011 der en var på plass og den andre i lysken. Og operasjonen gikk kjapt pga den lå bare noen cm fra å være på rett plass :)

Neida, ingen av de var på rett plass, men begge var enkel å fjerne i følge vet.

Hun er en meget erfaren dame da, så hva hennes sammenligningsgrunnlag er det vet jeg ikke :)

Men den ene var nedom noen ganger, den ble bare ikke værende :P

Skrevet

Jeg har hatt hannhund som ble kastrert (pga for stor prostata), han endret atferd etter kastrering og vi fikk problemer med seperasjonsangst og redsel for lyder, ingen av delene var et problem før kastrering og han var en type som virket veldig trygg og selvstendig i utgangspunktet.

Isak ble kjemisk kastrert for tre år siden, han ble også mer usikker på lyder, men ikke like ille som forrige hund. Dette kom etter kjemisk kastrering og forsvant etter virkningen gikk ut.

Sånn som en kommentar til at noen individer trenger testostoronet sitt.

  • Like 4
Skrevet

Er det ikke et problem med nervøse hester? Det er overraskende mange som trenger en erfaren rytter på finn.no, i hvert fall.

At en hest trenger en erfaren rytter, er ikke ensbetydende med at den har en usikker personlighet.

Hest er et fluktdyr, og de trenger en leder i all betydning. Når du sitter på 500 kilo med eksplosivt fluktinnstinkt, så trenger du være en erfaren rytter for å kunne være en rolig leder, og ikke en redd person, som da forteller hesten at det er ok å flykte.

Annen grunn til at hester trenger erfarne ryttere, er for at hestene selv ikke har så mye erfaring, og ikke er godt nok tilridde.

En tredje grunn, er at mange hester er så følsomme, at de trenger en erfaren og balansert rytter, som har god kontroll på hjelperne sine (nei, det er ikke personer, men hender, sjenkler og setet), for ikke å gå i taket av motstridende signaler.

Så til dette med om det ikke finnes usikre hester: jo DET gjør det.

Men det er ikke definert inn i kjønn eller om de er kastrert eller ikke, det finnes dermed ikke en majoritet av usikre hester blant valakker.

Så har vi en god del raser som avles til å være høy-eksplosive konkurransehester, av varmblodige raser. Disse trenger ofte erfarne ryttere, da de ikke er noe å håndtere for småjenter.

Så konklusjonen: nei, vi har ikke usikre hester pga kastrering i hestemiljøet

  • Like 2
Skrevet

Eksempel: en hannhund som tilbringer hele dagen pipende ved verandadøren, og ikke tar til seg mat, fordi to av de nærmeste naboene har tilsammen fire tisper som løper til litt ulike tidspunkt, og to av dem løper tre ganger i året. Det var situasjonen her hjemme en periode. Ringvirkningene var grusomme, da det stinket løpetispe over hele området. Vi måtte langt unna hjemmet for å få fred i de verste periodene. Kjemisk kastrering hjalp hunden veldig.

Hvorfor får hunden lov til å stå ved verandadøren og pipe? Hvorfor får hunden lov til å ruse seg på urinflekker med løpetisper i nærheten? Hvor vanskelig er det å ta med seg hunden og gå tur i andre omgivelser en i den samme ringen rundt huset? Jeg ser virkelig ikke problemet. Problemet er som regel late eiere som ikke aner hva det vil si å oppdra hannhunder samt dårlig avl som ikke ser viktigheten av å fokusere på godt og stabilt gemytt.

Skrevet

Hvis begge ligger i buken så blir det jo det, og det finnes jo bilaterale krypte hunder også

Jepp, og derav tidligere spørsmål; hvordan er det å starte hunder med begge steinene i buken? De SER jo kastrerte ut. Må man evt ha med et bevis fra vet. på at hunden IKKE er kastrert, da? Eller så kan jo folk med hunder som faktisk er kastrert, bare si at "nei, denne er bilateral krypt" og så starte i vei :P

  • Like 2
Skrevet

Hvorfor får hunden lov til å stå ved verandadøren og pipe? Hvorfor får hunden lov til å ruse seg på urinflekker med løpetisper i nærheten? Hvor vanskelig er det å ta med seg hunden og gå tur i andre omgivelser en i den samme ringen rundt huset? Jeg ser virkelig ikke problemet. Problemet er som regel late eiere som ikke aner hva det vil si å oppdra hannhunder samt dårlig avl som ikke ser viktigheten av å fokusere på godt og stabilt gemytt.

Min forrige hannhund var en blandingshund, han ble kastert etter fylte to år pga hyperseksualitet.

Det du beskriver her er ikke sånn det var for min del. Han gikk frem og tilbake og stresset - når jeg var hjemme fikk han beskjed om å gå å legge seg, men jeg jobbet så mens jeg var borte var det tydelige tegn på at han hadde vandret.

Han gikk ned 7 kg iløpet av tre mnder, så en hund som normalt veide 32 kg var nede i 25. Han var så tynn at jeg kunne legge fingrene mellom ribbeina på ham.

Vi gikk ikke tur i nabolaget og han fikk ikke ruse seg på løpetidsflekker, men jeg bodde i et kryss mellom boligbebyggelse og turområder, så enormt mange hunder gikk forbi huset mitt hver dag.

Han spiste ikke, jeg fikk nesten ikke i ham mat i den perioden i det hele tatt.

Så min veterinær anbefalte kastrering, han fikk tabletter i 1 mnd og når han endelig begynte å legge på seg igjen ble han kastert.

Jeg angrer ikke på at han ble kastrert, han var akkurat samme hunden før og etter, bortsett fra at han spiste normalt og ikke stresset over løpetisper. Han var fortsatt interessert om han var sammen med tisper som løp, men ikke mer enn det...

Jeg synes at mange snakker om at det bare er å trene hunden og at det er latskap når det gjelder hannhunder som er hyperseksuelle, vel da tror jeg ofte at folk ikke har hatt en hyperseksuell hannhund og vet hva det dreier seg om.

Jeg har nå en normal intakt hannhund, og deres adferd er ikke i samme kategori en gang...

  • Like 6
Skrevet

Jeg synes at mange snakker om at det bare er å trene hunden og at det er latskap når det gjelder hannhunder som er hyperseksuelle, vel da tror jeg ofte at folk ikke har hatt en hyperseksuell hannhund og vet hva det dreier seg om.

Jeg har nå en normal intakt hannhund, og deres adferd er ikke i samme kategori en gang...

Nei, jeg tror ingen mener at det bare er å trene en hyperseksuell hund. Det jeg i hvert fall stiller spørsmålstegn ved, er hvorvidt det er så mange hyperseksuelle hunder at man bør rutinemessig kastrere. I så fall så har vi vel et større problem i hundeavl enn jeg trodde.

Skrevet

Nei, jeg tror ingen mener at det bare er å trene en hyperseksuell hund. Det jeg i hvert fall stiller spørsmålstegn ved, er hvorvidt det er så mange hyperseksuelle hunder at man bør rutinemessig kastrere. I så fall så har vi vel et større problem i hundeavl enn jeg trodde.

Der er jeg helt enig, jeg ser ingen grunn til å rutinemessig kastrere!

Jeg ser bare negative konsekvenser ved å rutinemessig kastrere og jeg ser bare negative konsekvenser av å kastrere hannhunder mens de er veldig unge. Både adferdsmessig, sosialt og i forhold til rasenes gen pool

  • Like 2
Skrevet

Kjenner jeg er litt delt. På en måte synes jeg det burde være ok å kastrere når man virkelig mener hunden får det bedre uten baller- OG jeg mener man burde få lov til å konkurrere. Og det samme med tisper.

MEN jeg mener også at det blir feil om "alle" kastrerer fordi instruktøren sier det blir såååå mye enklere å trene om de kastrerer, eller alle som har en småkåt hannhund i puberteten kastrerer fordi de skal konkurrere.

Men hvorfor ikke gjøre dyrlegene pliktet til å registrere på dogweb (på de hundene som er regget) årsak til kastreringen osv, slik at det kommer fram (både for oppdrettere og helsestatetikker) og at de som blir kastrert ikke vil kunne oppnå championater/delta på mesterskap o.l.

Da får man en oversikt over problemene på rasene, og man unngår at de som sikter høyt kastrerer fordi det er en fordel konkurransemessig. Samtidig så blir man ikke utelukket totalt.
Er man så uheldig at hunden MÅ kastreres pga "ikke sykdom" så kan man fortsatt starte og ha det livet man ønsket med hunden (utenom avl da)

Jeg har kastrert en tispe selv pga grusomt temperament under løpetiden og selv om jeg ikke lenger konkurrerer med henne av andre grunner, så hadde det virkelig vært surt om jeg ikke fikk konkurrert mer pga det som ga henne ett mye bedre liv i det daglige.

  • Like 1
Skrevet

Jeg klarer ikke helt å se for meg at folk flest ville vært fornøyde med løsningen dersom NKK annonserte at kastrater kom i en egen klasse i stedet for å bli totalt utelukket. Mulig jeg tar feil?

  • 4 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...