Gå til innhold
Hundesonen.no

Deltakelse av kastrerte hunder, presisering fra NKK


soelvd
 Share

Recommended Posts

På generelt grunnlag synes jeg det er greit at det tas grep i forhold til kastrering av hund. Jeg er imot rutinemessig kastrering og har ingen tro på at kastrering er en universal løsning på alt som feiler hunder.

Hormoner er normalt på både folk og dyr. Det samme er sexualdrift.

Det er jeg enig i, men jeg mener det må finnes bedre virkemåter å hindre det på enn å nekte de kastrerte til å konkurrere..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 286
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vel, det er slett ikke alle veterinærer som ønsker en lovendring. Jeg har tatt min utdannelse i England, der "alt" skal kastreres, og dette er ikke et syn jeg ønsker å ta med meg tilbake til Norge. H

Forresten: i disse dager hvor hunderasene våre blir mer og mer plaget av innavl, så stiller jeg meg kritisk til å innføre rutinemessig kastrering av hunder. Avlsmaterialet står i fare for å bli betyde

Jeg må si at jeg er fortsatt litt uforstående for akkurat denne innføringen. Jeg forstår at man kan se på det som "juks" hvis en hannhund reagerer på tisper, og så snipper man litt og hunden blir

Hvilke virkemåter da? At de bryter norsk lov holder jo ikke. 

Å bryte norsk lov skremmer jo ingen så lenge det ikke er noen konsekvenser for det.. Men å nekte en hund å stille til konkurranse, kommer heller ikke til å stoppe uvettig kastering.. Jeg tror ikke engang man klarer å håndheve den regelen engang.. Hvordan kan arrangør vite om ei tispe er kastert eller ikke hvis eieren selv holder kjeft? Hvilken stikkprøver kan man ta?

Jeg mener at mye av ansvaret ligger på dyrlegene.. For så lenge de tar på seg kastering uten særlig grunn, kommer folk til å gjøre det.. Burde ikke heller da NKK bruke energien sin mot å rette seg imot de som faktisk gjør kasteringa?

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bryte norsk lov skremmer jo ingen så lenge det ikke er noen konsekvenser for det.. Men å nekte en hund å stille til konkurranse, kommer heller ikke til å stoppe uvettig kastering.. Jeg tror ikke engang man klarer å håndheve den regelen engang.. Hvordan kan arrangør vite om ei tispe er kastert eller ikke hvis eieren selv holder kjeft? Hvilken stikkprøver kan man ta?

Jeg mener at mye av ansvaret ligger på dyrlegene.. For så lenge de tar på seg kastering uten særlig grunn, kommer folk til å gjøre det.. Burde ikke heller da NKK bruke energien sin mot å rette seg imot de som faktisk gjør kasteringa?

Men veterinærene følger ikke norsk lov de heller, så hvordan kan vi overlate ansvaret til dem?

Kastrering av hunder er forbudt

Så sendes ti e-poster til klinikker spredt over hele landet. Bare to av dem sier nei til kastrering nå, og insisterer på å avtale en konsultasjonstime først. Åtte av de ti foreslår time for operasjon eller ber oss om å ringe for å avtale tidspunkt.

Presisering fra Mattilsynet: Er det lov å kastrere hund i Norge:

I Norge er det bare lov å kastrere hunder når det er nødvendig ut fra hensynet til den enkelte hundens helse eller velferd. Det er også tillatt å kastrere enkelte typer brukshunder, som for eksempel førerhunder, når dette er nødvendig for at hunden skal fungere i sin viktige jobb.

I mange land er det svært vanlig å kastrere hunder. Inngrepet gjøres gjerne rutinemessig for å forebygge uønsket formering eller på annen måte gjøre hundeholdet enklere for eieren. Slik rutinemessig eller forebyggende kastrering, for eksempel for å slippe bryderi med løpetid eller unngå kreft i kjønnsorganer, er ikke i tråd med den norske dyrevelferdsloven.

I en artikkel fra Norsk Veterinær Tidsskrift viser at 34.5% av tisper og 21.4 % av hanner ble kastrert forebyggende - og "Med forebyggende kastrering menes kastrering utført før 1-års alder for å hindre framtidige helse- eller atferdsproblemer (for eksempel pyometra, mammatumorer og pseudocyesis hos tispe, og kjønnsdrevet, uønsket atferd hos hannhund)." 48.2 % av hannene ble kastrert pga atferd.

Så sorry. Jeg stoler ikke helt på at veterinærer "tar ansvar" jeg, altså. Jeg ser ikke helt hvorfor det er verre at veterinærene bryter norsk lov enn at hundeeierne gjør det da, de bør ha likt ansvar for hvordan de forholder seg til norsk lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at veterinærer ikke sier nei, og tilogmed ønsker forbudet fjernet, forteller iallefall meg at kastreringsforbudet ikke henger med i tiden

- Slik loven er i Norge nå må jeg noen ganger si nei til eiere som ønsker å kastrere, selv om min personlige mening er at det ville vært best, sier Bienek.

Hun ønsker derfor at avgjørelsen skal være opp til eier og veterinær, og ikke stå som hverken forbud eller påbud i loven.

- Alle veterinærer jeg har snakket med om dette ønsker å fjerne kastreringsforbudet fra loven i Norge, sier Bienek.

- Vi mener at dyreeieres meninger om kastrasjonen må vektlegges betydelig, sier Torill Moseng, veterinær og sentralstyremedlem i Den Norske Veterinærforening (DNV).

DNV var med på å få dette punktet inn i loven.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men veterinærene følger ikke norsk lov de heller, så hvordan kan vi overlate ansvaret til dem? 

Kastrering av hunder er forbudt

Så sendes ti e-poster til klinikker spredt over hele landet. Bare to av dem sier nei til kastrering nå, og insisterer på å avtale en konsultasjonstime først. Åtte av de ti foreslår time for operasjon eller ber oss om å ringe for å avtale tidspunkt.

 

Presisering fra Mattilsynet: Er det lov å kastrere hund i Norge

I Norge er det bare lov å kastrere hunder når det er nødvendig ut fra hensynet til den enkelte hundens helse eller velferd. Det er også tillatt å kastrere enkelte typer brukshunder, som for eksempel førerhunder, når dette er nødvendig for at hunden skal fungere i sin viktige jobb.

I mange land er det svært vanlig å kastrere hunder. Inngrepet gjøres gjerne rutinemessig for å forebygge uønsket formering eller på annen måte gjøre hundeholdet enklere for eieren. Slik rutinemessig eller forebyggende kastrering, for eksempel for å slippe bryderi med løpetid eller unngå kreft i kjønnsorganer, er ikke i tråd med den norske dyrevelferdsloven.

 

I en artikkel fra Norsk Veterinær Tidsskrift viser at 34.5% av tisper og 21.4 % av hanner ble kastrert forebyggende - og "Med forebyggende kastrering menes kastrering utført før 1-års alder for å hindre framtidige helse- eller atferdsproblemer (for eksempel pyometra, mammatumorer og pseudocyesis hos tispe, og kjønnsdrevet, uønsket atferd hos hannhund)." 48.2 % av hannene ble kastrert pga atferd. 

 

Så sorry. Jeg stoler ikke helt  på at veterinærer "tar ansvar" jeg, altså. Jeg ser ikke helt hvorfor det er verre at veterinærene bryter norsk lov enn at hundeeierne gjør det da, de bør ha likt ansvar for hvordan de forholder seg til norsk lov. 

Jeg sier ikke at dyrlegene tar ansvar, men det er de som skulle ha fått det ansvaret, og da fare for konsekvenser..

Å legge konsekvensene for de få som faktisk trener og konkurrere med hunden sin, er faktisk å tisse for å slukke en skogbrann..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at veterinærer ikke sier nei, og tilogmed ønsker forbudet fjernet, forteller iallefall meg at kastreringsforbudet ikke henger med i tiden

- Slik loven er i Norge nå må jeg noen ganger si nei til eiere som ønsker å kastrere, selv om min personlige mening er at det ville vært best, sier Bienek.

Hun ønsker derfor at avgjørelsen skal være opp til eier og veterinær, og ikke stå som hverken forbud eller påbud i loven.

- Alle veterinærer jeg har snakket med om dette ønsker å fjerne kastreringsforbudet fra loven i Norge, sier Bienek.

- Vi mener at dyreeieres meninger om kastrasjonen må vektlegges betydelig, sier Torill Moseng, veterinær og sentralstyremedlem i Den Norske Veterinærforening (DNV).

DNV var med på å få dette punktet inn i loven.

Selvsagt burde de som tjener penger på at folk kastrerer hundene sine, få være med og bestemme at kastrering burde være lovlig. :sheldon:

Jeg sier ikke at dyrlegene tar ansvar, men det er de som skulle ha fått det ansvaret, og da fare for konsekvenser..

Å legge konsekvensene for de få som faktisk trener og konkurrere med hunden sin, er faktisk å tisse for å slukke en skogbrann..

Det er jo åpenbart ingen som tar ansvar, i og med at dette plutselig ble veldig problematisk. Jeg syns det er litt merkelig jeg, for hadde folk fulgt norsk lov, enten de bare eide et dyr eller jobbet med dyr, så ville det ikke vært noe problem at NKK strammer inn på reglene. At det er så problematisk derimot, beviser vel bare at det var på tide med en liten innstramming - for som før nevnt, jeg nekter å tro at halve LP-Norge har vært så uheldige at de har kjøpt seg hormontroll, alle sammen.

Å fjerne friske kroppsdeler fra hund bare fordi vi syns det passer oss best er en uting, enten det er ører, hale, ulveklør, stemmebånd (siden vi er såååå på å gjøre som amerikanerene, hvorfor ikke?) eller reproduksjonsutstyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det er slett ikke alle veterinærer som ønsker en lovendring.

Jeg har tatt min utdannelse i England, der "alt" skal kastreres, og dette er ikke et syn jeg ønsker å ta med meg tilbake til Norge. Her i England er kastrering big business, og en høy del av operasjoner som gjennomføres er rutinemessige inngrep. Veterinærer ved flere klinikker har sagt at de ikke har råd til å slutte å kastrere med mindre de skal sette opp prisene på alt annet, for det utgjør en betydelig del av inntekten. Jeg snakket forøvrig med en kirurg fra Romania(som jobber i England) her forleden. Han skulle operere en intakt hannhund på 10 år, og fortalte at han hadde fått pepper for å ikke pushe kastrering i tillegg siden hunden likevel skulle under kniven for noe annet. Han mente at det ikke var i hundens beste interesse å kastrere og lot derfor være. Han er nemlig ikke enig i kastreringspolicyen de har her i England.

I Norge er min personlige erfaring at det gjennomføres adferdskonsultasjoner og kjemisk kastrering før en kirurgisk kastrering. Jeg har sett mange tilfeller hvor det har blitt sagt nei til kastrering der hundeeier kommer og vil kastrere på bakgrunn av atferd. Jeg har også vært med der veterinær har ringt opp rett før operasjon og informert eier om at de ikke ønsker å kastrere på bakgrunn av atferden de har observert på klinikken(engstelig og redd hund). Jeg ønsker ikke å operere friske dyr uten tungtveiende grunner. Spesielt når det gjelder tisper så er kastrering et stort inngrep, og jeg har sett flere tilfeller med komplikasjoner under/etter inngrepet og noen tilfeller hvor tispen faktisk har dødd. Og det var ikke noe i veien med hunden før eier bestemte seg for at den skulle kastreres. Jeg vet om flere veterinærer som faktisk gruer seg før de skal gjøre inngrepet og jeg tror at mange eiere ikke er klar over hva kastrering av tispe faktisk innebærer.

Nei, jeg synes at disse nye reglene er helt greie, og ser ingen grunn til at de skal lempes på. Hunder som har blitt kastrert på grunn av sykdom får jo attest, så jeg ser ikke problemet.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt burde de som tjener penger på at folk kastrerer hundene sine, få være med og bestemme at kastrering burde være lovlig. :sheldon:

Det er jo åpenbart ingen som tar ansvar, i og med at dette plutselig ble veldig problematisk. Jeg syns det er litt merkelig jeg, for hadde folk fulgt norsk lov, enten de bare eide et dyr eller jobbet med dyr, så ville det ikke vært noe problem at NKK strammer inn på reglene. At det er så problematisk derimot, beviser vel bare at det var på tide med en liten innstramming - for som før nevnt, jeg nekter å tro at halve LP-Norge har vært så uheldige at de har kjøpt seg hormontroll, alle sammen.

Å fjerne friske kroppsdeler fra hund bare fordi vi syns det passer oss best er en uting, enten det er ører, hale, ulveklør, stemmebånd (siden vi er såååå på å gjøre som amerikanerene, hvorfor ikke?) eller reproduksjonsutstyr.

Nei, og skal man gjøre det skikkelig Amerikansk, så kan vi jo bare snippe og klippe alt som ikke skal avles på. Så slipper man å ofre en tanke i den retningen når man avler.... Enkelte hornye drittbikkjer kan jo få være inntakte, kun for avlsøyemed, liksom :P

Og de som drar sammenligningen til hest: regner med at dere vet at det er enorme rase/avlsforskjeller på hvor hormonelle dyra er? Man får hva man lager, sånn er det bare...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten: i disse dager hvor hunderasene våre blir mer og mer plaget av innavl, så stiller jeg meg kritisk til å innføre rutinemessig kastrering av hunder. Avlsmaterialet står i fare for å bli betydelig innsnevret. Det er jo slett ikke alle som kjøper hunden med tanke på fremtidig avl, men kanskje så blir det aktuelt når hunden blir voksen, og da er det synd at hunden ble kastrert da den var seks måneder. Oppdretteren av min ene hund bor i Storbritannia, og hun har aktivt bedt flere/mange av sine valpekjøpere om å ikke kastrere hundene sine, med håp om at det kanskje kan bli aktuelt å bruke dem i avl ved en senere anledning. Dette er en rase som sliter med liten genpool og høy COI.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, og skal man gjøre det skikkelig Amerikansk, så kan vi jo bare snippe og klippe alt som ikke skal avles på. Så slipper man å ofre en tanke i den retningen når man avler.... Enkelte hornye drittbikkjer kan jo få være inntakte, kun for avlsøyemed, liksom :P

Ja, nemlig! Da blir det å ha intakte hanner kun for spesielt interesserte, så hvem bryr seg om at man avler frem horny drittbikkjer som burde ha vært kastrert, fremfor å faktisk ta hensyn til det i avlen?

Forresten: i disse dager hvor hunderasene våre blir mer og mer plaget av innavl, så stiller jeg meg kritisk til å innføre rutinemessig kastrering av hunder. Avlsmaterialet står i fare for å bli betydelig innsnevret. Det er jo slett ikke alle som kjøper hunden med tanke på fremtidig avl, men kanskje så blir det aktuelt når hunden blir voksen, og da er det synd at hunden ble kastrert da den var seks måneder. Oppdretteren av min ene hund bor i Storbritannia, og hun har aktivt bedt flere/mange av sine valpekjøpere om å ikke kastrere hundene sine, med håp om at det kanskje kan bli aktuelt å bruke dem i avl ved en senere anledning. Dette er en rase som sliter med liten genpool og høy COI.

Ja, det og er et argument jeg syns blir for lite vektlagt i diskusjoner som dette. Jeg har faktisk sett på et par hannhunder og tenkt at de kunne være interessante, helt til jeg finner ut at de selvsagt er kastrert, for de skal jo ikke gå i avl. Hvordan kan man vite det når valpen er 6 mnd-1 år gammel at den ikke burde gå i avl? Hvor mange sitter vi igjen med som kan gå i avl, om alt som selges av familiehunder skal rutinemessig kastreres som valper/unghunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt burde de som tjener penger på at folk kastrerer hundene sine, få være med og bestemme at kastrering burde være lovlig.  :sheldon:

 

Det er jo åpenbart ingen som tar ansvar, i og med at dette plutselig ble veldig problematisk. Jeg syns det er litt merkelig jeg, for hadde folk fulgt norsk lov, enten de bare eide et dyr eller jobbet med dyr, så ville det ikke vært noe problem at NKK strammer inn på reglene. At det er så problematisk derimot, beviser vel bare at det var på tide med en liten innstramming - for som før nevnt, jeg nekter å tro at halve LP-Norge har vært så uheldige at de har kjøpt seg hormontroll, alle sammen.

 

 Å fjerne friske kroppsdeler fra hund bare fordi vi syns det passer oss best er en uting, enten det er ører, hale, ulveklør, stemmebånd (siden vi er såååå på å gjøre som amerikanerene, hvorfor ikke?) eller reproduksjonsutstyr. 

Jeg er ikke for kastering, og tror egentlig ikke at denne regelen blir problematisk for meg.. Jeg tror heller ikke at noen i denne tråden er for kasteringen eller legger seg ned og gråter fordi regelen gjør at alt blir problematisk..

Men jeg synes det er å forhindre uvettig kastering i litt feil retning, for jeg tror ikke det er hundene innenfor hundesporten som faktisk utgjør den største gruppa som blir uvettig kastert.. Og hvor går lista for "sykdom" for å få attest? Hvis hunden sliter skikkelig med innbilt, at den plages i hverdagen, uavhengig av konkurranse, vil den være "syk" nok til å få attest? Hvis man drar sammenligning fra forsikringsselskap, så blir det et nei.. Så da blir man faktisk "straffet" hvis man er uheldig og får en tispe med såpass innbilt og må kastere, i motsetning til Ola Nordmann som har kastert sin nye doodlesak og skal bare ligge på sofan og fordi oppdrettern sa det var lurt..

Det er jo uvettig kastering man vil ha bort.. Det er to stk som må ta en vurdering sammen om hvorvidt det er riktig å utføre en kastering: hundeeier og Dyrlegen. Hvis den ene parten, hundeeieren, ønsker å foreta et uvettig valg, så må den andre parten sette ned foten.. For det er ingen hos NKK som kan si verken til eller fra hva som er "godkjent" for en hund som de ikke har sett, med mindre det er fysiske plager de kun godkjenner.. Og da er det vel ingen som setter er spørsmålstegn ved dette..

Vi i Norge er et fantastisk molbo-land som elsker forbudene våre, med regler i histen og pisten. Men jeg ser virkelig ikke nødvendigheten med denne regelen når det, som tidligere sagt, blir veldig vanskelig å håndheve.. Dette er en regel som vil ramme noen få uheldige, mens den uvettige kasteringen fint kan fortsette hos den gjennomsnittlige Ola Nordmann.. Og det er det jeg reagerer på!

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nemlig! Da blir det å ha intakte hanner kun for spesielt interesserte, så hvem bryr seg om at man avler frem horny drittbikkjer som burde ha vært kastrert, fremfor å faktisk ta hensyn til det i avlen?

Jupp, og DA kan man jo faktisk sammenligne hunde og hesteavl... For slik er det jo der, med unntak av enkelte raser. Dølehest, feks. Der er hingstene jevnt over riktig håndterbare og brukbare (og ikke bare på baner, for spesielt innteresserte). Tilfeldig,eller et resultat av avl ?? ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jupp, og DA kan man jo faktisk sammenligne hunde og hesteavl... For slik er det jo der, med unntak av enkelte raser. Dølehest, feks. Der er hingstene jevnt over riktig håndterbare og brukbare (og ikke bare på baner, for spesielt innteresserte). Tilfeldig,eller et resultat av avl ?? ;)

Og islandshest, fikk helt sjokk første gang jeg var på stort stevne. Var jo nada tull fra hingstene jo, selvom det var både brunstige hopper og andre hingster rundtom. Ingen som skrek "jeg har hingst, pass dere, flytt hoppa" osv

Det har vel kanskje noe med at på island så spiser man faktisk mange av dritthestene, rævva gemytt = hestebiff. Godt gemytt, bra gangarter osv = avl/bruks/showhest.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke for kastering, og tror egentlig ikke at denne regelen blir problematisk for meg.. Jeg tror heller ikke at noen i denne tråden er for kasteringen eller legger seg ned og gråter fordi regelen gjør at alt blir problematisk..

Men jeg synes det er å forhindre uvettig kastering i litt feil retning, for jeg tror ikke det er hundene innenfor hundesporten som faktisk utgjør den største gruppa som blir uvettig kastert.. Og hvor går lista for "sykdom" for å få attest? Hvis hunden sliter skikkelig med innbilt, at den plages i hverdagen, uavhengig av konkurranse, vil den være "syk" nok til å få attest? Hvis man drar sammenligning fra forsikringsselskap, så blir det et nei.. Så da blir man faktisk "straffet" hvis man er uheldig og får en tispe med såpass innbilt og må kastere, i motsetning til Ola Nordmann som har kastert sin nye doodlesak og skal bare ligge på sofan og fordi oppdrettern sa det var lurt..

Det er jo uvettig kastering man vil ha bort.. Det er to stk som må ta en vurdering sammen om hvorvidt det er riktig å utføre en kastering: hundeeier og Dyrlegen. Hvis den ene parten, hundeeieren, ønsker å foreta et uvettig valg, så må den andre parten sette ned foten.. For det er ingen hos NKK som kan si verken til eller fra hva som er "godkjent" for en hund som de ikke har sett, med mindre det er fysiske plager de kun godkjenner.. Og da er det vel ingen som setter er spørsmålstegn ved dette..

Vi i Norge er et fantastisk molbo-land som elsker forbudene våre, med regler i histen og pisten. Men jeg ser virkelig ikke nødvendigheten med denne regelen når det, som tidligere sagt, blir veldig vanskelig å håndheve.. Dette er en regel som vil ramme noen få uheldige, mens den uvettige kasteringen fint kan fortsette hos den gjennomsnittlige Ola Nordmann.. Og det er det jeg reagerer på!

Tror du skal lese litt i LP-Norge-gruppa på facebook f.eks, om du tror at dette ikke er problematisk for de aktive i hunde-Norge, for der har de stort sett gått i fistel hele gjengen fordi at bikkja faktisk må være sjuk for at de skal kunne kastrere dem. Jeg har ikke sett samme reaksjoner hos Ola Nordmann som kastrerer doodlesaken sin bare fordi at oppdretteren sa det var lurt.

Du forutsetter at veterinærene faktisk følger norsk lov og tar hensyn til at det skal ligge en god grunn bak en kastrering, og det prøvde jeg i forrige innlegg til deg å vise deg at det ikke gjør. Når en tredjedel av tispene og en femtedel av hannene kastreres forebyggende, så har ikke jeg tillit til at veterinærer bare kastrerer bare når det er nødvendig. Nesten halvparten av hannene ble kastrert pga atferd, og av det jeg har sett av norske veterinærers kunnskap om atferd, så tviler jeg på at hele den halvparten faktisk har problemer relatert til hormoner, sånn at det er et poeng å kastrere. Når 8 av 10 veterinærklinikker som blir kontaktet ang kastrering bare setter opp time til operasjon, så tviler jeg på at det har vært en dyptgående samtale mellom hundeeier og veterinær om hvorvidt operasjonen er nødvendig eller ikke. Jeg er ikke uenig i at veterinærer som kastrerer når det strengt tatt er ulovlig, burde få seg en smekk eller tre på lanken, men jeg ser ikke helt at det er noe lettere å kontrollere veterinærstanden enn det er å kontrollere norske hundeeiere.

Som Norges største interesseorganisasjon så syns jeg det er på tide at NKK tar et tydelig standpunkt og gjør sin del for at man får ned antall "uvettige" kastreringer. Om bikkja faktisk er sjuk, så søker man om dispensasjon. Om man følger norsk lov, så burde det være totalt uproblematisk, også for de som ønsker å starte i noe med hundene sine.

Jupp, og DA kan man jo faktisk sammenligne hunde og hesteavl... For slik er det jo der, med unntak av enkelte raser. Dølehest, feks. Der er hingstene jevnt over riktig håndterbare og brukbare (og ikke bare på baner, for spesielt innteresserte). Tilfeldig,eller et resultat av avl ?? ;)

Og islandshest, fikk helt sjokk første gang jeg var på stort stevne. Var jo nada tull fra hingstene jo, selvom det var både brunstige hopper og andre hingster rundtom. Ingen som skrek "jeg har hingst, pass dere, flytt hoppa" osv

Det har vel kanskje noe med at på island så spiser man faktisk mange av dritthestene, rævva gemytt = hestebiff. Godt gemytt, bra gangarter osv = avl/bruks/showhest.

Jeg har aldri vært hestejente, så jeg har ikke all verdens av erfaring med hingster, utover det at jeg i to forskjellige traverstaller har møtt på hyggelige gutter til tross for at de er halvdaue og håndterbare. Den ene nappa rett nok kroken av veggen da ei brunstig hoppe ble leid forbi han, men jeg ville jo synes at det var naturlig (og passe ubetenksomt gjort), kroken var 30-40 cm fra døråpningen hun ble leid inn i, liksom. Jeg så ikke poenget med å kastrere disse to (en varmblods og en kaldblods), men som sagt - jeg har aldri vært hestejente, og min erfaring med hingster er passe begrenset. Begge ble forøvrig kastrert som 5 åringer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du skal lese litt i LP-Norge-gruppa på facebook f.eks, om du tror at dette ikke er problematisk for de aktive i hunde-Norge, for der har de stort sett gått i fistel hele gjengen fordi at bikkja faktisk må være sjuk for at de skal kunne kastrere dem. Jeg har ikke sett samme reaksjoner hos Ola Nordmann som kastrerer doodlesaken sin bare fordi at oppdretteren sa det var lurt. 

 

Du forutsetter at veterinærene faktisk følger norsk lov og tar hensyn til at det skal ligge en god grunn bak en kastrering, og det prøvde jeg i forrige innlegg til deg å vise deg at det ikke gjør. Når en tredjedel av tispene og en femtedel av hannene kastreres forebyggende, så har ikke jeg tillit til at veterinærer bare kastrerer bare når det er nødvendig. Nesten halvparten av hannene ble kastrert pga atferd, og av det jeg har sett av norske veterinærers kunnskap om atferd, så tviler jeg på at hele den halvparten faktisk har problemer relatert til hormoner, sånn at det er et poeng å kastrere. Når 8 av 10 veterinærklinikker som blir kontaktet ang kastrering bare setter opp time til operasjon, så tviler jeg på at det har vært en dyptgående samtale mellom hundeeier og veterinær om hvorvidt operasjonen er nødvendig eller ikke. Jeg er ikke uenig i at veterinærer som kastrerer når det strengt tatt er ulovlig, burde få seg en smekk eller tre på lanken, men jeg ser ikke helt at det er noe lettere å kontrollere veterinærstanden enn det er å kontrollere norske hundeeiere. 

 

Som Norges største interesseorganisasjon så syns jeg det er på tide at NKK tar et tydelig standpunkt og gjør sin del for at man får ned antall "uvettige" kastreringer. Om bikkja faktisk er sjuk, så søker man om dispensasjon. Om man følger norsk lov, så burde det være totalt uproblematisk, også for de som ønsker å starte i noe med hundene sine. 

 

 

Jeg har aldri vært hestejente, så jeg har ikke all verdens av erfaring med hingster, utover det at jeg i to forskjellige traverstaller har møtt på hyggelige gutter til tross for at de er halvdaue og håndterbare. Den ene nappa rett nok kroken av veggen da ei brunstig hoppe ble leid forbi han, men jeg ville jo synes at det var naturlig (og passe ubetenksomt gjort), kroken var 30-40 cm fra døråpningen hun ble leid inn i, liksom. Jeg så ikke poenget med å kastrere disse to (en varmblods og en kaldblods), men som sagt - jeg har aldri vært hestejente, og min erfaring med hingster er passe begrenset. Begge ble forøvrig kastrert som 5 åringer.. 

Jeg vet ufattelig godt at Dyrleger ikk gjør jobben sin med å si nei.. Men jeg mener at det er dem som skulle ha fått presset til å endre seg, ikke de som ønsker å konkurrere me hunden..

Og grunnen til at Ola nordmann ikke hyler, er fordi det angår jo ikke dem.. De kan jo fortsatt kastere hva de enn vil uten konsekvenser..

Og selvfølgelig er det mange som hyler rundt denne regelen.. Men min erfaring er at det er like mye fordi det blir en endring, ingen liker endringer, og mange som sitter og hyler, vil nok ikke være startklar.. Så selv om det hyles på Facebook, behøver ikke det å bety så veldig mye..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jupp, og DA kan man jo faktisk sammenligne hunde og hesteavl... For slik er det jo der, med unntak av enkelte raser. Dølehest, feks. Der er hingstene jevnt over riktig håndterbare og brukbare (og ikke bare på baner, for spesielt innteresserte). Tilfeldig,eller et resultat av avl ?? ;)

Min tanke også

Det å si at større omfang av kastrering vil bare gi dårlige hunder tilbake å avle på, er jo bare en egenprodusert påstand uten rot i virkeligheten. En "ønsketenkning" fra de som ønsker å overdramatisere et senario.

Jeg har tro på at både veterinærer og oppdrettere klarer å ha flere tanker i hodet samtidig, ja tilogmed hundeeiere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri vært hestejente, så jeg har ikke all verdens av erfaring med hingster, utover det at jeg i to forskjellige traverstaller har møtt på hyggelige gutter til tross for at de er halvdaue og håndterbare. Den ene nappa rett nok kroken av veggen da ei brunstig hoppe ble leid forbi han, men jeg ville jo synes at det var naturlig (og passe ubetenksomt gjort), kroken var 30-40 cm fra døråpningen hun ble leid inn i, liksom. Jeg så ikke poenget med å kastrere disse to (en varmblods og en kaldblods), men som sagt - jeg har aldri vært hestejente, og min erfaring med hingster er passe begrenset. Begge ble forøvrig kastrert som 5 åringer..

Dette er muligens OT, men kanskje ikke alikevel?

For det blir litt samme greia.... Innen mange raser er det helt normalt at handyra er "klin gale" . Britiske ponniraser feks (ser man paralellen til kastrering av hund i GB?) Feks.var det slik tidligere at Welsh Cob hingstene sto i lukkede "skur", og man slapp hoppene inn til dem, nærmest med livet som innsats... Behøver ikke nevne at evt hanndyr som skulle brukes til noe annet enn avl, ble snippet fort som f... :P

I skarp kontrast til de nordiske rasene, hvor dyr av begge kjønn skulle kunne gjøre en jobb i skog og landbruk.

Sånn er det tydligvis blitt hos hund også? Om teppetisseren blir for slitsom med ballene sine, så snipper vi den bare... Mens innen jakt og bruks(?) raser er det langt mindre tradisjon for kastrering. Kanskje med unntak av LP hundene, da... leser jeg..En egen kultur, det da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tanke også

Det å si at større omfang av kastrering vil bare gi dårlige hunder tilbake å avle på, er jo bare en egenprodusert påstand uten rot i virkeligheten. En "ønsketenkning" fra de som ønsker å overdramatisere et senario.

Jeg har tro på at både veterinærer og oppdrettere klarer å ha flere tanker i hodet samtidig, ja tilogmed hundeeiere.

Det ligger for øyeblikket 1200 annonser under fanen hund på finn. Det registreres mange tusen hunder pr år i NKK og i tillegg kommer alle blandingskullene. Og du tror helt seriøst at alle oppdrettere klarer å ha to tanker i hodet på en gang? Og at ingen veterinærer tenker primært på bunnlinja? Da tror du bedre om folk enn jeg..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ligger for øyeblikket 1200 annonser under fanen hund på finn. Det registreres mange tusen hunder pr år i NKK og i tillegg kommer alle blandingskullene. Og du tror helt seriøst at alle oppdrettere klarer å ha to tanker i hodet på en gang? Og at ingen veterinærer tenker primært på bunnlinja? Da tror du bedre om folk enn jeg..

Hadde flere vært kastrert hadde det mest sannsynlig vært færre valper på finn også. Siden du først trekker den parallellen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ufattelig godt at Dyrleger ikk gjør jobben sin med å si nei.. Men jeg mener at det er dem som skulle ha fått presset til å endre seg, ikke de som ønsker å konkurrere me hunden..

Og grunnen til at Ola nordmann ikke hyler, er fordi det angår jo ikke dem.. De kan jo fortsatt kastere hva de enn vil uten konsekvenser..

Og selvfølgelig er det mange som hyler rundt denne regelen.. Men min erfaring er at det er like mye fordi det blir en endring, ingen liker endringer, og mange som sitter og hyler, vil nok ikke være startklar.. Så selv om det hyles på Facebook, behøver ikke det å bety så veldig mye..

Jeg skjønner ikke hvorfor det er så ille at det går utover de som vil konkurrere med hunden. Forholder de seg til regelverket, så er det ikke et problem. Gjør det ikke det, så er det helt greit for meg at de får et problem. Særlig med tanke på at kastrering kan ha en prestasjonsfremmende effekt.

Dette er muligens OT, men kanskje ikke alikevel?

For det blir litt samme greia.... Innen mange raser er det helt normalt at handyra er "klin gale" . Britiske ponniraser feks (ser man paralellen til kastrering av hund i GB?) Feks.var det slik tidligere at Welsh Cob hingstene sto i lukkede "skur", og man slapp hoppene inn til dem, nærmest med livet som innsats... Behøver ikke nevne at evt hanndyr som skulle brukes til noe annet enn avl, ble snippet fort som f... :P

I skarp kontrast til de nordiske rasene, hvor dyr av begge kjønn skulle kunne gjøre en jobb i skog og landbruk.

Sånn er det tydligvis blitt hos hund også? Om teppetisseren blir for slitsom med ballene sine, så snipper vi den bare... Mens innen jakt og bruks(?) raser er det langt mindre tradisjon for kastrering. Kanskje med unntak av LP hundene, da... leser jeg..En egen kultur, det da...

Det er jo helt klart et spørsmål om kultur, det ser vi jo på hund også. I noen raser så er det ingen som hever et øyebryn om man knapt kan passere en annen hannhund uten at det er brøling, i andre raser så forventer man at man kan slippe alle sammen sammen uten at det er noen større krangler.

Vi ser det jo på sonen her også, man forventer at hunden skal være like på hele tiden, gjennom pubertet og hormonsykluser, uten at man trener på det eller krever at hunden skal jobbe selv om den har fluer i hodet pga hormoner. Det overrasker meg ikke at det i enkelte miljøer er lavere list for å kastrere hund enn i andre. I bruksmiljøet f.eks så veit man at det tar tid å få en god hund opp i klassene (du har ikke lov å starte i C før hunden er 18 mnd, og det er nest nederste klasse), der er holdninga mer at hunden ikke er ordentlig på topp før den er en 5-6 år gammel. I LP-miljøet så burde man jo være i Elite i det hunden blir 2 år, hvis ikke så er den jo treig. Det er klart at det er slitsomt å konkurrere seg opp i klassene så fort gjennom den verste hormonelle perioden i en hunds liv. Men det ser ut til at mange glemmer at pubertet er forbigående, de vokser jo opp og blir modne etterhvert, liksom.

Hadde flere vært kastrert hadde det mest sannsynlig vært færre valper på finn også. Siden du først trekker den parallellen.

Det ligger omtrent like mange annonser på hest på finn.no, siden vi først trekker den parallellen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor det er så ille at det går utover de som vil konkurrere med hunden. Forholder de seg til regelverket, så er det ikke et problem. Gjør det ikke det, så er det helt greit for meg at de får et problem. Særlig med tanke på at kastrering kan ha en prestasjonsfremmende effekt. 

 

Det er jo helt klart et spørsmål om kultur, det ser vi jo på hund også. I noen raser så er det ingen som hever et øyebryn om man knapt kan passere en annen hannhund uten at det er brøling, i andre raser så forventer man at man kan slippe alle sammen sammen uten at det er noen større krangler. 

 

Vi ser det jo på sonen her også, man forventer at hunden skal være like på hele tiden, gjennom pubertet og hormonsykluser, uten at man trener på det eller krever at hunden skal jobbe selv om den har fluer i hodet pga hormoner. Det overrasker meg ikke at det i enkelte miljøer er lavere list for å kastrere hund enn i andre. I bruksmiljøet f.eks så veit man at det tar tid å få en god hund opp i klassene (du har ikke lov å starte i C før hunden er 18 mnd, og det er nest nederste klasse), der er holdninga mer at hunden ikke er ordentlig på topp før den er en 5-6 år gammel. I LP-miljøet så burde man jo være i Elite i det hunden blir 2 år, hvis ikke så er den jo treig. Det er klart at det er slitsomt å konkurrere seg opp i klassene så fort gjennom den verste hormonelle perioden i en hunds liv. Men det ser ut til at mange glemmer at pubertet er forbigående, de vokser jo opp og blir modne etterhvert, liksom. 

 

Det ligger omtrent like mange annonser på hest på finn.no, siden vi først trekker den parallellen. 

Men hvis du leser hva jeg skriver, så kanskje det vil gi et innblikk på hvorfor det er "urettferdig"..

Hva regnes som sykdom? Så da kan det ramme noen som må kastere på grunn av hundens vegne, men som allikevel ikke får "sykdomskortet".. Og en slik regel vil heller ikke hindre uvettig kastering blant den største hundegruppa her i Norge: sofapotetene..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis du leser hva jeg skriver, så kanskje det vil gi et innblikk på hvorfor det er "urettferdig"..

Hva regnes som sykdom? Så da kan det ramme noen som må kastere på grunn av hundens vegne, men som allikevel ikke får "sykdomskortet".. Og en slik regel vil heller ikke hindre uvettig kastering blant den største hundegruppa her i Norge: sofapotetene..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Men skal man da tilpasse regelverket slik at det passer for alle? Eller må man akseptere at det kan slå "urettferdig" ut for noen svært få?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...