Gå til innhold
Hundesonen.no

Deltakelse av kastrerte hunder, presisering fra NKK


soelvd
 Share

Recommended Posts

På generelt grunnlag synes jeg det er greit at det tas grep i forhold til kastrering av hund. Jeg er imot rutinemessig kastrering og har ingen tro på at kastrering er en universal løsning på alt som feiler hunder.

Hormoner er normalt på både folk og dyr. Det samme er sexualdrift.

Det er jeg enig i, men jeg mener det må finnes bedre virkemåter å hindre det på enn å nekte de kastrerte til å konkurrere..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 286
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vel, det er slett ikke alle veterinærer som ønsker en lovendring. Jeg har tatt min utdannelse i England, der "alt" skal kastreres, og dette er ikke et syn jeg ønsker å ta med meg tilbake til Norge. H

Forresten: i disse dager hvor hunderasene våre blir mer og mer plaget av innavl, så stiller jeg meg kritisk til å innføre rutinemessig kastrering av hunder. Avlsmaterialet står i fare for å bli betyde

Jeg må si at jeg er fortsatt litt uforstående for akkurat denne innføringen. Jeg forstår at man kan se på det som "juks" hvis en hannhund reagerer på tisper, og så snipper man litt og hunden blir

Hvilke virkemåter da? At de bryter norsk lov holder jo ikke. 

Å bryte norsk lov skremmer jo ingen så lenge det ikke er noen konsekvenser for det.. Men å nekte en hund å stille til konkurranse, kommer heller ikke til å stoppe uvettig kastering.. Jeg tror ikke engang man klarer å håndheve den regelen engang.. Hvordan kan arrangør vite om ei tispe er kastert eller ikke hvis eieren selv holder kjeft? Hvilken stikkprøver kan man ta?

Jeg mener at mye av ansvaret ligger på dyrlegene.. For så lenge de tar på seg kastering uten særlig grunn, kommer folk til å gjøre det.. Burde ikke heller da NKK bruke energien sin mot å rette seg imot de som faktisk gjør kasteringa?

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bryte norsk lov skremmer jo ingen så lenge det ikke er noen konsekvenser for det.. Men å nekte en hund å stille til konkurranse, kommer heller ikke til å stoppe uvettig kastering.. Jeg tror ikke engang man klarer å håndheve den regelen engang.. Hvordan kan arrangør vite om ei tispe er kastert eller ikke hvis eieren selv holder kjeft? Hvilken stikkprøver kan man ta?

Jeg mener at mye av ansvaret ligger på dyrlegene.. For så lenge de tar på seg kastering uten særlig grunn, kommer folk til å gjøre det.. Burde ikke heller da NKK bruke energien sin mot å rette seg imot de som faktisk gjør kasteringa?

Men veterinærene følger ikke norsk lov de heller, så hvordan kan vi overlate ansvaret til dem?

Kastrering av hunder er forbudt

Så sendes ti e-poster til klinikker spredt over hele landet. Bare to av dem sier nei til kastrering nå, og insisterer på å avtale en konsultasjonstime først. Åtte av de ti foreslår time for operasjon eller ber oss om å ringe for å avtale tidspunkt.

Presisering fra Mattilsynet: Er det lov å kastrere hund i Norge:

I Norge er det bare lov å kastrere hunder når det er nødvendig ut fra hensynet til den enkelte hundens helse eller velferd. Det er også tillatt å kastrere enkelte typer brukshunder, som for eksempel førerhunder, når dette er nødvendig for at hunden skal fungere i sin viktige jobb.

I mange land er det svært vanlig å kastrere hunder. Inngrepet gjøres gjerne rutinemessig for å forebygge uønsket formering eller på annen måte gjøre hundeholdet enklere for eieren. Slik rutinemessig eller forebyggende kastrering, for eksempel for å slippe bryderi med løpetid eller unngå kreft i kjønnsorganer, er ikke i tråd med den norske dyrevelferdsloven.

I en artikkel fra Norsk Veterinær Tidsskrift viser at 34.5% av tisper og 21.4 % av hanner ble kastrert forebyggende - og "Med forebyggende kastrering menes kastrering utført før 1-års alder for å hindre framtidige helse- eller atferdsproblemer (for eksempel pyometra, mammatumorer og pseudocyesis hos tispe, og kjønnsdrevet, uønsket atferd hos hannhund)." 48.2 % av hannene ble kastrert pga atferd.

Så sorry. Jeg stoler ikke helt på at veterinærer "tar ansvar" jeg, altså. Jeg ser ikke helt hvorfor det er verre at veterinærene bryter norsk lov enn at hundeeierne gjør det da, de bør ha likt ansvar for hvordan de forholder seg til norsk lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at veterinærer ikke sier nei, og tilogmed ønsker forbudet fjernet, forteller iallefall meg at kastreringsforbudet ikke henger med i tiden

- Slik loven er i Norge nå må jeg noen ganger si nei til eiere som ønsker å kastrere, selv om min personlige mening er at det ville vært best, sier Bienek.

Hun ønsker derfor at avgjørelsen skal være opp til eier og veterinær, og ikke stå som hverken forbud eller påbud i loven.

- Alle veterinærer jeg har snakket med om dette ønsker å fjerne kastreringsforbudet fra loven i Norge, sier Bienek.

- Vi mener at dyreeieres meninger om kastrasjonen må vektlegges betydelig, sier Torill Moseng, veterinær og sentralstyremedlem i Den Norske Veterinærforening (DNV).

DNV var med på å få dette punktet inn i loven.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men veterinærene følger ikke norsk lov de heller, så hvordan kan vi overlate ansvaret til dem? 

Kastrering av hunder er forbudt

Så sendes ti e-poster til klinikker spredt over hele landet. Bare to av dem sier nei til kastrering nå, og insisterer på å avtale en konsultasjonstime først. Åtte av de ti foreslår time for operasjon eller ber oss om å ringe for å avtale tidspunkt.

 

Presisering fra Mattilsynet: Er det lov å kastrere hund i Norge

I Norge er det bare lov å kastrere hunder når det er nødvendig ut fra hensynet til den enkelte hundens helse eller velferd. Det er også tillatt å kastrere enkelte typer brukshunder, som for eksempel førerhunder, når dette er nødvendig for at hunden skal fungere i sin viktige jobb.

I mange land er det svært vanlig å kastrere hunder. Inngrepet gjøres gjerne rutinemessig for å forebygge uønsket formering eller på annen måte gjøre hundeholdet enklere for eieren. Slik rutinemessig eller forebyggende kastrering, for eksempel for å slippe bryderi med løpetid eller unngå kreft i kjønnsorganer, er ikke i tråd med den norske dyrevelferdsloven.

 

I en artikkel fra Norsk Veterinær Tidsskrift viser at 34.5% av tisper og 21.4 % av hanner ble kastrert forebyggende - og "Med forebyggende kastrering menes kastrering utført før 1-års alder for å hindre framtidige helse- eller atferdsproblemer (for eksempel pyometra, mammatumorer og pseudocyesis hos tispe, og kjønnsdrevet, uønsket atferd hos hannhund)." 48.2 % av hannene ble kastrert pga atferd. 

 

Så sorry. Jeg stoler ikke helt  på at veterinærer "tar ansvar" jeg, altså. Jeg ser ikke helt hvorfor det er verre at veterinærene bryter norsk lov enn at hundeeierne gjør det da, de bør ha likt ansvar for hvordan de forholder seg til norsk lov. 

Jeg sier ikke at dyrlegene tar ansvar, men det er de som skulle ha fått det ansvaret, og da fare for konsekvenser..

Å legge konsekvensene for de få som faktisk trener og konkurrere med hunden sin, er faktisk å tisse for å slukke en skogbrann..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at veterinærer ikke sier nei, og tilogmed ønsker forbudet fjernet, forteller iallefall meg at kastreringsforbudet ikke henger med i tiden

- Slik loven er i Norge nå må jeg noen ganger si nei til eiere som ønsker å kastrere, selv om min personlige mening er at det ville vært best, sier Bienek.

Hun ønsker derfor at avgjørelsen skal være opp til eier og veterinær, og ikke stå som hverken forbud eller påbud i loven.

- Alle veterinærer jeg har snakket med om dette ønsker å fjerne kastreringsforbudet fra loven i Norge, sier Bienek.

- Vi mener at dyreeieres meninger om kastrasjonen må vektlegges betydelig, sier Torill Moseng, veterinær og sentralstyremedlem i Den Norske Veterinærforening (DNV).

DNV var med på å få dette punktet inn i loven.

Selvsagt burde de som tjener penger på at folk kastrerer hundene sine, få være med og bestemme at kastrering burde være lovlig. :sheldon:

Jeg sier ikke at dyrlegene tar ansvar, men det er de som skulle ha fått det ansvaret, og da fare for konsekvenser..

Å legge konsekvensene for de få som faktisk trener og konkurrere med hunden sin, er faktisk å tisse for å slukke en skogbrann..

Det er jo åpenbart ingen som tar ansvar, i og med at dette plutselig ble veldig problematisk. Jeg syns det er litt merkelig jeg, for hadde folk fulgt norsk lov, enten de bare eide et dyr eller jobbet med dyr, så ville det ikke vært noe problem at NKK strammer inn på reglene. At det er så problematisk derimot, beviser vel bare at det var på tide med en liten innstramming - for som før nevnt, jeg nekter å tro at halve LP-Norge har vært så uheldige at de har kjøpt seg hormontroll, alle sammen.

Å fjerne friske kroppsdeler fra hund bare fordi vi syns det passer oss best er en uting, enten det er ører, hale, ulveklør, stemmebånd (siden vi er såååå på å gjøre som amerikanerene, hvorfor ikke?) eller reproduksjonsutstyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det er slett ikke alle veterinærer som ønsker en lovendring.

Jeg har tatt min utdannelse i England, der "alt" skal kastreres, og dette er ikke et syn jeg ønsker å ta med meg tilbake til Norge. Her i England er kastrering big business, og en høy del av operasjoner som gjennomføres er rutinemessige inngrep. Veterinærer ved flere klinikker har sagt at de ikke har råd til å slutte å kastrere med mindre de skal sette opp prisene på alt annet, for det utgjør en betydelig del av inntekten. Jeg snakket forøvrig med en kirurg fra Romania(som jobber i England) her forleden. Han skulle operere en intakt hannhund på 10 år, og fortalte at han hadde fått pepper for å ikke pushe kastrering i tillegg siden hunden likevel skulle under kniven for noe annet. Han mente at det ikke var i hundens beste interesse å kastrere og lot derfor være. Han er nemlig ikke enig i kastreringspolicyen de har her i England.

I Norge er min personlige erfaring at det gjennomføres adferdskonsultasjoner og kjemisk kastrering før en kirurgisk kastrering. Jeg har sett mange tilfeller hvor det har blitt sagt nei til kastrering der hundeeier kommer og vil kastrere på bakgrunn av atferd. Jeg har også vært med der veterinær har ringt opp rett før operasjon og informert eier om at de ikke ønsker å kastrere på bakgrunn av atferden de har observert på klinikken(engstelig og redd hund). Jeg ønsker ikke å operere friske dyr uten tungtveiende grunner. Spesielt når det gjelder tisper så er kastrering et stort inngrep, og jeg har sett flere tilfeller med komplikasjoner under/etter inngrepet og noen tilfeller hvor tispen faktisk har dødd. Og det var ikke noe i veien med hunden før eier bestemte seg for at den skulle kastreres. Jeg vet om flere veterinærer som faktisk gruer seg før de skal gjøre inngrepet og jeg tror at mange eiere ikke er klar over hva kastrering av tispe faktisk innebærer.

Nei, jeg synes at disse nye reglene er helt greie, og ser ingen grunn til at de skal lempes på. Hunder som har blitt kastrert på grunn av sykdom får jo attest, så jeg ser ikke problemet.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt burde de som tjener penger på at folk kastrerer hundene sine, få være med og bestemme at kastrering burde være lovlig. :sheldon:

Det er jo åpenbart ingen som tar ansvar, i og med at dette plutselig ble veldig problematisk. Jeg syns det er litt merkelig jeg, for hadde folk fulgt norsk lov, enten de bare eide et dyr eller jobbet med dyr, så ville det ikke vært noe problem at NKK strammer inn på reglene. At det er så problematisk derimot, beviser vel bare at det var på tide med en liten innstramming - for som før nevnt, jeg nekter å tro at halve LP-Norge har vært så uheldige at de har kjøpt seg hormontroll, alle sammen.

Å fjerne friske kroppsdeler fra hund bare fordi vi syns det passer oss best er en uting, enten det er ører, hale, ulveklør, stemmebånd (siden vi er såååå på å gjøre som amerikanerene, hvorfor ikke?) eller reproduksjonsutstyr.

Nei, og skal man gjøre det skikkelig Amerikansk, så kan vi jo bare snippe og klippe alt som ikke skal avles på. Så slipper man å ofre en tanke i den retningen når man avler.... Enkelte hornye drittbikkjer kan jo få være inntakte, kun for avlsøyemed, liksom :P

Og de som drar sammenligningen til hest: regner med at dere vet at det er enorme rase/avlsforskjeller på hvor hormonelle dyra er? Man får hva man lager, sånn er det bare...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten: i disse dager hvor hunderasene våre blir mer og mer plaget av innavl, så stiller jeg meg kritisk til å innføre rutinemessig kastrering av hunder. Avlsmaterialet står i fare for å bli betydelig innsnevret. Det er jo slett ikke alle som kjøper hunden med tanke på fremtidig avl, men kanskje så blir det aktuelt når hunden blir voksen, og da er det synd at hunden ble kastrert da den var seks måneder. Oppdretteren av min ene hund bor i Storbritannia, og hun har aktivt bedt flere/mange av sine valpekjøpere om å ikke kastrere hundene sine, med håp om at det kanskje kan bli aktuelt å bruke dem i avl ved en senere anledning. Dette er en rase som sliter med liten genpool og høy COI.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, og skal man gjøre det skikkelig Amerikansk, så kan vi jo bare snippe og klippe alt som ikke skal avles på. Så slipper man å ofre en tanke i den retningen når man avler.... Enkelte hornye drittbikkjer kan jo få være inntakte, kun for avlsøyemed, liksom :P

Ja, nemlig! Da blir det å ha intakte hanner kun for spesielt interesserte, så hvem bryr seg om at man avler frem horny drittbikkjer som burde ha vært kastrert, fremfor å faktisk ta hensyn til det i avlen?

Forresten: i disse dager hvor hunderasene våre blir mer og mer plaget av innavl, så stiller jeg meg kritisk til å innføre rutinemessig kastrering av hunder. Avlsmaterialet står i fare for å bli betydelig innsnevret. Det er jo slett ikke alle som kjøper hunden med tanke på fremtidig avl, men kanskje så blir det aktuelt når hunden blir voksen, og da er det synd at hunden ble kastrert da den var seks måneder. Oppdretteren av min ene hund bor i Storbritannia, og hun har aktivt bedt flere/mange av sine valpekjøpere om å ikke kastrere hundene sine, med håp om at det kanskje kan bli aktuelt å bruke dem i avl ved en senere anledning. Dette er en rase som sliter med liten genpool og høy COI.

Ja, det og er et argument jeg syns blir for lite vektlagt i diskusjoner som dette. Jeg har faktisk sett på et par hannhunder og tenkt at de kunne være interessante, helt til jeg finner ut at de selvsagt er kastrert, for de skal jo ikke gå i avl. Hvordan kan man vite det når valpen er 6 mnd-1 år gammel at den ikke burde gå i avl? Hvor mange sitter vi igjen med som kan gå i avl, om alt som selges av familiehunder skal rutinemessig kastreres som valper/unghunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt burde de som tjener penger på at folk kastrerer hundene sine, få være med og bestemme at kastrering burde være lovlig.  :sheldon:

 

Det er jo åpenbart ingen som tar ansvar, i og med at dette plutselig ble veldig problematisk. Jeg syns det er litt merkelig jeg, for hadde folk fulgt norsk lov, enten de bare eide et dyr eller jobbet med dyr, så ville det ikke vært noe problem at NKK strammer inn på reglene. At det er så problematisk derimot, beviser vel bare at det var på tide med en liten innstramming - for som før nevnt, jeg nekter å tro at halve LP-Norge har vært så uheldige at de har kjøpt seg hormontroll, alle sammen.

 

 Å fjerne friske kroppsdeler fra hund bare fordi vi syns det passer oss best er en uting, enten det er ører, hale, ulveklør, stemmebånd (siden vi er såååå på å gjøre som amerikanerene, hvorfor ikke?) eller reproduksjonsutstyr. 

Jeg er ikke for kastering, og tror egentlig ikke at denne regelen blir problematisk for meg.. Jeg tror heller ikke at noen i denne tråden er for kasteringen eller legger seg ned og gråter fordi regelen gjør at alt blir problematisk..

Men jeg synes det er å forhindre uvettig kastering i litt feil retning, for jeg tror ikke det er hundene innenfor hundesporten som faktisk utgjør den største gruppa som blir uvettig kastert.. Og hvor går lista for "sykdom" for å få attest? Hvis hunden sliter skikkelig med innbilt, at den plages i hverdagen, uavhengig av konkurranse, vil den være "syk" nok til å få attest? Hvis man drar sammenligning fra forsikringsselskap, så blir det et nei.. Så da blir man faktisk "straffet" hvis man er uheldig og får en tispe med såpass innbilt og må kastere, i motsetning til Ola Nordmann som har kastert sin nye doodlesak og skal bare ligge på sofan og fordi oppdrettern sa det var lurt..

Det er jo uvettig kastering man vil ha bort.. Det er to stk som må ta en vurdering sammen om hvorvidt det er riktig å utføre en kastering: hundeeier og Dyrlegen. Hvis den ene parten, hundeeieren, ønsker å foreta et uvettig valg, så må den andre parten sette ned foten.. For det er ingen hos NKK som kan si verken til eller fra hva som er "godkjent" for en hund som de ikke har sett, med mindre det er fysiske plager de kun godkjenner.. Og da er det vel ingen som setter er spørsmålstegn ved dette..

Vi i Norge er et fantastisk molbo-land som elsker forbudene våre, med regler i histen og pisten. Men jeg ser virkelig ikke nødvendigheten med denne regelen når det, som tidligere sagt, blir veldig vanskelig å håndheve.. Dette er en regel som vil ramme noen få uheldige, mens den uvettige kasteringen fint kan fortsette hos den gjennomsnittlige Ola Nordmann.. Og det er det jeg reagerer på!

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nemlig! Da blir det å ha intakte hanner kun for spesielt interesserte, så hvem bryr seg om at man avler frem horny drittbikkjer som burde ha vært kastrert, fremfor å faktisk ta hensyn til det i avlen?

Jupp, og DA kan man jo faktisk sammenligne hunde og hesteavl... For slik er det jo der, med unntak av enkelte raser. Dølehest, feks. Der er hingstene jevnt over riktig håndterbare og brukbare (og ikke bare på baner, for spesielt innteresserte). Tilfeldig,eller et resultat av avl ?? ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jupp, og DA kan man jo faktisk sammenligne hunde og hesteavl... For slik er det jo der, med unntak av enkelte raser. Dølehest, feks. Der er hingstene jevnt over riktig håndterbare og brukbare (og ikke bare på baner, for spesielt innteresserte). Tilfeldig,eller et resultat av avl ?? ;)

Og islandshest, fikk helt sjokk første gang jeg var på stort stevne. Var jo nada tull fra hingstene jo, selvom det var både brunstige hopper og andre hingster rundtom. Ingen som skrek "jeg har hingst, pass dere, flytt hoppa" osv

Det har vel kanskje noe med at på island så spiser man faktisk mange av dritthestene, rævva gemytt = hestebiff. Godt gemytt, bra gangarter osv = avl/bruks/showhest.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke for kastering, og tror egentlig ikke at denne regelen blir problematisk for meg.. Jeg tror heller ikke at noen i denne tråden er for kasteringen eller legger seg ned og gråter fordi regelen gjør at alt blir problematisk..

Men jeg synes det er å forhindre uvettig kastering i litt feil retning, for jeg tror ikke det er hundene innenfor hundesporten som faktisk utgjør den største gruppa som blir uvettig kastert.. Og hvor går lista for "sykdom" for å få attest? Hvis hunden sliter skikkelig med innbilt, at den plages i hverdagen, uavhengig av konkurranse, vil den være "syk" nok til å få attest? Hvis man drar sammenligning fra forsikringsselskap, så blir det et nei.. Så da blir man faktisk "straffet" hvis man er uheldig og får en tispe med såpass innbilt og må kastere, i motsetning til Ola Nordmann som har kastert sin nye doodlesak og skal bare ligge på sofan og fordi oppdrettern sa det var lurt..

Det er jo uvettig kastering man vil ha bort.. Det er to stk som må ta en vurdering sammen om hvorvidt det er riktig å utføre en kastering: hundeeier og Dyrlegen. Hvis den ene parten, hundeeieren, ønsker å foreta et uvettig valg, så må den andre parten sette ned foten.. For det er ingen hos NKK som kan si verken til eller fra hva som er "godkjent" for en hund som de ikke har sett, med mindre det er fysiske plager de kun godkjenner.. Og da er det vel ingen som setter er spørsmålstegn ved dette..

Vi i Norge er et fantastisk molbo-land som elsker forbudene våre, med regler i histen og pisten. Men jeg ser virkelig ikke nødvendigheten med denne regelen når det, som tidligere sagt, blir veldig vanskelig å håndheve.. Dette er en regel som vil ramme noen få uheldige, mens den uvettige kasteringen fint kan fortsette hos den gjennomsnittlige Ola Nordmann.. Og det er det jeg reagerer på!

Tror du skal lese litt i LP-Norge-gruppa på facebook f.eks, om du tror at dette ikke er problematisk for de aktive i hunde-Norge, for der har de stort sett gått i fistel hele gjengen fordi at bikkja faktisk må være sjuk for at de skal kunne kastrere dem. Jeg har ikke sett samme reaksjoner hos Ola Nordmann som kastrerer doodlesaken sin bare fordi at oppdretteren sa det var lurt.

Du forutsetter at veterinærene faktisk følger norsk lov og tar hensyn til at det skal ligge en god grunn bak en kastrering, og det prøvde jeg i forrige innlegg til deg å vise deg at det ikke gjør. Når en tredjedel av tispene og en femtedel av hannene kastreres forebyggende, så har ikke jeg tillit til at veterinærer bare kastrerer bare når det er nødvendig. Nesten halvparten av hannene ble kastrert pga atferd, og av det jeg har sett av norske veterinærers kunnskap om atferd, så tviler jeg på at hele den halvparten faktisk har problemer relatert til hormoner, sånn at det er et poeng å kastrere. Når 8 av 10 veterinærklinikker som blir kontaktet ang kastrering bare setter opp time til operasjon, så tviler jeg på at det har vært en dyptgående samtale mellom hundeeier og veterinær om hvorvidt operasjonen er nødvendig eller ikke. Jeg er ikke uenig i at veterinærer som kastrerer når det strengt tatt er ulovlig, burde få seg en smekk eller tre på lanken, men jeg ser ikke helt at det er noe lettere å kontrollere veterinærstanden enn det er å kontrollere norske hundeeiere.

Som Norges største interesseorganisasjon så syns jeg det er på tide at NKK tar et tydelig standpunkt og gjør sin del for at man får ned antall "uvettige" kastreringer. Om bikkja faktisk er sjuk, så søker man om dispensasjon. Om man følger norsk lov, så burde det være totalt uproblematisk, også for de som ønsker å starte i noe med hundene sine.

Jupp, og DA kan man jo faktisk sammenligne hunde og hesteavl... For slik er det jo der, med unntak av enkelte raser. Dølehest, feks. Der er hingstene jevnt over riktig håndterbare og brukbare (og ikke bare på baner, for spesielt innteresserte). Tilfeldig,eller et resultat av avl ?? ;)

Og islandshest, fikk helt sjokk første gang jeg var på stort stevne. Var jo nada tull fra hingstene jo, selvom det var både brunstige hopper og andre hingster rundtom. Ingen som skrek "jeg har hingst, pass dere, flytt hoppa" osv

Det har vel kanskje noe med at på island så spiser man faktisk mange av dritthestene, rævva gemytt = hestebiff. Godt gemytt, bra gangarter osv = avl/bruks/showhest.

Jeg har aldri vært hestejente, så jeg har ikke all verdens av erfaring med hingster, utover det at jeg i to forskjellige traverstaller har møtt på hyggelige gutter til tross for at de er halvdaue og håndterbare. Den ene nappa rett nok kroken av veggen da ei brunstig hoppe ble leid forbi han, men jeg ville jo synes at det var naturlig (og passe ubetenksomt gjort), kroken var 30-40 cm fra døråpningen hun ble leid inn i, liksom. Jeg så ikke poenget med å kastrere disse to (en varmblods og en kaldblods), men som sagt - jeg har aldri vært hestejente, og min erfaring med hingster er passe begrenset. Begge ble forøvrig kastrert som 5 åringer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du skal lese litt i LP-Norge-gruppa på facebook f.eks, om du tror at dette ikke er problematisk for de aktive i hunde-Norge, for der har de stort sett gått i fistel hele gjengen fordi at bikkja faktisk må være sjuk for at de skal kunne kastrere dem. Jeg har ikke sett samme reaksjoner hos Ola Nordmann som kastrerer doodlesaken sin bare fordi at oppdretteren sa det var lurt. 

 

Du forutsetter at veterinærene faktisk følger norsk lov og tar hensyn til at det skal ligge en god grunn bak en kastrering, og det prøvde jeg i forrige innlegg til deg å vise deg at det ikke gjør. Når en tredjedel av tispene og en femtedel av hannene kastreres forebyggende, så har ikke jeg tillit til at veterinærer bare kastrerer bare når det er nødvendig. Nesten halvparten av hannene ble kastrert pga atferd, og av det jeg har sett av norske veterinærers kunnskap om atferd, så tviler jeg på at hele den halvparten faktisk har problemer relatert til hormoner, sånn at det er et poeng å kastrere. Når 8 av 10 veterinærklinikker som blir kontaktet ang kastrering bare setter opp time til operasjon, så tviler jeg på at det har vært en dyptgående samtale mellom hundeeier og veterinær om hvorvidt operasjonen er nødvendig eller ikke. Jeg er ikke uenig i at veterinærer som kastrerer når det strengt tatt er ulovlig, burde få seg en smekk eller tre på lanken, men jeg ser ikke helt at det er noe lettere å kontrollere veterinærstanden enn det er å kontrollere norske hundeeiere. 

 

Som Norges største interesseorganisasjon så syns jeg det er på tide at NKK tar et tydelig standpunkt og gjør sin del for at man får ned antall "uvettige" kastreringer. Om bikkja faktisk er sjuk, så søker man om dispensasjon. Om man følger norsk lov, så burde det være totalt uproblematisk, også for de som ønsker å starte i noe med hundene sine. 

 

 

Jeg har aldri vært hestejente, så jeg har ikke all verdens av erfaring med hingster, utover det at jeg i to forskjellige traverstaller har møtt på hyggelige gutter til tross for at de er halvdaue og håndterbare. Den ene nappa rett nok kroken av veggen da ei brunstig hoppe ble leid forbi han, men jeg ville jo synes at det var naturlig (og passe ubetenksomt gjort), kroken var 30-40 cm fra døråpningen hun ble leid inn i, liksom. Jeg så ikke poenget med å kastrere disse to (en varmblods og en kaldblods), men som sagt - jeg har aldri vært hestejente, og min erfaring med hingster er passe begrenset. Begge ble forøvrig kastrert som 5 åringer.. 

Jeg vet ufattelig godt at Dyrleger ikk gjør jobben sin med å si nei.. Men jeg mener at det er dem som skulle ha fått presset til å endre seg, ikke de som ønsker å konkurrere me hunden..

Og grunnen til at Ola nordmann ikke hyler, er fordi det angår jo ikke dem.. De kan jo fortsatt kastere hva de enn vil uten konsekvenser..

Og selvfølgelig er det mange som hyler rundt denne regelen.. Men min erfaring er at det er like mye fordi det blir en endring, ingen liker endringer, og mange som sitter og hyler, vil nok ikke være startklar.. Så selv om det hyles på Facebook, behøver ikke det å bety så veldig mye..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jupp, og DA kan man jo faktisk sammenligne hunde og hesteavl... For slik er det jo der, med unntak av enkelte raser. Dølehest, feks. Der er hingstene jevnt over riktig håndterbare og brukbare (og ikke bare på baner, for spesielt innteresserte). Tilfeldig,eller et resultat av avl ?? ;)

Min tanke også

Det å si at større omfang av kastrering vil bare gi dårlige hunder tilbake å avle på, er jo bare en egenprodusert påstand uten rot i virkeligheten. En "ønsketenkning" fra de som ønsker å overdramatisere et senario.

Jeg har tro på at både veterinærer og oppdrettere klarer å ha flere tanker i hodet samtidig, ja tilogmed hundeeiere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri vært hestejente, så jeg har ikke all verdens av erfaring med hingster, utover det at jeg i to forskjellige traverstaller har møtt på hyggelige gutter til tross for at de er halvdaue og håndterbare. Den ene nappa rett nok kroken av veggen da ei brunstig hoppe ble leid forbi han, men jeg ville jo synes at det var naturlig (og passe ubetenksomt gjort), kroken var 30-40 cm fra døråpningen hun ble leid inn i, liksom. Jeg så ikke poenget med å kastrere disse to (en varmblods og en kaldblods), men som sagt - jeg har aldri vært hestejente, og min erfaring med hingster er passe begrenset. Begge ble forøvrig kastrert som 5 åringer..

Dette er muligens OT, men kanskje ikke alikevel?

For det blir litt samme greia.... Innen mange raser er det helt normalt at handyra er "klin gale" . Britiske ponniraser feks (ser man paralellen til kastrering av hund i GB?) Feks.var det slik tidligere at Welsh Cob hingstene sto i lukkede "skur", og man slapp hoppene inn til dem, nærmest med livet som innsats... Behøver ikke nevne at evt hanndyr som skulle brukes til noe annet enn avl, ble snippet fort som f... :P

I skarp kontrast til de nordiske rasene, hvor dyr av begge kjønn skulle kunne gjøre en jobb i skog og landbruk.

Sånn er det tydligvis blitt hos hund også? Om teppetisseren blir for slitsom med ballene sine, så snipper vi den bare... Mens innen jakt og bruks(?) raser er det langt mindre tradisjon for kastrering. Kanskje med unntak av LP hundene, da... leser jeg..En egen kultur, det da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tanke også

Det å si at større omfang av kastrering vil bare gi dårlige hunder tilbake å avle på, er jo bare en egenprodusert påstand uten rot i virkeligheten. En "ønsketenkning" fra de som ønsker å overdramatisere et senario.

Jeg har tro på at både veterinærer og oppdrettere klarer å ha flere tanker i hodet samtidig, ja tilogmed hundeeiere.

Det ligger for øyeblikket 1200 annonser under fanen hund på finn. Det registreres mange tusen hunder pr år i NKK og i tillegg kommer alle blandingskullene. Og du tror helt seriøst at alle oppdrettere klarer å ha to tanker i hodet på en gang? Og at ingen veterinærer tenker primært på bunnlinja? Da tror du bedre om folk enn jeg..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ligger for øyeblikket 1200 annonser under fanen hund på finn. Det registreres mange tusen hunder pr år i NKK og i tillegg kommer alle blandingskullene. Og du tror helt seriøst at alle oppdrettere klarer å ha to tanker i hodet på en gang? Og at ingen veterinærer tenker primært på bunnlinja? Da tror du bedre om folk enn jeg..

Hadde flere vært kastrert hadde det mest sannsynlig vært færre valper på finn også. Siden du først trekker den parallellen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ufattelig godt at Dyrleger ikk gjør jobben sin med å si nei.. Men jeg mener at det er dem som skulle ha fått presset til å endre seg, ikke de som ønsker å konkurrere me hunden..

Og grunnen til at Ola nordmann ikke hyler, er fordi det angår jo ikke dem.. De kan jo fortsatt kastere hva de enn vil uten konsekvenser..

Og selvfølgelig er det mange som hyler rundt denne regelen.. Men min erfaring er at det er like mye fordi det blir en endring, ingen liker endringer, og mange som sitter og hyler, vil nok ikke være startklar.. Så selv om det hyles på Facebook, behøver ikke det å bety så veldig mye..

Jeg skjønner ikke hvorfor det er så ille at det går utover de som vil konkurrere med hunden. Forholder de seg til regelverket, så er det ikke et problem. Gjør det ikke det, så er det helt greit for meg at de får et problem. Særlig med tanke på at kastrering kan ha en prestasjonsfremmende effekt.

Dette er muligens OT, men kanskje ikke alikevel?

For det blir litt samme greia.... Innen mange raser er det helt normalt at handyra er "klin gale" . Britiske ponniraser feks (ser man paralellen til kastrering av hund i GB?) Feks.var det slik tidligere at Welsh Cob hingstene sto i lukkede "skur", og man slapp hoppene inn til dem, nærmest med livet som innsats... Behøver ikke nevne at evt hanndyr som skulle brukes til noe annet enn avl, ble snippet fort som f... :P

I skarp kontrast til de nordiske rasene, hvor dyr av begge kjønn skulle kunne gjøre en jobb i skog og landbruk.

Sånn er det tydligvis blitt hos hund også? Om teppetisseren blir for slitsom med ballene sine, så snipper vi den bare... Mens innen jakt og bruks(?) raser er det langt mindre tradisjon for kastrering. Kanskje med unntak av LP hundene, da... leser jeg..En egen kultur, det da...

Det er jo helt klart et spørsmål om kultur, det ser vi jo på hund også. I noen raser så er det ingen som hever et øyebryn om man knapt kan passere en annen hannhund uten at det er brøling, i andre raser så forventer man at man kan slippe alle sammen sammen uten at det er noen større krangler.

Vi ser det jo på sonen her også, man forventer at hunden skal være like på hele tiden, gjennom pubertet og hormonsykluser, uten at man trener på det eller krever at hunden skal jobbe selv om den har fluer i hodet pga hormoner. Det overrasker meg ikke at det i enkelte miljøer er lavere list for å kastrere hund enn i andre. I bruksmiljøet f.eks så veit man at det tar tid å få en god hund opp i klassene (du har ikke lov å starte i C før hunden er 18 mnd, og det er nest nederste klasse), der er holdninga mer at hunden ikke er ordentlig på topp før den er en 5-6 år gammel. I LP-miljøet så burde man jo være i Elite i det hunden blir 2 år, hvis ikke så er den jo treig. Det er klart at det er slitsomt å konkurrere seg opp i klassene så fort gjennom den verste hormonelle perioden i en hunds liv. Men det ser ut til at mange glemmer at pubertet er forbigående, de vokser jo opp og blir modne etterhvert, liksom.

Hadde flere vært kastrert hadde det mest sannsynlig vært færre valper på finn også. Siden du først trekker den parallellen.

Det ligger omtrent like mange annonser på hest på finn.no, siden vi først trekker den parallellen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor det er så ille at det går utover de som vil konkurrere med hunden. Forholder de seg til regelverket, så er det ikke et problem. Gjør det ikke det, så er det helt greit for meg at de får et problem. Særlig med tanke på at kastrering kan ha en prestasjonsfremmende effekt. 

 

Det er jo helt klart et spørsmål om kultur, det ser vi jo på hund også. I noen raser så er det ingen som hever et øyebryn om man knapt kan passere en annen hannhund uten at det er brøling, i andre raser så forventer man at man kan slippe alle sammen sammen uten at det er noen større krangler. 

 

Vi ser det jo på sonen her også, man forventer at hunden skal være like på hele tiden, gjennom pubertet og hormonsykluser, uten at man trener på det eller krever at hunden skal jobbe selv om den har fluer i hodet pga hormoner. Det overrasker meg ikke at det i enkelte miljøer er lavere list for å kastrere hund enn i andre. I bruksmiljøet f.eks så veit man at det tar tid å få en god hund opp i klassene (du har ikke lov å starte i C før hunden er 18 mnd, og det er nest nederste klasse), der er holdninga mer at hunden ikke er ordentlig på topp før den er en 5-6 år gammel. I LP-miljøet så burde man jo være i Elite i det hunden blir 2 år, hvis ikke så er den jo treig. Det er klart at det er slitsomt å konkurrere seg opp i klassene så fort gjennom den verste hormonelle perioden i en hunds liv. Men det ser ut til at mange glemmer at pubertet er forbigående, de vokser jo opp og blir modne etterhvert, liksom. 

 

Det ligger omtrent like mange annonser på hest på finn.no, siden vi først trekker den parallellen. 

Men hvis du leser hva jeg skriver, så kanskje det vil gi et innblikk på hvorfor det er "urettferdig"..

Hva regnes som sykdom? Så da kan det ramme noen som må kastere på grunn av hundens vegne, men som allikevel ikke får "sykdomskortet".. Og en slik regel vil heller ikke hindre uvettig kastering blant den største hundegruppa her i Norge: sofapotetene..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis du leser hva jeg skriver, så kanskje det vil gi et innblikk på hvorfor det er "urettferdig"..

Hva regnes som sykdom? Så da kan det ramme noen som må kastere på grunn av hundens vegne, men som allikevel ikke får "sykdomskortet".. Og en slik regel vil heller ikke hindre uvettig kastering blant den største hundegruppa her i Norge: sofapotetene..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Men skal man da tilpasse regelverket slik at det passer for alle? Eller må man akseptere at det kan slå "urettferdig" ut for noen svært få?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...