Gå til innhold
Hundesonen.no

Deltakelse av kastrerte hunder, presisering fra NKK


soelvd
 Share

Recommended Posts

Blant veterinærer så ser det ikke ut til at de er så veldig imot kastreringer, noe majoriteten innenfor det yrket har ymtet fra på i mange år, og tilogmed ønsket en endring av loven her.

Det er jo ikke selve kastreringen som er omtalt i regelverket, for det er fullt mulig å kastrere med chip.

Det er det kirurgiske inngrepet som er omtalt, og ikke ønsket.

Fra forskning.no

http://forskning.no/husdyr/2011/12/bor-hunden-kastreres

Nei, i forhold til NKKs reglement, så gjelder det medisinsk kastrering også, det går under dopingreglementet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 286
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vel, det er slett ikke alle veterinærer som ønsker en lovendring. Jeg har tatt min utdannelse i England, der "alt" skal kastreres, og dette er ikke et syn jeg ønsker å ta med meg tilbake til Norge. H

Forresten: i disse dager hvor hunderasene våre blir mer og mer plaget av innavl, så stiller jeg meg kritisk til å innføre rutinemessig kastrering av hunder. Avlsmaterialet står i fare for å bli betyde

Jeg må si at jeg er fortsatt litt uforstående for akkurat denne innføringen. Jeg forstår at man kan se på det som "juks" hvis en hannhund reagerer på tisper, og så snipper man litt og hunden blir

Flere her har jo skrevet at det er jo bare å trene hannhunden til å ikke bry seg med løpetid, så jeg ser ikke hvordan denne regelen er så ille? Det er leit om hunden man vil konkurrere med ikke er brukende til det, men sånn er det å kjøpe hund. Da får man enten vente til man har tid/penger/plass til en ny som forhåpentligvis kan konkurrere - noe jeg ikke greier helt å se at det er vanskelig å finne, eller omplassere/avlive å skaffe en ny. Så klart må vi regne med at man har jo knyttet bånd med hunden, men da får man jo velge selv hvordan det skal være.

Personlig syns jeg faktisk det er litt dumt at folk ikke har motivasjon til å trene hunden sin fordi de ikke kan stille til konkurranse med den. Det er hverken eier eller hund sin skyld at den ikke kan konkurrere, går det virkelig ikke an å ha det gøy med trening sammen likevel?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere her har jo skrevet at det er jo bare å trene hannhunden til å ikke bry seg med løpetid, så jeg ser ikke hvordan denne regelen er så ille? [..]

Men hva med tispene, er det "bare å trene" en hormonell tispe? Alle er opptatt av hannhundene og hvordan løpetisper påvirker dem, men hva med tisper og humørsvingninger i løpet av syklusene, innbilt drektighet og løpetid? Jeg synes ikke det virker like lett å "bare trene" hormonelle tisper. Men i disse tider blir det vel helt feil å ha ulike regler for kjønnene?

(beklager at jeg gjentar meg selv, men jeg fikk ingen respons forrige gang jeg nevnte tispene :ahappy: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva med tispene, er det "bare å trene" en hormonell tispe? Alle er opptatt av hannhundene og hvordan løpetisper påvirker dem, men hva med tisper og humørsvingninger i løpet av syklusene, innbilt drektighet og løpetid? Jeg synes ikke det virker like lett å "bare trene" hormonelle tisper. Men i disse tider blir det vel helt feil å ha ulike regler for kjønnene?

(beklager at jeg gjentar meg selv, men jeg fikk ingen respons forrige gang jeg nevnte tispene :ahappy: )

Jeg trener tispene mine uten å bry meg noe større om løpetid og hormoner. Bare en av tispene jeg har hatt har vært merkbart hormonell, hun ble også innbilt etter at hun hadde hatt sitt første kull. Jeg syns ikke det var problematisk, hun ble mer på og mer leken av å være hormonell, og at hun var innbilt varte i kanskje 3-4 dager.

Jeg ser ikke noen grunn til å ha forskjellige regler for kjønnene. Hormonsyklus er ikke sykdom. Løpetid er ikke sykdom. Det er ikke noe vi tar hensyn til i det hele tatt i mitt hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarte med tanke på norges lov, ikke nkk

Som jeg vel har svart på før, så er ikke det norske lovverket noe som helst til hinder for at man har strengere regler enn det lovverket tilsier. Om jeg skal arrangere en konkurranse, så kan jeg stille akkurat de kravene jeg vil for deltakelse så lenge de ikke er "enklere" enn det lovverket tilsier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at jeg lurer litt. Jeg opplever ikke at tjenestehundmiljøet eller bruksmiljøet har probelmer med store hormoner på bikkjene, og det er ganske driftige hunder generellt.

Men problemet innen LP virker være veldig "stort" når jeg leser i div fora. Da lurer jeg jo på om det er en trend?

SKK har forresten strammet inn regelverket igjen etter at de har hatt det ganske "løst" i noen år.

SBK hadde det også slik i flere år, fikk jeg høre, at kastrater og krypte hunder ikke fikk delta på bruks SM. Trooor ikke det har det regelverket lengre. Men finner det ikke nå.

Ikke helt sammenlignbart fordi SKK blandt annet:

"Lång framförhållning

Det dröjer drygt 3 år innan förbudet träder i kraft. Svenska Kennelklubben menar att det är viktigt med god framförhållning; förändringen bör vara väl förankrad i organisationen och hundägare väl informerade. Går det för snabbt drabbas hundägare hårt som tagit beslutet om kastration utifrån förutsättningen att deltagande på hundutställning är tillåtet. Kastrerade hundars möjlighet att delta i andra former av tävlingar och prov påverkas inte av beslutet."

Som vel er noe av grunnen til reaksjonene man ser i denne tråden. Her får man null forvarsel...

Og det ER en forskjell, i alle fall for meg, og kastrere hunder for å gjøre dem "enklere" og det å kastrere etter veterinærmedisinsk anbefaling fordi hunden er krypt og har visse ikke rasetypiske endringer i adferd som umuligjør et normalt hundehold med akkurat det individet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hva du mener med myknet opp. Men det virker jo som veterinærer kan være ganske løsslupne ettersom det tydeligvis er et problem med hunder som kastrere under en lav sko.

Det kan ikke tenkes at NKK og Mattilsynet har sett på dette sammen og bestemt seg for å gjøre noe med det? Det er vel en grunn til at det er forbudt og at det nå økes til at det ikke er tillatt å delta på aktiviteter.

Dette er dog mine tanker, jeg vil gjerne høre hvorfor du tror at loven nok vil fjernes en dag.

Som jeg vel har svart på før, så er ikke det norske lovverket noe som helst til hinder for at man har strengere regler enn det lovverket tilsier. Om jeg skal arrangere en konkurranse, så kan jeg stille akkurat de kravene jeg vil for deltakelse så lenge de ikke er "enklere" enn det lovverket tilsier.

Norge arrangerer ikke konkurranser for hund og det er dermed ikke relevant med et dopingregelverk. Det er det interesseorgansisasjoner som tar seg av.

SiriEveline lurte på hvorfor jeg trodde at lovverket (det norske) ville myknes opp, og dette var en svar i sammenheng med det, men falt vel ut av sammenhengen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener tispene mine uten å bry meg noe større om løpetid og hormoner. Bare en av tispene jeg har hatt har vært merkbart hormonell, hun ble også innbilt etter at hun hadde hatt sitt første kull. Jeg syns ikke det var problematisk, hun ble mer på og mer leken av å være hormonell, og at hun var innbilt varte i kanskje 3-4 dager.

Jeg ser ikke noen grunn til å ha forskjellige regler for kjønnene. Hormonsyklus er ikke sykdom. Løpetid er ikke sykdom. Det er ikke noe vi tar hensyn til i det hele tatt i mitt hundehold.

Men hvis du kan trene som normalt og vel så det så er det jo ikke noe problem.

Hva med dere andre som har hormonelle tisper, fungerer treningen bare bra uten problemer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis du kan trene som normalt og vel så det så er det jo ikke noe problem.

Hva med dere andre som har hormonelle tisper, fungerer treningen bare bra uten problemer?

For min del, så må ting legges litt til rette for å få ting til å fungere på en slik måte at vi får utbytte av treningen og at hun ikke går av trening med negativ erfaring.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med både hannene (chip) og tispa (kirurgisk) så måtte vi gjennom full sjekk og samtale med både Vet. Oh atferdsterapaut før kastrering. Veterinæren som kastrerte katten nekter å kastrere hunder. Så enten er det strengt her i gokk, eller så har det blitt strengere generelt siden jeg kastrerte hund sist i 2010.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det ER en forskjell, i alle fall for meg, og kastrere hunder for å gjøre dem "enklere" og det å kastrere etter veterinærmedisinsk anbefaling fordi hunden er krypt og har visse ikke rasetypiske endringer i adferd som umuligjør et normalt hundehold med akkurat det individet.

Varsling av regelverkendringer er jeg helt enig i at NKK kan bli flinkere til. Jeg syns slike endringer skal ha minst ett år varsel før lovverks endring. På lik linje som andre NKK regelendringer kommer på lovlig kort varse (eller regelverk feks Bruksprøve programmet som ble lagt ut offisielt etter at det tredde i kraft. Men det er ett annet tema)

Nå har de valgt løst det på en annen måte:

Søknad om å stille på prøve/aktivitet med sterilisert/kastrert hund må sendes NKK sammen med en veterinærattest som angir grunn for sterilisering/kastrering. Kopi av søknaden sendes til raseklubben. Hunder som steriliseres/kastreres etter 1.2.2015 på annet grunnlag tillates ikke å stille på prøver eller aktivitetskonkurranser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er mange her som har planer med hundene våre, og som har måtte plassere enda en hund i "ubrukelig"-bunken, flere av oss har hunder som ikke lar seg fikse med en enkel operasjon, og som har hunder som får forkortet livet av enten sykdom eller behandlingen, så ja.

Ja - til hva da? At man er et dårligere menneske som ikke bare trekker på skuldrene, men faktisk tillater seg å bli lei seg når nok en hund man har skaffet seg er "ubrukelig"? For min del handler det om at hunden jeg har skaffet meg ikke lar seg fikse av noen operasjon, men hypotetisk sett kan kastrasjon hjelpe ham. Han har gått på hestekurer med penicillin og kortison siden han var fire måneder og han har kostet meg nærmere 100 000,- i veterinærbesøk og behandlinger. Han kommer aldri til å bli en gammel hund, så beklager at jeg ikke tar på meg martyransiktet når jeg i tillegg risikerer å ikke kunne stille i konkurranser med ham heller.
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja - til hva da? At man er et dårligere menneske som ikke bare trekker på skuldrene, men faktisk tillater seg å bli lei seg når nok en hund man har skaffet seg er "ubrukelig"? For min del handler det om at hunden jeg har skaffet meg ikke lar seg fikse av noen operasjon, men hypotetisk sett kan kastrasjon hjelpe ham. Han har gått på hestekurer med penicillin og kortison siden han var fire måneder og han har kostet meg nærmere 100 000,- i veterinærbesøk og behandlinger. Han kommer aldri til å bli en gammel hund, så beklager at jeg ikke tar på meg martyransiktet når jeg i tillegg risikerer å ikke kunne stille i konkurranser med ham heller.

Hvilke konkurranser er det du går glipp av da? Du kan jo stille en kastrert hannhund på utstilling liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja - til hva da? At man er et dårligere menneske som ikke bare trekker på skuldrene, men faktisk tillater seg å bli lei seg når nok en hund man har skaffet seg er "ubrukelig"? For min del handler det om at hunden jeg har skaffet meg ikke lar seg fikse av noen operasjon, men hypotetisk sett kan kastrasjon hjelpe ham. Han har gått på hestekurer med penicillin og kortison siden han var fire måneder og han har kostet meg nærmere 100 000,- i veterinærbesøk og behandlinger. Han kommer aldri til å bli en gammel hund, så beklager at jeg ikke tar på meg martyransiktet når jeg i tillegg risikerer å ikke kunne stille i konkurranser med ham heller.

Jeg antar du rakk å lese "hva da".

Jeg har ikke sagt noe om at man må trekke på skuldrene jeg, tro meg, jeg gjorde ikke det når det viste seg at jeg hadde fått nok en syk hund jeg heller. Men at vi ikke kan konkurrere, det var faktisk ikke noe jeg bekymra meg større for. At hun antageligvis ikke blir gammel hun heller, det syns jeg er kjipere enn at vi ikke kan starte i konkurranser. Hun er ikke spesielt mye verre når hun er hormonell enn hun er ellers, så kastrering har ikke noe for seg for vår del, men OM det hadde hatt, så ville jeg kastrert henne, uten å tenkt to ganger på at vi gikk glipp av konkurranser av den grunn. Trene kan vi gjøre allikevel, nemlig, og det er det hun syns er morsomt. Konkurrering er for min del, det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke konkurranser er det du går glipp av da? Du kan jo stille en kastrert hannhund på utstilling liksom...

Jeg kunne ha tenkt meg å trene både lydighet og bruks, jeg - med konkurranse som mål. Jeg kan for øvrig ikke stille ham ut heller lenger siden han er barbert ned til skinnet.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at jeg lurer litt. Jeg opplever ikke at tjenestehundmiljøet eller bruksmiljøet har probelmer med store hormoner på bikkjene, og det er ganske driftige hunder generellt.

Men problemet innen LP virker være veldig "stort" når jeg leser i div fora. Da lurer jeg jo på om det er en trend?

SKK har forresten strammet inn regelverket igjen etter at de har hatt det ganske "løst" i noen år.

SBK hadde det også slik i flere år, fikk jeg høre, at kastrater og krypte hunder ikke fikk delta på bruks SM. Trooor ikke det har det regelverket lengre. Men finner det ikke nå.

Det kan jo hende de som avler tjenestehunder tenker såvidt det er over dette i avlen. Akkurat som vi gjør i jakthundavl. Nå tillates hverken krypte eller kastrater på jaktprøver, så dette er faktisk en vesentlig ting å tenke på i avl. Nå er selvsagt ikke prøver alt, men bikkjene skal også fungere i praktisk jakt - med både baller eller livmor. Ikke mange som ønsker seg et homonhelvete som jakter mer på tisper enn på det den skal, liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For åpenbare sykdommer kanskje, men for allergi? Jeg stiller meg jo tvilende.

Hvorfor det? Er jo bare å få dyrlegen til å skrive en begrunnelse som henger på greip. Kan aldri tenke meg at de ikke godtar det. Nkk er ikke forsikringsselskap heller :P De har ikke for vane å overprøve dyrlegenes uttalelser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Du har et poeng der, @JeanetteH

En del tjenestehunder blir vel kastrert? Men jeg tenker at feks politihunder ikke skal jobbe så tett på andre hunder at det egentlig blir noe stort problem med intakte hannhunder. Hva de gjør med tispene vet jeg ikke. Med dette mener jeg ikke eller sier jeg ikke at det er umulig for LP- og brukshunder å lære å jobbe med løpetisper i nærheten, men jeg vil tro at politihunder har et litt annet "arbeidsmiljø" med mindre hundetetthet, rett og slett. Dessuten så har jeg forstått det som at kastrerte hanner rett og slett blir mindre gode tjenestehunder.

Førerhunder blir ihvertfall rutinemessig kastrert (også tispene), og det er jo helt logisk.

Jeg vet ikke om det er en trend, eller om tispeeiere tok mer hensyn tidligere. For 20+ år siden så holdt tispeeiere seg borte fra trening og konkurranser så lenge hunden hadde løpetid. Det gjør de ikke nå lenger.

*****************

Jeg kunne godt ha tenkt meg at de gjorde forskjell på reglene for tisper og hannhunder. Humørsvingningene som kan komme i forbindelse med syklusene til tispene, og ikke minst innbiltheten, kan gjøre trening ganske problematisk for enkelte store deler av året. Personlig synes jeg det må være mye verre å "bare trene bort" enn hannhunders evne til å kontrollere seg rundt tisper.

Jeg har hatt hund siden 1990. Det er vel sånn ca akkurat 25 år siden jeg fikk min første hund. En hannhund. To år senere fikk jeg min første tispe og jeg har siden hatt begge deler samtidig. Jeg har trent aktivt omtrent hele tiden. I den lokale klubben og aldri noensinne har løpske tisper blitt nektet adgang til trening. Eneste jeg kan huske er at vi har trent til slutt og holdt de vekk fra enkelte hindre i agility. På lp trening holdt man litt avstand på nybegynnertrening men ellers ikke.

Men hvis du kan trene som normalt og vel så det så er det jo ikke noe problem.

Hva med dere andre som har hormonelle tisper, fungerer treningen bare bra uten problemer?

Nå har jeg ingen erfaring med hormonelle tisper for jeg har aldri tenkt over at de burde være hormonelle. Joda, de har blitt litt rare, men jeg har sldri sett på det som et problem i noen sammenheng. Har bare trent som vanlig, men droppet nyinnlæring. Spesielt om tispa har vært litt sart. Men det har aldri vært et problem. Jeg har tenkt at det er normalt.

Endret av Moderator
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

På generelt grunnlag synes jeg det er greit at det tas grep i forhold til kastrering av hund. Jeg er imot rutinemessig kastrering og har ingen tro på at kastrering er en universal løsning på alt som feiler hunder.

Hormoner er normalt på både folk og dyr. Det samme er sexualdrift.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...