Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpetrening for nybegynner


Roger Andersen
 Share

Recommended Posts

Hei,

Har nettopp fatt i hus en schaefer valp pa tre maneder her, men jeg har ikke sa altfor mye peiling pa dressur annet enn at jeg ma vaere streng. Til na har han tisset inne 3 ganger og gjort fra seg en gang. Jeg har vart ute med henne flere ganger i lopet av det dognet hun har vaert her, men nar vi er ute sa stritter hun hele tiden imot, hun vil ikke ut og vil ikke ga nar vi er ute, nar vi skal inne er det samme greia, da vil hun ikke inn.

Jeg merka at ho ikke hadde problemer med a ga samme strekning om igjen, men nar jeg provde pa noen nye meter sa stritter hun imot igjen.

Som sag er hun tre maneder og hun er nok litt redd og usikker pa de nye omgivelsene. Ellers er hun fin, litt plagsom forste natten pa soverommet, men det gar bra. Bruker ikke bur inne.

Haper pa noen tips :)

NB: Har ikke norsk bokstaver pa dette tastaturet sa derfor en del skrivefeil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange ganger er flere ganger, når du sier du har vært ute med henne flere ganger i løpet av det første døgnet?

Når en valp ikke er stueren må de ut ofte. Hovedregel er hver gang den har spist/drukket, sovet, lekt eller om det er en stund siden sist den var ute. Om du følger dette og roser mye når den gjør fra seg ute, så tar det nok ikke så laneg tiden før hun skjønner det.

Det med at hun ikke vil ut, og gå nye steder, har som du sier, sikkert med at hun er usikker. Nå i begynnelsen er det viktigst at hun blir trygg på omgivelsene inne i huset og ute i hagen. Ikke tving henne med på turer om hun virker redd og usikker. Ta henne heller med i hagen, lek med henne, legg ut små godbiter slik at hun kan gå å snuse seg fram til de osv slik at hun blir trygg der først :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ma nok sikkert vaere raskere med a fa henne ut, hun er redd for trapper sa jeg skulle ha baert henne ut istendefor til morran idag sa jeg ma nok vaere raskere. Hage er det lite med her og det er en del trafikk utenfor huset, men kan jo prove med henne pa den lille flekken av hage vi har bak huset :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I den alderen går jeg ut med valpen om det er mer enn en time siden sist den tisset. Bruk tid på å la hunden bli kjent med nytt hus og nye omgivelser, det er ikke så viktig med så mye tur enda.

Anbefaler deg å lese boken "Valpen flytter hjemmefra" av Linn Palm, og evt. 100% positiv hverdagslydighet av Arne Aarrestad. Disse skriver en del om grunntreningen og svarer på mange av spørsmålene som alltid dukker opp når man har valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen valper er litt usikre som du sier, jeg ville gått ut med henne ofte, så lenge de sover så er det stort sett greit, men når de våkner er det bare å komme seg ut. Jeg ville bært henne ned og evt helt bort til der det er egnet til å gjøre fra seg og evt hatt på et langbånd/hatt hunden løs (om det egner seg) og lokket på henne/gitt henne tid til å følge etter selv uten at det blir en kamp i båndet. Også trent på å gå i bånd utenom selve luftingen, korte økter i gangen :) Kast litt godbiter i snøen/gresset, ta med en leke og se om hun viser interesse for den. Alt som kan få henne til å røre seg, ha det gøy og ikke tenke så mye på at verden er skummel. Evt om dere kjenner noen med snille stødige hunder så kan det hjelpe og treffe dem og være ute sammen, da blir det litt støtte til valpen og det kan hjelpe til å få den i gang. Men på sikt så må den selvsagt også lære seg å være ute på egen hånd. Og så voldsomt streng trenger du ikke være i det hele tatt, bare pass på at det du sier blir gjennomført (når hunden kan det du spør om selvsagt), men det trengs ikke så mye strenghet, bare at man ikke gir seg/er tålmodig og konsekvent og ikke bare sier ting og snur ryggen til igjen om det ikke blir gjort.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt normalt at valpen er engstelig i den alderen. Pass på å ikke gi henne noen dårlige opplevelser, og ikke vær streng med henne. Stemmer i om at det er fornuftig å lese boken "100 % positiv hverdagslydighet".

Om du har mye tid kan du også lese:

"Dominans og lederskap - fakta eller overtro?"

"Ikke skyt hunden"

"På talefot med hunden - de dempende signalene"

"Kulturkollisjonen mellom menneske og hund"

Jeg har ikke lest den selv, men "Fra valp til voksen" skal visst også være en veldig fin bok.

Edit: får du med deg disse, kan det være du slipper å kjøpe "100% positiv problemløsning" senere ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun virker usikker slik som du nevner ville jeg ikke tenkt så mye på å være streng. Vær heller konsekvent og bruk positivt forsterkende hjelpemidler. Da blir atferdstrening og lydighet så mye mer gøy å jobbe med både for hund og eier :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
    • Høres det ut som en dårlig plan da ? Og er det veldig negativt for oppdretter om jeg bestiller to valper fra samme kull? Ville dere solgt til meg da? Redd vedkommende bare skal skygge banen vekk fra å velge meg som kjøper da. Virker jeg useriøs da ?
    • Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn. 5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes. Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt. Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren.  Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene.  Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende.  Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er. Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...