Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpetrening for nybegynner


Roger Andersen
 Share

Recommended Posts

Hei,

Har nettopp fatt i hus en schaefer valp pa tre maneder her, men jeg har ikke sa altfor mye peiling pa dressur annet enn at jeg ma vaere streng. Til na har han tisset inne 3 ganger og gjort fra seg en gang. Jeg har vart ute med henne flere ganger i lopet av det dognet hun har vaert her, men nar vi er ute sa stritter hun hele tiden imot, hun vil ikke ut og vil ikke ga nar vi er ute, nar vi skal inne er det samme greia, da vil hun ikke inn.

Jeg merka at ho ikke hadde problemer med a ga samme strekning om igjen, men nar jeg provde pa noen nye meter sa stritter hun imot igjen.

Som sag er hun tre maneder og hun er nok litt redd og usikker pa de nye omgivelsene. Ellers er hun fin, litt plagsom forste natten pa soverommet, men det gar bra. Bruker ikke bur inne.

Haper pa noen tips :)

NB: Har ikke norsk bokstaver pa dette tastaturet sa derfor en del skrivefeil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange ganger er flere ganger, når du sier du har vært ute med henne flere ganger i løpet av det første døgnet?

Når en valp ikke er stueren må de ut ofte. Hovedregel er hver gang den har spist/drukket, sovet, lekt eller om det er en stund siden sist den var ute. Om du følger dette og roser mye når den gjør fra seg ute, så tar det nok ikke så laneg tiden før hun skjønner det.

Det med at hun ikke vil ut, og gå nye steder, har som du sier, sikkert med at hun er usikker. Nå i begynnelsen er det viktigst at hun blir trygg på omgivelsene inne i huset og ute i hagen. Ikke tving henne med på turer om hun virker redd og usikker. Ta henne heller med i hagen, lek med henne, legg ut små godbiter slik at hun kan gå å snuse seg fram til de osv slik at hun blir trygg der først :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ma nok sikkert vaere raskere med a fa henne ut, hun er redd for trapper sa jeg skulle ha baert henne ut istendefor til morran idag sa jeg ma nok vaere raskere. Hage er det lite med her og det er en del trafikk utenfor huset, men kan jo prove med henne pa den lille flekken av hage vi har bak huset :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I den alderen går jeg ut med valpen om det er mer enn en time siden sist den tisset. Bruk tid på å la hunden bli kjent med nytt hus og nye omgivelser, det er ikke så viktig med så mye tur enda.

Anbefaler deg å lese boken "Valpen flytter hjemmefra" av Linn Palm, og evt. 100% positiv hverdagslydighet av Arne Aarrestad. Disse skriver en del om grunntreningen og svarer på mange av spørsmålene som alltid dukker opp når man har valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen valper er litt usikre som du sier, jeg ville gått ut med henne ofte, så lenge de sover så er det stort sett greit, men når de våkner er det bare å komme seg ut. Jeg ville bært henne ned og evt helt bort til der det er egnet til å gjøre fra seg og evt hatt på et langbånd/hatt hunden løs (om det egner seg) og lokket på henne/gitt henne tid til å følge etter selv uten at det blir en kamp i båndet. Også trent på å gå i bånd utenom selve luftingen, korte økter i gangen :) Kast litt godbiter i snøen/gresset, ta med en leke og se om hun viser interesse for den. Alt som kan få henne til å røre seg, ha det gøy og ikke tenke så mye på at verden er skummel. Evt om dere kjenner noen med snille stødige hunder så kan det hjelpe og treffe dem og være ute sammen, da blir det litt støtte til valpen og det kan hjelpe til å få den i gang. Men på sikt så må den selvsagt også lære seg å være ute på egen hånd. Og så voldsomt streng trenger du ikke være i det hele tatt, bare pass på at det du sier blir gjennomført (når hunden kan det du spør om selvsagt), men det trengs ikke så mye strenghet, bare at man ikke gir seg/er tålmodig og konsekvent og ikke bare sier ting og snur ryggen til igjen om det ikke blir gjort.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt normalt at valpen er engstelig i den alderen. Pass på å ikke gi henne noen dårlige opplevelser, og ikke vær streng med henne. Stemmer i om at det er fornuftig å lese boken "100 % positiv hverdagslydighet".

Om du har mye tid kan du også lese:

"Dominans og lederskap - fakta eller overtro?"

"Ikke skyt hunden"

"På talefot med hunden - de dempende signalene"

"Kulturkollisjonen mellom menneske og hund"

Jeg har ikke lest den selv, men "Fra valp til voksen" skal visst også være en veldig fin bok.

Edit: får du med deg disse, kan det være du slipper å kjøpe "100% positiv problemløsning" senere ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun virker usikker slik som du nevner ville jeg ikke tenkt så mye på å være streng. Vær heller konsekvent og bruk positivt forsterkende hjelpemidler. Da blir atferdstrening og lydighet så mye mer gøy å jobbe med både for hund og eier :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...