Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For øvrig: slapp av, ikke tenk så mye - ikke kompliser ting - det kommer til å gå bra :).

Ja, det var den holdningen jeg hadde med de to forrige valpene. Cavalieren er fortsatt opportunist - "Har det hendt én gang, så kan det vel skje igjen," derfor er det viktig å alltid være forberedt på en skikkelig gatekos når en ser folk. By seg godt frem, liksom. Kommer det noen som ser ut som gatekosere, så er ikke matmor så interessant lenger, for kosen og godbitene fra henne hagler jo uansett.

Det er ulempen med en veldig sosial rase, og det aner meg at den finske lapphunden ikke viker for cavalieren der. Letteste er å aldri hilse på gaten i utgangspunktet. Kun hilse på familie og venner, på sidelinjen på trening og når vi møter folk som gir noen tydelige ques før hils.

Joda, jeg kan sikkert "ta det på lydigheten" senere, om vi gatehilser de første par mnd, men det var det der med "Lydighet i teori - og i praksis". Jeg ser for meg mer arbeid med å trene det vekk, enn å ikke etablere det.

Skrevet

Hvorfor er den det?

Enig. Det kommer veldig an på hunden. En som i utgangspunktet er reservert kan bli utrygg av å vite at alle fremmede plutselig kan "overfalle" med klapp på hodet og knoting borti ørene. Ser for meg hvordan jeg selv hadde reagert om fremmede skulle gjort sånn på meg.
Skrevet

?

Det er ikke bare huskyfolk som stopper for å like huskyvalper - eller voksne for den saks skyld :) Huskyer er noen av de kuleste bikkjene jeg vet om.

Skrevet

Jeg har tenkt litt på det samme. Neste hund blir muligens av en litt mer sosial rase enn den jeg har nå, og jeg ønsker ikke å bygge opp forventninger til å hilse på random folk på gata.

Har vel mest tenkt at jeg trener som ved hundepasseringer, sånn ca. Altså plasserer meg selv mellom valpen og den fremmede og går videre. Vanskeligere å overfallshilse om de må dytte meg unna først :P Er det trangt går vi ut på gresset, krysser gata el.l. Trenger jo ikke lydighet eller komandoer for å få til det, er jo bare å stege over valpen evt flytte den med båndet. En fordel å oppdage forstyrrelsen før valpen gjør det om det er mulig. Om nødvendig legger jeg på kontakttrening med godbit- eller lekebelønning. Håpet er jo at valpen etter hvert lærer at det ikke er noen vits i å skru seg opp når den ser folk, for det fører ikke til hilsing likevel. Om det vil funke får tiden vise :P Om valpen allerede har rukket å hoppe opp mot/etter beina på folk ville jeg bare dratt den med og gått videre, og evt belønnet når den fulgte meg igjen.

Skrevet

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Det er ikke bare huskyfolk som stopper for å like huskyvalper - eller voksne for den saks skyld :) Huskyer er noen av de kuleste bikkjene jeg vet om.

:)

Skrevet

Jeg har aldri opplevd noe negativt med folk som vil hilse, og jeg har ingen restriksjoner. Jeg forteller, ærlig som jeg er, at hun hopper og har veldig spiss snute og kan være møkkete på en regnfull dag, og da får jeg skilt klinten fra hveten :ahappy: De som ikke liker sånt går videre, og resten synes hun bare er morsom. Men .. nå har hun aldri vært vapesøt heller da .. :P

Når jeg har lyst til å trene passering så går jeg på andre siden av veien for å få avstand og belønner henne for å se pent på de møtende.

Skrevet

Var ikke mye fred å få med malamutevalper ihvertfall, de så jo ut som bamser og alle ville hilse på.

Noen hunder er jo veldig giret på å hilse også og må trenes mye på kontakt, selvkontroll og lydighet for å få den oppførselen man vil ha rundt mennesker og/eller hunder, samme om de har fått hilse eller ikke. Og å unngå alle mennesker og hunder ute er vell så å si umulig så det tror jeg det er lite sannsynlig at man greier uansett.

Malamutene jeg hadde var overbegeistret for folk, men de gikk uten problem forbi på gaten og de lå rolig ute om folk gikk forbi dem der de lå bundet. Man kunne gå over dem uten at de løftet hodet, men i det man sa hei eller på annen måte tok kontakt da var det fullstendig kaos :P

Skrevet

Hvorfor er den det?

Gratis sosialisering.

Nå har jeg aldri vært plaget av at folk bare har kastet seg over valpene mine egentlig, de aller fleste ( alle??) har spurt først eller gitt signaler i veldig god tid.

Jeg tror faktisk at det at folk gjerne vil hilse på små valper er sånn ca de siste jeg ville bekymret meg for før valp...

Skrevet

Gratis sosialisering.

Nå har jeg aldri vært plaget av at folk bare har kastet seg over valpene mine egentlig, de aller fleste ( alle??) har spurt først eller gitt signaler i veldig god tid.

Jeg tror faktisk at det at folk gjerne vil hilse på små valper er sånn ca de siste jeg ville bekymret meg for før valp...

Gratis sosialisering skjønte jeg og, det jeg lurte på var hvorfor det var "utrolig gunstig for valpens del"? Det gjelder vel strengt tatt bare valper som ikke er spesielt glad i folk, og der syns jeg vel (der og) at kvaliteten på sosialiseringa har mer å si enn kvantiteten. For de av oss som har valper som mener de kjenner alle fra før av, så syns jeg det er viktigere at vi lærer at vi ikke hilser på alle, fremfor at de skal få lov å krabbe opp i fanget på alle som syns de er nusselige.

Skrevet

Gratis sosialisering.

Nå har jeg aldri vært plaget av at folk bare har kastet seg over valpene mine egentlig, de aller fleste ( alle??) har spurt først eller gitt signaler i veldig god tid.

Jeg tror faktisk at det at folk gjerne vil hilse på små valper er sånn ca de siste jeg ville bekymret meg for før valp...

Hvordan ser bekymringalisten din ut foran det punktet da? Er som regel mye en har glemt å tenke på, så det er kjekt å få høre andres bekymringer i forkant av valpehenting.

Jeg har, etter barnefødsel og en hund som hatet menn, blitt en sånn som bekymrer meg for det aller meste. Kan starte med bilturen hjem: skal jeg ta med cavalieren, eller holder det å ta med en venninne. Skal valpen sitte i fanget hennes, eller i bur; helt alene, eller i bur ved siden av cavalieren. Dette er altså før vi har kommet hjem den første dagen.

Skrevet

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Var ikke mye fred å få med malamutevalper ihvertfall, de så jo ut som bamser og alle ville hilse på.

Noen hunder er jo veldig giret på å hilse også og må trenes mye på kontakt, selvkontroll og lydighet for å få den oppførselen man vil ha rundt mennesker og/eller hunder, samme om de har fått hilse eller ikke. Og å unngå alle mennesker og hunder ute er vell så å si umulig så det tror jeg det er lite sannsynlig at man greier uansett.

Malamutene jeg hadde var overbegeistret for folk, men de gikk uten problem forbi på gaten og de lå rolig ute om folk gikk forbi dem der de lå bundet. Man kunne gå over dem uten at de løftet hodet, men i det man sa hei eller på annen måte tok kontakt da var det fullstendig kaos :Pr

kanskje det var meg da :D

Skrevet

Hvordan ser bekymringalisten din ut foran det punktet da? Er som regel mye en har glemt å tenke på, så det er kjekt å få høre andres bekymringer i forkant av valpehenting.

Jeg har, etter barnefødsel og en hund som hatet menn, blitt en sånn som bekymrer meg for det aller meste. Kan starte med bilturen hjem: skal jeg ta med cavalieren, eller holder det å ta med en venninne. Skal valpen sitte i fanget hennes, eller i bur; helt alene, eller i bur ved siden av cavalieren. Dette er altså før vi har kommet hjem den første dagen.

Jeg kjører gamlestilen. Tar den med absolutt overalt og lar den finne ut av ting.

Rasen jeg har nå krever mye sosialisering og miljøtrening , så for oss var det viktig å ikke skjerme valpen men vise den at verden er full av rare folk, rare lyder, rare dyr etc nesten med en gang.

Nico har nok en god genpakke i tilegg, men forrige Puli til sambo var av den engstelige sorten og ble fort trygg ved å måtte være med på alt fra skateparker til uteserveringer.

Jeg tror hundefolk glemmer en del av det naturlige hundeholdet.

Man leser for mye bøker, leser for mye på nett og kompliserer ting..

@2ne : jeg vil at mine hunder skal være komfortable med alle type mennesker. Om den er sosial av natur eller ikke spiller egentlig liten rolle. Med en engstelig valp er det enkelt og greit å be folk vente til valpen tar kontakt, en sosial valp lærer fort nok å passere.

Nico er en sosial hund. Før prøvde hun å hilse på alle, nå har hun lært at passerende mennesker betyr belønning hvis man går fot.. Hun kan fint gå løs på gangveiene her uten å prøve å hilse på noen. Alt til sin tid tenker jeg.

Sosialisering først, oppdragelse senere. Den siste biten har man faktisk fryktelig god tid på.

Skrevet

Ja, det var den holdningen jeg hadde med de to forrige valpene. Cavalieren er fortsatt opportunist - "Har det hendt én gang, så kan det vel skje igjen," derfor er det viktig å alltid være forberedt på en skikkelig gatekos når en ser folk. By seg godt frem, liksom. Kommer det noen som ser ut som gatekosere, så er ikke matmor så interessant lenger, for kosen og godbitene fra henne hagler jo uansett.

Det er ulempen med en veldig sosial rase, og det aner meg at den finske lapphunden ikke viker for cavalieren der. Letteste er å aldri hilse på gaten i utgangspunktet. Kun hilse på familie og venner, på sidelinjen på trening og når vi møter folk som gir noen tydelige ques før hils.

Joda, jeg kan sikkert "ta det på lydigheten" senere, om vi gatehilser de første par mnd, men det var det der med "Lydighet i teori - og i praksis". Jeg ser for meg mer arbeid med å trene det vekk, enn å ikke etablere det.

Ikke bekymre deg. Lær hunden å gå pent i bånd og så er "kom" hvis den stopper opp, så er det jo berget da. At hunden logrer og vil Hulse gjør jo i utgangspunktet ingenting så lenge den hører etter gå pent reglene..

Når det gjelder resten, pust me magen. Ta me deg ei venninne når du henter valpen, slik st valpen kan få sitte i fanget på tur hjem. Deretter gjør du ikke mer hokus pokus. Slipp valpen inn i huset og la den bli kjent. Du skal bare være der som trygghet.

Og så går dere turer osv som du ville ha gjort me den som voksen.. En normal oppegående valp trenger ikke mer..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Vi bor i byen, og jeg aner ikke hvor mange ganger vi har blitt overfalt - selv om vi sa nei eller folk som vil hilse.. Jeg tror ikke jeg lyver om vi er oppe i flere hundre. (19 mnd gammel hund, og de siste månedene har det vel bare vært 10 + stykker)

Nå har vi i utgangspunktet en reservert rase, men all sosialisering er ikke god sosialisering. I starten var det hyggelig og bra sosialisering for valpen å møte på alle mulige folk (men vi prøvde det beste vi kunne å få folk til å spørre først, det er ikke hyggelig med folk som går forbi på kollektiv og rufser valpen midt på hodet i forbifarten).

Vi fant også fort ut at man kan faktisk ikke hilse på alle, for vi kom oss knapt en meter (på de verste stedene). Og smatte/ekornlyder har vi ALDRI brukt, men heller lært å overse. For du aner ikke hvor mange som prøver å få kontakt med valpen - selv om den helt tydelig trener på fot/dekk/sitt/bli osv.

Hvertfall, vi fikk en veldig sosial valp, som var nesten litt for sosial! Men siden vi visste hvordan rase vi hadde, så regnet vi med at det skulle gå over (ikke ville hilse på alle vi møter), og det gjorde det.

Valper er dessverre allemannseie i byen, så om du ikke vil at valpen skal hilse på så mange - så må du belage deg på å si fra til MANGE og det er faktisk mange folk og hundeeiere som ikke ser om du trener eller ikke. Vi har sagt nei til mange, og det kan støte på mange mindre hyggelige samtaler - men det har vært verdt det! :-)

Hundeeiere med hund er enda verre ;-) men da når man starter å ha litt større valp, så er det mye lettere å bare få over veien/annen vei.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...