Gå til innhold
Hundesonen.no

Terrier i byen


Line Einvik Løbersli
 Share

Recommended Posts

heihei :) Lette litt rundt på det jeg lurer på, men fant ikke noe. Så jeg skriver her.

Jeg skal få meg hund til sommeren. Jeg vurderer en blandingshund, helst med terrier i seg. Jeg har alltid villet ha en terrier, men vet at de kan være litt vanskelig å ha som førsteeiers hund.

Det jeg da lurer på er om en terrier passer å bo i byen ? Jeg skal flytte til sentrum av byen, der vi kun har en liten hageflekk delt på mange andre. Tror dere det er dumt å ha en terrier på en slik plass?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Blandingshunder har også en genetisk pakke. Denne nulles ikke ut selv om den blir paret med en annen rase. Helsetester som patella, øyelysing, evt røntging eller annet som gjøres på rasene som er blan

Å påberope seg erfaring med en rase, fordrer kanskje litt mer enn at man har møtt en eller kanskje to? Kanskje de som har bittelitt mer erfaring med de ulike terrierne bør få si noe.

Jeg bodde ganske sentralt med min Cairn terrier og kjenner flere andre som bor sentralt med samme rase. Min bjeffet lite, men veninnen min sin bjeffer mye. Så dette føler jeg er veldig inviduelt.

Familien min hadde terrier som førstehund. Og vi bodde i by og veldig sentralt. Det er som Line sier, ikke hvor du bor som er det viktigste, men hva du gir hunden i hverdagen.

Jeg er stor terrierfan selv. Jeg liker intensiteten deres, at de er rett frem og sta. Man må ofte "jobbe" litt mer med en terrier, men når du knekker koden, så er de også utrolig morro å jobbe med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer vel litt an på hva en skal med hunden. Er det ikke interessant med utstilling eller championater, så er det vel bortkastet å betale for en renraset hund. ...såfremt du finner et blandingskull der de involverte rasene ikke påvirker hverandre i negativ retning.

MEN: ikke kjøp blandingsvalper fra foreldre som ikke er testet for alle rasetypiske lidelser, samt generell helsesjekk.

Jeg vet at dette er grov banning i kirka, men jeg er ikke religiøs, og i prinsippet er det bare bra med litt mer genetisk variasjon i hunder. Det er renraseavl etter rasestandarder som har gitt oss bananscäfer, mops, flattrynede bulldogger, staffer med hudproblemer og cavaliere med større hjerne enn kranium. Det er mange flere raser og sykdommer som burde nevnes, bl.a. boxer, ridgbeeback, dalmatiner, dachs, og basset, av de jeg kommer på med genetiske plager, men jeg har jo ikke hele dagen...

Hva slags terrier kan du tenke deg, og hvorfor? Hva slags egenskaper vil du at hunden din skal ha? Terrierhanner kan være veldig hissige, og det krever målrettet sosialiseringstrening fra valpekassa av for å kunne holde temperamentet under kontroll. I en blanding kan du være heldig og få mest av utseendet til terrieren og mer av temperamentet til den andre rasen i blandingen, men ingen aner på forhånd hvilke kombinasjoner av egenskaper fra de to (eller flere) opphavsrasene som vil komme til syne i hver enkelt blandingsvalp.

Sannsynligheten er vel størst for å finne et blandingskull med JRT og en annen miniatyr. Jeg kan ikke se for meg at JRT + chihuahua eller dvergpinscher kan være noen god kombinasjon, men med en bichon, puddel eller cavalier kan du jo kanskje få en fin og håndterbar hund. Du bør uansett møte begge foreldrene til kullet og se hvordan de reagerer i ulike situasjoner, som i møte med fremmede, og ved passering av fremmede hunder. Ikke kjøp en valp bare fordi den er fin og av den blandingen du ønsker deg. Det kan du komme til å angre på de neste 15 årene.

Har du gjort deg noen tanker om opplæring av valpen? Bøker? Valpekurs? Hundeklubb?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Line

Jeg vurderer blanding hund pga pris og helse. Jeg har hørt at blandingshunder som oftest har mindre helseproblemer som følger med rasen.

Blandingshunder har også en genetisk pakke. Denne nulles ikke ut selv om den blir paret med en annen rase. Helsetester som patella, øyelysing, evt røntging eller annet som gjøres på rasene som er blandet inn bør også gjøres selv om man blander - men siden blandingshundoppdrettere sjelden bryr seg om det så gjøres det også veldig sjelden.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Line

Jeg vurderer blanding hund pga pris og helse. Jeg har hørt at blandingshunder som oftest har mindre helseproblemer som følger med rasen.

Da hadde jeg heller vurdert å feks bli forvert for en renrasa hund. Hos renrasa hunder fra seriøse oppdrettere som helsesjekker hundene sine kan man sjekke helsestatus på resten av slekta. Det kan man nok ikke på de fleste blandinger.

Du har ingen garantier for at en blandingshund er en frisk hund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har terrier og bor i blokk. Borettslagets ordensregler tillater ikke løs hund på området og liker ikke bråk og styr generelt, så jeg må gå andre steder for at hunden skal få det hun trenger av aktivitet. Bor ikke i tjukkeste sentrum og bor nokså nærme Estenstadmarka.

Tenk litt på hvilken terrier du vil ha også, har inntrykk av at det er forskjeller på egenskaper blant de ulike terrierne, noen er mildere og krever mindre enn andre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergschnauser er jo et godt alternativ til terrier, om det er utseendet det går på. Fra min forrige nabo sin DS, så likner temperamentet også :-P

Line sine DS'er blir mentaltestet, så hos henne er det nok triveligere hunder å finne, og de kan både stilles ut og tildeles championat i bruks, agility, lydighet og rallylydighet om du fatter interesse for sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker ikke å bruke dem som utstillinghund nei. Jeg har tenk å få en tispe :) Jeg har lyst på terrier både med tanken på størrelse, utseende og energinivå. Jeg har alltid hatt lyst på en JRT, men har hørt at de kan være litt vanskelig som førstegangshund, men Passion russell terrier er også veldig fine, og lurer på om de kanskje har litt mindre temperament. Jeg har nå fortiden sett på en blanding av JRT og Am. Cocker spaniel og lurt på om disse kanskje blir litt mildere i temperamenter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Parson Russell kan også være hakket krassere enn Jack Russell. Med Jack så er det så enorm variasjon at en bare må se an den aktuelle tispa eller hannhunden.

JRT+ am. cocker KAN være en fin blanding, OM foreldrene er fra friske linjer, og testet FØR planlagt parring. Er de ikke testet før parring, så er oppdrettet useriøst, og du bør ikke belønne "oppdretteren" med å kjøpe valper.

Kjenner jeg har et litt ambivalent forhold til dette. På den ene siden ønsker jeg meg mer genetisk variasjon i hundene, og synes den eksteriørfokuserte raseavlen har gått over stokk og stein. På den andre siden er jeg klar over at sannsynligheten for å finne en seriøs blandingsoppdretter er forsvinnende liten. Å ta valp fra en tjuvparring er jo en moralsk forsvarlig mulighet, men det er lite trolig at noen av miniatyrene du finner på finn.no er tjuvparringer. De fleste er kyniske ***** som bare er ute etter å tjene penger på valpene.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergschnauser er jo et godt alternativ til terrier, om det er utseendet det går på. Fra min forrige nabo sin DS, så likner temperamentet også :-P

Line sine DS'er blir mentaltestet, så hos henne er det nok triveligere hunder å finne, og de kan både stilles ut og tildeles championat i bruks, agility, lydighet og rallylydighet om du fatter interesse for sånt.

Takk for det :) Ja, dvergschnauzeren er et tysk motstykke til veldig mange av terrierne, og går faktisk også i terriergruppen i USA.

Tenker ikke å bruke dem som utstillinghund nei. Jeg har tenk å få en tispe :) Jeg har lyst på terrier både med tanken på størrelse, utseende og energinivå. Jeg har alltid hatt lyst på en JRT, men har hørt at de kan være litt vanskelig som førstegangshund, men Passion russell terrier er også veldig fine, og lurer på om de kanskje har litt mindre temperament. Jeg har nå fortiden sett på en blanding av JRT og Am. Cocker spaniel og lurt på om disse kanskje blir litt mildere i temperamenter.

Parson er mange hakk heftigere enn JRT - som også er en terrier med mye meninger og høyt energinivå.

Når du bare sier terrier så er det litt vanskelig å se for seg hva du er ute etter. Terriere er en gruppe hunder med 30 forskjellige raser, som har forskjellige bruksområder, gemytt, pels og utseende. Tror du heller må sette deg ned og lage en liste over hvilke ønsker og kriterier du har, hva du kan tilby, og så prøve å finne det som kommer nærmest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du vurderer blandingsvalper ville jeg vært veldig nøye med å treffe tispa (og hannhund om mulig). Besøkt valpene flere ganger og forhørt meg om foreldrenes helse, sett ann gemytttet og sett hvilke forhold valpene vokser opp under.

Noen ooops-kull/blandinger (og planlagte) gjøres av folk som har liten eller ingen peiling på hva de driver med, faren for å få en valp som har hatt negative opplevelser underveis og av ei tispe som ikke egner seg til å få valper er desverre tilstede i større grad enn om du gikk for en "skikkelig" oppdretter.

At man bor i by er egentlig det minste problemet oppi det hele, litt mer stress med å få valpen husrein, litt mer matrester å snuse opp bakken, ellers er det rimelig kurant. Lett å finne kurs og aktiviteter også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville besøkt Line og sett på hennes DS'er. DS'en er like energisk, men lettere å trene, og du vet mer om hva du får av helse og gemytt. I en blanding aner du ikke hva som dukker opp av egenskaper. En vurdering forplikter ikke i det hele tatt, og dere bor begge i Trondheim, ser jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er klar over at mange terriere og små hunder er avlet som vakthunder, og SKAL si fra når det kommer folk? En del av det kan trenes bort, men de fleste små terriere lager en del lyd.

Ja jeg vet det, men har likevel ønske om at den ikke skal bjeffe :P Er lov å drømme haha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde jrt som førstegangshund midt i byen.

Det gikk finfint, han bjeffet lite ( så og si aldri ), han ble fort vant til lyder fra naboleiligheter etc.

Jeg ville faktisk heller valgt en godt skrudd terrier enn en rase som yapper for syns skyld..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ser etter i en hund er :

Liten rase

Høyt energinivå og turkamerat

Kan ha med på teltturer

Lett å trene opp

Pelsstell er ikke nøye, om hun trenger mye får hun det :)

(bjeffer helst lite)

De fleste miniatyrer bjeffer mye. Selv cavalieren min er en fullblods vakthund. De fleste (alle?) miniatyrer må også ha klær og/eller sovepose, og et godt underlag på telttur. Gode turkamerater er terrierne ikke. De er fokuserte på å følge luktspor, og bryr seg lite om deg når dere er ute. Ingen terriere er lette å trene opp.

...men de er veldig søte, og gode hunder til sin bruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste miniatyrer bjeffer mye. Selv cavalieren min er en fullblods vakthund. De fleste (alle?) miniatyrer må også ha klær og/eller sovepose, og et godt underlag på telttur. Gode turkamerater er terrierne ikke. De er fokuserte på å følge luktspor, og bryr seg lite om deg når dere er ute. Ingen terriere er lette å trene opp.

...men de er veldig søte, og gode hunder til sin bruk.

??

Jo terriere er særdeles lette å trene :)

De er smarte, lette å belønne og samarbeidsvillige. .

De fleste terriere vaser ikke rundt i sin egen verden, de er årvåkne og oppmerksomme.

Sikker på du ikke blander med en annen type hund nå??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste miniatyrer bjeffer mye. Selv cavalieren min er en fullblods vakthund. De fleste (alle?) miniatyrer må også ha klær og/eller sovepose, og et godt underlag på telttur. Gode turkamerater er terrierne ikke. De er fokuserte på å følge luktspor, og bryr seg lite om deg når dere er ute. Ingen terriere er lette å trene opp.

...men de er veldig søte, og gode hunder til sin bruk.

Ja regner med at den på ha ordentlig klær og utstyr for å overnatte ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

??

Jo terriere er særdeles lette å trene :)

De er smarte, lette å belønne og samarbeidsvillige. .

De fleste terriere vaser ikke rundt i sin egen verden, de er årvåkne og oppmerksomme.

Sikker på du ikke blander med en annen type hund nå??

Ja jeg har også hørt at de kan være lette å trene, at de tar nye triks osv veldig fort :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

??

Jo terriere er særdeles lette å trene :)

De er smarte, lette å belønne og samarbeidsvillige. .

De fleste terriere vaser ikke rundt i sin egen verden, de er årvåkne og oppmerksomme.

Sikker på du ikke blander med en annen type hund nå??

Njaa. Min erfaring begrenser seg til JRT (enorm variasjon), foxterrier, wheaten, westie, cairn terrier og bullterriertyper, og jeg sammenlikner med golden, shäfer og BC, så terrierne kommer naturlig nok litt dårlig ut ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell, for all del. Jeg har en som lager lite lyd, og en som lager mer lyd. Og til en viss grad er det trenbart, men det avhenger også en del av instinktene som bor i hunden - som igjen selvsagt er individuelt. Om man bor et sted det er mye lyder så venner de seg stort sett til å skille på lyder de er vant til og nye lyder.

Og skulle du ha lyst til å møte min rase så er det selvfølgelig mulig :) Men jeg planlegger ikke nytt kull før i 2016 da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har også hørt at de kan være lette å trene, at de tar nye triks osv veldig fort :)

Ekstremt fort.

Jeg har faktisk ikke tall på alle triks Jonas kan..

Han er den mest lettlærte hunden jeg har eid.

Nå blir han 17 i februar så han er ikke like lydhør lengre, men det er fordi han er tunghørt.

Det er først de siste årene han har begynt å bjeffe under annet enn lek, men det er alderen.

Jeg tuller ikke når jeg sier den bikkja skjønner flere hundre ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...