Gå til innhold
Hundesonen.no

vedrørende kjemisk kastrering, adferd og trening...


KiBra
 Share

Recommended Posts

Jeg har nå en JRT på 5 år. Vi sliter med problemadferd vedrørende andre hunder. Vet ikke hvor jeg skal begynne for å forklare men kan ta å beskrive hvordan en dag begynner.

Dagen starter med at vi står opp rundt kl 8, hunden settes enten ut i lina eller vi går en tur for å gjøre det han må. Problemene begynner allerede ved første tegn til at sela kommer på. Jeg gjør konsekvent samme prosedyre, han må i sitt, sela kommer på, sitt før vi går ut i yttergang( han må sitte på samme plass til jeg er ferdig påkledd), sitt før jeg går først ut døra. I denne perioden piper og rister han, han vet at vi går ikke ut før han er rolig. Så han samler seg og roer ned. Så fort vi er ute begynner sporingen.. han er fullstendig fiksert på hundespor.. uansett hvor lenge jeg venter han ut blir vi ikke kvitt dette. Har stått ute i 2 timer..... uten å komme av flekken... dersom jeg bare går så henger han frempå og følger spor, er det ikke hundespor å følge ( feks i skogen) leter han frenetisk etter hundespor, hyler og skriker. Han vet/innbiller seg at i enden av sporet er hunden. Uavheningig om det er tispe eller hannhund. Han får ikke hilse på hunder, men noen ganger har det ikke vært til å unngå.. det han da gjør er og slikke og slafse på den andre hunden, dersom den andre hunden er litt tøff eller brysker seg, svarer han momentant.. passeringer er umulig, han SKAL hilse (masse lyd, hyl og skrik). Vi har trent kindereggmetoden uten hell da han er alt for fiksert. Han er ikke aggresiv, men oversosial. Etter samtale med hundetrener ville han ha prøvd kjemisk kastrering for å få hunden trenbar. Sånn som han er nå er han ikke trenbar noe annen plass enn hjemme på stua eller på hytta der det ikke er andre hunder. Vi har jobbet og jobbet i flere år nå, gått kurs osv. Og uansett hva vi gjør kommer vi ingen veg. Han er rett og slett ikke trenbar der det har gått en annen hund. Ingen forsterker fungerer, låser helt både kjever og kropp er stiv som en stokk. Derfor vurderer jeg kjemisk kastrering for å redusere stresset slik at han faktisk blir trenbar. Jeg er IKKE ute etter en quick fix, men vil ha et hjelpemiddel for å kunne klare å jobbe med de problemene vi har.

Vi trener masse kontakt både inne og ute, fungerer veldig godt inne og på hytta, og på verandaen her hjemme.

Trener lydoghetsøvelser hjemme og på hytta, legger ut spor hjemme og på hytta. Ute på tur er det nytteløst. I skogen går det bedre med godbit spor, men så fort han finner et hundespor er det totalt uinteressant... vi trener ro trening osv. Det jeg vil med dette innlegget er å høre om noen har erfaring med kjemisk kastrering som et hjelpemiddel for å komme ut av en vond sirkel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt chip-kastrering for å gjøre min hund trenbar i passeringer. Min utagerer pga frykt, og angrep er beste forsvar. Jeg startet passeringskurs og lærte kindereggmetoden, men kom ingen vei fordi han blokkerte så totalt at han tok ikke godbiter og jeg fikk null kontakt. Jeg kunne gå 30 meter unna en passerende hund og vente i ti minutter, men han hadde fortsatt ikke roet seg ned nok til at han i det hele tatt tok godbiter eller så på meg. Det tok tyve minutter på en tom parkeringsplass før han hadde roet seg slik at jeg fikk kontakt overhodet. Noe som gjorde trening svært vanskelig.

Så jeg fikk satt i en hormonchip. Og endringen var stor. Utagerte gjorde han selvsagt like mye, men det voldsomme stresset var kraftig redusert slik at jeg nå faktisk fikk sjanse til å trene ham, til å nå inn. Og vi fikk store fremskritt i løpet av noen måneder. Vi fikk ett tilbakeslag fordi jeg, ser jeg nå, gikk for fort frem siden jeg ble litt for overivrig da jeg så fremgangen. Men nå som vi har gått litt tilbake i treningen så går det mye bedre.

Så jeg har svært god erfaring med å bruke hormonchip for å få ned stresset slik at trening i det hele tatt er mulig. (De som sier at chip er en unnskyldning for ikke å trene, eller at det er "bare å trene" har ikke hatt en hund med slike problemer, det er jeg sikker på).

Jeg anbefaler dere å prøve det. Han har det ikke godt, hunden deres heller, med et slikt konstant stressnivå i kroppen. Ikke er det bra for helsen over tid heller. Hvis du ber dem om å sette chippen et sted den lett kan fjernes, så har du mulighet for å ta den ut umiddelbart hvis du skulle ønske det. (Jeg ba om det og fikk den dermed satt i buken i stedet for i nakken).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt kurant å prøve kjemisk kastrering. Du må fortsatt trene, det er ikke noe magi eller quick-fix. Spesielt ettersom han er såppas voksen så er det ikke sikkert at det har noen stor effekt heller, men absolutt verdt forsøket. Men legg en plan for treningen parallellt (ettersom det du gjør nå åpentbart ikke fungerer, prøv noe annet, endre rutiner og fremgangsmåte osv?) og vær konsekvent på det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjemisk kastrering fungerte fint for meg i liknende situasjon. Han ble litt som en valp igjen, med mer interesse for meg enn for de andre hundene. På denne måten ble det mye lettere å trene passeringer i hverdagen, og effekten av treningen vedvarte etter at chip'en hadde sluttet å virke, fordi den nye adferden var blitt en vane. Ikke dermed sagt at han ble trygg på andre hunder, men han hadde oppdaget en bedre måte å mestre passeringstresset på.

Jeg tror du må la hunden være sosial med andre hunder mens den er kastrert, og la den oppdage at hva du har å tilby når den ignorerer hundene, er langt mer interessant.

Går dere viltspor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar Tabris☺ Det du beskriver er sånn min er. Jeg er ikke ute etter en quick fix for å slippe å trene. Jeg VIL trene fordi det er gøy, men når han har null kontakt ute, bare sporer hundespor, er helt fiksert på spor, tisseflekker, og hunder er det totalt håpløst å trene, tror faktisk at han er så ille at han faktisk stimulerer seg selv seksuelt for å dempe stresset til tider. Ser tydelig på han at han vil ikke være sånn, ser han prøver å gjøre meg til lags, men han klarer ikke å stoppe denne fikseringen. Men er redd at han kanskje ikke blir bedre. Jeg forventer ikke at problemene blir som blåst borte, men at vi kan jobbe med det sammen uten den fikseringen. Godbiter, favorittleke er totalt uinteressant når vi er ute, mens inne jobber han til og med for foret sitt..selv om mat egentlig ikke er så nøye.. jeg har vært så sliten å trist og trodd at alt jeg har jobbet med er feil. Trenere sier at du må være mer sånn å mindre sånn osv, uten hell. Etter 3,5 år med å være konsekvent, gjøre samme ikke finne seg i ditt og datt tror jeg rett og slett at den siste hundetreneren har rett.. hormonbombe.. men er så redd for at han ikke skal bli trenbar.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk et lite sporkurs, men med en hund som kun fikserer på hundespor ble det vanskelig.. må bare få bukt med fikseringen. Utover dette er han helt super. Snill som dagen er lang, ingen tull og tøys inne. Vi trente jo med hundeklubben fra han var 6 mnd, fram til en tispe i løp kom på klubben.. kom seg ut av bilen og løp løs under treninga.. det var dråpen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han vil nok ta viltsporet over hundesporene når chip'en begynner å virke. Om belønningene er saftige nok, så skal det være mulig å få ham til å fortsette å ignorere hundespor senere også. Men jeg vet ikke om han blir sliten nok av å gå spor til at det har effekt de andre dagene i uka.

Har du prøvd å sulte ham, forresten? Det er sikkert delte meninger om dette, men om hunden er tom i magen, så jobber den unektelig mye bedre for godbiter, også utendørs. Skal jo ikke så mange småbitene til før en JRT er mett og ikke vil ha mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter tips fra kursholder, skulle han ankomme kurset på tom mage, og ferdig luftet. Jeg og Rambo gikk en god times tur før kursstart... til ingen nytte. Så fort vi ankom kursstedet og han hørte de andre hundene var vi i gang.. full fiksering på hundespor, tisseflekker osv.. null interesse for godbiter. Selv verdenes beste godbiter funker ikke.. (tørket indrefilet).. så tror nok stresset og fikseringen må ned før en ny verden åpenbarer seg. ☺

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror og håper at dersom en chip vil fungere, så vil treningsgleden komme, og da vil vi klare og komme oss gjennom det vi sliter med. Målet mitt er ikke at han skal kunne omgås alle hunder, og leke med alle hunder. Målet mitt er at han slutter og være så fiksert, tro at alle hunder er løpetisper, at vi kan passere andre hunder uten at jeg må løpe langt oppi skogen. Trenger ikke å elske alle hunder. Vil bare at vi skal kunne gå ut på tur, trene på spor, lydighet osv selv om det er andre hunder i nærheten uten at fokuset er på dem. Må vi stå 10 -15 meter unna, så er ikke det noe problem så lenge vibkan jobbe med våre ting☺

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig kan du prøve chipen, er da ingenting å vurdere, syns jeg! Om han går tilbake til sitt gamle stressede jeg etter at virkningen er gått bort, er det ingenting i veien å få han kastrert permanent heller. Hunder er hunder, og noen har for høye nivåer av hormoner, eller har en psyke som gjør at de ikke kan kontrollere sitt hormonelle jeg.

Jeg hadde en hund som var akkurat som din, og da jeg forklarte dette til veterinæren så anbefalte hun permanent kastrering med en gang. Hunden ble veldig bra etter det og jeg har aldri angret. :) Min var 3 år når han ble kastrert. Ikke at jeg mener du skal gjøre det om du vil prøve chipen først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil prøve chip først, for og rett og slett se om det er noe håp å kunne klare å trene. Hvordan han blir er avgjørende for eventuelt permanent kastrering. Jeg gjør dette for hunden sin del så han skal slippe dette stresset. Dette er den første hunden jeg har hatt problemer med i forhold til adferd. Alle hundene jeg har hatt i livet mitt har i hovedsak vært hanner, men ingen som har vært som han her. Hannhunder er hannhunder altså, men dette er ikke sunt for han. Slal ta en telefon til vetrinæren på mandag å diskutere deyte med henne. Vi har vært inne på det tidligere, men jeg har nølt, da det er så mye rart og lese. Jeg tror og mener ganske bestemt at denne adferden skyldes en god dose hormoner, som derav har har blitt til en vond sirkel der detcer håpløst å bryte inn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg tror, og en hundetrener tror,så er det for mye hormoner i kroppen som er årsaken til at han ikke er trenbar rett og slett. Min siste Engelsk Setter fikk tabletter for å redusere prostata, de hadde visst samme virkning. Han hadde ikke adferdsproblemer eller reagerte så mye på tisper i utgangspunktet. Merket ikke noe forskjell på han annet enn litt mer daff. Men her mistenker jeg at hormonnivået er ganske høyt. Mulig vi tar prøver før vi setter inn chip for å se om dette stemmer. Bare håper at det er noe som kan hjelpe oss fremover i treningen. På disse 3,5 årene så har vi kommet et musesteg videre. Nå kan han gå selv om det står en hund ute å bjeffer som han ikke ser, kun hører. Fikset ikke det heller tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...