Gå til innhold
Hundesonen.no

vedrørende kjemisk kastrering, adferd og trening...


KiBra
 Share

Recommended Posts

Jeg har nå en JRT på 5 år. Vi sliter med problemadferd vedrørende andre hunder. Vet ikke hvor jeg skal begynne for å forklare men kan ta å beskrive hvordan en dag begynner.

Dagen starter med at vi står opp rundt kl 8, hunden settes enten ut i lina eller vi går en tur for å gjøre det han må. Problemene begynner allerede ved første tegn til at sela kommer på. Jeg gjør konsekvent samme prosedyre, han må i sitt, sela kommer på, sitt før vi går ut i yttergang( han må sitte på samme plass til jeg er ferdig påkledd), sitt før jeg går først ut døra. I denne perioden piper og rister han, han vet at vi går ikke ut før han er rolig. Så han samler seg og roer ned. Så fort vi er ute begynner sporingen.. han er fullstendig fiksert på hundespor.. uansett hvor lenge jeg venter han ut blir vi ikke kvitt dette. Har stått ute i 2 timer..... uten å komme av flekken... dersom jeg bare går så henger han frempå og følger spor, er det ikke hundespor å følge ( feks i skogen) leter han frenetisk etter hundespor, hyler og skriker. Han vet/innbiller seg at i enden av sporet er hunden. Uavheningig om det er tispe eller hannhund. Han får ikke hilse på hunder, men noen ganger har det ikke vært til å unngå.. det han da gjør er og slikke og slafse på den andre hunden, dersom den andre hunden er litt tøff eller brysker seg, svarer han momentant.. passeringer er umulig, han SKAL hilse (masse lyd, hyl og skrik). Vi har trent kindereggmetoden uten hell da han er alt for fiksert. Han er ikke aggresiv, men oversosial. Etter samtale med hundetrener ville han ha prøvd kjemisk kastrering for å få hunden trenbar. Sånn som han er nå er han ikke trenbar noe annen plass enn hjemme på stua eller på hytta der det ikke er andre hunder. Vi har jobbet og jobbet i flere år nå, gått kurs osv. Og uansett hva vi gjør kommer vi ingen veg. Han er rett og slett ikke trenbar der det har gått en annen hund. Ingen forsterker fungerer, låser helt både kjever og kropp er stiv som en stokk. Derfor vurderer jeg kjemisk kastrering for å redusere stresset slik at han faktisk blir trenbar. Jeg er IKKE ute etter en quick fix, men vil ha et hjelpemiddel for å kunne klare å jobbe med de problemene vi har.

Vi trener masse kontakt både inne og ute, fungerer veldig godt inne og på hytta, og på verandaen her hjemme.

Trener lydoghetsøvelser hjemme og på hytta, legger ut spor hjemme og på hytta. Ute på tur er det nytteløst. I skogen går det bedre med godbit spor, men så fort han finner et hundespor er det totalt uinteressant... vi trener ro trening osv. Det jeg vil med dette innlegget er å høre om noen har erfaring med kjemisk kastrering som et hjelpemiddel for å komme ut av en vond sirkel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt chip-kastrering for å gjøre min hund trenbar i passeringer. Min utagerer pga frykt, og angrep er beste forsvar. Jeg startet passeringskurs og lærte kindereggmetoden, men kom ingen vei fordi han blokkerte så totalt at han tok ikke godbiter og jeg fikk null kontakt. Jeg kunne gå 30 meter unna en passerende hund og vente i ti minutter, men han hadde fortsatt ikke roet seg ned nok til at han i det hele tatt tok godbiter eller så på meg. Det tok tyve minutter på en tom parkeringsplass før han hadde roet seg slik at jeg fikk kontakt overhodet. Noe som gjorde trening svært vanskelig.

Så jeg fikk satt i en hormonchip. Og endringen var stor. Utagerte gjorde han selvsagt like mye, men det voldsomme stresset var kraftig redusert slik at jeg nå faktisk fikk sjanse til å trene ham, til å nå inn. Og vi fikk store fremskritt i løpet av noen måneder. Vi fikk ett tilbakeslag fordi jeg, ser jeg nå, gikk for fort frem siden jeg ble litt for overivrig da jeg så fremgangen. Men nå som vi har gått litt tilbake i treningen så går det mye bedre.

Så jeg har svært god erfaring med å bruke hormonchip for å få ned stresset slik at trening i det hele tatt er mulig. (De som sier at chip er en unnskyldning for ikke å trene, eller at det er "bare å trene" har ikke hatt en hund med slike problemer, det er jeg sikker på).

Jeg anbefaler dere å prøve det. Han har det ikke godt, hunden deres heller, med et slikt konstant stressnivå i kroppen. Ikke er det bra for helsen over tid heller. Hvis du ber dem om å sette chippen et sted den lett kan fjernes, så har du mulighet for å ta den ut umiddelbart hvis du skulle ønske det. (Jeg ba om det og fikk den dermed satt i buken i stedet for i nakken).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt kurant å prøve kjemisk kastrering. Du må fortsatt trene, det er ikke noe magi eller quick-fix. Spesielt ettersom han er såppas voksen så er det ikke sikkert at det har noen stor effekt heller, men absolutt verdt forsøket. Men legg en plan for treningen parallellt (ettersom det du gjør nå åpentbart ikke fungerer, prøv noe annet, endre rutiner og fremgangsmåte osv?) og vær konsekvent på det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjemisk kastrering fungerte fint for meg i liknende situasjon. Han ble litt som en valp igjen, med mer interesse for meg enn for de andre hundene. På denne måten ble det mye lettere å trene passeringer i hverdagen, og effekten av treningen vedvarte etter at chip'en hadde sluttet å virke, fordi den nye adferden var blitt en vane. Ikke dermed sagt at han ble trygg på andre hunder, men han hadde oppdaget en bedre måte å mestre passeringstresset på.

Jeg tror du må la hunden være sosial med andre hunder mens den er kastrert, og la den oppdage at hva du har å tilby når den ignorerer hundene, er langt mer interessant.

Går dere viltspor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar Tabris☺ Det du beskriver er sånn min er. Jeg er ikke ute etter en quick fix for å slippe å trene. Jeg VIL trene fordi det er gøy, men når han har null kontakt ute, bare sporer hundespor, er helt fiksert på spor, tisseflekker, og hunder er det totalt håpløst å trene, tror faktisk at han er så ille at han faktisk stimulerer seg selv seksuelt for å dempe stresset til tider. Ser tydelig på han at han vil ikke være sånn, ser han prøver å gjøre meg til lags, men han klarer ikke å stoppe denne fikseringen. Men er redd at han kanskje ikke blir bedre. Jeg forventer ikke at problemene blir som blåst borte, men at vi kan jobbe med det sammen uten den fikseringen. Godbiter, favorittleke er totalt uinteressant når vi er ute, mens inne jobber han til og med for foret sitt..selv om mat egentlig ikke er så nøye.. jeg har vært så sliten å trist og trodd at alt jeg har jobbet med er feil. Trenere sier at du må være mer sånn å mindre sånn osv, uten hell. Etter 3,5 år med å være konsekvent, gjøre samme ikke finne seg i ditt og datt tror jeg rett og slett at den siste hundetreneren har rett.. hormonbombe.. men er så redd for at han ikke skal bli trenbar.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk et lite sporkurs, men med en hund som kun fikserer på hundespor ble det vanskelig.. må bare få bukt med fikseringen. Utover dette er han helt super. Snill som dagen er lang, ingen tull og tøys inne. Vi trente jo med hundeklubben fra han var 6 mnd, fram til en tispe i løp kom på klubben.. kom seg ut av bilen og løp løs under treninga.. det var dråpen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han vil nok ta viltsporet over hundesporene når chip'en begynner å virke. Om belønningene er saftige nok, så skal det være mulig å få ham til å fortsette å ignorere hundespor senere også. Men jeg vet ikke om han blir sliten nok av å gå spor til at det har effekt de andre dagene i uka.

Har du prøvd å sulte ham, forresten? Det er sikkert delte meninger om dette, men om hunden er tom i magen, så jobber den unektelig mye bedre for godbiter, også utendørs. Skal jo ikke så mange småbitene til før en JRT er mett og ikke vil ha mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter tips fra kursholder, skulle han ankomme kurset på tom mage, og ferdig luftet. Jeg og Rambo gikk en god times tur før kursstart... til ingen nytte. Så fort vi ankom kursstedet og han hørte de andre hundene var vi i gang.. full fiksering på hundespor, tisseflekker osv.. null interesse for godbiter. Selv verdenes beste godbiter funker ikke.. (tørket indrefilet).. så tror nok stresset og fikseringen må ned før en ny verden åpenbarer seg. ☺

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror og håper at dersom en chip vil fungere, så vil treningsgleden komme, og da vil vi klare og komme oss gjennom det vi sliter med. Målet mitt er ikke at han skal kunne omgås alle hunder, og leke med alle hunder. Målet mitt er at han slutter og være så fiksert, tro at alle hunder er løpetisper, at vi kan passere andre hunder uten at jeg må løpe langt oppi skogen. Trenger ikke å elske alle hunder. Vil bare at vi skal kunne gå ut på tur, trene på spor, lydighet osv selv om det er andre hunder i nærheten uten at fokuset er på dem. Må vi stå 10 -15 meter unna, så er ikke det noe problem så lenge vibkan jobbe med våre ting☺

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig kan du prøve chipen, er da ingenting å vurdere, syns jeg! Om han går tilbake til sitt gamle stressede jeg etter at virkningen er gått bort, er det ingenting i veien å få han kastrert permanent heller. Hunder er hunder, og noen har for høye nivåer av hormoner, eller har en psyke som gjør at de ikke kan kontrollere sitt hormonelle jeg.

Jeg hadde en hund som var akkurat som din, og da jeg forklarte dette til veterinæren så anbefalte hun permanent kastrering med en gang. Hunden ble veldig bra etter det og jeg har aldri angret. :) Min var 3 år når han ble kastrert. Ikke at jeg mener du skal gjøre det om du vil prøve chipen først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil prøve chip først, for og rett og slett se om det er noe håp å kunne klare å trene. Hvordan han blir er avgjørende for eventuelt permanent kastrering. Jeg gjør dette for hunden sin del så han skal slippe dette stresset. Dette er den første hunden jeg har hatt problemer med i forhold til adferd. Alle hundene jeg har hatt i livet mitt har i hovedsak vært hanner, men ingen som har vært som han her. Hannhunder er hannhunder altså, men dette er ikke sunt for han. Slal ta en telefon til vetrinæren på mandag å diskutere deyte med henne. Vi har vært inne på det tidligere, men jeg har nølt, da det er så mye rart og lese. Jeg tror og mener ganske bestemt at denne adferden skyldes en god dose hormoner, som derav har har blitt til en vond sirkel der detcer håpløst å bryte inn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg tror, og en hundetrener tror,så er det for mye hormoner i kroppen som er årsaken til at han ikke er trenbar rett og slett. Min siste Engelsk Setter fikk tabletter for å redusere prostata, de hadde visst samme virkning. Han hadde ikke adferdsproblemer eller reagerte så mye på tisper i utgangspunktet. Merket ikke noe forskjell på han annet enn litt mer daff. Men her mistenker jeg at hormonnivået er ganske høyt. Mulig vi tar prøver før vi setter inn chip for å se om dette stemmer. Bare håper at det er noe som kan hjelpe oss fremover i treningen. På disse 3,5 årene så har vi kommet et musesteg videre. Nå kan han gå selv om det står en hund ute å bjeffer som han ikke ser, kun hører. Fikset ikke det heller tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...