Gå til innhold
Hundesonen.no

vedrørende kjemisk kastrering, adferd og trening...


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har nå en JRT på 5 år. Vi sliter med problemadferd vedrørende andre hunder. Vet ikke hvor jeg skal begynne for å forklare men kan ta å beskrive hvordan en dag begynner.

Dagen starter med at vi står opp rundt kl 8, hunden settes enten ut i lina eller vi går en tur for å gjøre det han må. Problemene begynner allerede ved første tegn til at sela kommer på. Jeg gjør konsekvent samme prosedyre, han må i sitt, sela kommer på, sitt før vi går ut i yttergang( han må sitte på samme plass til jeg er ferdig påkledd), sitt før jeg går først ut døra. I denne perioden piper og rister han, han vet at vi går ikke ut før han er rolig. Så han samler seg og roer ned. Så fort vi er ute begynner sporingen.. han er fullstendig fiksert på hundespor.. uansett hvor lenge jeg venter han ut blir vi ikke kvitt dette. Har stått ute i 2 timer..... uten å komme av flekken... dersom jeg bare går så henger han frempå og følger spor, er det ikke hundespor å følge ( feks i skogen) leter han frenetisk etter hundespor, hyler og skriker. Han vet/innbiller seg at i enden av sporet er hunden. Uavheningig om det er tispe eller hannhund. Han får ikke hilse på hunder, men noen ganger har det ikke vært til å unngå.. det han da gjør er og slikke og slafse på den andre hunden, dersom den andre hunden er litt tøff eller brysker seg, svarer han momentant.. passeringer er umulig, han SKAL hilse (masse lyd, hyl og skrik). Vi har trent kindereggmetoden uten hell da han er alt for fiksert. Han er ikke aggresiv, men oversosial. Etter samtale med hundetrener ville han ha prøvd kjemisk kastrering for å få hunden trenbar. Sånn som han er nå er han ikke trenbar noe annen plass enn hjemme på stua eller på hytta der det ikke er andre hunder. Vi har jobbet og jobbet i flere år nå, gått kurs osv. Og uansett hva vi gjør kommer vi ingen veg. Han er rett og slett ikke trenbar der det har gått en annen hund. Ingen forsterker fungerer, låser helt både kjever og kropp er stiv som en stokk. Derfor vurderer jeg kjemisk kastrering for å redusere stresset slik at han faktisk blir trenbar. Jeg er IKKE ute etter en quick fix, men vil ha et hjelpemiddel for å kunne klare å jobbe med de problemene vi har.

Vi trener masse kontakt både inne og ute, fungerer veldig godt inne og på hytta, og på verandaen her hjemme.

Trener lydoghetsøvelser hjemme og på hytta, legger ut spor hjemme og på hytta. Ute på tur er det nytteløst. I skogen går det bedre med godbit spor, men så fort han finner et hundespor er det totalt uinteressant... vi trener ro trening osv. Det jeg vil med dette innlegget er å høre om noen har erfaring med kjemisk kastrering som et hjelpemiddel for å komme ut av en vond sirkel?

Skrevet

Jeg har brukt chip-kastrering for å gjøre min hund trenbar i passeringer. Min utagerer pga frykt, og angrep er beste forsvar. Jeg startet passeringskurs og lærte kindereggmetoden, men kom ingen vei fordi han blokkerte så totalt at han tok ikke godbiter og jeg fikk null kontakt. Jeg kunne gå 30 meter unna en passerende hund og vente i ti minutter, men han hadde fortsatt ikke roet seg ned nok til at han i det hele tatt tok godbiter eller så på meg. Det tok tyve minutter på en tom parkeringsplass før han hadde roet seg slik at jeg fikk kontakt overhodet. Noe som gjorde trening svært vanskelig.

Så jeg fikk satt i en hormonchip. Og endringen var stor. Utagerte gjorde han selvsagt like mye, men det voldsomme stresset var kraftig redusert slik at jeg nå faktisk fikk sjanse til å trene ham, til å nå inn. Og vi fikk store fremskritt i løpet av noen måneder. Vi fikk ett tilbakeslag fordi jeg, ser jeg nå, gikk for fort frem siden jeg ble litt for overivrig da jeg så fremgangen. Men nå som vi har gått litt tilbake i treningen så går det mye bedre.

Så jeg har svært god erfaring med å bruke hormonchip for å få ned stresset slik at trening i det hele tatt er mulig. (De som sier at chip er en unnskyldning for ikke å trene, eller at det er "bare å trene" har ikke hatt en hund med slike problemer, det er jeg sikker på).

Jeg anbefaler dere å prøve det. Han har det ikke godt, hunden deres heller, med et slikt konstant stressnivå i kroppen. Ikke er det bra for helsen over tid heller. Hvis du ber dem om å sette chippen et sted den lett kan fjernes, så har du mulighet for å ta den ut umiddelbart hvis du skulle ønske det. (Jeg ba om det og fikk den dermed satt i buken i stedet for i nakken).

  • Like 1
Skrevet

Det er helt kurant å prøve kjemisk kastrering. Du må fortsatt trene, det er ikke noe magi eller quick-fix. Spesielt ettersom han er såppas voksen så er det ikke sikkert at det har noen stor effekt heller, men absolutt verdt forsøket. Men legg en plan for treningen parallellt (ettersom det du gjør nå åpentbart ikke fungerer, prøv noe annet, endre rutiner og fremgangsmåte osv?) og vær konsekvent på det også.

Skrevet

Kjemisk kastrering fungerte fint for meg i liknende situasjon. Han ble litt som en valp igjen, med mer interesse for meg enn for de andre hundene. På denne måten ble det mye lettere å trene passeringer i hverdagen, og effekten av treningen vedvarte etter at chip'en hadde sluttet å virke, fordi den nye adferden var blitt en vane. Ikke dermed sagt at han ble trygg på andre hunder, men han hadde oppdaget en bedre måte å mestre passeringstresset på.

Jeg tror du må la hunden være sosial med andre hunder mens den er kastrert, og la den oppdage at hva du har å tilby når den ignorerer hundene, er langt mer interessant.

Går dere viltspor?

Skrevet

Tusen takk for svar Tabris☺ Det du beskriver er sånn min er. Jeg er ikke ute etter en quick fix for å slippe å trene. Jeg VIL trene fordi det er gøy, men når han har null kontakt ute, bare sporer hundespor, er helt fiksert på spor, tisseflekker, og hunder er det totalt håpløst å trene, tror faktisk at han er så ille at han faktisk stimulerer seg selv seksuelt for å dempe stresset til tider. Ser tydelig på han at han vil ikke være sånn, ser han prøver å gjøre meg til lags, men han klarer ikke å stoppe denne fikseringen. Men er redd at han kanskje ikke blir bedre. Jeg forventer ikke at problemene blir som blåst borte, men at vi kan jobbe med det sammen uten den fikseringen. Godbiter, favorittleke er totalt uinteressant når vi er ute, mens inne jobber han til og med for foret sitt..selv om mat egentlig ikke er så nøye.. jeg har vært så sliten å trist og trodd at alt jeg har jobbet med er feil. Trenere sier at du må være mer sånn å mindre sånn osv, uten hell. Etter 3,5 år med å være konsekvent, gjøre samme ikke finne seg i ditt og datt tror jeg rett og slett at den siste hundetreneren har rett.. hormonbombe.. men er så redd for at han ikke skal bli trenbar.

  • Like 1
Skrevet

Gikk et lite sporkurs, men med en hund som kun fikserer på hundespor ble det vanskelig.. må bare få bukt med fikseringen. Utover dette er han helt super. Snill som dagen er lang, ingen tull og tøys inne. Vi trente jo med hundeklubben fra han var 6 mnd, fram til en tispe i løp kom på klubben.. kom seg ut av bilen og løp løs under treninga.. det var dråpen...

Skrevet

Han vil nok ta viltsporet over hundesporene når chip'en begynner å virke. Om belønningene er saftige nok, så skal det være mulig å få ham til å fortsette å ignorere hundespor senere også. Men jeg vet ikke om han blir sliten nok av å gå spor til at det har effekt de andre dagene i uka.

Har du prøvd å sulte ham, forresten? Det er sikkert delte meninger om dette, men om hunden er tom i magen, så jobber den unektelig mye bedre for godbiter, også utendørs. Skal jo ikke så mange småbitene til før en JRT er mett og ikke vil ha mer.

Skrevet

Etter tips fra kursholder, skulle han ankomme kurset på tom mage, og ferdig luftet. Jeg og Rambo gikk en god times tur før kursstart... til ingen nytte. Så fort vi ankom kursstedet og han hørte de andre hundene var vi i gang.. full fiksering på hundespor, tisseflekker osv.. null interesse for godbiter. Selv verdenes beste godbiter funker ikke.. (tørket indrefilet).. så tror nok stresset og fikseringen må ned før en ny verden åpenbarer seg. ☺

Skrevet

Grim fikk hormonsprøyte da han var rundt 3,5-4 år, da jeg ikke greide å nå gjennom til han. Merket endring umiddelbart og det ble mulig å jobbe med han. Holdt med den ene. :)

  • Like 1
Skrevet

Tror og håper at dersom en chip vil fungere, så vil treningsgleden komme, og da vil vi klare og komme oss gjennom det vi sliter med. Målet mitt er ikke at han skal kunne omgås alle hunder, og leke med alle hunder. Målet mitt er at han slutter og være så fiksert, tro at alle hunder er løpetisper, at vi kan passere andre hunder uten at jeg må løpe langt oppi skogen. Trenger ikke å elske alle hunder. Vil bare at vi skal kunne gå ut på tur, trene på spor, lydighet osv selv om det er andre hunder i nærheten uten at fokuset er på dem. Må vi stå 10 -15 meter unna, så er ikke det noe problem så lenge vibkan jobbe med våre ting☺

Skrevet

Selvfølgelig kan du prøve chipen, er da ingenting å vurdere, syns jeg! Om han går tilbake til sitt gamle stressede jeg etter at virkningen er gått bort, er det ingenting i veien å få han kastrert permanent heller. Hunder er hunder, og noen har for høye nivåer av hormoner, eller har en psyke som gjør at de ikke kan kontrollere sitt hormonelle jeg.

Jeg hadde en hund som var akkurat som din, og da jeg forklarte dette til veterinæren så anbefalte hun permanent kastrering med en gang. Hunden ble veldig bra etter det og jeg har aldri angret. :) Min var 3 år når han ble kastrert. Ikke at jeg mener du skal gjøre det om du vil prøve chipen først.

Guest lijenta
Skrevet

Funker funker ikke har jeg intrykk avmmange nganer skjer. Har i hvertfall hatt en her som ble redd skikeklig redd av å få kstrerings chip

Skrevet

Vil prøve chip først, for og rett og slett se om det er noe håp å kunne klare å trene. Hvordan han blir er avgjørende for eventuelt permanent kastrering. Jeg gjør dette for hunden sin del så han skal slippe dette stresset. Dette er den første hunden jeg har hatt problemer med i forhold til adferd. Alle hundene jeg har hatt i livet mitt har i hovedsak vært hanner, men ingen som har vært som han her. Hannhunder er hannhunder altså, men dette er ikke sunt for han. Slal ta en telefon til vetrinæren på mandag å diskutere deyte med henne. Vi har vært inne på det tidligere, men jeg har nølt, da det er så mye rart og lese. Jeg tror og mener ganske bestemt at denne adferden skyldes en god dose hormoner, som derav har har blitt til en vond sirkel der detcer håpløst å bryte inn.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har satt hormonchip på min hannhund, da av fysiske helsemessige årsaker. Har ikke merket noe på mentaliteten. Ingen ting er endret i grunn, men nå var ikke det målet mitt heller.

Skrevet

Som jeg tror, og en hundetrener tror,så er det for mye hormoner i kroppen som er årsaken til at han ikke er trenbar rett og slett. Min siste Engelsk Setter fikk tabletter for å redusere prostata, de hadde visst samme virkning. Han hadde ikke adferdsproblemer eller reagerte så mye på tisper i utgangspunktet. Merket ikke noe forskjell på han annet enn litt mer daff. Men her mistenker jeg at hormonnivået er ganske høyt. Mulig vi tar prøver før vi setter inn chip for å se om dette stemmer. Bare håper at det er noe som kan hjelpe oss fremover i treningen. På disse 3,5 årene så har vi kommet et musesteg videre. Nå kan han gå selv om det står en hund ute å bjeffer som han ikke ser, kun hører. Fikset ikke det heller tidligere.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...