Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Og hvor mener du skal disse hundene omplasseres eller ferdes? Om lineføring og passeringer av forstyrrelser er kravene dine for at en hund skal ha livets rett så kjenner jeg sørgelig mange som skulle tatt en tur til dyrlegen for siste gang. Og har dessuten lite å gjøre med hvorvidt de greier å bestå en bronsemerkeprøve eller ikke.

Siden man er inne på det med bil, man er heller ikke nødvendigvis noen god eller kompetent sjåfør selv om man har bestått førerprøven. Dødsulykker skjer, åkkesom.

Disse hundene som per i dag ikke klarer kravene ville jo stort sett klart dem med riktig sosialisering og målrettet trening under kyndig veiledning. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg som fersk eier av en BC/JRT-mix slurvet alvorlig med både sosialisering grunntrening fordi valpen var så grei å ha med å gjøre, og jeg hadde jo hatt en så grei, omgjengelig og veloppdragen golden retriever uten å løfte en finger for det tidligere. Hadde jeg vært tvunget til å avlegge teoriprøve som inkluderte gruppe- og rasekunnskap, og en slags førerprøve med valp/unghund, så hadde nok det hundeholdet artet seg ganske annerledes, fordi vi hadde fått et helt annet utgangspunkt.

Ja, dødsulykker skjer, men hvor mange ulykker hadde ikke skjedd om det ikke var aldersgrense eller teori- og førerprøve for bil?

  • Svar 163
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis du faktisk mener at du kan lære ALLE hunder å gå pent i bånd, komme på innkalling, og holde kontakt, og det før de er ett år, så har du en stor framtid foran deg med god inntekt.

Hva med alle folka som skaffer seg unger de ikke klarer å oppdra og holde under kontroll? Skal vi innføre foreldersertifikat i samme slengen, kanskje?

Hvordan skal dette kartlegges, kontrolleres og håndheves? Mener du det skal være obligatorisk med valpekurs og bronsemerkeprøve for hver enkelt hund noen skaffer seg? Hva når du har din 10. hund? Hva

Skrevet

De som har for mange hunder til å klare å trene opp hundene til å bestå en enkel førerprøve, de bør kanskje revurdere antallet hunder i husholdningen?

Skrevet

Man får bare anmelde de forholdene man mener er til fare for andre, da alt dette dekkes av dagens lovverk. Å innføre flere lover og regler som vanskelig kan håndheves gagner ingen.

Og når man stiller et forslag som ingen andre synes er det godt forslag så spiller det vel ikke så stor rolle om man tiltaler forslagsstiller som man, en eller noe annet, all den tid det bare er en person som foreløpig argumenterer for.

Du kan ikke snakke for alle. Alle deltar ikke i denne tråden. Jeg vet med sikkerhet at ganske mange er enige i dette forslaget. Problemet er bare at det er en langsom og omfattende prosess å få det gjennomført, derfor gidder ingen engasjere seg nevneverdig.

Du som er oppdretter har vel allerede nok kontroll på hundene dine til å kunne stille dem i ringen uten å få trekk. Var det så vanskelig å oppnå at en ikke skal kunne kreve tilsvarende av alle hundeeiere?

Skrevet

Du kan ikke snakke for alle. Alle deltar ikke i denne tråden. Jeg vet med sikkerhet at ganske mange er enige i dette forslaget. Problemet er bare at det er en langsom og omfattende prosess å få det gjennomført, derfor gidder ingen engasjere seg nevneverdig.

Du som er oppdretter har vel allerede nok kontroll på hundene dine til å kunne stille dem i ringen uten å få trekk. Var det så vanskelig å oppnå at en ikke skal kunne kreve tilsvarende av alle hundeeiere?

My bad, korrigerer til "ingen andre som deltar i tråden".

Jeg har ikke sagt at det er vanskelig for meg, men jeg innser at det er forskjell både på eiere og hunder - for ikke å snakke om oppdrettere. Dessuten synes jeg da at man heller burde fokusere på å få det regelverket som pr i dag finnes til å fungere etter intensjonen. Det ville faktisk løst problemet man skisserer i denne tråden.

  • Like 2
Skrevet

My bad, korrigerer til "ingen andre som deltar i tråden".

Jeg har ikke sagt at det er vanskelig for meg, men jeg innser at det er forskjell både på eiere og hunder - for ikke å snakke om oppdrettere. Dessuten synes jeg da at man heller burde fokusere på å få det regelverket som pr i dag finnes til å fungere etter intensjonen. Det ville faktisk løst problemet man skisserer i denne tråden.

Obligatorisk kursing og prøver ville hjulpet mer enn dagens lovverk, som er der, uten å hjelpe, og uten å kreve et spøtt av kunnskap for å eie en hvilken som helst lovlig hund.

De aller fleste her deltar uansett på kurs, prøver og utstillinger, og melder seg opp av pur lyst! Å måtte avlegge én prøve til, per hund, er ikke et stort offer, om det medfører at ALLE hundeeiere i det minste ER informert om hva en hund er, hvordan den virker, og hvordan det er lurt å håndtere den. Per i dag har vi ingen mulighet til å sikre at folk som kjøper en hund på finn.no vet noe som helst om dyrearten. Langt mindre hvordan de skal oppdra den til å fungere i samfunnets hverdag.

Uten krav om bilsertifikat, hvordan hadde trafikken fortonet seg? Er det ikke bedre å kjøre bil i Norge enn i Pakistan?

Så jo, så klart innføring av hundeførersertifikat vil utgjøre en forskjell!

The ones who claim it is not possible should not be interrupting the ones who are doing it.

Skrevet

Du kan jo lese litt om hvordan ordningen har fungert i Sveits. Meg bekjent har den ikke hatt noen effekt på folks dyrehold, og det er ikke noe som håndheves.

Skrevet

Det er ikke noe stort offer å gå en MH heller, og det tar enda mindre tid og energi enn å trene en hund til en prøve. Men folk går ikke MH heller...

Og det er synd. Med mer kunnskap ville flere valpekjøpere krevd MH av foreldrene.

Ros til deg for å faktisk bry deg :)

Skrevet

Du kan jo lese litt om hvordan ordningen har fungert i Sveits. Meg bekjent har den ikke hatt noen effekt på folks dyrehold, og det er ikke noe som håndheves.

Googler

Skrevet

Jeg vet ikke helt hva jeg mener i denne saken, så jeg avventer å delta, men ..

*klipp*

*klipp*

(moderatorene har sikkert tenkt til å si ifra) men jeg synes det er så slitsomt å lese dobbel og trippelposter at jeg vil tipse deg om at det ikke er lov her på forumet. Bruk "multisitat"-knappen er du snill :)

OT over.

Skrevet

Se der ja!

Requirement to take a course in theory and in practice

In accordance with article 68, paras 1 and 2 of OPAn,

Persons who have acquired a dog since 1 September 2008 must be able to provide a certificate of competence (theoretical course) proving that they have learnt how to keep and to handle dogs. Persons who can prove that they already had a dog before 1 September 2008 do not need to satisfy this condition.

Persons who became responsible for looking after a dog after 1 September 2008 must, in the year following the acquisition of the dog, obtain a certificate proving that they can keep control of their dog in everyday situations (practical course).

Members of staff of a permanent Mission or of an international organisation who hold a legitimation card issued by the Federal Department of Foreign Affairs (FDFA) must attend the courses mentioned above.

Regulations regarding dogs in each canton

Most of the Swiss cantons have regulations about dogs, particularly in relation to looking after dangerous or potentially dangerous dogs (such as bull terriers, Dobermans and Rottweilers). Most of the cantons have drawn up a list of dogs that are considered dangerous or potentially dangerous.

Uten raseforbud og greier :)

Så hvordan gjennomfører vi dette i Norge?

Vi må ha offentlig godkjenning av utdanning og autorisering av instruktører og sensorer, og noen må utarbeide innholdet i teoriprøven. Noen må også bestemme hvilke momenter den praktiske prøven skal inneholde.

Er noen i gang med dette?

Skrevet

Se der ja!

"Requirement to take a course in theory and in practice

In accordance with article 68, paras 1 and 2 of OPAn,

Persons who have acquired a dog since 1 September 2008 must be able to provide a certificate of competence (theoretical course) proving that they have learnt how to keep and to handle dogs. Persons who can prove that they already had a dog before 1 September 2008 do not need to satisfy this condition.

Persons who became responsible for looking after a dog after 1 September 2008 must, in the year following the acquisition of the dog, obtain a certificate proving that they can keep control of their dog in everyday situations (practical course).

Members of staff of a permanent Mission or of an international organisation who hold a legitimation card issued by the Federal Department of Foreign Affairs (FDFA) must attend the courses mentioned above.

Regulations regarding dogs in each canton

Most of the Swiss cantons have regulations about dogs, particularly in relation to looking after dangerous or potentially dangerous dogs (such as bull terriers, Dobermans and Rottweilers). Most of the cantons have drawn up a list of dogs that are considered dangerous or potentially dangerous. "

Uten raseforbud og greier :)

Så hvordan gjennomfører vi dette i Norge?

Vi må ha offentlig godkjenning av utdanning og autorisering av instruktører og sensorer, og noen må utarbeide innholdet i teoriprøven. Noen må også bestemme hvilke momenter den praktiske prøven skal inneholde.

Er noen i gang med dette?

Har du lest litt om hvordan dette faktisk fungerer og håndheves i Sveits?

For teorien og reglene bak dette er vel å bra det, men det fungerer ikke i praksis. Det er ikke noe mer regulert hundehold i Sveits enn det er i Norge, selv om disse reglene finnes. Var poenget mitt... Det er ikke gjennomført, det er bare noen fine ord på et papirark. Jeg kan gjerne oversette det til norsk for deg, om du vil ha en slik side. ;)

Skrevet

Har du lest litt om hvordan dette faktisk fungerer og håndheves i Sveits?

For teorien og reglene bak dette er vel å bra det, men det fungerer ikke i praksis. Det er ikke noe mer regulert hundehold i Sveits enn det er i Norge, selv om disse reglene finnes. Var poenget mitt... Det er ikke gjennomført, det er bare noen fine ord på et papirark. Jeg kan gjerne oversette det til norsk for deg, om du vil ha en slik side. ;)

Men det at de ikke håndhever det i Sveits er ingen grunn til å ikke prøve å gjennomføre det her. Roma ble ikke bygget på en dag, osv.

Edit: unngår dobbelpost: Det er nok av småhunder som også vil nyte godt av at eierne i det minste blir bedt om å ta sertifikat. Ansvarlige hundeeiere med store hunder og digre kjefter full av skarpe tenner kan kanskje senke skulderne bittelitt de også, om kanskje så mange som 50 % av miniatyreierne lærer teorien rundt det å trene inn en god innkalling.

Skrevet

Teoriprøve og valpekurs (el grunnkurs v/omplassering) obligatorisk kun for førstegangs hundeeiere. Hverdagslydighetsprøve obligatorisk på hver eneste hund.

Det skal vel egentlig godt gjøres å stryke til bronsemerket tre ganger innen hunden fyller ett år, om det blir et krav?

Allikevel er det enormt mange, deriblant en del oppdrettere(!) som er milevis fra å bestå en slik Hverdagslydighetsprøve test med sine hunder. Klarer man ikke å oppnå et minimum av kontroll over hunden, slik at den kan føres blant folk, så er det kanskje like greit at noen andre tar seg av den?

Ut i fra det du skriver her er det to muligheter (for min del):

1. Jeg er en udugelig hundeeier som bør ringe veterinæren med en gang, å bestille avliving av hunden min.

2. Du har ikke nok kunnskap rundt dette.

Du skriver at det skal godt gjøres å stryke på en bronsemerkeprøve i lydighet, tre ganger innen hunden fyller 1 år. Jeg må faktisk få si at jeg virkelig undres over at du kan mene dette, helt på ekte?

Jeg har en drever, vet ikke hvor kjent du er med den rasen? Harehundene generelt? Ikke det nei? Nei.

Dette er hunder som er avlet for jakt, de er jaktmaskiner. De er avlet for å løpe flere kilometer unna fører. De er avlet for å spore opp vilt og drive vilt. Det er det de skal gjøre!

Jeg er glad om jeg i det hele tatt føler at vi er klare for å starte bronsemerkeprøven iløpet av hundens liv. Og jeg har faktisk interesse av å trene lydighet, det tror jeg ikke eldre, mannlige jegere har. Hvorfor skal bikkja kunne alt i prøven? Det finnes viktigere ting å bruke hundens første leveår på, som feks innkalling, sporarbeid, skogtilvenning, skuddtrening og lignende. Hvorfor skal bikkja på død og liv lære seg dekk under marsj? Og hvorfor er hundeeier ubrukelig hvis man ikke får det til, og da ikke har rett til å ha hund?

Selv om vi ikke ville bestått bronsemerkeprøven, så har jeg vel fortsatt bikkja under kontroll når vi ferdes rundt folk?

Disse hundene som per i dag ikke klarer kravene ville jo stort sett klart dem med riktig sosialisering og målrettet trening under kyndig veiledning.

Hm. Virkelig? Så min har ikke fått riktig sosialisering? Jeg tror unghunden min har vært med på mye mer på sine 10 måneder, enn mange hunder får iløpet av et liv. Faktisk.

Hvis du mener det er så veldig, veldig enkelt, så skal du gjerne få komme til meg når jeg får min neste drever. Gleder meg til å se at du får godkjent en bronsemerkeprøve med den innen et år :)

Jeg er iallefall enig med meg selv at det er kunnskapen din det står på her, ikke meg som udugelig hundeeier.

  • Like 4
Skrevet

Ut i fra det du skriver her er det to muligheter (for min del):

1. Jeg er en udugelig hundeeier som bør ringe veterinæren med en gang, å bestille avliving av hunden min.

2. Du har ikke nok kunnskap rundt dette.

Du skriver at det skal godt gjøres å stryke på en bronsemerkeprøve i lydighet, tre ganger innen hunden fyller 1 år. Jeg må faktisk få si at jeg virkelig undres over at du kan mene dette, helt på ekte?

Jeg har en drever, vet ikke hvor kjent du er med den rasen? Harehundene generelt? Ikke det nei? Nei.

Dette er hunder som er avlet for jakt, de er jaktmaskiner. De er avlet for å løpe flere kilometer unna fører. De er avlet for å spore opp vilt og drive vilt. Det er det de skal gjøre!

Jeg er glad om jeg i det hele tatt føler at vi er klare for å starte bronsemerkeprøven iløpet av hundens liv. Og jeg har faktisk interesse av å trene lydighet, det tror jeg ikke eldre, mannlige jegere har. Hvorfor skal bikkja kunne alt i prøven? Det finnes viktigere ting å bruke hundens første leveår på, som feks innkalling, sporarbeid, skogtilvenning, skuddtrening og lignende. Hvorfor skal bikkja på død og liv lære seg dekk under marsj? Og hvorfor er hundeeier ubrukelig hvis man ikke får det til, og da ikke har rett til å ha hund?

Selv om vi ikke ville bestått bronsemerkeprøven, så har jeg vel fortsatt bikkja under kontroll når vi ferdes rundt folk?

Hm. Virkelig? Så min har ikke fått riktig sosialisering? Jeg tror unghunden min har vært med på mye mer på sine 10 måneder, enn mange hunder får iløpet av et liv. Faktisk.

Hvis du mener det er så veldig, veldig enkelt, så skal du gjerne få komme til meg når jeg får min neste drever. Gleder meg til å se at du får godkjent en bronsemerkeprøve med den innen et år :)

Jeg er iallefall enig med meg selv at det er kunnskapen din det står på her, ikke meg som udugelig hundeeier.

Jeg har aldri hatt drever, men det frister å takke ja til utfordringen... ;)

Men jeg modererte meg da med tanke på kravene i et senere innlegg. Jeg er helt enig i at noen lydighetsøvelser er helt unødvendige for å ha tilstrekkelig kontroll på hunden. Å kunne passere folk i ganske stressende situasjoner uten at hunden gjør utfall må dog alle hunder kunne trenes opp til. Ellers har de ikke livets rett i et menneskesamfunn mener jeg. Spesielt er dette viktig for jakthunder, som løper løse, utenfor førerens kontroll.

Prøven jeg skisserer er kanskje en slags kombinasjon av en MH og en forenklet hverdagslydighetsprøve.

Skrevet

Jeg har aldri hatt drever, men det frister å takke ja til utfordringen... ;)

Men jeg modererte meg da med tanke på kravene i et senere innlegg. Jeg er helt enig i at noen lydighetsøvelser er helt unødvendige for å ha tilstrekkelig kontroll på hunden. Å kunne passere folk i ganske stressende situasjoner uten at hunden gjør utfall må dog alle hunder kunne trenes opp til. Ellers har de ikke livets rett i et menneskesamfunn mener jeg. Spesielt er dette viktig for jakthunder, som løper løse, utenfor førerens kontroll.

Prøven jeg skisserer er kanskje en slags kombinasjon av en MH og en forenklet hverdagslydighetsprøve.

Så en hund som gjør utfall på en person, av glede, har ikke livets rett? Eller mener du kun hunder som gjør utfall på en negativ måte? Det bør presiseres når du skriver såppas skarpe ord.

Edit: når bikkja er på jakt er den på jobb. Da skal ikke folk bort til den uansett.

Skrevet

At folk burde informeres ordentlig og kanskje til og med vært på infokveld før de får seg hund kan jeg være enig i.

Og mye av dette føler jeg ligger på oppdretter.

Dog er det mange som dretter i vilden sky og der er det nok værre.

Dog syntes jeg det er altfor langt å gå når man vil kreve en bronseprøve.

Nå kommer dyrepolitiet så får vi håpe det ihvertfall hjelper på dyrevelferden.

Ellers er det vi som eiere som bærer ansvaret for å oppdra og sosialisere hundene våre.

Og feiler vi er det opp til oss å melde til politiet.

  • Like 1
Skrevet

Det er en annen diskusjon. Unger må gå på skole (=obligatorisk kursing), og myndighetene (ved barnevernet) kan med tvang veilede foreldre om disse mislykkes med sin del av barneoppdragelsen. Om ungene skaper problemer kommer PPT og ungdomsinstituasjoner inn. Barn og hundehold er derfor ikke sammenliknbart etter min mening, og denne diskusjonen handler om hundehold. Kun hundehold. Ikke hestehold eller katteoppdrett. Hundehold.

...

Jeg opplever det som et stort problem at hvem som helst kan skaffe seg en stor hund med nedarvet dårlig gemytt, og påvirke denne hunden på en måte som gjør den direkte farlig. I noen tilfeller skyldes farlige hunder farlige mennesker, men i de fleste tilfeller er det kunnskapsløshet som gjør at hundeholdet bærer galt av sted, til plage og fare for omgivelsene.

Antallet mennesker og dyr som blir skadet av store hunder ute av eiernes kontroll krever at det tas noen grep, synes jeg.

Er det for mye forlangt med en teoriprøve, et valpekurs og en bronsemerkeprøve i lydighet?

Ja.

Hvor (oppholdssted) er det mest du opplever ditt problem?

Skrevet

Ja.

Hvor (oppholdssted) er det mest du opplever ditt problem?

På helt hverdagslige lufteturer, med eller uten hund og barn. Vi er nærmeste naboer til et friområde, og det er mange som velger å komme hit for å lufte hundene sine. Ikke alle er like kunnskapsrike eller gjennomtenkte angående lufting av hund.

Politiet har vært her og hanket inn en løshund (stor blanding, så klart) én gang. Da hadde den terrorisert nabolaget i mange timer.

Jeg ser hvor du bor, og er klar over forholdene er der, men jeg synes ikke det at det er verre andre steder i verden er noen grunn til å la hundeholdet skli ut i Norge også.

Skrevet

På helt hverdagslige lufteturer, med eller uten hund og barn. Vi er nærmeste naboer til et friområde, og det er mange som velger å komme hit for å lufte hundene sine. Ikke alle er like kunnskapsrike eller gjennomtenkte angående lufting av hund.

Politiet har vært her og hanket inn en løshund (stor blanding, så klart) én gang. Da hadde den terrorisert nabolaget i mange timer.

Jeg ser hvor du bor, og er klar over forholdene er der, men jeg synes ikke det at det er verre andre steder i verden er noen grunn til å la hundeholdet skli ut i Norge også.

Hvilke forhold, mener du er verre her, enn i Norge?

Skrevet

At folk burde informeres ordentlig og kanskje til og med vært på infokveld før de får seg hund kan jeg være enig i.

Og mye av dette føler jeg ligger på oppdretter.

Dog er det mange som dretter i vilden sky og der er det nok værre.

Dog syntes jeg det er altfor langt å gå når man vil kreve en bronseprøve.

Nå kommer dyrepolitiet så får vi håpe det ihvertfall hjelper på dyrevelferden.

Ellers er det vi som eiere som bærer ansvaret for å oppdra og sosialisere hundene våre.

Og feiler vi er det opp til oss å melde til politiet.

Hva med en hverdagslydighetsprøve med noen mentaltestmomenter? Jeg synes ikke bronseprøve er så mye forlangt mtp vanskelighetsgrad, men jeg er enig i at det er en del momenter der som er helt uvesentlige for et forsvarlig hundehold. Bronseprøven var et lite gjennomtenkt og veldig spontant forslag jeg kom med da jeg skrev åpningsinnlegget.

Skrevet

Momenter som kontakt og lineføring med forstyrrende passeringer er noe alle hunder burde kunne trenes til å beherske. Ekvipasjer som ikke klarer dette synes jeg ikke har livets rett. Om hunden skal tvangsomplasseres, avlives, eller ilegges restriksjoner på hvor den kan ferdes bør kanskje være en skjønnsmessig vurdering?

Og jeg er jammen glad du ikke lager lovene her i landet, for da hadde vel den forrige hunden min vært avlivet eller tvangsomplassert. (Jeg regner fremmed hund som forstyrrende passering)

Han kunne nemlig ikke passere andre hunder på tur på en rolig og behersket måte, som var grunnen til at han gikk i bånd der vi kunne treffe fremmede hunder. (Ble bedre når han ble gammel og syk da men)

Dette var heller ikke noe som kunne fikses med trening, for det forsøkte vi i mange år.

Kontakt kunne han heller ikke, og ikke var han noe villig til å lære det heller, dog det kunne kanskje ha blitt trent inn om vi hadde ønsket. Jeg personlig ser ingen grunn til at man absolutt skal lære inn det selv da, om bikkja fungerer i hverdagen.

Bikkja besto nå da både hverdagslydighetsprøven og tok bronsemerke i agility han, men fordi han hadde problemer på tur, så burde han blitt avlivet eller tvangsomplassert?

  • Like 4
Skrevet

Løshunder. Mulig det har endret seg siden jeg var der sist.

Ja, det er mange løse hunder her. Mange hunder, generelt. Jeg vet ikke hvor konkret på øya du har vært. Mange løshunder er det jo ikke. Mitt inntrykk er at det er adskillig flere "løshunder" i Norge.

Hva var problemet med de løse hundene du møtte her, da?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...