Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere med store hunder (over 50 cm og 40 kg ca)


Mirai

Recommended Posts

Hvordan holder dere igjen hundene? Klarer du å holde igjen hunden din når den har på seg vanlig halsbånd? Har du noen gode teknikker eller råd for å holde igjen stor hund?

Hva slags situasjoner klarer du ikke å holde igjen i?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er såpass sterk at jeg klarer alltids å holde igjen. :) Men nå tar ikke hun i alt hun har da, så hvis hun skulle sette i måtte jeg virkelig ha satt hardviljen min til..Triks? nei, bare ta i... hehe. Men så liker jeg strup sånnsett, at hun ikke blir så sterk som i vanlig halsbånd. (hvis det skulle komme en katt løpende forbi eller noen andre hunder) Har ett sånnt bredt lærhalsbånd, og da legger hun seg godt imot det og trekker og er fornøyd... Så derfor liker jeg ikke vanlig halsbånd.. Også i visse situasjoner der jeg vet det blir mye draing og nykk i båndet (eks. på hundetreff) tar jeg på grimen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm. Cody blir over 50 cm og 30 kg. (kan jeg fortsatt svare?)

Men han er jo enda liten, så har ikke store problemene med å holde han igjen.

Men tror ikke jeg få problemer med å holde han igjen.

Og jeg bruker vanlig kobbel.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sonic: Ja, han veier 45kg i følge eieren. Enormt, han er tross alt en labrador! Men til spørsmålet, så har jeg som oftest ikke noe problemer med det. Jeg sørger for å ha på meg hansker, og et bånd som er behagelig å holde i. Ellers blir det blemmer og sår og aua.Jeg holder ikke båndet spesielt stramt, men på ca en meter og holder nekter å slippe han før han har roet seg. (men altså, hver søndag kommer jeg hjem med blemmer uansett, men verre hadde det vært uten hansker!)

Balder veide 75 kilo, men var veldig lett å ha med å gjøre om du bare rygget når du møtte på noen. De siste årene var han jo en engel når det gjaldt å gå pent i bånd, men jeg husker at det lureste jeg gjorde i begynnelsen var å rygge vekk (med de fantastiske hanskene på). Balder ble rett og slett gal når han så katter og hunder, og jeg undres alltid over hvordan jeg klarte å holde han igjen. Jeg pleide å holde han inntil meg og hadde et tak i halsbåndet. Ingen løsning på problemet, men noe jeg gjorde imidlertidlig før vi fikk skikkelig kontroll over båndtreningen.

Ps, brukte/bruker vanlig halsbånd på dem begge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

klarer å holde igjen toya når det ikke er is under beina mine...

funker fett.. bare å lene seg bakover...

hmm... triks... bank opp hunden din :) hehe neida.. bare tuller...

pleier å stoppe opp da hu drar jeg.. da skjønner hu mindre...

vurderer å prøve strup på henne.. men vet ikke om jeg skal gjøre det...

bruker halvstrup nå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan holder dere igjen hundene? Klarer du å holde igjen hunden din når den har på seg vanlig halsbånd? Har du noen gode teknikker eller råd for å holde igjen stor hund?

Hva slags situasjoner klarer du ikke å holde igjen i?

:)

Hehe, hos deg ryker jo båndet før du får sjangs til å prøve å holde igjen! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg ser at ikke jeg har nok kontakt med hundene (nå går jeg med begge to i dobbelband) så kommanderer jeg i dekk. Om jeg har mulighet til det så snur jeg for å avverge en uheldig situasjon. men det er ikke noe problem egentlig. jeg gikk med de to hannene jeg hadde og i tospann, men om dressuren og kontakten er ok så går det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

her kan jeg svare iallefall, jeg har brukt vanlig halsband på marco når jeg skal ut å gå tur, men skal jeg på trening og lignende er det helstrup. så mona dro deg litt hit og dit på treffet :) jeg har pleid å bråstoppe hver gang marco drar...drar du vil ikke jeg gå noen vei..det tar lang tid og tolmodigheten blir satt på prøve..men det skal funke altså...

på isen:brodder!det funker som bare det, jeg har kjøpt det nå og d er lenge siden jeg har brukt pengene mine såå fornuftig :D

å dra tilbake funker sjeldent dog det er veldig fristende.

men prøv å stoppe hver gang hunden begynner å dra, det gjorde jeg..hjalp en stund og då måtte jeg på igjen, men det er ofte slik med hunder.

jeg vet det at marco er sterkere enn meg og visst han virkelig vil så kan han si baybay charlotte og stikke visst han vil. men ser jeg at han blir helt gal etter noe f.eks en katt blir han letter å holde visst han står på bakbeina. jeg har også knytta bandet rundt magen på han og i halsbandet seff da ble jeg sterkere enn han, hadde hele han på en måte.

det er mange situasjoner jeg har visst det at åånei nå mister jeg han, men har begynt litt styrketrening sånn at jeg har en sjangs iallefall.

man må nok bare trene på dette..etter en lang tur med marco er det alltid deilig å gå med raya..ikke ett nykk en gang:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå sier ikke jeg dette for å skryte eller noe sånt :D

men min hund er såpass lydig at uansett hvor vill å gal hun er, så klarer jeg å få henne på plass.. men jeg skal gi deg et tips hvis du vil, som er høvelig for hunder som trekker mye i bandet.

da hun var valp, og nesten sterkere enn meg, så hanne jeg bandet i høyre hånd, BAK RYGGEN, og så hadde jeg venstre hånd fast i bandet som kom ut der da. :D hvis du skjønnte :D

og sto litt bakover når vi passerte ting jeg VISSTE hun ville til :D

en veldig lett måte, og ble aldri dratt over ende :D

get it? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en metode med mine polarhunder som funket i svææært presserende situasjoner. Nå mener jeg ikke sånn vanlig trekk, men hvis det skulle dukke opp en katt, en hissig hannhund eller noe sånt.

(Dette funker jo selvsagt best på en hund av gangen)

Jeg satte meg på huk og to hunden mellom beina samtidig som jeg påssat på å ta flere tak i kobbelet med den ene hånda og et godt tak i halsbaåndet med den andre. Dette funker utmerket. Men det er en forutsetning at du ser situasjonen litt før den kommer, så ikke hunden plutselig rykker hele lina ut av hendene dine og plutselig er langt foran.

Da funker det nok best å "stålsette" seg som noen her inne nevnte og prøve å gjøre det beste ut av situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde engang tre STORE hunder, som veide bortimot 110 kilo tilsammen og var veldig interessert i de samme tingene... som de gjerne kunne tenke seg å dra etter :-)

Min erfaring:

- Ha falkeblikk, det er svært mange situasjoner du vil se kunne oppstå bare du er oppmerksom nok. Er du ute før hunden, kan du både avlede den og styre litt unna samt få bedre tak sjøl.

- Vær mentalt forberedt på at noe kan skje hele tiden, tilslutt går det automatisk at du alltid har et godt tak i båndet, ikke surrer deg bort når du prater med andre etc.

- Ha GODE bånd, jeg bruker hesteleietau som er i en myk webkvalitet, er gode selv om du surrer dem rundt hånden, har solid krok og som ikke blir sleipe som endel lærbånd kan bli når det er vått. Kroken er viktig; jeg vil ha dem som du dytter innover, kontra de med den "dingsen" du skyver ned for å ta på kroken (dårlig forklart...).

- Gode halsbånd, som holder en trøkk, eventuelt et halvstrup hvis du har en "rygger". Bruker du sele, kan det likevel være lurt å ha et løst halsbånd på, så du kan ta tak i det i vanskelige situasjoner - det er en grunn til at man styrer digre hester etter hodet!

- Gode sko... uansett. Lufter jeg etter et bybesøk, så skifter jeg sko. Har sett trippetripp-eier med høye hæler og grand danois som bestemte seg for å hive seg over en forbipasserende hund...

- Er det en situasjon du vet kan tenne hunden, og det er en ganske grei hund og så stor som en ulvehund, ja, da kan du holde båndet i høyre hånd mens du rett og slett holder for øyet på bikkja på den siden du passerer "objektet"... Har funket som f på en sværing jeg handlet på noen utstillinger! Krever igjen at du følger med og forebygger.

- Lær inn en kommando som sitt eller stå eller bli, som virkelig "sitter". Noen ganger kan det være vanskelig å få en synsjeger som du har, til å snu seg vekk. Men dersom du har fått til en "stå"-kommando som funker, så er det iallfall litt enklere. Om ikke annet så du får den til å stå stille. Heller det, enn å se seg om etter hagegjerder og lyktestolper å fortøye i!

(Jeg brukte den for eksempel da det kom ut en fresk pus tre meter foran mine tre beist og stod og skjøt rygg til dem. Var ikke snakk om å snu ryggen til den, fortauet smalt og gata var trafikkert, så da brølte jeg nok et "stå" gitt. Etter fem minutter rygget pusen omtrent to meter.... uten å slippe blikkene fra de tre.... og forsvant i et portrom.)

- Å holde igjen en hund som drar er også teknikk. Lene bakover og alt det der. Og også være like intens som bikkja - starte på maks når den starter på maks... ikke la den taue deg avgårde når du er "fremoverlent", men prøv å len deg bakover og sett et realt tverrtak så kjapt du kan.

- Et avledende ord, "godis" eller "se her", som kanskje når inn... selv om tåken er i ferd med å legge seg. Kan gjenskape kontakt, hvis du er flink til å jobbe det inn.

- Og så det siste da... at hunden VET at det tross alt er du som bestemmer. Noen blir dratt overende av en middels stor hund, andre kan ha flere digre hunder under kontroll. Da sitter det i hodet.... på både eier og hund. Lydighet, lydighet... og at den faktisk skjønner poenget og frykter følgene av ikke å høre/er uvant med at du tar i bruk "storstemmen", slik at det vil nå inn når du brøler "kriseordet" med "krisestemmen" i det hunden er i ferd med å taue deg rett ut i gata foran en bil.... Ofte er det såpass uvant med en eier som "tar i" verbalt, at det KAN nå inn.... kanskje!

He he, lykke til, sånn er det når man skaffer seg gråskjeggete dvergponnier :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vell, først vil jeg annbefale å IKKE surre båndet mange ganger rundt hånda. I tilfelle du skulle bli dratt over ende og ikke få sluppet båndet så kan det gå ille (nedoverbakker,trapper etc).

Det er lettere å holde igjen en sterk hund med ett kort kobbel enn ett langt. I det lange så får hunden mer styrke og fart enn i det korte. Så ikke ha et 2,5-3meter langt bånd.

Hold øyne åpne som andre sa her. Når man har en stor, sterk hund er man nødt for å være forbredt og ikke vimse rundt i sin egen verden. Går du på steder hvor du veit det er stor sannsynlighet for at hu vil trekke mye tar du strup/grime.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... så tar jeg hånden godt inne i løkken på båndet, og tar en snurr til så det blir kortere - når jeg bruker de lange hesteleietauene.

Jeg VIL ikke slippe hunden, uansett. Og et relativt voksent menneske vil klare fysisk å kunne stoppe en hund, i motsetning til en hest - der man IKKE skal ha løkken rundt håndleddet, visstnok!

Så får man heller la være å ha hunden flyende først nedover trappa når den er i bånd. Heller korte kraftig inn på båndet, og få den til å gå bak.

Det som er lurt, er å ha tenkt gjennom det meste på forhånd - da går det gjerne på automat når man er ute etterhvert :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig:supermodellen Loke veier bare noenogtyve kilo og jeg sliter når han rykker til.Han trekker så "¤%#" ujevnt!

Når jeg så Serchai og Mona ble jeg helt forferdet over at vi skulle gå tur på glattisen.Skjønner ikke at dere tør... :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig:supermodellen Loke veier bare noenogtyve kilo og jeg sliter når han rykker til.Han trekker så "¤%#" ujevnt!

Når jeg så Serchai og Mona ble jeg helt forferdet over at vi skulle gå tur på glattisen.Skjønner ikke at dere tør... :wink:

Det gikk jo utrolig bra på hundetreffet :D Mona gikk veldig pent den dagen. Selvfølgelig happy da hun så alle hundene første gang, men etter det var hun flink syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fatter ikke hvordan du klarer å kontrollere den store hunden jeg julie..du må være knall flink!!! :P

Jeg sitter hjemme og pumper jern, haha :D Neida, det er vel fordi hun har vokst opp hos meg, og jeg kjenner triksene hennes og vet litt hvordan hun reagerer! Jeg hadde sikkert slitt mer med å holde Marco eller Loke, for jeg kjenner dem ikke på samme måten :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg så Serchai og Mona ble jeg helt forferdet over at vi skulle gå tur på glattisen.Skjønner ikke at dere tør... :wink:

Blitt vant til det;)

Nei, siden Serchaj og jeg har da "vokst" sammen så la jeg mindre og mindre merke til vhor stor han var, han trekker ikke så veldig mye lenger, men når han rykker til så har det flere ganger jeg har trodd at jeg kom til å miste håndledde :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...