Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja altså vi har 2 katter. En gatemix som er både ute og inne og en hellig birma som stort sett er inne og helst ved min side 24 timer i døgnet. Gatemixen har tatt over klatrestativet og ligger stort sett der uten problemer og er enkel å jage bort hvis han legger seg i seng, sofa el. og han gir seg med en gang og legger seg en annen plass. Det hellige gnåledyret er det verre med. Jeg er uendelig glad i henne bare for å ha det sakt og det er ikke et alternativ å verken kvitte seg med henne eller å hive henne ut for ut vil hun rett og slett ikke.

Ja så til problemet: Hun ligger stort sett mesteparten av døgnet i sofanen i stuen og ligger hun ikke der så ligger hun på bade. På bade må hun bare være for all del og der skal jeg heller ta skylden hvis klærne blir fulle av hår for da burde jeg lagt de på soverommet el. Det er somregel nettene hun ligger på bade men mesteparten av dagen er hun i sofanen og det dyret håret noe helt sinnsykt i perioder :huh: . Jeg blir gal av hårete sofa og det er litt flaut spesielt hvis vi har besøk og de er fulle av hår etter å ha sittet i sofanen. Så hvordan kan jeg løse problemet? Er det i det hele tatt mulig? Hun gir seg ikke på noenting den katten altså. Selv etter 3mnd der hun IKKE har fått være på soverommet så står hun fortsatt og skraper på døren og syter liksom... Jeg kan gå med på mange løsninger altså og akkurat nå har jeg gått over hele sofanen og tatt bort hår og lagt et teppe på armlene og et lammeskinn i ene hjørnet der jeg tenkte at hun kunne få lov å ligge men tviler sterkt på at det passer primadonnaen for hun skal nemlig ligger der hun vil akkurat når hun vil...

Det kommer en baby om et par mnd og jeg kjenner at jeg ikke orker eller klarer alle hårene i sofanen når den lille har komt. Kommer nok til å tilbringe mye tid i sofanen med babyen og da er det kjekt om det ikke er hår over alt.. Så tips folkens? Flytte henne til plassen sin i sofanen hver gang hun legger seg her, kjøpe et til klatrestativ og sette på siden av sofanen og håpe hun vil være der, kjøpe en kurv eller noe til å sette ved siden av sofanen og legge masse pledd og myke ting nede og håpe hun vil være der? Jage henne helt bort fra sofanen uten alternativ i nærheten vil jeg ikke for da er jeg redd hun ikke trives og ender opp med å ligge på bade hele døgnet og det er ikke noe særlig for en sosial katt som vil være rundt oss hele tiden.

Skrevet

Hva med enten en kurv i nærheten eller et pledd der du vil ha henne på sofaen, også strø kattemynte der med jevne mellomrom? Og flytte henne tillbake igjen hver gang hun går et annet sted i sofaen?

Guest Klematis
Skrevet

Da må du finne et sted pus synes er enda bedre å ligge enn i sofaen:) Jeg kjøpte en liggestol i fløyel til min pus, nå ligger han kun der.

Skrevet

Legg en avis eller plastpose på gulvet :P

eller sette en bitteliten eske på gulvet, funker gull :ahappy:

mer seriøst lurer jeg på om ikke katten liker sofaen så godt, ikke bare pga plassering og komfort, men fordi den lukter av folkene sine som hun(?) er veldig opptatt/avhengig av.

Eneste tipset mitt er vel å skaffe seg sentralstøvsuger og begynne å støvsuge daglig. Og børste katta mer så hun ikke røyter overalt, men i børsten. Kanskje bytte for, og se om det hjelper på røytinga.

  • Like 1
Skrevet

Ha noen alternativer, som du selv skriver pledd på sofaen, katteseng o.l. og flytt henne dit hver gang hun legger seg rett på sofaen. Når du koser med henne så gjør det når hun er på "riktig" plass :)

Skrevet

Bytte til skinnsofa? :P
Jeg har samme problem med hår i sofaen, blir gal! Aldri mer stoffsofa! Ser en del kjøper inn nøytrale fleecetepper og legger i sofaen, og bare fjerner disse ved besøk og vasker tepper på skift.

Ellers kjenner jeg en familie som har en egen stol til katten sin, der får den ligge så mye den vil. Den har dog blitt trent fra den er liten til at alle andre møbler er forbudt å ligge i. (sprayflaske med vann, brå lyder, husjing, konsekvent flytting til stolen ol. )

Skrevet

Takk for tips folkens :) Ser vi tenker mye likt. Skal sies at pus har spist orijen, acana og går nå på Dr. clauders sin nye serie kattemat til en formue men ingenting har gjort forskjell på røytingen og egentlig så synes jeg ikke noen av kattene røyter for mye i forhold til hva en kan forvente. Det går i perioder som det skal og i mellom mister de ikke mye hår. Sentralstøvsuger har vi også og her blir det støvsuget nede hver dag og hele huset annen hver dag/3 hver dag. Hårene legger seg ikke særlig mye på gulvet og det er jo ikke snakk om store mengder med hår egentlig men hvite hår litt hver dag i sofanen blir en del til slutt... For all del bikkja røyter tusen ganger mer men ikke i sofanen min. Har gjort det enkelt i dag og kastet ut det fluffy teppet under sofabordet så er det et irritasjonsmoment mindre med hår og graps i teppe når babyen kommer.

Hun er veldig forsiktig den pusen og allerede liker hun ikke de nye reglene så hun har vært på bade mer eller mindre i hele dag og der ligger hun strekk ut midt på gulvet på et soggy doggy teppe. Lammeskinnet i sofanen liker hun tydeligvis IKKE. så i morgen skal jeg gå å prøve å få tak i en kurv eller noe sånn og legge masse mykt oppi og en soggy doggy på toppen så kan den stå på siden av sofanen og håpe hun vil være der. Må også finne noe annet å legge i hjørne i sofanen og se om det hjelper. Hun er sæææær som bare pokker den katten altså og ligger ikke hvor som helst. Hun skal helst være i sengen med beina mine på natten, ved siden av meg i sofanen og i beina mine resten av dagen. Legger jeg klærne mine på gulvet på bade så ligger hun garantert på de så siste utvei blir vell og gi henne en genser av meg i kurven min og se om det hjelper det lille hellige masedyret som nesten oppfører seg som en baby :| men herrefred så forelska jeg er i den pelsballen :wub: må jo ha med noen bilder av primadonnaen da

post-2805-0-88938100-1420588057_thumb.jp

post-2805-0-59330200-1420588066_thumb.jp

post-2805-0-00089700-1420588079_thumb.jp

Skrevet

Vi har alltid vært konsekvente med å flytte kattene bort fra områdene vi ikke vil ha de. Går de på området så løfter vi dem bort, hver gang. Mine foreldre har begrensede områder i stua, katten får ikke sove i sofaen eller på stueteppet under sofaen i stua, han får derimot sove på teppet under spisebordet og treseteren i gangen. Han går konsekvent rundt teppet i stua, og kommer aldri opp i sofaen, det har vært trenden hos alle kattene i det huset, og det har fungert :)

Min katt er bortskjemt, så han går hvor han vil, selv hos foreldrene mine :lol:

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Skal ikke katter få lov til å være katter med de rariteter de eventuelt måtte ha?

Skjønner ikke sånt jeg - jeg skjønner greia med ikke å ville ha hund i sofa og seng, og katter behøver vel ikke nødvendigvis ligge i senga, men katter er katter, og kosen med dem er jo at de ikke er hunder. Katter liker å ligge høyt, de liker å ligge på DIN favorittplass og sånn er det jo bare.

Den enkle løsningen er selvfølgelig å skaffe seg skinnsofa, da slipper man at det er hår overalt, eller det blir i alle fall lettere å holde det hårfritt.

Min mamma har støv på hjernen, og er litt over gjennomsnittlig hysterisk i forhold til møbler og de persiske teppene hun har i heimen - men aldri noensinne har hun nektet kattene vi har hatt å sove hvor de har ønsket, da har hun heller tatt jobben med å fjerne hårene.

For som mamma sa "katt er katt, og de gjør som katter gjør - noe av sjarmen er nettopp det, og har vi ønsket de velkommen i huset så får de sove der de vil" Det kan jo nevnes at min mor midt oppi katt og galskap hadde tre barn.

Guest Yellow
Skrevet

Skal ikke katter få lov til å være katter med de rariteter de eventuelt måtte ha?

Skjønner ikke sånt jeg - jeg skjønner greia med ikke å ville ha hund i sofa og seng, og katter behøver vel ikke nødvendigvis ligge i senga, men katter er katter, og kosen med dem er jo at de ikke er hunder. Katter liker å ligge høyt, de liker å ligge på DIN favorittplass og sånn er det jo bare.

Den enkle løsningen er selvfølgelig å skaffe seg skinnsofa, da slipper man at det er hår overalt, eller det blir i alle fall lettere å holde det hårfritt.

Min mamma har støv på hjernen, og er litt over gjennomsnittlig hysterisk i forhold til møbler og de persiske teppene hun har i heimen - men aldri noensinne har hun nektet kattene vi har hatt å sove hvor de har ønsket, da har hun heller tatt jobben med å fjerne hårene.

For som mamma sa "katt er katt, og de gjør som katter gjør - noe av sjarmen er nettopp det, og har vi ønsket de velkommen i huset så får de sove der de vil" Det kan jo nevnes at min mor midt oppi katt og galskap hadde tre barn.

Helt enig, men mener en del raser/hunder også bør få være helt i nærheten av eieren(e) sin(e), jeg, da, for min hund f.eks er nettopp det det viktigste i verden og hadde ikke trivdes med å ikke kunne det.

Kjøper skinnsofa hovedsakelig på grunn av at jeg har hund, selvom min ikke røyter, er sand/skitt og evt. oppkast mye enklere å rengjøre.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Skal ikke katter få lov til å være katter med de rariteter de eventuelt måtte ha?

Skjønner ikke sånt jeg - jeg skjønner greia med ikke å ville ha hund i sofa og seng, og katter behøver vel ikke nødvendigvis ligge i senga, men katter er katter, og kosen med dem er jo at de ikke er hunder. Katter liker å ligge høyt, de liker å ligge på DIN favorittplass og sånn er det jo bare.

Den enkle løsningen er selvfølgelig å skaffe seg skinnsofa, da slipper man at det er hår overalt, eller det blir i alle fall lettere å holde det hårfritt.

Min mamma har støv på hjernen, og er litt over gjennomsnittlig hysterisk i forhold til møbler og de persiske teppene hun har i heimen - men aldri noensinne har hun nektet kattene vi har hatt å sove hvor de har ønsket, da har hun heller tatt jobben med å fjerne hårene.

For som mamma sa "katt er katt, og de gjør som katter gjør - noe av sjarmen er nettopp det, og har vi ønsket de velkommen i huset så får de sove der de vil" Det kan jo nevnes at min mor midt oppi katt og galskap hadde tre barn.

Jeg er til dels enig med deg men samtidig ikke. Ja katt er katt og hund er hund men jeg mener fortsatt på at det er ikke lov å gjøre som enn vil selv om enn er katt liksom. Jeg kan feks. ikke ha katten liggende i babyens ting fremover. Det er en langhåret katt også og hun røyter godt i perioder og jeg har ikke mulighet til å skifte på seng, vogn, lekegrind osv hver gang jeg skal ha babyen der. Jeg er ikke overhysterisk for hår i det hele tatt men så mye så den katten legger i fra seg med hår så ønsker jeg ikke at babyen skal ha hår i munnen og over alt. Da føler jeg at vi kan gjøre det så greit at kattene har sine plasser. Egentlig synes jeg nesten det er bedre med hund i sofanen enn katt hvis du skal se på det på det viset. Kattene kan dra med seg utrolig mye dritt inn dørene mens hunden har du somregel litt mer kontroll når det kommer til hva den er borti når den er ute. Egentlig så har kattene hele huset men vi har våre få plasser der vi "slipper hårene". De ligger på stoler, husene sine, ene bor på badet på badematte i perioder, i sofa nede, i hulene sine, i klatrestativene sine osv osv. Jeg ønsker bare sengen vår, sengen til babyen, lekegrinden, vognen og 90% av sofanen uten for mye hår. Lekegrinden må vi passe på at de ikke får lov til å gå i, sengen vår er enkel for vi lukker døren, vognen blir også satt i gangen så de kommer ikke til, sengen til baby er vanskeligere men vi kan lukke døren når baby ikke sover der og kan vell gjøre det når det sover der også siden vi har babycall, sofanen er det som har vært vanskeligst.

Kattene her har sine regler de også men jeg har mer forståelse for at det er vanskelig å lære en katt av med ting enn hunden. Derfor har jeg heller ikke tatt katten på noe vis bare flyttet henne fint over på sin plass og gitt masse kos når hun er på sin plass i sofanen. Det virker og hun ligger stort sett på teppet sitt og de gangene hun ikke gjør det så er det bare å kremte litt forsiktig og hun går fint over på teppet :) Katter er ikke domme dyr.

Så jeg ser på probleme som løst jeg da så får vi se hva vi finner på når lekegrinden kommer opp når som helst nå. Så i dag at en av kattene hadde vært i sengen til babyen for der var det potemerker så vi får passe litt bedre på og lukke døra.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...