Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Håper det er noen kloke hundemennesker her som kan hjelpe meg litt.

Jeg trenger sårt hjelp og råd rundt hunden min.

Han er en blanding av chihuahua og chinese crested på litt over to år...

Det siste året har han blitt verre og verre når det kommer til møte med nye menesker.. Han er ok og alt går fint helt til fremmede SER på han, eller PRATER til han. Men så fort han skjønner at han er "sett" og at de ønsker kontakt blir han helt panisk stakkars. Bjeffer alt han klarer og løper mot de og ser vel egentlig mest ut som at han prøver å jage de vekk. Og hvis de da fortsetter å prate til han, sette seg på huk for å vise at de ikke er farlige osv så blir han bare enda mer ekstrem. Strekker de da frem hånda feks så glefser han så det ser ut som han prøver å bite. Han har ikke bitt noen, men jeg ser at det er det han prøver å true med, og jeg er faktisk redd han kan komme til å bite noen en vakker dag... For folk flest går i den "fella" at de skal vise han at de ikke er farlige, men jo mer de godprater og jo mer de kommer ned på hans nivå, ja jo verre blir han...

Mens folk, gjester, fremmede ute osv som overser han totalt, de kan han godt ha ganske tett innpå, og etter en stund er det han som da tar initiativet til kontakt..

Er så trist for jeg ser jo at han mister så mye av friheten sin når det blir sånn. Kan ikke ha han løs lenger. Ihvertfall ikke der vi risikerer å møte på noen. Det går helt fint å gå med han løs i utgangspunktet, han passerer turgåere, syklister osv..... men så fort en av disse turgåerne ser ned på han å "næmmen se så fiiin liten vofs", så er han igang med å jage de med en gang.. Og de er det mange av, siden han er en liten nakenhund, så er ihvertfall vinterstid når han må ha på klær -tid for mye oppmerksomhet fra fremmede... :(

Og folk flest er faktisk dårlig til å overse en hund, selv bekjente som får beskjed... virker som at folk litt ubevist ønsker å blir den som "temmet hunden" og "lærte den at det ikke var noe å være redd for"...

Noen som har noen gode råd til meg her? Eller vet hva det skyldes, evt hva jeg kan gjøre for å hjelpe han??

Takker virekelig for råd og svar.

Skrevet

Det skyldes jo helt sikkert usikkerhet, men det er jo en god del du kan gjøre. Får du lært inn en god innkalling feks så er det jo ikke noe problem å ha han løs, for da er det jo bare å kalle han inn når du ser at det kommer folk og ha han ved deg til dere er passert, evt i bånd om det er nødvendig.

Ellers er det jo å trene på å bli trygg på folk, men da er det viktig at du får hjelp av personer som hører på hva du sier og ikke finner på masse lurt selv, for presser de han for mye så gjør det mer skade enn nytte. Folk som hører etter når du sier at de skal ignorere han.

Guest lijenta
Skrevet

Tror det beste er at dem overser hunden. Men setter seg san til at han kan komem bort hvis han vil lukte på dem.

Guest Klematis
Skrevet

Bli strengere, si fra at han er redd, at han kan komme til å bite hvis folk ikke hører.

Jeg har selv en liten glefser, som er veldig bestemt på at han ikke vil prate med hvem som helst.

Hvis de setter seg ned og venter til han har tenkt seg om og vurdert dem, er sjansen mye større for at han selv velger å komme bort.

Folk som kommer løpende, roper og skriker, eller prøver å ta på han eller svinge han opp på armen ber jo om bråk.

Jeg pleier å opplyse folk om at hvis de tar på han uten at han viser at det er greit, så må de regne med at han glefser etter dem, eller eventuelt biter.

Skrevet

Huff, det hørtes slitsomt ut. :( Har du prøvd å ha på ham et dekken der står "hold avstand" eller noe lignende? Evt sammen med et slikt kobbel?

I tillegg ville jeg ha begynt å skjerme hunden ved å få den til å sette seg bak deg når du møter noen. Kall ham inn, og be han sitte bak deg, slik at han slipper å forholde seg til "førstelinja".

  • Like 1
Skrevet

Min ble av og til veldig usikker hvis det kom fremmede, bråkete mennesker opp trappa hjemme. Han kunne begynne å bjeffe og knurre slik som du beskriver, men hvis de gikk mot han løp han unna, og fortsatte med gneldringen. Jeg var veldig streng på at de det skjedde med skulle overse han totalt, og bare gå å sette seg. Da tuslet hunden bort å luktet på de, så var alt greit. Han måtte få ta det i sitt tempo :)

De gangene jeg visste at de kom høyrøstede personer (feks hvis jeg er hjemme hos mamma og bestemor&bestefar skulle komme på besøk) satt jeg på et annet rom sammen med hunden til gjestene fikk sagt hei og hallo og satt seg, og ting roet seg. Dermed tok jeg med hunden ut og sa fra at han skulle få hilse selv før noen tok kontakt med han, det gjaldt da alle i rommet, også de han kjente godt. Dette for at han skulle få tid til å bli kjent uten mas fra andre.

Etter dette tok det ikke lange tiden før han ikke brydde seg i det hele tatt når det ble stor ståhei i heimen med gjester osv. :)

Håper du finner en løsning med hunden din :)

Edit: det skjedde kun inne, aldri ute.

Skrevet

Var en hund som høres ut som din på ett kurs jeg var på, og på den hunden kunne man virkelig se fremgang gjennom kursperioden. Den hadde kjempegodt av å trene rundt folk og andre hunder (som alle sammen ignorerte hunden så godt det lot seg gjøre). Det var ikke noe avanserte greier, bare vanlig hverdagslydighet. Denne hunden fikk tilpasset opplegget litt, og litt ekstra trening med instruktør også.

Merkbar forbedring på hunden, og det virker som det fortsatt går fremover for både hund og eier :)

Anbefaler at du hører med en god trener hvertfall, det kan være veldig positivt :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...