Gå til innhold
Hundesonen.no

Snodige "anfall"


Gjest
 Share

Recommended Posts

Meesha skremte oss veldig i natt, med å få et slags "anfall". Det er vanskelig å beskrive, men høres ut som "innover-nys", omtrent som det vi ser og hører på her:

Han har også samme ansiktsuttrykk som denne hunden, og drar munnvikene bakover. Jeg lå i svime i sengen, men min samboer var oppe og satte seg ned med hunden og strøk på den til den roet seg.

Meesha har tidligere hatt slike "anfall", men da har det vært maks 10 "innover-nys" også har han ristet det av seg og ferdig med den saken (3-4 ganger i mnd. på det meste, andre mnd. ingenting, og det har skjedd det meste av sitt "voksne" liv – han er nå 17 mnd.). I natt varte det i flere minutter, og han virket å være helt utslitt etterpå. Sambo målte puls til 180 og pust til 60 i minuttet da "nysene" var over og Meesha lå i fanget hans, og han sier han var sikker på at hunden skulle besvime.

Sambo var hos dyrlegen i dag da jeg var på jobb, og veterinæren mener hunden er forkjølet og at det ikke er noe å bry seg om. Vi er ikke enige, da hunden ikke viser noen tegn på forkjølelse slik vi kan se (feber, hoste, gugge fra nese/øyne er ikke tilstede). Sambo følte heller ikke at han ble tatt særlig seriøst da dyrlegen satte av 10 minutter før de ble vist ut igjen med beskjeden "slapp nå litt av". Vi har diskutert forskjellige forklaringer, og tenker på parasitt i nesen (men da er det rart at disse "anfallene" er litt sånn til og fra) eller allergi (støv, sengemidd – men fremdeles rart at "anfallene" ikke er konsekvente i omfang og hyppighet, og han klør ikke, har ikke utslett osv.).

Nå i jula når det har vært minusgrader i Bergen har han tidvis fnyst ute i kulda, sambo var bekymret for dette også og tok Meesha med til dyrlege, og det er dermed nylig tatt blodprøver av han som var helt fine. Forklaringen vi fikk under dette besøket var at han reagerer på uvant kulde (omtrent som mennesker kan begynne å hoste i kaldt vær).

Vi er enige at dersom det kommer et nytt slikt "anfall", tar vi han med til dyrlege igjen og krever noen "skikkelige" svar (hos en annen dyrlege).

Jeg vet ikke hvor vanlig slikt som dette er, men det er jo åpenbart at det plager hunden.

Har Sonen noen ideer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innovernys er veldig vanlig, spesielt på mindre hunder. Det er mange utløsende årsaker til slike innovernys, de fleste er ufarlige (selv om det er ubehagelig for hunden). Det kan f.eks komme av irritasjon, innpusting av støv, om de spiser mat for raskt, osv. Det kan også komme uten noen åpenbar grunn. Det kan hjepe å holde hunden for nesen og stryke den på halsen, eller bare roe hunden ned om den virker stresset.

Jeg har hatt det på samtlige av mine hunder, og episodene er helt tilfeldig. Noen har kun hatt det 1 eller 2 ganger gjennom hele deres livsløp, mens andre har fått det flere ganger.

Om det kommer mer jevnlig, så kan det være alt fra luftveiskollaps, forkjølelse, nesemidd, kenneholste og fremmedlegeme i halsen. Savannah hadde f.eks kennelhoste da hun drev på med innovernys (disse var som regel etterfulgt av en brekning).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innovernys er veldig vanlig, spesielt på mindre hunder. Det er mange utløsende årsaker til slike innovernys, de fleste er ufarlige (selv om det er ubehagelig for hunden). Det kan f.eks komme av irritasjon, innpusting av støv, om de spiser mat for raskt, osv. Det kan også komme uten noen åpenbar grunn. Det kan hjepe å holde hunden for nesen og stryke den på halsen, eller bare roe hunden ned om den virker stresset.

Jeg har hatt det på samtlige av mine hunder, og episodene er helt tilfeldig. Noen har kun hatt det 1 eller 2 ganger gjennom hele deres livsløp, mens andre har fått det flere ganger.

Om det kommer mer jevnlig, så kan det være alt fra luftveiskollaps, forkjølelse, nesemidd, kenneholste og fremmedlegeme i halsen. Savannah hadde f.eks kennelhoste da hun drev på med innovernys (disse var som regel etterfulgt av en brekning).

Takk for svar!

Jeg leste om Savannah og tenkte med en gang på vårt tilfelle, men det er ingen hosting inne i bildet så da utelukker jeg kennelhoste (sånn, siden det er hoste :P). Forøvrig har jeg "kløpet" han i nesen noen ganger når han har begynt med dette her (sånn som man holder for nesen på et menneske), og da har han sluttet.

Men dersom det er vanlig (har aldri møtt andre hunder enn min egen som har gjort dette), hva kommer det egentlig av?

Er det et tegn på at jeg må bli flinkere til å tørke støv på soverommet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma på 2,5kg får dette ofte. Gjerne i veldig kaldt vær, om hun blir veldig ivrig, om hun drar veldig i båndet osv. Det går over om man bare lar henne hente seg inn igjen og stryker på hals/holder over nesa.

My, aussietispe, har gjort sånn kanskje 5 ganger ila sitt 7år lange liv. Antageligvis var det støv eller noe annet ekkelt som irriterte. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chihuahua'en til tante gjør det samme, men hun gjør det stort sett i situasjoner hvor hun er oppspilt eller stressa. Hun er sjekket opp og ned og overalt, men ingen har funnet noen annen grunn enn at hun bare er sånn :P

Med henne, så hjelper det å legge ei hånd over hodet hennes og sørge for at hun blir avslappet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ikke ha utelukket kennelhoste kun på bakgrunn av manglende hoste eller god allmentilstand. Ikke alle som får den karakteristiske hosten. Noen får bare brekninger, noen får bare innovernys, mens andre får en god blanding av alt mulig. :P

Altså, jeg utelukket kennelhoste på Savannah jeg, fordi jeg trodde kennelhoste var lik den karakteristiske hosten jeg hadde hørt hos andre (og som de hundene som ble smittet av henne fikk), og at de fikk nedsatt almenntilstand. Men det er ikke nødøvendigvis sånn fikk vi vite da vi dro til vet med Savannah :)

Men du hadde nok sett noen tegn om han hadde hatt kennelhoste. F.eks flere episoder med innovernys i løpet av dagen, at det kan fremprovoseres ved spising eller trykk på halsen, ved bruk av halsbånd, osv. Det blir fremprovosert rett og slett fordi de har vondt i halsen. Så om han kun har tilfeldige anfall er det nok lite sannsynlig at det er kennelhoste (eller noen av de andre sykdommene som er listet opp). Flere anfall i løpet av en dag og flere dager, ja da ville jeg sjekket både kennelhote og nesemidd.

Når det gjelder sporadiske anfall, så har jeg aldri sett noen rød tråd hos mine jeg heller. Alt har syns å være tilfeldig. :)

På wikipedia står det at man egentlig ikke vet helt hvorfor mange hunder får det, men det står listet opp en del utløsende årsaker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen hjertelig takk for alle svar. Vi kan utelukke at det kommer av stress eller draing i bånd, det skjer oftest når vi ligger i sengen og enkelte ganger (som i natt) våkner han med/av/for å "innovernyse".

@Elisabeth00 Takk – da skal jeg følge litt med, men siden det ikke har skjedd mer enn én gang de siste to-ish ukene har jeg senkede skuldre en liten stund til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Nesemidd kan ha mange forskjellige symtomer da. Som ene her hun sluttet å leke. Men er da vanlig med at dem får sanne ting som vist i filmen. I løpet av alel år så er det kunn to hunder som har hatt nesemidd en gang her og den ene ble smittet av den andre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesemidd kan ha mange forskjellige symtomer da. Som ene her hun sluttet å leke. Men er da vanlig med at dem får sanne ting som vist i filmen. I løpet av alel år så er det kunn to hunder som har hatt nesemidd en gang her og den ene ble smittet av den andre

Da skal jeg absolutt nevne det for dyrlegen dersom vi får et slikt heavy anfall igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Elisabeth00 Takk – da skal jeg følge litt med, men siden det ikke har skjedd mer enn én gang de siste to-ish ukene har jeg senkede skuldre en liten stund til :P

Definitivt, senk skuldrene :)

Penny har hatt disse innovernysene en del faktisk, men likvel sporadisk. Nå er det f.eks veldig lenge siden hun har hatt det. Aldri sett det på Savannah utenom da hun var syk. Og ikke sett det på dvergpinscheren på flere år (som jeg kan huske, kan godt være det har skjedd likevel :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du utdype?

Nesemidd kan ikke påvises på levende hund. Og den vil også ha mer enn nok luktesans for vanlige "hundeneseoppgaver". Med mindre den er hardt innfisert, og midden evt. har forårsaket innfeksjoner osv.

For selskapshunder, også ved enklere sporarbeide, vil hunden framstå som helt normal. Men innovernysing er det absolutt vanligste symptomet. Har hunden dette, bør man gi den en kur. Heller det enn å la den gå rundt som en smittekilde...

red; spesielt når det opptrer oftest i forbindelse med søvn/hvile. Er visst nok da midden er i størst aktivitet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. Behandling: ivomec er det klart mest effektive. Stronghold skal også fungere (jeg er generelt skeptisk til nakkedråper, og har aldri prøvd det)

Det aller enkleste er rett og slett å gi mibemax (noen er skeptiske til effekten, men mange, inkl. oss, har god erfaring med det) Gi tre kurer med 1 ukes mellomrom. Slutter bikkja med innovernys etter kurene, så hadde den nesemidd :)

(Nei, det er ikke normalt for hunder å gå rundt med dette. Vi har kun observert det hos våre i perioder vi har mistenkt midd, pga nedsatt luktesans. Og da snakker vi helt andre nyanser i nesearbeid enn å ikke lukte mat på gulvet, eller å kunne følge et blodspor. For sånt gjør en hund med gjenlimte nesebor :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesemidd kan ikke påvises på levende hund. Og den vil også ha mer enn nok luktesans for vanlige "hundeneseoppgaver". Med mindre den er hardt innfisert, og midden evt. har forårsaket innfeksjoner osv.

For selskapshunder, også ved enklere sporarbeide, vil hunden framstå som helt normal. Men innovernysing er det absolutt vanligste symptomet. Har hunden dette, bør man gi den en kur. Heller det enn å la den gå rundt som en smittekilde...

red; spesielt når det opptrer oftest i forbindelse med søvn/hvile. Er visst nok da midden er i størst aktivitet...

Ang. Behandling: ivomec er det klart mest effektive. Stronghold skal også fungere (jeg er generelt skeptisk til nakkedråper, og har aldri prøvd det)

Det aller enkleste er rett og slett å gi mibemax (noen er skeptiske til effekten, men mange, inkl. oss, har god erfaring med det) Gi tre kurer med 1 ukes mellomrom. Slutter bikkja med innovernys etter kurene, så hadde den nesemidd :)

(Nei, det er ikke normalt for hunder å gå rundt med dette. Vi har kun observert det hos våre i perioder vi har mistenkt midd, pga nedsatt luktesans. Og da snakker vi helt andre nyanser i nesearbeid enn å ikke lukte mat på gulvet, eller å kunne følge et blodspor. For sånt gjør en hund med gjenlimte nesebor :P )

Så det anbefales uansett å ta kur for nesemidd om hunden har denne nysingen? Min har hatt denne nysingen av og på i typ 4 år(noen ganger med mnders mellomrom, enkelte ganger kan hun nyse slik to ganger på en dag, så ingenting før en mnd senere osv.), men veterinærer har aldri sagt noe på det. :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det anbefales uansett å ta kur for nesemidd om hunden har denne nysingen? Min har hatt denne nysingen av og på i typ 4 år(noen ganger med mnders mellomrom, enkelte ganger kan hun nyse slik to ganger på en dag, så ingenting før en mnd senere osv.), men veterinærer har aldri sagt noe på det. :|

Jeg har aldri hørt at man skal behandle med mindre det er mistanke om nesemidd. Innovernys er ikke ensbetydende med nesemidd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ville behandla mot nesemidd i tilfelle det er det. Om nesemidd går ubehandla smitter det voldsomt og er til stor plage for hunden. Ellers har jeg vært borti flere små hunder (og ei vennindes corgie) som har holdt på sånn hele livet uten at de fant ut av det. Corgien slutta fortere om man holdt han over snuta og bøyde den litt nedover.

Ene hunden min hadde veldig tilsvarende symptomer en periode. Jeg hadde tenkt å dra til veterinær å få behandling mot nesemidd over helga, for det så akkurat ut som da den andre hunden min hadde nesemidd. Men plutselig ble nysinga (både innover og utover) helt av. Han var helt fortvila og visste ikke hvor han skulle gjøre av seg. Nøs og nøs. Og plutselig ser jeg en bitteliten greie stikke ut av nesa hans. Drar forsiktig i den, og ut kommer litt blod og ett 30 cm langt gresstrå (sånn med mothakker). Det var en veldig letta og glad hund og ingen mer nysing.

Nesemidd kan ikke påvises på levende hund. Og den vil også ha mer enn nok luktesans for vanlige "hundeneseoppgaver". Med mindre den er hardt innfisert, og midden evt. har forårsaket innfeksjoner osv.
For selskapshunder, også ved enklere sporarbeide, vil hunden framstå som helt normal. Men innovernysing er det absolutt vanligste symptomet. Har hunden dette, bør man gi den en kur. Heller det enn å la den gå rundt som en smittekilde...

red; spesielt når det opptrer oftest i forbindelse med søvn/hvile. Er visst nok da midden er i størst aktivitet...

Det kan påvises hos levende hund. Oftest må hunden da dopes ned. Men at man ikke finner noe på levende hund betyr ikke at den ikke kan han nesemidd, så eneste måten å sikkert utelukke nesemidd er når hunden er død. Ihvertfall i følge min veterinør. Ikke at den forskjellen har noen praktisk betydning, men det er mulig å se nesemidd på levende hund, men ikke mulig å utlukke nesemidd på levende hund :)

Jeg har aldri hørt at man skal behandle med mindre det er mistanke om nesemidd. Innovernys er ikke ensbetydende med nesemidd.

Det er jo misstanke når hunden går rundt å nyser. Noen sterkere misstanke enn det får du aldri på nesemidd. Om det ikke får utvikle seg ekstremt og hunden får dårligere luktesans da. Innovernys trenger ikke være nesemidd nei, men du kan ikke være sikker på at det ikke er det heller hvis du ikke avliver hunden og obduserer den (eh og det er kanskje å gå litt langt) og den har symptomene. Selv om symptomene også kan være andre ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er veldig vanlig på whippet etter min oppfatning. Winnie har det stadig, Fant litt sjeldnere. Noma har vel bare hatt det et par ganger. Jeg fant en fin video på youtube en gang. En dyrlege som forklarte at det kan skje ved opphisselse eller ved brå temperaturendringer osv. :)
Tror ikke du trenger å bekymre deg så altfor mye. Masser halsen forsiktig eller hold hunden for nesen og forhold deg rolig selv. Da gir det seg som regel ganske fort. :)
(Men skjønner selvfølgelig det er ekkelt om det ser ut til at hunden er på vei til å besvime!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malamutene hadde dette flere ganger, men som flere andre sier, en gang herbog der med lange mellomrom i mellom. Kanskje max 1-2 nys i året og virket ikke plaget med noe som helst i mellomtiden så her ble det ikke behandlet men heller avfeid som en irritasjon. Hadde det skjedd oftere og/eller virket som hunden var irritert av noe over tid så hadde jeg dratt å fått en kur på nesemidd. Varga som har bodd med og omgåtts begge muttene har jeg aldri hørt innovernys på på de 3 årene hun har vært hos meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi er en familie med to barn (8 og 12  år) som etter flere års betenkningstid har bestemt oss for å få vår første hund. Vi har brukt mye tid på å vurdere hvilken rase som kan passe for oss. Vi ønsker først og fremst en snill og tålmodig familiehund, men som også er litt sprek og som kan være med på turer/en løpetur i ny og ne og ellers det meste som skjer. Helst mellomstor 10 - 20 kg. Moderat røytende en fordel. Kan tåle litt pelsstell, helst ikke for ofte. Vi er en aktiv gjeng, men vi trenger en hund som også kan finne roen hjemme og med trening vil klare å være hjemme alene på dagtid når vi er på jobb og skole. Skrekken er å få en engstelig og utrygg hund, gemyttet er absolutt viktigst. Vi har hatt kontakt med en oppdretter av beagle og har fått veldig godt inntrykk av rasen. Er fullt klar over at de er avlet for jakt og drives av luktesansen sin. Men har også snakket med flere som skryter av dem som rene familiehunder. Så klart med nok mosjon og riktig aktivisering. Alternativet vi har sett på er Welsh/Engelsk Springer spaniel, men er usikker på om de kan trenes til å være hjemme alene (inntil 7 -8 timer), pluss at energinivået kan bli i meste laget? Så vi lener altså mot en beagle. Vil gjerne høre fra erfarne folk om dette er et godt valg? eller er vi helt på bærtur...:) På forhånd takk! 
    • Det @Polfarersier stemmer med det jeg har lest og hørt. Jeg har fått faste anbefalt både av lege og velmenende folk pga. kronisk sykdom, men det er ingenting (altså forskning/studier) som tilsier at det faktisk har noe særlig for seg. Pga. samme sykdom sliter jeg med å lese lengre tekster og sette meg inn i forskning, heldigvis har jeg folk rundt meg som kan det, inkludert en flink og opplyst fastlege.
    • Først og fremst har ikke jeg sagt at jeg er for eller i mot periodisk faste, bare at jeg ikke er enig i konklusjonen din basert på den forskningen som finnes per i dag.  Nå er nettopp den normale hundens energibehov ett av de viktigste argumentene for å kun gi ett måltid; redusert energiinntak. Passasjehastigheten av fôr fra hundens magesekk er dessuten langt lavere enn hos menneske (normalt 5-8 timer på hund, <1 time hos menneske) som igjen er et godt argument for færre måltider hos hund. Når det kommer til ulv vs hund er det først og fremst sammensetning av dietten (og prosessering) som er den viktigste faktoren. En ulv spiser store måltider med mye fett, som igjen har lenger oppholdstid i magesekken. Det er veldig mye her som kan diskuteres og utdypes, men poenget mitt er at det ikke er så lett å sammenlikne hund-menneske/hund-ulv som det ofte virker. Forskjellene er minst like viktige som likhetene. Jeg har ikke veldig god oversikt over studier på menneske, men et kjapt litteratursøk gir meg ikke noen overveldende positive resultater når det kommer til fasting. De siste publiserte artiklene jeg kunne finne påpeker til og med mangel på studier som viser langtidseffekter og at det er store variasjoner i dokumenterte resultater (et flertall av studiene viser ingen signifikante forskjeller i mTOR eller AMPK aktivering heller siden du nevner det). Igjen er det også på menneske vært fokus på overvektige individer eller pre-diabetikere.  Som sagt er jeg verken for eller i mot. Fasting er etter mitt syn ikke skadelig så lenge en er bevisst på å spise riktig når en ikke faster. Men jeg finner heller ingen bevis på at personer (og hunder) med en normal (fleksibel) metabolisme har noen overbevisende positiv helsegevinst av det.    
    • Autofagi er en sultreaksjon, hvilke fordeler har en frisk hund av det?
    • Som nevnt er det ikke bare bare å unngå gi mat, det kan være skadelig dersom en gjør det feil. Et måltid om dagen har gunstig effekt fordi insulin og mTOR er ute av omløp lenge nok til å igangsette autofagi, som er hele hensikten med å faste. Vektkontroll gjøres bedre med å kontrollere kaloriinntaket i daglig kosthold, ikke ved å faste og så fore på igjen.  Ved mer enn 24 timers faste er det viktig å tilføre elektrolytter, ikke bare vann, og en må også være påpasselig med å ikke la det gå så langt at kroppen begynner bryte ned friske komponenter for næring. Det eneste som er gunstig er å faste lenge nok til at dysfunksjonelle mitokondrier, feilfoldede proteiner og andre ødelagte cellekomponenter er ryddet bort. Fjerning av dysfunksjonelle mitokondrier er spesielt viktig for å beskytte DNA. Dette skjer ikke uten aktivering av autofagi reseptorer, som inhiberes av mTOR, som er i omløp i mange timer etter at det har vært aminosyrer eller insulin i omløp. Autofagi øker med tiden mTOR ikke har vært i omløp, og targeter spesielt ødelagte cellekomponenter merket for autofagi, men som aldri blir tatt hånd om dersom det kontinuerlig er mTOR i omløp. Platå av autofagisk aktivitet nås mellom 24-48 timer i både rotter og mennesker.  Selv tenker jeg at å bare gi ett måltid om dagen er vanskelig over tid. Det må være stort for å dekke energibehovet. Derfor ser jeg det som litt hypp som happ om en velger noen dager med ett måltid om dagen, eller to dagers faste med lengre mellomrom mellom.  Ville ulver spiser typisk bare noen få ganger i uka. Feast and fast. Etter å ha felt et bytte går de typisk 1-3 dager etter å ha spist før de jakter igjen.  Hunder har tilpasset seg mennesker mer ved enzymer som kan fordøye stivelse til en viss grad, men ellers er det jo tydelig at de nyter best av et kosthold som likner mest mulig på ulvens. Er du uenig i at kontrollert faste forbedrer helse og forlenger livsløp i mennesker også?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...