Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Meesha skremte oss veldig i natt, med å få et slags "anfall". Det er vanskelig å beskrive, men høres ut som "innover-nys", omtrent som det vi ser og hører på her:

Han har også samme ansiktsuttrykk som denne hunden, og drar munnvikene bakover. Jeg lå i svime i sengen, men min samboer var oppe og satte seg ned med hunden og strøk på den til den roet seg.

Meesha har tidligere hatt slike "anfall", men da har det vært maks 10 "innover-nys" også har han ristet det av seg og ferdig med den saken (3-4 ganger i mnd. på det meste, andre mnd. ingenting, og det har skjedd det meste av sitt "voksne" liv – han er nå 17 mnd.). I natt varte det i flere minutter, og han virket å være helt utslitt etterpå. Sambo målte puls til 180 og pust til 60 i minuttet da "nysene" var over og Meesha lå i fanget hans, og han sier han var sikker på at hunden skulle besvime.

Sambo var hos dyrlegen i dag da jeg var på jobb, og veterinæren mener hunden er forkjølet og at det ikke er noe å bry seg om. Vi er ikke enige, da hunden ikke viser noen tegn på forkjølelse slik vi kan se (feber, hoste, gugge fra nese/øyne er ikke tilstede). Sambo følte heller ikke at han ble tatt særlig seriøst da dyrlegen satte av 10 minutter før de ble vist ut igjen med beskjeden "slapp nå litt av". Vi har diskutert forskjellige forklaringer, og tenker på parasitt i nesen (men da er det rart at disse "anfallene" er litt sånn til og fra) eller allergi (støv, sengemidd – men fremdeles rart at "anfallene" ikke er konsekvente i omfang og hyppighet, og han klør ikke, har ikke utslett osv.).

Nå i jula når det har vært minusgrader i Bergen har han tidvis fnyst ute i kulda, sambo var bekymret for dette også og tok Meesha med til dyrlege, og det er dermed nylig tatt blodprøver av han som var helt fine. Forklaringen vi fikk under dette besøket var at han reagerer på uvant kulde (omtrent som mennesker kan begynne å hoste i kaldt vær).

Vi er enige at dersom det kommer et nytt slikt "anfall", tar vi han med til dyrlege igjen og krever noen "skikkelige" svar (hos en annen dyrlege).

Jeg vet ikke hvor vanlig slikt som dette er, men det er jo åpenbart at det plager hunden.

Har Sonen noen ideer?

Skrevet

Innovernys er veldig vanlig, spesielt på mindre hunder. Det er mange utløsende årsaker til slike innovernys, de fleste er ufarlige (selv om det er ubehagelig for hunden). Det kan f.eks komme av irritasjon, innpusting av støv, om de spiser mat for raskt, osv. Det kan også komme uten noen åpenbar grunn. Det kan hjepe å holde hunden for nesen og stryke den på halsen, eller bare roe hunden ned om den virker stresset.

Jeg har hatt det på samtlige av mine hunder, og episodene er helt tilfeldig. Noen har kun hatt det 1 eller 2 ganger gjennom hele deres livsløp, mens andre har fått det flere ganger.

Om det kommer mer jevnlig, så kan det være alt fra luftveiskollaps, forkjølelse, nesemidd, kenneholste og fremmedlegeme i halsen. Savannah hadde f.eks kennelhoste da hun drev på med innovernys (disse var som regel etterfulgt av en brekning).

Skrevet

@madam mim Takk! Det er ingenting galt med luktesansen her i huset, her snuses det seg frem til brødsmulen jeg kostet av bordet for tre dager siden uten problemer :whistle: Leser her (Agria) at et av symptomene på nesemidd er slik "reversed sneezing".

Skrevet

Innovernys er veldig vanlig, spesielt på mindre hunder. Det er mange utløsende årsaker til slike innovernys, de fleste er ufarlige (selv om det er ubehagelig for hunden). Det kan f.eks komme av irritasjon, innpusting av støv, om de spiser mat for raskt, osv. Det kan også komme uten noen åpenbar grunn. Det kan hjepe å holde hunden for nesen og stryke den på halsen, eller bare roe hunden ned om den virker stresset.

Jeg har hatt det på samtlige av mine hunder, og episodene er helt tilfeldig. Noen har kun hatt det 1 eller 2 ganger gjennom hele deres livsløp, mens andre har fått det flere ganger.

Om det kommer mer jevnlig, så kan det være alt fra luftveiskollaps, forkjølelse, nesemidd, kenneholste og fremmedlegeme i halsen. Savannah hadde f.eks kennelhoste da hun drev på med innovernys (disse var som regel etterfulgt av en brekning).

Takk for svar!

Jeg leste om Savannah og tenkte med en gang på vårt tilfelle, men det er ingen hosting inne i bildet så da utelukker jeg kennelhoste (sånn, siden det er hoste :P). Forøvrig har jeg "kløpet" han i nesen noen ganger når han har begynt med dette her (sånn som man holder for nesen på et menneske), og da har han sluttet.

Men dersom det er vanlig (har aldri møtt andre hunder enn min egen som har gjort dette), hva kommer det egentlig av?

Er det et tegn på at jeg må bli flinkere til å tørke støv på soverommet?

Skrevet

Emma på 2,5kg får dette ofte. Gjerne i veldig kaldt vær, om hun blir veldig ivrig, om hun drar veldig i båndet osv. Det går over om man bare lar henne hente seg inn igjen og stryker på hals/holder over nesa.

My, aussietispe, har gjort sånn kanskje 5 ganger ila sitt 7år lange liv. Antageligvis var det støv eller noe annet ekkelt som irriterte. :)

Skrevet

Begge hundene mine har gjort slikt nå og da. "Gnir" på nesen og/eller stryker nedover halsen så slutter det. Har ikke vært noe sammenheng med når det har skjedd, og har heller aldri vært noe forkjølelse eller nesemidd. :)

Skrevet

Chihuahua'en til tante gjør det samme, men hun gjør det stort sett i situasjoner hvor hun er oppspilt eller stressa. Hun er sjekket opp og ned og overalt, men ingen har funnet noen annen grunn enn at hun bare er sånn :P

Med henne, så hjelper det å legge ei hånd over hodet hennes og sørge for at hun blir avslappet

Skrevet

Ville ikke ha utelukket kennelhoste kun på bakgrunn av manglende hoste eller god allmentilstand. Ikke alle som får den karakteristiske hosten. Noen får bare brekninger, noen får bare innovernys, mens andre får en god blanding av alt mulig. :P

Altså, jeg utelukket kennelhoste på Savannah jeg, fordi jeg trodde kennelhoste var lik den karakteristiske hosten jeg hadde hørt hos andre (og som de hundene som ble smittet av henne fikk), og at de fikk nedsatt almenntilstand. Men det er ikke nødøvendigvis sånn fikk vi vite da vi dro til vet med Savannah :)

Men du hadde nok sett noen tegn om han hadde hatt kennelhoste. F.eks flere episoder med innovernys i løpet av dagen, at det kan fremprovoseres ved spising eller trykk på halsen, ved bruk av halsbånd, osv. Det blir fremprovosert rett og slett fordi de har vondt i halsen. Så om han kun har tilfeldige anfall er det nok lite sannsynlig at det er kennelhoste (eller noen av de andre sykdommene som er listet opp). Flere anfall i løpet av en dag og flere dager, ja da ville jeg sjekket både kennelhote og nesemidd.

Når det gjelder sporadiske anfall, så har jeg aldri sett noen rød tråd hos mine jeg heller. Alt har syns å være tilfeldig. :)

På wikipedia står det at man egentlig ikke vet helt hvorfor mange hunder får det, men det står listet opp en del utløsende årsaker.

Guest Klematis
Skrevet

Min Timmy har noe som ligner med jevne mellomrom, senest i dag. Det går over av seg selv etterhvert, ingenting jeg gjør hjelper, han har hatt det hele livet.

Skrevet

Tusen hjertelig takk for alle svar. Vi kan utelukke at det kommer av stress eller draing i bånd, det skjer oftest når vi ligger i sengen og enkelte ganger (som i natt) våkner han med/av/for å "innovernyse".

@Elisabeth00 Takk – da skal jeg følge litt med, men siden det ikke har skjedd mer enn én gang de siste to-ish ukene har jeg senkede skuldre en liten stund til :P

Guest lijenta
Skrevet

Nesemidd kan ha mange forskjellige symtomer da. Som ene her hun sluttet å leke. Men er da vanlig med at dem får sanne ting som vist i filmen. I løpet av alel år så er det kunn to hunder som har hatt nesemidd en gang her og den ene ble smittet av den andre

Skrevet

Nesemidd kan ha mange forskjellige symtomer da. Som ene her hun sluttet å leke. Men er da vanlig med at dem får sanne ting som vist i filmen. I løpet av alel år så er det kunn to hunder som har hatt nesemidd en gang her og den ene ble smittet av den andre

Da skal jeg absolutt nevne det for dyrlegen dersom vi får et slikt heavy anfall igjen :)

Skrevet

@Elisabeth00 Takk – da skal jeg følge litt med, men siden det ikke har skjedd mer enn én gang de siste to-ish ukene har jeg senkede skuldre en liten stund til :P

Definitivt, senk skuldrene :)

Penny har hatt disse innovernysene en del faktisk, men likvel sporadisk. Nå er det f.eks veldig lenge siden hun har hatt det. Aldri sett det på Savannah utenom da hun var syk. Og ikke sett det på dvergpinscheren på flere år (som jeg kan huske, kan godt være det har skjedd likevel :P )

Guest lijenta
Skrevet

Innover snis har vel alle hundene mine hatt men dog kunn to som har vært behandlet for nesemidd.

Skrevet

Kan du utdype?

Nesemidd kan ikke påvises på levende hund. Og den vil også ha mer enn nok luktesans for vanlige "hundeneseoppgaver". Med mindre den er hardt innfisert, og midden evt. har forårsaket innfeksjoner osv.

For selskapshunder, også ved enklere sporarbeide, vil hunden framstå som helt normal. Men innovernysing er det absolutt vanligste symptomet. Har hunden dette, bør man gi den en kur. Heller det enn å la den gå rundt som en smittekilde...

red; spesielt når det opptrer oftest i forbindelse med søvn/hvile. Er visst nok da midden er i størst aktivitet...

Guest lijenta
Skrevet

Nesemidd er visstnok veldig smittsomt, og om en har det så har fort alle hundene under samme tak det, mener jeg å ha lest.

det fikk vi i hvertfall oppleve

Skrevet

Ang. Behandling: ivomec er det klart mest effektive. Stronghold skal også fungere (jeg er generelt skeptisk til nakkedråper, og har aldri prøvd det)

Det aller enkleste er rett og slett å gi mibemax (noen er skeptiske til effekten, men mange, inkl. oss, har god erfaring med det) Gi tre kurer med 1 ukes mellomrom. Slutter bikkja med innovernys etter kurene, så hadde den nesemidd :)

(Nei, det er ikke normalt for hunder å gå rundt med dette. Vi har kun observert det hos våre i perioder vi har mistenkt midd, pga nedsatt luktesans. Og da snakker vi helt andre nyanser i nesearbeid enn å ikke lukte mat på gulvet, eller å kunne følge et blodspor. For sånt gjør en hund med gjenlimte nesebor :P )

Skrevet

Nesemidd kan ikke påvises på levende hund. Og den vil også ha mer enn nok luktesans for vanlige "hundeneseoppgaver". Med mindre den er hardt innfisert, og midden evt. har forårsaket innfeksjoner osv.

For selskapshunder, også ved enklere sporarbeide, vil hunden framstå som helt normal. Men innovernysing er det absolutt vanligste symptomet. Har hunden dette, bør man gi den en kur. Heller det enn å la den gå rundt som en smittekilde...

red; spesielt når det opptrer oftest i forbindelse med søvn/hvile. Er visst nok da midden er i størst aktivitet...

Ang. Behandling: ivomec er det klart mest effektive. Stronghold skal også fungere (jeg er generelt skeptisk til nakkedråper, og har aldri prøvd det)

Det aller enkleste er rett og slett å gi mibemax (noen er skeptiske til effekten, men mange, inkl. oss, har god erfaring med det) Gi tre kurer med 1 ukes mellomrom. Slutter bikkja med innovernys etter kurene, så hadde den nesemidd :)

(Nei, det er ikke normalt for hunder å gå rundt med dette. Vi har kun observert det hos våre i perioder vi har mistenkt midd, pga nedsatt luktesans. Og da snakker vi helt andre nyanser i nesearbeid enn å ikke lukte mat på gulvet, eller å kunne følge et blodspor. For sånt gjør en hund med gjenlimte nesebor :P )

Så det anbefales uansett å ta kur for nesemidd om hunden har denne nysingen? Min har hatt denne nysingen av og på i typ 4 år(noen ganger med mnders mellomrom, enkelte ganger kan hun nyse slik to ganger på en dag, så ingenting før en mnd senere osv.), men veterinærer har aldri sagt noe på det. :|

Skrevet

Så det anbefales uansett å ta kur for nesemidd om hunden har denne nysingen? Min har hatt denne nysingen av og på i typ 4 år(noen ganger med mnders mellomrom, enkelte ganger kan hun nyse slik to ganger på en dag, så ingenting før en mnd senere osv.), men veterinærer har aldri sagt noe på det. :|

Jeg har aldri hørt at man skal behandle med mindre det er mistanke om nesemidd. Innovernys er ikke ensbetydende med nesemidd.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg ville behandla mot nesemidd i tilfelle det er det. Om nesemidd går ubehandla smitter det voldsomt og er til stor plage for hunden. Ellers har jeg vært borti flere små hunder (og ei vennindes corgie) som har holdt på sånn hele livet uten at de fant ut av det. Corgien slutta fortere om man holdt han over snuta og bøyde den litt nedover.

Ene hunden min hadde veldig tilsvarende symptomer en periode. Jeg hadde tenkt å dra til veterinær å få behandling mot nesemidd over helga, for det så akkurat ut som da den andre hunden min hadde nesemidd. Men plutselig ble nysinga (både innover og utover) helt av. Han var helt fortvila og visste ikke hvor han skulle gjøre av seg. Nøs og nøs. Og plutselig ser jeg en bitteliten greie stikke ut av nesa hans. Drar forsiktig i den, og ut kommer litt blod og ett 30 cm langt gresstrå (sånn med mothakker). Det var en veldig letta og glad hund og ingen mer nysing.

Nesemidd kan ikke påvises på levende hund. Og den vil også ha mer enn nok luktesans for vanlige "hundeneseoppgaver". Med mindre den er hardt innfisert, og midden evt. har forårsaket innfeksjoner osv.
For selskapshunder, også ved enklere sporarbeide, vil hunden framstå som helt normal. Men innovernysing er det absolutt vanligste symptomet. Har hunden dette, bør man gi den en kur. Heller det enn å la den gå rundt som en smittekilde...

red; spesielt når det opptrer oftest i forbindelse med søvn/hvile. Er visst nok da midden er i størst aktivitet...

Det kan påvises hos levende hund. Oftest må hunden da dopes ned. Men at man ikke finner noe på levende hund betyr ikke at den ikke kan han nesemidd, så eneste måten å sikkert utelukke nesemidd er når hunden er død. Ihvertfall i følge min veterinør. Ikke at den forskjellen har noen praktisk betydning, men det er mulig å se nesemidd på levende hund, men ikke mulig å utlukke nesemidd på levende hund :)

Jeg har aldri hørt at man skal behandle med mindre det er mistanke om nesemidd. Innovernys er ikke ensbetydende med nesemidd.

Det er jo misstanke når hunden går rundt å nyser. Noen sterkere misstanke enn det får du aldri på nesemidd. Om det ikke får utvikle seg ekstremt og hunden får dårligere luktesans da. Innovernys trenger ikke være nesemidd nei, men du kan ikke være sikker på at det ikke er det heller hvis du ikke avliver hunden og obduserer den (eh og det er kanskje å gå litt langt) og den har symptomene. Selv om symptomene også kan være andre ting.

Skrevet

Dette er veldig vanlig på whippet etter min oppfatning. Winnie har det stadig, Fant litt sjeldnere. Noma har vel bare hatt det et par ganger. Jeg fant en fin video på youtube en gang. En dyrlege som forklarte at det kan skje ved opphisselse eller ved brå temperaturendringer osv. :)
Tror ikke du trenger å bekymre deg så altfor mye. Masser halsen forsiktig eller hold hunden for nesen og forhold deg rolig selv. Da gir det seg som regel ganske fort. :)
(Men skjønner selvfølgelig det er ekkelt om det ser ut til at hunden er på vei til å besvime!)

Skrevet

Malamutene hadde dette flere ganger, men som flere andre sier, en gang herbog der med lange mellomrom i mellom. Kanskje max 1-2 nys i året og virket ikke plaget med noe som helst i mellomtiden så her ble det ikke behandlet men heller avfeid som en irritasjon. Hadde det skjedd oftere og/eller virket som hunden var irritert av noe over tid så hadde jeg dratt å fått en kur på nesemidd. Varga som har bodd med og omgåtts begge muttene har jeg aldri hørt innovernys på på de 3 årene hun har vært hos meg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...