Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva kan man forvente i en 12-24 mnd gammel hund fra FHSK?

Hvilke momenter fra FA/MH er det som diskvalifiserer disse hundene fra tjeneste?

Hvordan er de trent?

Hva bor i de hundene som avles på med tjeneste i forsvaret som mål?

Hunden skal brukes til bruks, IPO og div aktiviseringsoppgaver i hverdagen, uten de helt store konkurranseambisjonene, og må fungere godt i dagliglivet i et bymiljø.

Har tidligere erfaring med en "edgy" kontrollfreak av en hannhund som måtte holdes under konsentrert føring til enhver tid når vi beveget oss blant fremmede mennesker og hunder, og synes egentlig ikke det var et så stort offer, da hunden var lett å jobbe med, og ellers fungerte veldig fint i trenings- og konkurransesammenheng. Men denne hunden var da også et meget lojalt familiemedlem som jeg kunne stole på at ikke ville hogge til og skade barna om jeg snudde ryggen til hjemme. Han var kun farlig for fremmede som brått og uforvarende tråkket over grensene hans.

Bør jeg ta sjansen på å overta en pubertal omplasseringshund fra FHSK med barn i familien?

Strekker jeg til? Jeg er selv "pølsetante" som trener med positiv forsterkning og negativ straff.

Skrevet

For det første kommer det jo an på hunden, det kan jo være mange grunner til at de stryker og det vil være stor forskjell på om hunden stryker fordi den ikke vil bite i drakt, eller om den stryker fordi den ikke er god i hodet. Men om hunden er testet så burde du jo kunne få en grei pekepinn på hva du får i den hunden du evt er interessert i. Mange av hundene som blir videre solgt fra forsvaret er supre treningshunder for normale folk, hunder som er vellfungerende, men som kanskje bare manglet litt skarphet (noe som mest sannsynlig bare er kjekt når man skal bruke hunden til vanlige ting).

Utover det så spørs det jo om bruksschæfer eller malle er hunder som passer deg og dit aktivitetsnivå, og om dette er en type hund du ønsker og kommer til å trives med. Du trenger jo ikke konkurrere, men det er jo hunder som krever sitt, både av fysisk og mental trening, samt noen av dem mye kontroll i hverdagen, kanskje spesielt hos mallene. Stress, jakt, vokt, gjeting/jaging, masse motor og intensitet og det går kjapt i svingene. Om du trener på den ene eller andre måten spiller ikke så stor rolle, så lenge du er konsekvent og gjenomfører. Hunder fra forsvaret kan også trenge litt tid på å omstille seg om de har bodd på kennel mesteparten av livet og mange av dem er veldig stresset pga hvordan de holdes og trenes (de vil jo ha masse intensitet). Men tåler man det så kan man få mange fine hunder derfra :)

Edit: Det som kanskje er verdt og være obs på er hvordan hunden er i forskjellige miljo og mot folk, det er ikke alle hunder som blir like godt miljøtrent og sosialisert, mange står bare på kennel og er ute på trening og lite ute ellers. En god hund kan takle det helt fint og være helt uproblematisk uansett, en med et mindre godt utgangspunkt kan bli skikkelig kjip å ha i hus, spesielt når den blir voksen. Selv om de virker ganske ok når de er et år eller kanskje nærmere to år, kanskje bare litt forsiktig og usikker, men ikke noe alvor, så kan alvoret komme ganske plutselig når hunden blir helt voksen i hodet og får mer mot og tyngde i meningene sine.

Skrevet

Motor, førerorientering og intensitet er grunnen til at jeg vurderer en fra FHSK. Min forrige brukshund var en fryd å jobbe med, og det at han krevde konstant oppmerksomhet var egentlig bare greit, da jeg slapp å kjede meg, for å si det sånn. Jeg likte responsen og læreevnen. Min tidligere golden var, og vår nåværende selskapshund er, ganske kjedelig, litt treigere i oppfattelsen, og mangler den arbeidsiveren jeg liker så godt.

Jeg ble veldig flink til å aktivisere hunden i hverdagen med min forrige BC, så så lenge hunden vil ha noe å gjøre, skal den alltids få oppgaver. Jeg trener sammen med ei som har malle, og jeg liker denne veldig godt. Men den er også sosialisert og miljøpreget fra valpeben av.

Det jeg er redd for er selvsagt en skarptrent fjortis med ballespreng, stor jaktlyst, høy selvstendighet og biteglede. Det tok meg hele det første halvåret av valpetiden med intensiv trening for å plukke vekk gjeterefleksene fra BC'en min. Det var hardt og tålmodighetskrevende arbeid, men da var de også borte for godt, og jeg hadde etterhvert en voksen hund helt fri for gjetetendenser. Valpeperioden der var ganske tøff, med et lite monster som blokkerte fullstendig og helst satte avgårde og glefset etter alle ankler, skisko, sykkeldekk og unger(!) i bevegelse han traff på sin vei.

Regner egentlig med at en unghund fra FHSK er godt nok grunntrent til at innkjøringsperioden der blir lettere enn med BC'en..

Skrevet

Du kan jo bare be om å få se FA-en, så ser du hva den stryker på, og hvor dens sterke og svake sider ligger? Det er jo mye som gjør at hunden ikke er egnet til tjeneste, som ikke behøver å være noe problem for din del. Hvis hunden sliter med søk i mørke eller søk i høyden, f. eks, så er jo ikke det noe problem for deg.

Skrevet

Motor, førerorientering og intensitet er grunnen til at jeg vurderer en fra FHSK. Min forrige brukshund var en fryd å jobbe med, og det at han krevde konstant oppmerksomhet var egentlig bare greit, da jeg slapp å kjede meg, for å si det sånn. Jeg likte responsen og læreevnen. Min tidligere golden var, og vår nåværende selskapshund er, ganske kjedelig, litt treigere i oppfattelsen, og mangler den arbeidsiveren jeg liker så godt.

Jeg ble veldig flink til å aktivisere hunden i hverdagen med min forrige BC, så så lenge hunden vil ha noe å gjøre, skal den alltids få oppgaver. Jeg trener sammen med ei som har malle, og jeg liker denne veldig godt. Men den er også sosialisert og miljøpreget fra valpeben av.

Det jeg er redd for er selvsagt en skarptrent fjortis med ballespreng, stor jaktlyst, høy selvstendighet og biteglede. Det tok meg hele det første halvåret av valpetiden med intensiv trening for å plukke vekk gjeterefleksene fra BC'en min. Det var hardt og tålmodighetskrevende arbeid, men da var de også borte for godt, og jeg hadde etterhvert en voksen hund helt fri for gjetetendenser. Valpeperioden der var ganske tøff, med et lite monster som blokkerte fullstendig og helst satte avgårde og glefset etter alle ankler, skisko, sykkeldekk og unger(!) i bevegelse han traff på sin vei.

Regner egentlig med at en unghund fra FHSK er godt nok grunntrent til at innkjøringsperioden der blir lettere enn med BC'en..

BC og malle kan ikke sammenlignes litt en gang, og selv om du kjenner en med malle så er det store forskjeller ute å går der også, veldig store. Ikke alle er trent så fryktelig mye med før de testes så hvorvidt den er godt grunntrent eller ikke og hvor godt den er miljøtrent og sosialisert varierer veldig. Tenkt deg en malle som gjerne jakter alt som rører på seg som ikke er miljøtrent, sosialisert eller trent noe spesielt hverdagslydighet fra valpestadiet av, som i tillegg er tilnermet voksen når du får den? Det kan bli skikkelig utrivelig når du tar den med deg inn i et hverdagsli miljø som den ikke er vant til og begynner å vise sine sanne farger. I tillegg så er det ikke til å stikke under en stol at de fleste i forsvaret trener hardt, så mange av hundene virker jo greie fordi de får passet sitt påskrevet når de gjør feil, så de tørr ikke gjøre så mye annet enn det de får beskjed om, noe som kan skjule ganske mye som ligger latent til, helt til de får en mulighet til å ta det frem. Et skifte fra deres treningsmetoder til dine feks kan jo slippe opp en del problemer. Problemer er ofte ikke permanente eller umulige å få vekk, men det kan være fryktelig slitsomt, hard jobb og mye å passe på i mellomtiden.

Mulig det er helt rett for deg, så mener ikke å være så "negativ" til maller, for de er fine og kjekke på sin måte, eller til fhsk, bare synes det er kjekt å få frem om du ikke vet helt hva du går til, for det er noe ganske annet enn de fleste andre raser. Og da ikke så mye på antall timer du må ut å trene, men rett og slett fordi det er så mye av alt, mye som må kontrolleres og holdes i sjakk, mye alvor osv. :) Er jo ikke til å stikke under en stol at det finnes mange mentaltdårlige maller heller, med alt det fører med seg.

Edit: Mye maller rundt 1-2 år som selges av private så om du ikke vil ha valp så finnes det mange å velge i som har oppvokst i familier og med normale aktiviteter og miljøer rundt seg også :)

Guest lijenta
Skrevet

Men har ikke forsvaret avtale med å miljøtrene og grunntrene hundene sine med et fengsel nå. Blir det gjort en dårlig jobb der? HAr bare møtt to maller og aj dem er virkelig forskjellige

Skrevet

Det er så mye forskjellige hunder, at du må nesten bare snakke me de.. Vi har en pensjonert hund derfra, og ingen problemer der.. Men tar selvfølgelig våre forhåndsregler mtp andre hunder, mye folk osv. Vi vet jo ikke hva som egentlig bor i han..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...