Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva kan man forvente i en 12-24 mnd gammel hund fra FHSK?

Hvilke momenter fra FA/MH er det som diskvalifiserer disse hundene fra tjeneste?

Hvordan er de trent?

Hva bor i de hundene som avles på med tjeneste i forsvaret som mål?

Hunden skal brukes til bruks, IPO og div aktiviseringsoppgaver i hverdagen, uten de helt store konkurranseambisjonene, og må fungere godt i dagliglivet i et bymiljø.

Har tidligere erfaring med en "edgy" kontrollfreak av en hannhund som måtte holdes under konsentrert føring til enhver tid når vi beveget oss blant fremmede mennesker og hunder, og synes egentlig ikke det var et så stort offer, da hunden var lett å jobbe med, og ellers fungerte veldig fint i trenings- og konkurransesammenheng. Men denne hunden var da også et meget lojalt familiemedlem som jeg kunne stole på at ikke ville hogge til og skade barna om jeg snudde ryggen til hjemme. Han var kun farlig for fremmede som brått og uforvarende tråkket over grensene hans.

Bør jeg ta sjansen på å overta en pubertal omplasseringshund fra FHSK med barn i familien?

Strekker jeg til? Jeg er selv "pølsetante" som trener med positiv forsterkning og negativ straff.

Skrevet

For det første kommer det jo an på hunden, det kan jo være mange grunner til at de stryker og det vil være stor forskjell på om hunden stryker fordi den ikke vil bite i drakt, eller om den stryker fordi den ikke er god i hodet. Men om hunden er testet så burde du jo kunne få en grei pekepinn på hva du får i den hunden du evt er interessert i. Mange av hundene som blir videre solgt fra forsvaret er supre treningshunder for normale folk, hunder som er vellfungerende, men som kanskje bare manglet litt skarphet (noe som mest sannsynlig bare er kjekt når man skal bruke hunden til vanlige ting).

Utover det så spørs det jo om bruksschæfer eller malle er hunder som passer deg og dit aktivitetsnivå, og om dette er en type hund du ønsker og kommer til å trives med. Du trenger jo ikke konkurrere, men det er jo hunder som krever sitt, både av fysisk og mental trening, samt noen av dem mye kontroll i hverdagen, kanskje spesielt hos mallene. Stress, jakt, vokt, gjeting/jaging, masse motor og intensitet og det går kjapt i svingene. Om du trener på den ene eller andre måten spiller ikke så stor rolle, så lenge du er konsekvent og gjenomfører. Hunder fra forsvaret kan også trenge litt tid på å omstille seg om de har bodd på kennel mesteparten av livet og mange av dem er veldig stresset pga hvordan de holdes og trenes (de vil jo ha masse intensitet). Men tåler man det så kan man få mange fine hunder derfra :)

Edit: Det som kanskje er verdt og være obs på er hvordan hunden er i forskjellige miljo og mot folk, det er ikke alle hunder som blir like godt miljøtrent og sosialisert, mange står bare på kennel og er ute på trening og lite ute ellers. En god hund kan takle det helt fint og være helt uproblematisk uansett, en med et mindre godt utgangspunkt kan bli skikkelig kjip å ha i hus, spesielt når den blir voksen. Selv om de virker ganske ok når de er et år eller kanskje nærmere to år, kanskje bare litt forsiktig og usikker, men ikke noe alvor, så kan alvoret komme ganske plutselig når hunden blir helt voksen i hodet og får mer mot og tyngde i meningene sine.

Skrevet

Motor, førerorientering og intensitet er grunnen til at jeg vurderer en fra FHSK. Min forrige brukshund var en fryd å jobbe med, og det at han krevde konstant oppmerksomhet var egentlig bare greit, da jeg slapp å kjede meg, for å si det sånn. Jeg likte responsen og læreevnen. Min tidligere golden var, og vår nåværende selskapshund er, ganske kjedelig, litt treigere i oppfattelsen, og mangler den arbeidsiveren jeg liker så godt.

Jeg ble veldig flink til å aktivisere hunden i hverdagen med min forrige BC, så så lenge hunden vil ha noe å gjøre, skal den alltids få oppgaver. Jeg trener sammen med ei som har malle, og jeg liker denne veldig godt. Men den er også sosialisert og miljøpreget fra valpeben av.

Det jeg er redd for er selvsagt en skarptrent fjortis med ballespreng, stor jaktlyst, høy selvstendighet og biteglede. Det tok meg hele det første halvåret av valpetiden med intensiv trening for å plukke vekk gjeterefleksene fra BC'en min. Det var hardt og tålmodighetskrevende arbeid, men da var de også borte for godt, og jeg hadde etterhvert en voksen hund helt fri for gjetetendenser. Valpeperioden der var ganske tøff, med et lite monster som blokkerte fullstendig og helst satte avgårde og glefset etter alle ankler, skisko, sykkeldekk og unger(!) i bevegelse han traff på sin vei.

Regner egentlig med at en unghund fra FHSK er godt nok grunntrent til at innkjøringsperioden der blir lettere enn med BC'en..

Skrevet

Du kan jo bare be om å få se FA-en, så ser du hva den stryker på, og hvor dens sterke og svake sider ligger? Det er jo mye som gjør at hunden ikke er egnet til tjeneste, som ikke behøver å være noe problem for din del. Hvis hunden sliter med søk i mørke eller søk i høyden, f. eks, så er jo ikke det noe problem for deg.

Skrevet

Motor, førerorientering og intensitet er grunnen til at jeg vurderer en fra FHSK. Min forrige brukshund var en fryd å jobbe med, og det at han krevde konstant oppmerksomhet var egentlig bare greit, da jeg slapp å kjede meg, for å si det sånn. Jeg likte responsen og læreevnen. Min tidligere golden var, og vår nåværende selskapshund er, ganske kjedelig, litt treigere i oppfattelsen, og mangler den arbeidsiveren jeg liker så godt.

Jeg ble veldig flink til å aktivisere hunden i hverdagen med min forrige BC, så så lenge hunden vil ha noe å gjøre, skal den alltids få oppgaver. Jeg trener sammen med ei som har malle, og jeg liker denne veldig godt. Men den er også sosialisert og miljøpreget fra valpeben av.

Det jeg er redd for er selvsagt en skarptrent fjortis med ballespreng, stor jaktlyst, høy selvstendighet og biteglede. Det tok meg hele det første halvåret av valpetiden med intensiv trening for å plukke vekk gjeterefleksene fra BC'en min. Det var hardt og tålmodighetskrevende arbeid, men da var de også borte for godt, og jeg hadde etterhvert en voksen hund helt fri for gjetetendenser. Valpeperioden der var ganske tøff, med et lite monster som blokkerte fullstendig og helst satte avgårde og glefset etter alle ankler, skisko, sykkeldekk og unger(!) i bevegelse han traff på sin vei.

Regner egentlig med at en unghund fra FHSK er godt nok grunntrent til at innkjøringsperioden der blir lettere enn med BC'en..

BC og malle kan ikke sammenlignes litt en gang, og selv om du kjenner en med malle så er det store forskjeller ute å går der også, veldig store. Ikke alle er trent så fryktelig mye med før de testes så hvorvidt den er godt grunntrent eller ikke og hvor godt den er miljøtrent og sosialisert varierer veldig. Tenkt deg en malle som gjerne jakter alt som rører på seg som ikke er miljøtrent, sosialisert eller trent noe spesielt hverdagslydighet fra valpestadiet av, som i tillegg er tilnermet voksen når du får den? Det kan bli skikkelig utrivelig når du tar den med deg inn i et hverdagsli miljø som den ikke er vant til og begynner å vise sine sanne farger. I tillegg så er det ikke til å stikke under en stol at de fleste i forsvaret trener hardt, så mange av hundene virker jo greie fordi de får passet sitt påskrevet når de gjør feil, så de tørr ikke gjøre så mye annet enn det de får beskjed om, noe som kan skjule ganske mye som ligger latent til, helt til de får en mulighet til å ta det frem. Et skifte fra deres treningsmetoder til dine feks kan jo slippe opp en del problemer. Problemer er ofte ikke permanente eller umulige å få vekk, men det kan være fryktelig slitsomt, hard jobb og mye å passe på i mellomtiden.

Mulig det er helt rett for deg, så mener ikke å være så "negativ" til maller, for de er fine og kjekke på sin måte, eller til fhsk, bare synes det er kjekt å få frem om du ikke vet helt hva du går til, for det er noe ganske annet enn de fleste andre raser. Og da ikke så mye på antall timer du må ut å trene, men rett og slett fordi det er så mye av alt, mye som må kontrolleres og holdes i sjakk, mye alvor osv. :) Er jo ikke til å stikke under en stol at det finnes mange mentaltdårlige maller heller, med alt det fører med seg.

Edit: Mye maller rundt 1-2 år som selges av private så om du ikke vil ha valp så finnes det mange å velge i som har oppvokst i familier og med normale aktiviteter og miljøer rundt seg også :)

Guest lijenta
Skrevet

Men har ikke forsvaret avtale med å miljøtrene og grunntrene hundene sine med et fengsel nå. Blir det gjort en dårlig jobb der? HAr bare møtt to maller og aj dem er virkelig forskjellige

Skrevet

Det er så mye forskjellige hunder, at du må nesten bare snakke me de.. Vi har en pensjonert hund derfra, og ingen problemer der.. Men tar selvfølgelig våre forhåndsregler mtp andre hunder, mye folk osv. Vi vet jo ikke hva som egentlig bor i han..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...