Fortell meg om kelpien din!

[Tonje]

Nå er det forhåpentligvis mange år til jeg skal ha ny hund, det holder med to pr i dag, men som alle andre hundenerder så går jeg jo rundt og tenker på rase så klart

Jeg har lenge hatt et godt øye til kelpien, den er jo gjeterdyr og jeg digger den kjappe væremåten mange av de har. Jeg har jo Blaze (sheltie) som er ca 50 ganger kjappere i alt han gjør i forhold til Felix (whippeten) og han passer meg så godt på det viset.

Det står pr i dag mellom sheltie eller kelpie. Kelpien har et pluss på størrelsen. Jeg har de siste årene blitt veldig glad i å stå på ski igjen, og selv om Blaze har null problem med å holde følge (han trekker faktisk bra også, til å være så liten) så er det litt mer kraft i en litt tyngre hund. Felix er ca 15 kg og jeg kjenner godt når han legger seg i sela. Det sagt så er det ikke noen trekkhund jeg er ute etter. Jeg synes det er positivt å få jobba litt selv også Men at de er litt gira og har lyst til å løpe på litt er jo bare bra.

Når det kommer til mental trening så har Blaze fått være litt prøveklut. Han er trent mest i lp, har bronsemerket og startet en gang i uoff. Vi har også gått agilitykurs og trent dette litt etterpå, men jeg er ikke heelt bitt av den basillen ennå. Vi har også såvidt prøvd feltsøk og det synes jeg var artig.

Jeg har ingen konkrete planer om konkurranse, men jeg har ikke noe problem med å aktivisere hundene mentalt. Blir vi gode nok vil jeg så klart prøve meg på konkurranse også.

Blaze får innlagt lp-trening på turer, søk etter leken sin, godbitsøk, litt trikstrening og annen lek. Han er med på alt og synes drakamp er kjempegøy. En leken hund må jeg ha

Hundene mine får ca 2 timer med tur hver dag (utenom lufterunder), som oftest i marka eller andre steder de får gå løse. På vinteren blir det som sagt en del skiturer.

Så, litt spm til dere med kelpie;

-Hvordan vil du beskrive kelpien din?

-Hvordan er den mot fremmede dere passerer på tur?

-Hvordan er den mot folk den kjenner?

-Vil du beskrive hunden din som miljøsterk?

-Dere med hannhund, hvordan er den med andre hannhunder? Hvordan er gutta mot tisper? Hormontroll?

-Hvordan vil du beskrive kelpien som brukshund (lp, ag, bruks)?

-Har kelpien din mye jakt i seg?

-Hvordan er din hverdag med kelpie?

-Hvordan er helsa på din kelpie?

Dette var det jeg kom på i første omgang, håper mange tar seg tid til å svare

[Monikawt]

Følger

[Gjest]

Jeg svarer for Balrog også jeg siden jeg hadde han i 4 år, og bare har hatt lille Skessa i 3 måneder.
(Han ble avlivet pga mentalitet men det definerer ikke hvordan han var i hverdagen. Selv om det var noen episoder gjennom livet der vi ikke var helt trygge på han, så var det først den siste tiden han forandret seg, man kan også se litt tegn til aggresjon f.eks på MT'en hans som han ikke hadde for vane å plukke frem i hverdagen.)


-Hvordan vil du beskrive kelpien din?
Skessa: De første ordene jeg tenker er glad og gæern. Mye positiv energi!
Balrog: Det gjør litt vondt å tenke på han, så det blir ikke en full beskrivelse men ord som kommer når jeg tenker på han.
Og det er at han var litt mer sindig enn Skessa (voksen), konsentrert, utrolig kjærlig, veldig arbeidssom. Og at han ville passe på oss, vi flokken hans var utrolig viktige for han.

-Hvordan er den mot fremmede dere passerer på tur?

Skessa står på to bein, logerer og hopper og spretter for å komme bort, uansett om det er en mann med hette midt på natta.
Den siste tiden har hun begynt å klare å gå forbi folk uten og måtte hilse også, men er hun løs så oppsøker hun personen på en positiv måte. Vi kaller henne inn og tar på bånd når vi møter folk, fordi det finnes folk som ikke liker hund - men bare derfor på en måte.
Balrog kunne vi ha løs og han bare passerte uten å bry seg. Han logret vennlig, forholdt seg rolig og lot seg bli klappet hvis folk tok kontakt.

-Hvordan er den mot folk den kjenner?
Skessa er så glad mot alle at det ikke er mulig å se noe forskjell, da hun blir like glad uansett.
Unntaket er oppdretter og Anette som hun kjente fra hun var valp, det er eneste gang man kan se at hun klarer å bli enda gladere.
Balrog ble ekstra glad og litt gæern mot folk han han kjente. Da ble han slik som Skessa er hele tiden.
Vi har måttet stenge vekk hundene for folk som kommer på besøk da kelpiene og Ellie har overfalt dem i glede, så vi venter med hilsingen til besøket har fått "landet." (Med mindre det er folk som har lyst til å bli overfalt da. )
Begge kelpiene har vært veldig kjælne og vil helst sitte oppi fanget til folk som er på besøk og bli kost med hele tiden.

-Vil du beskrive hunden din som miljøsterk?
Begge: Ja veldig. Utrolig til å jobbe i forstyrrelser og ikke redd for noen ting!

-Dere med hannhund, hvordan er den med andre hannhunder? Hvordan er gutta mot tisper? Hormontroll?
Balrog var ikke grei mot andre hannhunder, og det ble ikke bedre. Nå skal det sies at vi hadde løse hannhunder borte hos oss i ett sett på tur, og han ville forsvare Ellie.
Jeg har ikke vært borti noen andre i rasemiljøet som har hatt samme problem enda. Når det er sagt så er inntrykket mitt at det ikke er den rasen som er "mildest" mot andre hunder uansett, de kan finne på å si fra lettere enn en welsh ihvertfall.
Når det gjelder mot tisper så fantes han ikke hormontroll, trening med løpetisper 0 problem, å ha han sammen med tispe i løpetid var også 0 problem. Aldri noe gris eller tull med han.

-Hvordan vil du beskrive kelpien som brukshund (lp, ag, bruks)?
Fantastisk, egner seg veldig godt til alt. Elsker å få jobbe. Jeg føler meg utrolig heldig med læringsevnen og konsentrasjonen til kelpiene mine, og kan ikke forvente mer i en hund. Selv valpen er helt rå.

-Har kelpien din mye jakt i seg?
Balrog hadde høy interesse for lek, og løp etter lilleharen - men på tur hadde han liten radius og jaktet aldri noe. Hvis Ellie stakk etter en lukt løp han rett tilbake til oss mens hun forsvant.
Skessa virker litt mer selvstendig, og har større radius på tur, men vet ikke hvordan hun vil reagere enda.

-Hvordan er din hverdag med kelpie?
Veldig bra. Merket da vi mistet Balrog at vi ikke kan klare oss uten. Jeg visste ikke at jeg var så kelpiemenneske og lurte på og prøve ut andre raser. Men det er bare noe med dem jeg ikke klarer meg uten. De er så glade, så kosete, så intense og villige.
De krever aktivisering og jeg kan få dårlig samvittighet hvis jeg føler at kelpien ikke har fått nok. Ellie får jeg ikke dårlig samvittighet for, for hundene får jo alltid lufteturer. Ikke at ikke kelpiene ikke takler rolige dager, men jeg ønsker liksom alltid at de skal ha fått brukt seg både fysisk og mentalt igjennom en dag.
Søsteren min syntes kanskje at de er litt masete. Så man må trives med væremåten deres, og gjør man det så finnes det ikke noe bedre.

-Hvordan er helsa på din kelpie?

Begge var / er jo unge, men ingen av de har vært syke en dag eller hatt plager av noe slag.

[Gjest]

Så fint at du opprettet en sånn tråd. Jeg driver nemlig å funderer litt på rasen selv, som neste treningshund, så det er gøy å lese!

[Tonje]

Tusen takk for utfyllende svar @Marie, kjempekjekt altså!

[TonjeM]

Så moro å få fortelle om biskene sine!!!

Jeg har jo 2, Strider 4 år, som er broren til @Marie sin Balrog ( ) og @Mokken sin Harly og Shy, 2 år, liten sort uendelig søt&frekk (muligens pga veldig bortskjemthet ) tispe. Hvis @Mokken også forteller så vil du få en ide om variasjonen innenfor ett kull gitt at vi snakker om 3 brødre her.

-Hvordan vil du beskrive kelpien din?

Strider er et veldig menneskeavhengig arbeidsjern, ganske alvorlig er han blitt etterhvert som han vokste til men fortsatt full av lek. Han er enormt kjælen og kjærlig og avhengig av mye fysisk kontakt. Når jeg kommer hjem fra jobb, må vi ta 5 minutter i sofaen slik at han kan sitte på fang og bare kooooooose - først etter det kan vi gå ut og tisse. Strider er en myk og vennlig hund men det er en skarp undertone der, man aner det. Verken gubben eller jeg er noe særlig autoritære av oss, så vi redder oss nok mye på at Strider er så snill og samarbeidsvillig, for han er en heftig hund, ingen tvil om det.

Shy er ikke så kjælen men allikevel veldig menneskeoppmerksom og liker fysisk kontakt hun og - hun er fotvarmeren min, ligger alltid på føttene mine når jeg jobber, men selve det å kose er hun ikke så opptatt av. Hun er ikke noe arbeidsjern som Strider som alltid ønsker å få en oppgave - samme hva det er. Shy vil at det skal være gøy, og da er hun helt med. Videre er hun litt slu eller hva jeg skal kalle det, prøver seg på ting når man snur ryggen til - slikt som Strider aldri ville drømme om å gjøre!

Arbeidsmessig er de ulike uten tvil, Mokken kaller det for "ekstra gir", Strider har det ekstra giret, Shy har det ikke og det er en tydelig forskjell på dem.

Begge hunder har mye energi, er svært oppmerksomme på alt hva vi gjør og jeg tenker at en del mennesker sikkert synes de er "for mye" i sin intensitet. Gubben og jeg stortrives med energinivået/intensiteten men det er nok slik vi er laget, vi elsker disse livate hundene. Begge er veldig slikkete, de er virkelig glade i å slikke!

-Hvordan er den mot fremmede dere passerer på tur?

Vet jeg ikke egentlig, ute på tur her i skauen møter vi aldri noen, skulle vi møte noen tenker jeg de begge vil styrte bort til vedkommende med ivrige glade bjeff og så rundslikket personen.. men vi har litt byturer - da ignorerer Strider alle mens Shy fryktelig gjerne vil hilse på alle - enten ved å snikbompe dem hvis man ikke passer på, eller stå på bakbeina og logre logre logre.

-Hvordan er den mot folk den kjenner? Helt crazy av lykke..

-Vil du beskrive hunden din som miljøsterk? Begge er miljøsterke ja, dvs Shy er litt engstelig for fremmede hunder. Mye av det skyldes nok at det er svært så fredelig her vi bor i skauen.

-Dere med hannhund, hvordan er den med andre hannhunder? Hvordan er gutta mot tisper? Hormontroll?

Strider er vennligheten selv mot alle hunder han, han er virkelig det. Men han er glad i damene ja.. veldig glad i damene, så glad at jeg klarte ikke å trene han sammen med tisper i det hele tatt, han ble bare sånn en døv pesende zombie. Så gjorde jeg det verre ved å bli streng med han og siden jeg mangler evnen til å irettesette med riktig intensitet til riktig tid (man skal jo liksom ikke finne seg i sånt), så stresset jeg han bare noe fryktelig og han ble enda verre og syntes ikke om fellestreninger i det hele tatt. Vi forsøkte kastreringschip, den hadde nesten ingen virkning annet enn at han var sitt vanlige arbeidsjern-jeg når vi var sammen med tisper så det var jo bra, fikk opp treningsgleden ved fellestreninger igjen. Nå har vi nettopp droppet chippen og så får jeg se om han er kontaktbar ved fellestreninger eller om han faller tilbake til zombie igjen.

-Hvordan vil du beskrive kelpien som brukshund (lp, ag, bruks)? Hurtig, ivrig, utrettelig, lettlært (på godt og på vondt). Vi bruker kelpiene våre til blodspor og viltspor, og særlig Strider er helt suveren på det - men så er han en sånn "ekstragir" hund. Shy er også god men hun må man passe på litt vedr vedlikehold av motivasjon. Strider bare går og går og går han.

-Har kelpien din mye jakt i seg?

Spørs hva du mener med jakt. Nabokatta - ja defintivt, vilt man møter ute i skauen - bare å kalle inn, de snur på 5-øringen og kommer tilbake. Jakt i form av lek YES, elsker det. På MH scoret spesielt Shy lavt på jakt-elementene, Strider svakt høyere score.. så akkurat disse 2 har ikke mye jakt i MH-setting.

-Hvordan er din hverdag med kelpie? Deilig. Enten man har hjemmekontor eller er avgårde på jobb, så er de begge slakt - man merker ikke at de er der en gang (en nabo (pensjonist og hjemme på dagtid) spurte meg om det ikke var slitsomt å ta med hundene på toget, hun trodde de var med på jobb! Er vel beste skussmålet de kunne fått det) Men når man er ferdig med jobb - da vil de ha oppmerksomhet ja, men oppmerksomheten kan godt bare være at de er sammen med oss. Selv om disse tåler en dag eller 2 i ro, så bygger energien seg opp og det er sjeldent at de har noen spesiell hviledag. Vi er på gode skogsturer hver eneste dag stortsett, og noe trening av et eller annet er det også hver eneste dag samt mye lek.

-Hvordan er helsa på din kelpie?

Strider har så langt flott helse. Shy har en antagelig genetisk defekt med en skjev ryggvirvel. De har dog en tendens til å skade seg rett som det er, er jo crazy, fysisk uredde hunder som ikke er forsiktige med seg selv. Ifjor hadde Shy en betennelse i et skulderleddbånd og en forstuet tå og Strider brakk en tå. Og de har hatt en ørebetennelse hver. Nå tror jeg Strider har fått et eller annet vondt i ryggen som vi må sjekke opp. Shy går til kiropraktor annen hver måned for å løse opp pga den skjeve ryggvirvelen som gir skjevbelastning.

Oj.. ble visst mye dette.. men kelpier er vanvittig morsomme hunder altså, de er så kule og man kan gjøre hva man vil med dem - de er med på alt!

[mokken]

-Hvordan vil du beskrive kelpien din?

-Hvordan vil du beskrive kelpien som brukshund (lp, ag, bruks)?

(Slo disse to sammen).

Jeg har to stykker, Harly 4 1/2 år (bror til Balrog og Strider), og Lykke 2 år.

Begge trenes i agility, spor, feltsøk og lp(NBF). Litt smeller innimellom også for morro skyld. Lykke stilles ut sånn av og til.

Variert fysisk aktivitet alt etter vær og vind. Fjellturer, kløving, sykling, svømmin, snørekjøring, kjettingtrekk, skogsturer, joggeintervaller.

Harly er intens, aktiv, "heftig og begeistret", en som alltid gir alt (og litt til), han har en enromt fin arbeidsmoral. Godt fokus, ekstremt god utholdenhet og alltid engasjert i jobben/oppgaven. Han er alltid klar for jobb, selv på tur, der han løper løs. Han har kort radius, det kan jo alltids komme en oppgave? Kanskje? På 4 1/2 år så er tur, fortsatt tur...

I trening kan han belønnes med alt, enten det er mat eller leker. Han er flink til å balansere stress/arbeid, og kan fint gå rett fra en intens lp øvelse til en "rolig" øvelse.

Han har noe gjeting i seg som hovedsakelig slo ut under fvf trening når han var unghund. Det var en periode jeg ikke kunne ha leker i lommen, også gjeter han litt nedfeltet på stigen/bommen i agility. Vi har funnet en ok løsning der og. Han gjeter ikke biler/sykler/barnevogner/ski etc.

Lykke er umoden, "partygirl", kosete, høyt og lavt, leken, egen, engasjert, sliter litt med balansering av stress i belønningssituasjoner. Vi måtte kutte ut drakamp en periode for hun "tippet over." Hun er en hund med mye drifter, noe som kommer tydelig frem i forskjellige treningssituasjoner.

Hun jobber veldig fint når hun går spor, samlet og balansert. Agility har hun ikke fått trent så mye før sommeren 2014 fordi hun har hatt problemer med å balansere jobb/fart/stress. Det resulterte i mye lyd, kaos og lite samarbeid.

I lydighet jobber hun fint, men er utrolig barnslig. Uansett oppgave så "svarer" hun som et lite barn "åååå kjempegøy! Gøy! Gøy!"

Hun må varmes godt opp, og bruker tid til å samle seg skikkelig.

-Hvordan er den mot fremmede dere passerer på tur?

Mennesker eller hunder?

-Hvordan er den mot folk den kjenner?

Intense, lykkelige, bråkete! Kjempegod "reklame"...

-Vil du beskrive hunden din som miljøsterk?

Ja. Ingen av de har pr dd vist at de ikke fikser hva nå enn hverdagen byr på.

-Dere med hannhund, hvordan er den med andre hannhunder? Hvordan er gutta mot tisper? Hormontroll?

Harly er krypt og ble kastrert når han var 15-16(?) mnd. Ingen hannhund har pr dd behandlet han som en hannhund. Han synes løpetisper kan lukte anderledes og spennende (omtrent som en tispe reagerer på en løpsk tispe), men han er myk og fører orientert og lar seg lett kontrollere med stemmen uten at det er behov for å snakke i store bokstaver.

Harly er veldig flink til å lese andre hunder, uavhengig av kjønn. Han respekterer om andre har behov for "personal space", men prøver gjerne å by opp til dans. Har vært flink valpeonkel for flere småtasser av forskjellige raser.

-Har kelpien din mye jakt i seg?

Lykke, ja. Men ikke sånn at hun ikke kan være løs i skogen /på fjellet.

Harly, nei.

-Hvordan er din hverdag med kelpie?

Variert, jeg jobber turnus (nattevakt). Så da blir det 2-3 dager på rappen med "lite" også har jeg fri 6-7 dager der de får mer aktivitet.

Trening, alt fra 3-6 ganger pr uke ca.

Tur, alt fra 40 min til 2-3 timer pr dag.

-Hvordan er helsa på din kelpie?

Harly: HD A, AD A, patella fri. Øyne, katarakt på det ene, ikke arvelig. Øyenlyser mente at vi ikke ville legge merke til det før han han evnt ble gammel.

Vært til vet med ørebetennelse og nesemidd som valp. Knuste noen tenner som voksen. Ellers kun vaksiner/helsesjekk.

Allergisk reaksjon på et tørrfòrbytte nå i høst, mistet da pels flere steder på kroppen.

Lykke: HD A, AD A, patella fri, øyne fri.

Underlig nok, ingen skader enda, mtp hvordan hun holder på når hun slippes løs....

Kun vært til vet for vaksiner/helsesjekk.

Mulig bærer av CA.

Edit: mulig jeg har glemt noe, isåfall skal jeg "fylle på". Bare spør om noe er uklart, ble plutselig litt langt dette

Endret 4. Januar 2015 av *mokken*

[Guest janson]

Jeg har da Mikke (4 år) og Gneis (2 år), og det slo meg igjen hvor liten kelpieverdenen egentlig kan være. Gneis er jo da tanten til Balrog og Strider over her.

Hvordan vil du beskrive kelpien din? (det her synes jeg alltid er fryyyyktelig vanskelig. )

Mikke er en litt spesiell type. Han har en del meninger om hvordan ting skal gjøres og er nokså selvstendig. Veldig økonomisk og er ikke alltid helt enig i hva som egentlig lønner seg. Da skrur han faaensblikket på og bare provoserer. Drittbikkje. Men han tenker fælt og er veldig kreativ. Det er han som kommer med de snedige løsningene og lurer en trill rundt. Veldig glad i å jobbe og han er dødsseriøs i sporet. Ikke sånn kjempeivrig på kos, men plukker jeg han opp i fanget så sover han der sånn smått lykkelig. Ironisk nok så prater naboene om hvor rolig og fornuftig han er - og det er jo veldig «passende» når han er den som hovedsakelig står for faaenskapet.

Gneis er den blonde av de to. Hun er dessverre noe svak sosialt og er usikker på både mennesker og hunder og vi hadde en veldig dårlig periode da hun var rundt 1-1,5 år. Da taklet hun motgang under trening (å bli skremt eller «skadet») svært dårlig og overførte det til miljøet og treningsøkta var automatisk over. Dette har heldigvis bedret seg enormt og hun er i dag en fantastisk hund å jobbe med. Tar ting utrolig fort, hun er lett å forsterke og kan kjøre i det uendelige. Selv om hun da også har sine svake sider så takler hun det veldig greit om hun har fått en oppgave og vet hvordan hun skal forholde seg til situasjonen. Et eks på det er fellesdekken (med skjult fører) som man tenker ville være en stor utfordring. Vi hadde vel en fire økter her hjemme over en helg hvor jeg trakk ut tida fra 10 sek til to minutter. Mandagen etter, på fellestrening med ukjente hunder, lå hun plutselig opp mot, og om ikke over, 3 minutter (ved et uhell). Hun er også et skikkelig kosedyr og skulle gjerne ha brukt den resterende tiden (etter at man har trent og løpt) på å bare å kose. Jeg har ikke et problem med å stå opp tidlig nok om morgenen, det er heller et spørsmål om Gneis vil slippe meg.

Hvordan er den mot fremmede dere passerer på tur?

Mikke har aldri vært den som har brydd seg fryktelig om folk, men innimellom slår han til. I og med at jeg er vant til at han overser så kommer det som regel ut av det blå. Her i sommer gikk han plutselig bort til en helt ukjent dame og slikket henne på benet før han fortsatte videre. På en togtur klatret han plutselig opp i fanget til en ukjent mann for å kunne sitte der og se ut av vinduet.

Gneis overser det meste, men plutselig kan hun også ha noen utvalgte. Her på nyttårsaften skulle hun plutselig bort og overfalle en guttegjeng. Jeg skal innrømme at jeg lurer fælt på hva kriteriene hennes er!

Hvordan er den mot folk den kjenner?

Slitsomme. Mikke kommer som en brøytebil, plasserer seg oppå deg (og han er jo ikke akkurat den minste og letteste kelpisen) og skal helst fjerne mandlene dine når man først er i gang. Gneis hyler så høyt at hun tar trommehinnene dine og sitter så limt til din side resten av kvelden.

Vil du beskrive hunden din som miljøsterk?

Jah, forholdsvis. Mikke kan jeg ta med hvor som helst og det er null problem. Gneis avhenger litt av hvordan det er i forhold til mennesker/hunder.

Dere med hannhund, hvordan er den med andre hannhunder? Hvordan er gutta mot tisper? Hormontroll?

Null hormontroll. Før Mikke ble kastrert (krypt) så fikk han hilse på flere løpetisper og etter at han hadde snust litt så var han mer interessert i å leke enn noe annet. Mikke er generelt en ganske grei gutt, bare litt voldsom under lek.

Hvordan vil du beskrive kelpien som brukshund (lp, ag, bruks)?

Veldig allsidig. Jeg elsker det at vi egentlig har alle muligheter åpne. De passer til det meste og er alltid klare for å jobbe, uansett hva det er. Jeg elsker farten og jeg elsker intensiteten.

Har kelpien din mye jakt i seg?

Noe. Gneis mer enn Mikke, selv om MH viste litt annet. Opplever ikke det som et stort problem.

Hvordan er din hverdag med kelpie?

Varierende og veldig grei. Vi kan kjøre stillere perioder og vi kan kjøre mer aktive perioder.

Hvordan er helsa på din kelpie?

Mikke hadde litt smågrums med litt analkjertler og ørebetennelse og slikt da han var yngre. De senere år har det ikke vært noe problem, inntil nå for snart et år siden da han fikk påvist forkalkning i et kne. Nå er han pensjonert fra brukskonkurranser (jeg er redd det blir for tøft med høyere hinder, kryp og mer krevende dager, men vi sporer fortsatt!), men skal konkurrere videre litt i LP og rally.

Gneis har holdt seg frisk heldigvis. Noen kutt i ny og ne når hun har løpt hodeløs i skogen og rett inn i noe kvist, men blodet renner og Gneis løper videre.

Jeg kjenner jeg blir sånn kvalmt forelska her mens jeg skriver. Det er en utrolig artig rase og jeg er helt frelst.

[Lica]

Kelpie

Så gøy å lese om erfaringene deres

[MissHeike]

@janson Måtte le av brøytebil beskrivelsen, kelpie virker som herlige hunder, veldig som BC, men med mindre... varierende mentalitet kanskje. Min er også en brøytebil da, de blir fort slitsomme :<

[Guest Jonna]

-Hvordan er den mot fremmede dere passerer på tur?

Nå: ikke noe problem, de passeres. Som yngre ville de GJERNE ha kontakt. Og tar folk kontakt den dag i dag, ja så får de kontakt med hele hunden

-Hvordan er den mot folk den kjenner?

Intensiv, ruff love - ikke bøy deg ned: du får vondt da

-Vil du beskrive hunden din som miljøsterk?

Ja.

-Dere med hannhund, hvordan er den med andre hannhunder? Hvordan er gutta mot tisper? Hormontroll?

Jeg har bare tisper

Men "gutter er gutter" noen er mer hormonelle enn andre. Men jeg annse rasen som ganske normal. Noen er mer griser enn andre, men det er svært få som har problemer med å få hundene sine til å jobbe tiltross for dette.

Så er jo det alltid ett spørsmål om drifter. Jeg syns de hundene som er avlet mer "ned" i drifter for jobb er mer hormontroll og gjerne også mer opptatt av å krangle enn å jobbe.

-Hvordan vil du beskrive kelpien som brukshund (lp, ag, bruks)?

AG vet jeg svært lite om. Men mine to har fungert så bra at de har vært reserve på landslaget i spor flere NBF NM i spor, er i A/B-rundering og Elite LP.

-Har kelpien din mye jakt i seg?

Ja, begge mine har en god del jakt. Men begge lar seg kalle inn. (Unntaket er nå når Blaze har mistet hørselen, hun tror det nå er lov siden hun ikke hører meg rope.) Blaze ble også mer intens på klovdyr "henting" etter at jeg tente henne på sau. Så hun vil gjerne hente elg til meg...

Blaze dreper fugl og mus om hun får muligheten. Ett tygg og de er død. Troste sesongen er årets høydepunkt for henne. De hopper jo nesten inn i munnen hennes selv i bånd.

-Hvordan er din hverdag med kelpie?

-Hvordan vil du beskrive kelpien din?

Jeg har da moren og bestemoren og Oldemoren til Balrog, Harly, Strider og Skessa. Og Talli er halvsøster til mammaen til Lykke. Balrog, Harly og Strider er sin Pappa er også halvsøster til mammaen til Lykke.

Jeg har nå to godt voksene AK på 11 og 7 år. Så min hverdag er ganske enkel, og de tilpasser seg lett 2-3 dager uten aktivitet.

Blaze er "avhengig" av tur, og blir masete om hun ikke får svinse litt i skogen. Hun trenger ikke lange turen lengre, men hun må bare få lov til å suse rundt i sin egen verden. Som yngre elsket hun å bli fysisk belastet med trekk og kløv.

Blaze har aldri vært like intensiv som sin datter Talli. Men hun har en skarpere undertone, seriøs og "straight forward". Du peller ikke den damen på nesen og hun gir tydelige signaler på det. De tydlige signalene og selvtilitten gjør at hun faktisk aldri har havnet i noen stor konflikt med andre hunder. Det er liksom ikke tvil om at hun har selvtilitten til å gi deg en omgang juling, men hun bare syns andre er for liten i denne verden til at hun "orker" bruke for mye energi på det. (Men noen "venner" må hun fortelle i ung alder hva hun mener om. Hun trenger bare gjøre det en gang )

Hun er en 80% hund. Hun gir aldri 100% når det kommer til fart o.l. Men hun går og går og går og går. En uke intensiv trening var ikke noe problem før hun ble pensjonert pga hørselen. Hun hadde vært en perfekt tjenestehund som kunne søkt time etter time i samme tempo.

Talli er mentalt avhengig. Hun lager seg oppgaver om jeg ikke trener henne mentalt (dette er da Mammaen til Harly) så hun kan gjerne gå bak meg på tur og passe på at jeg går "riktig" aka gjete. Gå Fvf om turen er kjedelig og generellt lager seg oppgaver og har hatt mange "briliante" ideer når hun kjeder seg. For Talli sin del så er ikke tur "jobb", det er egentlig kjedelig med "sånn der" fysisk arbeid som ikke inngår i mental trening. For henne så gjelder det da trekk, kløv, ski o.l. det er bare noe dritt i følge henne. En nødvendig ånde hun lever med. Hun må ha en jobb som virker i hjernen hennes.

Mot Blaze som aldri har ødelagt noe i sitt liv, så var Talli destruktiv i oppveksten og er årsaken til at jeg har hunderom der hun fikk ting å destruere i mitt fravær (filmet og det er ikke seperasjonsangst, det var ren kjedsomhet). Etter noen år så gav det seg, så det er ikke noe problem lengre. Men jeg kan fortsatt finne henne steder hun ikke skal være (vinduskarm, kjøkkenbenk o.l. bare for at hun "skal bare".) Hun er en enkel, sammarbeidsvillig, myk, intensiv, utholdene "går i døden for meg" sjel for spesielt intresserte

-Hvordan er helsa på din kelpie?

Talli: med unntak av potekutt, en låst tå og tanntrekk da den knuste under trening og kennelhoste som ble behandlet så har hun vært frisk.

Blaze: Fikk en heftig betennelse på ene øyet som 1 åring som ble behandlet feil over lengre tid (ble behandlet som "normal" betennelse) og viste seg være en staflykokk infeksjon som da hadde klart ta knekken på tårekanalen hennes og gav henne en sår flate på mer eller mindre hele øyet. Øyet ble reddet, men tårekanalen hennes kapitulerte og hun dryppes 4 ganger i døgnet igjennom hele livet.

Hun har hatt to keisersnitt, og er kastrert etter dette. Har hatt to jursvulser som er analysert til å være av en "god" type, men har fjernet jurlisten på den siden.

Hun mistet hørselen tidlig, og ble derfor pensjonert fra konkurranse som 8 åring. Hørsel tapet har ikke hatt noen innvirkning på livet hennes ellers.

2013 fikk hun bilyd på hjerte grad 2 . Har siste året blitt litt mer sliten etter tur, spesiellt når det er kaldt ute. Så for hennes del er det bra med en mild vinter, jeg merker ikke noe på henne i år. Men hun er også 11 år, så litt ned i tempo på en vellbrukt kropp etter mange operasjon og to akutte snitt hvor hun nesten blødde i hel en gang, så annser jeg henne faktisk som en veldig frisk 11 åring med tanke på dette.

I muskler og skjelett er hun frisk som en fisk i følge fysio, og muskulert som en 7-8 åring. Selv om jeg syns hun har tapt endel muskelmasse.

[Tonje]

De første ordene jeg tenker er glad og gæern. Mye positiv energi!

Begge hunder har mye energi, er svært oppmerksomme på alt hva vi gjør og jeg tenker at en del mennesker sikkert synes de er "for mye" i sin intensitet.

snikbompe

De har dog en tendens til å skade seg rett som det er, er jo crazy, fysisk uredde hunder som ikke er forsiktige med seg selv. Ifjor hadde Shy en betennelse i et skulderleddbånd og en forstuet tå og Strider brakk en tå.

intens, aktiv, "heftig og begeistret"

Intense, lykkelige, bråkete! Kjempegod "reklame"...

Knuste noen tenner som voksen.

Underlig nok, ingen skader enda, mtp hvordan hun holder på når hun slippes løs....

Mikke kommer som en brøytebil, plasserer seg oppå deg (og han er jo ikke akkurat den minste og letteste kelpisen) og skal helst fjerne mandlene dine når man først er i gang. Gneis hyler så høyt at hun tar trommehinnene dine og sitter så limt til din side resten av kvelden.

Mikke er generelt en ganske grei gutt, bare litt voldsom under lek.

Noen kutt i ny og ne når hun har løpt hodeløs i skogen og rett inn i noe kvist, men blodet renner og Gneis løper videre.

-Intensiv, ruff love - ikke bøy deg ned: du får vondt da

- Men jeg kan fortsatt finne henne steder hun ikke skal være (vinduskarm, kjøkkenbenk o.l. bare for at hun "skal bare".)

-potekutt, en låst tå og tanntrekk da den knuste under trening

Så, bare for å sjekke at jeg har oppfattet riktig, de er litt intense? Sånn utenom knuste tenner og sånn så man jo bare digge dette

Kjempebra at dere har tatt dere tid til å skrive så utfyllende! Veldig artig å lese

[Guest janson]

Så, bare for å sjekke at jeg har oppfattet riktig, de er litt intense? Sånn utenom knuste tenner og sånn så man jo bare digge dette

Kjempebra at dere har tatt dere tid til å skrive så utfyllende! Veldig artig å lese

Sånn bittelitt kanskje?

(herregud, måtte le høyt da jeg leste «sammendraget» ditt. )

[Raksha]

Til og med jeg får lyst på kelpie av denne tråden jo!

Balrog har en litt spesiell plass i hjertet mitt da, Kahlo var så ekstremt glad når hun fikk leke med han i skogen på Rena.

[Helianthus]

Det er så artig for beskrivelsen til @Marie av hhv Balrog og Skessa passer så bra til hhv min forrige working kelpie og den nåværende . (Nå spurte TS om kelpie, og da mener hun sikkert Ak, men jeg svarer selv om all min erfaring stammer fra fire working kelpier) Jeg var også så uheldig å ha en usikker kelpie, noe som faktisk er ganske uvanlig. Han er den eneste wk jeg har møtt som har vært sånn, bare TS ikke tror at dette er et rasetrekk og dessuten er det altså snakk om to forskjellige raser.

-Hvordan vil du beskrive kelpien din?

Glade, lykkelige dyr som elsker å jobbe, leke og ligge og kose seg. To av dem har vært veldig, utrolig kosete uansett hvem og hvor og når (bortsett fra når de jobber - da er de opptatt), mens to har vært kosete på egne premisser, dvs veldig intense og nær når de ville.

Utrolig morsomme hunder, spesielt de litt vimsete tispene som tror/trodde at verden var bare god. Den ene tispen jeg hadde tidligere var typen som gikk inn i ovnen og forsynte seg med et nybakt brød, kom løpende med det ut i stuen og opp i sofaen for å vise samboeren Det falt henne ikke inn at hun kom til å bli fratatt brødet. Hun jeg har nå er snart ett år, så hun blir nok litt mer seriøs etterhvert, men ikke sikkert på alle områder.

Og de er utrolig flinke til å gå opp på to for å se bedre!

-Hvordan er den mot fremmede dere passerer på tur?

Vil hilse på alt og alle. Veldig glad og hopper mye. Men nå ser jeg også at hun begynner å få selvkontroll, og det var en av grunnene til at jeg valgte wk. De er utrolig raske, men rekker å tenke seg om og kan stoppe på en ettøring (når de har lært det.. jeg håper vi kommer dit snart).

-Hvordan er den mot folk den kjenner?

Vil hilse på alt og alle. Veldig glad og hopper mye. Igjen dette med selvkontroll. Jeg forventer at hun alltid kommer til å være ellevill av glede over å se venner, kjente og alle andre, men jeg vil tro at hun slutter å spole bortover sofaryggen og kaste seg over hodene til folk og rundslikke dem Det gjorde iallfall de andre, men de sluttet aldri å være gale i det samme de hilste.

-Vil du beskrive hunden din som miljøsterk?

Nja.. hun er vár på lyder og bevegelser på nye steder, men kommer fort over det og virker trygg neste gang vi kommer dit. Jeg får henne også til å leke overalt, men dette har variert igjennom valpe- og unghundtiden.

Den usikre hannen jeg hadde kunne trene overalt, men brukte det nok som en sutteklut fordi verden var litt skummel. Den andre tispen fungerte overalt og brydde seg ikke om noe, mens den første tispen taklet alt unntatt skudd.

-Dere med hannhund, hvordan er den med andre hannhunder? Hvordan er gutta mot tisper? Hormontroll?

Hannen jeg hadde var ikke noe særlig trygg på hanner og han ble veldig kontrollerende (gjetet) når han ikke visste hva han skulle gjøre. Båndhilsing var aldri noe lurt, men løs gikk det som regel helt greit. Fordelen med wkene er at de har liten radius, og å bare gå vekk fungerer veldig bra i de fleste tilfeller. Han var nok et hormontroll, men det hadde nok mest å gjøre med usikkerheten hans.

Ang. gjeting og at hundene har en tendens til å "fryse fast": Det er veldig lurt å ha en "whiplash"-kommando for å bryte slike gjeterhunder ut av transen.

-Hvordan vil du beskrive kelpien som brukshund (lp, ag, bruks)?

Utrolig bra. Jeg forstår ærlig talt ikke hvorfor ikke rasen er mer populær innen hundesport! Det er vanlig å beskrive wk som selvstendig, at du ikke kan tvinge den eller kreve lydighet. Det er mye sannhet i dette. De er både myke og egenrådige til samme tid. Klikkertrener du eller trener helt uten krav eller tvang så får du verdens beste arbeidshund, men hvis du stiller krav eller prøver å tvinge en wk i hundesporter så risikerer du en hund som melder seg ut.

Det er ikke noe lyd mens de jobber, jeg har aldri opplevd bjeffing eller piping. Å trene lydighet en time i strekk var aldri noe problem med den forrige, og han ga aldri opp. En av de tingene som jeg virkelig liker ved wk er at de er så kontrollerte samtidig som intensiteten er så høy.

-Har kelpien din mye jakt i seg?

Masse lek, vil aldri slutte! Men heldigvis ikke så mye interesse for vilt.

-Hvordan er din hverdag med kelpie?

Utrolig koselig Jeg kunne ikke bodd sammen med en lykkelig retriever, men elsker lykkelige kelpier. De er så blide, glade og "selvsagte" på en ikke-irriterende måte. Selv om mannen, som er på sin første kelpie-valp, har revet seg mye i håret og lurt på når hun skal bli voksen (og OM hun skal bli voksen), så er han like sjarmert av den spretne kroppen som gjør de fleste glade. Det samme med ungene. Hun er med der det skjer, ødelegger (fortsatt) gladelig alle lekene om hun får mulighet, elsker å leke med ungene eller bare ligge ved siden av dem i sofaen når de ser på TV.
Hverdagen har alltid en tendens til å bli mer travel enn planlagt, så hun burde hatt både mer tur og trening, men det går helt fint med rolige dager (og aktive dager). Og det sier seg egentlig selv også. En hund fra gjeterlinjer som brukes aktivt til gjeting må tåle korte og lange perioder med både arbeid og ro, så da burde det samme gjelde for en familie- og treningshund fra de samme linjene. Vi har hjemmekontor, og mesteparten av arbeidsdagen ligger hun og sover.

-Hvordan er helsa på din kelpie?

Den første kelpien jeg hadde var det en del tull med ... periodevis pelsproblemer, livmorbetennelse, akutt leversvikt, skuddredsel, og levde til hun var ca 12. De andre hadde veldig god helse. Hun jeg har nå er for ung til at jeg kan si noe ennå, men så langt virker hun som en sunn og frisk hund

[Turb]

Ja for man ble jo ikke sugen på en kelpiegalning av det her...
For en fin liten kjærlighetstråd til rasen

PS elsker bildene av Mikke og Gneis

[mokken]

Herlig "sammendrag" @

[maysofie]

*legge et lodd til på kelpie-siden av rasevalgsvekta*

[Gjest]

Det er så artig for beskrivelsen til @Marie av hhv Balrog og Skessa passer så bra til hhv min forrige working kelpie og den nåværende

Det var endel kjent ja, spesielt det med å spole bortover sofaryggen.

[Guest Jonna]

Det er i ærlighetensnavn en rase man enten elsker eller hater

[Helianthus]

Det er i ærlighetensnavn en rase man enten elsker eller hater

Men i ærlighetens navn så må jeg si at de som hater den er noen skikkelig raringer

[Pringlen]

Det er i ærlighetensnavn en rase man enten elsker eller hater

Nei da. Det går helt fint å like rasen veldig godt, uten å hverken elske dem, eller drømme om å ha en

[TonjeM]

Hahahaha, så mye bra her! De der Mikke-stuntene

Ja, de er en smule intense.. litt liksom.. bompe er jo et fint ord, men ballekrønsj er kanskje mer beskrivende (lurer på om det er fler kvinner enn menn som liker kelpier?)

Må nesten vise bildet av Mikke, Gneis og Shy som Sofia med kelpiegallery tok på spesialen, hun ville vise frem de 3 fargene, og for en seanse det var! Kan jo umiddelbart røpe at Mikke og Gneis er laaaangt lydigere enn Shy, som absolutt ikke hadde lyst å sitte ved siden av de 2 der - isj altså - hun lener seg godt bort

Men som @JeanetteH sier, de er nok slike som man enten elsker eller hater.. Jeg tror det er enormt viktig at man sjekker at man trives med væremåten deres, for de er intense. Ikke slik at de ikke har en av-knapp altså, bevares det har de jo, men mer at når de er på så er de veldig på, og de er på det øyeblikket man feks såvidt har begynt å tenke på at kanskje skulle man gjøre noe med biskene.

Husker de aller første kelpiene jeg traff IRL var Talli og Blaze, hadde kun sett bilder av dem innen det. Jeanette slapp dem ut av bilen og så hadde jeg plutselig en kelpie som slikket drøvel mens den andre forsøkte å rane lommene mine (Blaze..) innimellom hun bistod Talli med å drukne meg.. jeg ble døds-sjarmert og har vært det siden.

edit: @Pringlen, jeg tror kanskje Jeanette mente, samme som jeg mente, at når det gjelder å leve med/ha kelpier - enten elsker man det eller man hater det.

[Anette]

Nå har jeg hatt to kelpier så jeg svarer for begge to, de er begge litt utypiske fra de mer vanlige kelpiene.

-Hvordan vil du beskrive kelpien din?

Issi var rolig og hadde god avknapp inne, men den hadde en tunge på to meter og maur i rumpa Hun var fantastisk å trene med og savnet jeg føler bare av å tenke på det

Lani er import fra Australia og havner liksom langt utenfor en typisk kelpie i norden, hun har ikke oppveksten de har her og er blitt vant til å være i ro og ikke skulle være "seg selv". Så vi har brukt et lite år på å bli gal.. det har hatt effekt Hun er generelt en rolig og snill jente som er min skygge, hun er med meg overalt og tusler med meg løs på lageret. Vi fjåser mye og hun hopper opp og klatrer på alt med største selvfølgelse. Sitter på traller når jeg kjører de og ligger og sover på en stabel tepper mens jeg teller varer. Når hun kommer inn fra tur, eller vi kommer hjem etc så har hun blitt kelpie gal og hopper og spretter og hyler, jeg har tilogmed fått disse klassiskse klatre opp på kroppen hoppene (og jeg elsker det jo )

Og selvom hun er en litt mer rolig variant så er hun passe frekk og prøver seg hun også

Men aller mest føler jeg at dette bildet summerer kelpien litt

-Hvordan er den mot fremmede dere passerer på tur?

ignorerer de, med mindre de viser interesse da hilser hun. Har dog god kontroll på å be Lani ikke løpe ned folk, derimot corgien..

Issi var vel også det samme.

-Hvordan er den mot folk den kjenner?

Hun overfaller de i lykke og skriker og hyler Hører hun noen kjente på skype eller i telefonen løper hun og leter etter de, verste er å få snaps fra @JeanetteH for da løper hun og prøver å finne henne...

-Vil du beskrive hunden din som miljøsterk?

Lani - japp

Issi - noget svakere, vi slet endel med å konkurere i nye miljøer (hun kom til meg som omplasseringshund 2 år gammel)

-Hvordan vil du beskrive kelpien som brukshund (lp, ag, bruks)?

Allsidig, alle mine har fått prøvd seg på alt og ingen har vært ubrukelig til noe. Selv den "avdankede" fra australia driver jeg nå shaping med, trener AG og har jobbet med smeller.

-Har kelpien din mye jakt i seg?

Veldig mye jakt i begge to, men ekstremt lett å stoppe de. 0 interesse når det lander Issi jaktet småfugl faktisk

-Hvordan er din hverdag med kelpie?

Herlig skrev forsåvidt litt i første avsnitt om Lani og hverdagen. Hun er vanvittig enkel å ha med overalt, eller la være hjemme. Alt er gøy å være med på. Eneste hun ikke forstår er hvorfor vi går så lange turer i norge

-Hvordan er helsa på din kelpie?

Lani har det ikke vært noe på, Issi er vel en av de få her jeg vet om i Norden med allergi, avlivet 4 år gammel (kullbror også avlivet) pga allergi/rødt vev i hele magesekken som førte til plager.

Men kelpie er nok et elsk hat forhold, du må like hvordan de oppfører seg enten liker du hvordan de er høyt og lavt og bare er intense men fortsatt kontrollerbare eller så liker man ikke slike hunder.

[Guest janson]

Hahahaha, så mye bra her! De der Mikke-stuntene

Ja, de er en smule intense.. litt liksom.. bompe er jo et fint ord, men ballekrønsj er kanskje mer beskrivende (lurer på om det er fler kvinner enn menn som liker kelpier?)

Må nesten vise bildet av Mikke, Gneis og Shy som Sofia med kelpiegallery tok på spesialen, hun ville vise frem de 3 fargene, og for en seanse det var! Kan jo umiddelbart røpe at Mikke og Gneis er laaaangt lydigere enn Shy, som absolutt ikke hadde lyst å sitte ved siden av de 2 der - isj altså - hun lener seg godt bort

Men som @JeanetteH sier, de er nok slike som man enten elsker eller hater.. Jeg tror det er enormt viktig at man sjekker at man trives med væremåten deres, for de er intense. Ikke slik at de ikke har en av-knapp altså, bevares det har de jo, men mer at når de er på så er de veldig på, og de er på det øyeblikket man feks såvidt har begynt å tenke på at kanskje skulle man gjøre noe med biskene.

Husker de aller første kelpiene jeg traff IRL var Talli og Blaze, hadde kun sett bilder av dem innen det. Jeanette slapp dem ut av bilen og så hadde jeg plutselig en kelpie som slikket drøvel mens den andre forsøkte å rane lommene mine (Blaze..) innimellom hun bistod Talli med å drukne meg.. jeg ble døds-sjarmert og har vært det siden.

edit: @Pringlen, jeg tror kanskje Jeanette mente, samme som jeg mente, at når det gjelder å leve med/ha kelpier - enten elsker man det eller man hater det.

Mikke-stuntene, ja. Skulle han bare hilse så hadde jeg jo skjønt det, men han gjør liksom sånne litt uventa ting. Hva tenkte han egentlig da han gikk fram og slikket denne ukjente damen på benet?

Ballekrønsjen minner meg forøvrig om MHen til Mikke. Da stod gruppa på rad og rekke og Mikke skulle få lov til å hilse på alle før vi startet. «Auch», «ouff» og lignende lyder kom det fra den ene etter den andre. Gruppen bestod jo selvfølgelig mest av menn. Uflaks.

Og så må jeg bare le og si takk. Det er ikke ofte jeg står der midt i galskapen og føler at disse to er lydige, men veldig hyggelig at de innimellom kan fremstå som det.

Husker også da jeg var på kurs høsten 2013, som observatør, og kurset bestod av riesen og en kelpie (Linus, fra Jeanette). Veldig trivelige disse bartedyra, men du så jo at det var jo et litt annet slag enn disse kelpisene. Jeg stod der med stjerner i øynene da Linus og eier fikk kjøre på, mens hun ved siden av meg så lettere panisk ut og så ikke helt det samme som jeg gjorde.