Den store baby og barnetråden - 2015

[Aslan]

Case: 2år gammelt barn er lagt og sover. Farmor er ikke hjemme, kun tante på 15år. (Og da hovedsaklig 2etasjer lenger opp i huset) Far som hverken har lappen eller bil bestemmer seg for å stikke bort til en kompis som heller ikke har lappen og bil, ca 30min rask gange hjemmefra. Uten å spørre søstra (svj fikk med meg) om hun kunne passe. (Altså ligger barnet og sover uten oppsyn på soverommet/leiligheten i kjelleren sammen med 2 katter)

(Mor og far har barnet på skift iom de ikke lenger er et par)

Er jeg sær som reagerer?

Langt fra greit Bra at du reagerer!

______

Jeg kan forstå skepsisen til dagmamma, det blir så veldig avhengig av den ene. Det kan være idioter og dumme hendelser i barnehage og, men, da er det større sjanse for at det er andre rundt som oppfatter det. Men, finner man en dagmamma man stoler på og som er bra tror jeg det kan være helt strålende

[Rocket]

Virket ikke som noe var avtalt nei, men tror 15åringen fikk med seg at han gikk. (Hun er generelt veldig flink å passe på barnet dog)

[Zitka]

Vi har ei som går

Ikke hele tiden, men går over stuegulvet nå stødig

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Gjest]

@Wachita - anbefaler deg å bestille en time hos gynokologen jeg. Da får du raskt svar om du er gravid og legen kan samtidig sjekke om du har blant annet PCO eller andre hormonelle syndromer. Det er absolutt verdt pengene.

[Krilo]

@Arielle , fortsetter her jeg så vi ikke ot. den andre tråden helt

Såpass ja, det hørtes ikke noe godt ut har litt kynnere og nedpress selv, men ikke noen vonde og ikke kjempe ofte. Skjønner du bli ekstra utålmodig da ja, selvom han har det bedre i magen en liten stund til. Blir spennende å se hvordan det utvikler seg for deg fremover nå da du skal vel være mest mulig i ro nå da?

Begynner å bli utålmodig selv nå, til nå har tiden gått fort egentlig, men kjennes ut som den har stoppet opp nå hjelper ikke akkurat på at jeg nesten ikke får sove om nettene og dagen heller..

[Helianthus]

Nei det er ikke greit, men heller ganske alvorlig.

... ellers fin diskusjon og lese når man gruer seg til å sende barnet i bhg imorgen.

Hun har vært hjemme i 3 uker nå, fordi hun var syk uken før ferien.

Og hun har forandret seg veldig til det positive i løpet av de tre ukene når det kommer til humør, trivsel og utvikling.

Det er ikke noe galt med barnehagen, hun bare trives ikke så godt der som vi kunne ønske.

Det er en fortvilende situasjon, for aller helst ville man hatt de hjemme når det blir sånn :-( Har hun fått noen venner i barnehagen? Knyttet seg ekstra til noen voksne? Med våre synes jeg det har løsnet når de har funnet seg en eller flere spesielle venner. Har hun noen sånne i kikkerten, kanskje dere kan invitere noen med hjem for å bli bedre kjent?

Håper du blir positivt overrasket i dag! (Og snakk med barnehagen så de vet hvordan du tenker.. be de ringe deg om de synes du kan hente tidligere innimellom, hvis du har mulighet til det da. Når våre har hatt perioder hvor de ikke har lyst til bhg eller vi merker at de har vært litt lunkne så har vi avtalt tidlig henting eller sagt at de kan be de voksne ringe når som helst for å hente. Det er betryggende for dem og oss )

[Raksha]

Lykke til i dag @Marie!

Spent her og, lite søvn i natt og vant til å henge på meg nå.

[Martine]

Bestevennen til E sluttet i bhg før jul. Pga ferien har jo ikke E merket det enda, men jeg fikk så vondt av henne i dag tidlig da hun fortalte at de to skulle leke sammen i dag, at hun skulle vise henne masse greier etc Vi har snakket mye om det, men tror ikke hun helt har skjønt det...

[Arkan]

Jeg skal begynne å jobbe denne uka

Hvor ble denne permisjonen av?

Tror det er tenner på gang her, ikke noe godt å spise

Hvor lang tid har det tatt hos deres fra de begynner å få vondt til det kommer tenner?

[Zitka]

Jeg skal begynne å jobbe denne uka

Hvor ble denne permisjonen av?

Tror det er tenner på gang her, ikke noe godt å spise

Hvor lang tid har det tatt hos deres fra de begynner å få vondt til det kommer tenner?

Jeg har hatt min første skoledag i dag jeg.. Har jo ikke rukket noe jeg skulle gjøre i permisjonen

Vi sliter med tenner hele tiden vi nå.. Er vel jeksler på tur nå.. Så her sikler vi og har vondt titt og stadig.. Men ca går det vel fort et par uker hos oss før vi ser tegnene til vi kjenner tanna.. Og så er det vondt ei stund etterpå også..

Men jeg husker godt mine visdomstenner.. Så hun får lov å ha vondt og sutre vi bruker også paracet for å avlaste litt smertene om natta på det værste..

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Martine]

Jeg skal begynne å jobbe denne uka

Hvor ble denne permisjonen av?

Tror det er tenner på gang her, ikke noe godt å spise

Hvor lang tid har det tatt hos deres fra de begynner å få vondt til det kommer tenner?

Har var tennene synlige når hun fikk symptomer. I alle fall ikke lenge etter at symptomene begynte, kanskje en dag eller to.

[*Marianne*]

Jeg har hatt min første skoledag i dag jeg.. Har jo ikke rukket noe jeg skulle gjøre i permisjonen

Vi sliter med tenner hele tiden vi nå.. Er vel jeksler på tur nå.. Så her sikler vi og har vondt titt og stadig.. Men ca går det vel fort et par uker hos oss før vi ser tegnene til vi kjenner tanna.. Og så er det vondt ei stund etterpå også..

Men jeg husker godt mine visdomstenner.. Så hun får lov å ha vondt og sutre vi bruker også paracet for å avlaste litt smertene om natta på det værste..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Vi har alltid hatt et par dager sånn "hmm, jeg syns hun er litt varm" "Hmm, hvorfor er hun så lei seg" og "hmm, hvorfor er hun løs i magen" før vi faktisk ser en tann. Sist var bare noen uker siden da det kom en jeksel, den var ikke noe særlig. Men nå snakker hun jo, så hun sa etter hvert at det var vondt der, og det var vondt å pusse, så vi skjønte det jo...

[Cloudberry]

Nei det er ikke greit, men heller ganske alvorlig.

... ellers fin diskusjon og lese når man gruer seg til å sende barnet i bhg imorgen.

Hun har vært hjemme i 3 uker nå, fordi hun var syk uken før ferien.

Og hun har forandret seg veldig til det positive i løpet av de tre ukene når det kommer til humør, trivsel og utvikling.

Det er ikke noe galt med barnehagen, hun bare trives ikke så godt der som vi kunne ønske.

Uff, det er vondt å kjenne på Men jeg håper som @Helianthus at du blir positivt overraska. De utvikler seg jo så veldig i rykk og napp disse småttingene, og hun tar garantert med seg en god ferie inn i opplevelsen av å begynne i barnehagen igjen, som et "fundament" tror jeg Hun lærer jo om det å være i barnehagen kontinuerlig, kanskje denne ferien og nye oppstarten blir en positiv opplevelse?

For vår del var jo barnehageoppstarten i 2013 ganske gjennomsnittlig tror jeg, men vi har fått endel tilbakemeldinger på at H har funnet seg mye mer til rette i høst enn ifjor. Uten at vi opplevde at hun mistrivdes ifjor, men i år er hun mye mer selvstendig. Jeg tror det er både tilvenning og modning som har gjort at hun plutselig ble en "proff" barnehageunge.

OG! I jula ble bleieslutten virkelig et faktum Har vært litt frem og tilbake på det der, men nå har hun vel hatt tilsammen 2 uhell siden 19. desember. Det tror jeg tells som å ha slutta

[Fillerya]

Lykke til med barnehagen @Marie .Håper det går bedre Det er ikke noen god følelse når de små ikke har det bra.

Gratulerer med et barn som har sluttet med bleier @Cloudberry Her gis det tydelig beskjed når det er bæsj på gang. Eller når hun synes bleia er for våt (det heter visst bæsj det og). Noen ganger går hun på potta bare fordi hun synes det er gøy, men ikke så ofte hun gjør noe der. Skal hun på do går hun gjerne inn i dusjen! De får det festlig i barnehagen om de skal høre på henne hver gang hun roper "det er bæsj!"

[Krilo]

I dag er det akkurat 1 mnd. Til termin spent på når hun kommer

Og i dag var det ny time hos jordmor, magen følger målene sine, blodtrykket var fint, fortsatt ikke noe tull med urinen og ei livlig frøken som prøvde å dytte bort dopleren

Også tenker jeg det er på tide å pakke fødebaggen nå. Se litt på hva andre har pakket med, og se hva som evt. Må kjøpes.

Og i dag skal jeg begynne å vaske litt babyklær og utstyr, og gå over hva vi mangler

*bank i bordet for at alt går bra videre nå som det virkelig er innen rekkevidde*

[Mud]

I natt slo jeg barnet mitt

Aner ikke hva som skjedde, jeg sov og våknet av en klaskelyd og et hyl

Sannsynligvis har jeg snudd meg i senga og bare klasket hånden ned, og der lå kidden uten dyne og pysj.

Han sovnet fort igjen ( tipper han skvatt mer enn det gjorde vondt ) , jeg lå våken og lurte på om jeg var blitt voldelig i søvne.

Mtp hvor mange ganger han har slått, skallet og sparket meg i søvne, så kanskje jeg hadde en ubevisst hevnlyst?

Jeg håper han har glemt det, jeg har ikke lyst på en unge som forteller at mammaen hans slår når han sover...

[Gjest]

Det er en fortvilende situasjon, for aller helst ville man hatt de hjemme når det blir sånn :-( Har hun fått noen venner i barnehagen? Knyttet seg ekstra til noen voksne? Med våre synes jeg det har løsnet når de har funnet seg en eller flere spesielle venner. Har hun noen sånne i kikkerten, kanskje dere kan invitere noen med hjem for å bli bedre kjent?

Håper du blir positivt overrasket i dag! (Og snakk med barnehagen så de vet hvordan du tenker.. be de ringe deg om de synes du kan hente tidligere innimellom, hvis du har mulighet til det da. Når våre har hatt perioder hvor de ikke har lyst til bhg eller vi merker at de har vært litt lunkne så har vi avtalt tidlig henting eller sagt at de kan be de voksne ringe når som helst for å hente. Det er betryggende for dem og oss )

Jeg tror hun heldigvis er ganske knyttet til de voksne, men har på følelsen av at hun blir gående alene når de voksne ikke har tid.

Hvis de andre barna tar ting fra henne, lar hun de bare gjøre det. Det snakket vi mye om hjemme, hvis Skessa tok ting fra henne. Nå tør ikke Skessa prøve seg på det så mye lenger!

Så jeg syntes det var et veldig godt råd du kom med, og skal høre med barnehagen om det er noen det kan være lurt å la henne bli enda bedre kjent med.

Hun er ikke helt to år enda, så det blir nok bedre med alder og språk også regner jeg med.

Lykke til i dag @Marie!

Spent her og, lite søvn i natt og vant til å henge på meg nå.

Takk, og hvordan gikk det hos dere?

Bestevennen til E sluttet i bhg før jul. Pga ferien har jo ikke E merket det enda, men jeg fikk så vondt av henne i dag tidlig da hun fortalte at de to skulle leke sammen i dag, at hun skulle vise henne masse greier etc Vi har snakket mye om det, men tror ikke hun helt har skjønt det...

Så synd! Håper hun finner en ny, og at det gikk greit med henne idag.

Jeg skal begynne å jobbe denne uka

Hvor ble denne permisjonen av?

Tror det er tenner på gang her, ikke noe godt å spise

Hvor lang tid har det tatt hos deres fra de begynner å få vondt til det kommer tenner?

Oi, det gikk fort ja. Jeg syntes det var litt hardt i starten, men det gikk mye bedre da jeg ble vant til det.

Uff, det er vondt å kjenne på Men jeg håper som @Helianthus at du blir positivt overraska. De utvikler seg jo så veldig i rykk og napp disse småttingene, og hun tar garantert med seg en god ferie inn i opplevelsen av å begynne i barnehagen igjen, som et "fundament" tror jeg Hun lærer jo om det å være i barnehagen kontinuerlig, kanskje denne ferien og nye oppstarten blir en positiv opplevelse?

For vår del var jo barnehageoppstarten i 2013 ganske gjennomsnittlig tror jeg, men vi har fått endel tilbakemeldinger på at H har funnet seg mye mer til rette i høst enn ifjor. Uten at vi opplevde at hun mistrivdes ifjor, men i år er hun mye mer selvstendig. Jeg tror det er både tilvenning og modning som har gjort at hun plutselig ble en "proff" barnehageunge.

OG! I jula ble bleieslutten virkelig et faktum Har vært litt frem og tilbake på det der, men nå har hun vel hatt tilsammen 2 uhell siden 19. desember. Det tror jeg tells som å ha slutta

Det var en veldig fin tanke, om at hun tar med seg den gode ferien som et fundament. Jeg håper og tror du har rett.

Det virket som det gikk veldig greit å starte igjen. Bittelitt lei seg ved levering, men ikke så verst. Og hun hadde spist og sovet godt, de hadde ordnet med håret hennes, og da hun ble hentet satt hun på fanget til en voksen med en haug bøker rundt seg som de hadde lest. Godt å vite at hun har fått endel oppmerksomhet iløpet av dagen.

Og hun var like glad hjemme idag som hun har vært i ferien.

Så da håper jeg det fortsetter. Nå vil jeg nok merke det hvis humøret daler, hun blir typisk mer klengete, vil ikke leke alene osv. - og da kommer jeg til å ta det opp i bhg med en gang for å se om vi kan samarbeide for å få henne mer fornøyd.

[Cloudberry]

Lykke til med barnehagen @Marie .Håper det går bedre Det er ikke noen god følelse når de små ikke har det bra.

Gratulerer med et barn som har sluttet med bleier @Cloudberry Her gis det tydelig beskjed når det er bæsj på gang. Eller når hun synes bleia er for våt (det heter visst bæsj det og). Noen ganger går hun på potta bare fordi hun synes det er gøy, men ikke så ofte hun gjør noe der. Skal hun på do går hun gjerne inn i dusjen! De får det festlig i barnehagen om de skal høre på henne hver gang hun roper "det er bæsj!"

Takk Vi har holdt på med dette i et års tid, så det er deilig at det endelig har løsna, sjøl om det selvsagt ikke var noe hast Det er jo mye som skal på plass før de er klare, både fysisk, psykisk og sosial modning og læring. Hun sover fortsatt med bleie da, men innimellom er bleia omtrent helt som ny om morgenen, så det kommer vel det og

[Helianthus]

Jeg burde kanskje laget en egen tråd, men starter her...

Jeg føler at jeg mangler noen verktøy, og at dette gjør meg maktesløs innimellom, og dermed innimellom til en mamma som jeg har veldig lite lyst til å være. Jeg vet hva jeg ikke ønsker å bruke som virkemiddel, men ikke hva jeg skal gjøre istedet.

Her er noen eksempler:

- Hele familien på vei ut for å handle (IKEA!). Ungene begynner å krangle i baksetet, den typen krangel hvor de går inn for å irritere hverandre: J: "R tar på setet mitt", R: "Au, J slår meg.. auauaua..[nesten gråt]". Jeg: "J, ikke bry deg om det, hun vil bare irritere deg", J: "Jammen jeg vil ikke at hun skal ta på setet mitt," [daske, daske, daske]... alt eskalerer, jeg og pappaen blir sinte, og til slutt eksploderer jeg og sier noe mindre pent, og at vi bare kan dra hjem, og J svarer "bra!". (Etter 30 minutter i bilen så gidder vi ikke snu, men passer på å kjøpe smågodt på vei ut så de er opptatt på turen hjem.)

Jeg prøver å komme på flere situasjoner, men klarer ikke på stående fot. Det går mye i krangling for tiden (selv om de er verdens beste venner mesteparten av tiden!), og i å trekke ut leggetiden ved å spise kvelds sakte eller falle i transe foran speilet, eller gode ideer i forbindelse med basing i møbler og lek med vann på parketten. To helt normale unger på 4 og 7 år

De situasjonene jeg tenker på er typisk der man har lyst til å true med at "hvis du ikke hører nå, så får du ikke sånn og sånn". Jeg vil ikke true med straff, jeg vil ikke bestikke med klistremerker for å kunne spille på lag med ungene mine. Og jeg tenker at jeg må komme i forkant av truslene hvis jeg skal lykkes, slik at vi ikke kommer så langt at jeg føler den maktesløsheten som får meg til å sprekke og bli sint og lei.

Jeg vet at det er flere som tenker på samme måte her, så kanskje dere har noen innspill eller tips til lektyre. Kanskje trenger en Jesper Juul bok.. ?

[Raksha]

@Marie det var godt å lese at det gikk så bra som det gjorde i dag

Gikk fint her og, litt sutreleppetendenser ved levering, men hadde gitt seg fort. Begynt et nytt barn på avdelingen, så hun er ikke lenger yngst. En/ei på 9 mnd, jeg var ikke der og utenlandsk navn så Bonden visste ikke kjønn. Håper på jente!

[Zitka]

Jeg burde kanskje laget en egen tråd, men starter her... 

 

Jeg føler at jeg mangler noen verktøy, og at dette gjør meg maktesløs innimellom, og dermed innimellom til en mamma som jeg har veldig lite lyst til å være. Jeg vet hva jeg ikke ønsker å bruke som virkemiddel, men ikke hva jeg skal gjøre istedet.

 

Her er noen eksempler:

- Hele familien på vei ut for å handle (IKEA!). Ungene begynner å krangle i baksetet, den typen krangel hvor de går inn for å irritere hverandre: J: "R tar på setet mitt", R: "Au, J slår meg.. auauaua..[nesten gråt]". Jeg: "J, ikke bry deg om det, hun vil bare irritere deg", J: "Jammen jeg vil ikke at hun skal ta på setet mitt," [daske, daske, daske]... alt eskalerer, jeg og pappaen blir sinte, og til slutt eksploderer jeg og sier noe mindre pent, og at vi bare kan dra hjem, og J svarer "bra!". (Etter 30 minutter i bilen så gidder vi ikke snu, men passer på å kjøpe smågodt på vei ut så de er opptatt på turen hjem.)

 

Jeg prøver å komme på flere situasjoner, men klarer ikke på stående fot. Det går mye i krangling for tiden (selv om de er verdens beste venner mesteparten av tiden!), og i å trekke ut leggetiden ved å spise kvelds sakte eller falle i transe foran speilet, eller gode ideer i forbindelse med basing i møbler og lek med vann på parketten. To helt normale unger på 4 og 7 år

 

De situasjonene jeg tenker på er typisk der man har lyst til å true med at "hvis du ikke hører nå, så får du ikke sånn og sånn". Jeg vil ikke true med straff, jeg vil ikke bestikke med klistremerker for å kunne spille på lag med ungene mine. Og jeg tenker at jeg må komme i forkant av truslene hvis jeg skal lykkes, slik at vi ikke kommer så langt at jeg føler den maktesløsheten som får meg til å sprekke og bli sint og lei.

 

Jeg vet at det er flere som tenker på samme måte her, så kanskje dere har noen innspill eller tips til lektyre. Kanskje trenger en Jesper Juul bok.. ?

Har du prøvd bare å be de om å kutte ut?

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Mud]

Jeg burde kanskje laget en egen tråd, men starter her...

Jeg føler at jeg mangler noen verktøy, og at dette gjør meg maktesløs innimellom, og dermed innimellom til en mamma som jeg har veldig lite lyst til å være. Jeg vet hva jeg ikke ønsker å bruke som virkemiddel, men ikke hva jeg skal gjøre istedet.

Her er noen eksempler:

- Hele familien på vei ut for å handle (IKEA!). Ungene begynner å krangle i baksetet, den typen krangel hvor de går inn for å irritere hverandre: J: "R tar på setet mitt", R: "Au, J slår meg.. auauaua..[nesten gråt]". Jeg: "J, ikke bry deg om det, hun vil bare irritere deg", J: "Jammen jeg vil ikke at hun skal ta på setet mitt," [daske, daske, daske]... alt eskalerer, jeg og pappaen blir sinte, og til slutt eksploderer jeg og sier noe mindre pent, og at vi bare kan dra hjem, og J svarer "bra!". (Etter 30 minutter i bilen så gidder vi ikke snu, men passer på å kjøpe smågodt på vei ut så de er opptatt på turen hjem.)

Jeg prøver å komme på flere situasjoner, men klarer ikke på stående fot. Det går mye i krangling for tiden (selv om de er verdens beste venner mesteparten av tiden!), og i å trekke ut leggetiden ved å spise kvelds sakte eller falle i transe foran speilet, eller gode ideer i forbindelse med basing i møbler og lek med vann på parketten. To helt normale unger på 4 og 7 år

De situasjonene jeg tenker på er typisk der man har lyst til å true med at "hvis du ikke hører nå, så får du ikke sånn og sånn". Jeg vil ikke true med straff, jeg vil ikke bestikke med klistremerker for å kunne spille på lag med ungene mine. Og jeg tenker at jeg må komme i forkant av truslene hvis jeg skal lykkes, slik at vi ikke kommer så langt at jeg føler den maktesløsheten som får meg til å sprekke og bli sint og lei.

Jeg vet at det er flere som tenker på samme måte her, så kanskje dere har noen innspill eller tips til lektyre. Kanskje trenger en Jesper Juul bok.. ?

Helt ærlig?

Jeg hadde snudd.

Men jeg er litt "gammeldags" der, og så er jeg veldig opptatt av å ikke komme med tomme trusler og prøver å ikke true med noe som ikke er gjennomførbart. Vi har gått hjem fra butikken uten å kjøpe så mye som en matbit, vi har avbrutt middagsbesøk og dratt hjem før middagen ble servert , jeg bar han inn i bilen fra slalombakken ( og ble sikkert sett på som en fryktelig kjip mor der han hylte som en gris og ropte au... ) etc.

Det er heldigvis ikke alltid jeg trenger å følge opp trusselen ( jeg foretrekker å kalle det advarsel om konsekvens ) , men det tror jeg er en konsekvens av at jeg stort sett har fulgt de opp.

Jeg tenker at ting må få konsekvenser.

Det hjelper nemlig ikke å bare snakke og forklare med min sønn alltid.

I går fikk han ikke boklesing eller eventyr fordi han truet meg med bank under tannpussen til tross for at jeg har fortalt han 100 ganger at sånt snakk ikke er ok. I dag har han vært en engel...

[Malinka]

Jeg burde kanskje laget en egen tråd, men starter her...

Jeg føler at jeg mangler noen verktøy, og at dette gjør meg maktesløs innimellom, og dermed innimellom til en mamma som jeg har veldig lite lyst til å være. Jeg vet hva jeg ikke ønsker å bruke som virkemiddel, men ikke hva jeg skal gjøre istedet.

Her er noen eksempler:

- Hele familien på vei ut for å handle (IKEA!). Ungene begynner å krangle i baksetet, den typen krangel hvor de går inn for å irritere hverandre: J: "R tar på setet mitt", R: "Au, J slår meg.. auauaua..[nesten gråt]". Jeg: "J, ikke bry deg om det, hun vil bare irritere deg", J: "Jammen jeg vil ikke at hun skal ta på setet mitt," [daske, daske, daske]... alt eskalerer, jeg og pappaen blir sinte, og til slutt eksploderer jeg og sier noe mindre pent, og at vi bare kan dra hjem, og J svarer "bra!". (Etter 30 minutter i bilen så gidder vi ikke snu, men passer på å kjøpe smågodt på vei ut så de er opptatt på turen hjem.)

Jeg prøver å komme på flere situasjoner, men klarer ikke på stående fot. Det går mye i krangling for tiden (selv om de er verdens beste venner mesteparten av tiden!), og i å trekke ut leggetiden ved å spise kvelds sakte eller falle i transe foran speilet, eller gode ideer i forbindelse med basing i møbler og lek med vann på parketten. To helt normale unger på 4 og 7 år

De situasjonene jeg tenker på er typisk der man har lyst til å true med at "hvis du ikke hører nå, så får du ikke sånn og sånn". Jeg vil ikke true med straff, jeg vil ikke bestikke med klistremerker for å kunne spille på lag med ungene mine. Og jeg tenker at jeg må komme i forkant av truslene hvis jeg skal lykkes, slik at vi ikke kommer så langt at jeg føler den maktesløsheten som får meg til å sprekke og bli sint og lei.

Jeg vet at det er flere som tenker på samme måte her, så kanskje dere har noen innspill eller tips til lektyre. Kanskje trenger en Jesper Juul bok.. ?

Det er forskjellige foreldreveiledningsgrupper rundt omkring, jeg har vært borti ICDP og COS kurs. Familierådgivningskontoret her i Bergen har også individuell COS-veiledning og en av disse løsningene tror jeg vil være veldig nyttig.

Eneste tipset jeg kan gi er å stille nok spørsmål ang. kurset dere evt. blir anbefalt og sørge for at de andre foreldrene som går der har unger i samme aldersnivå. Det ødelagte en del for meg på ICDP kurset når jeg trengte hjelp med en 10 åring og de andre som gikk der hadde unger 0-3 år. Vi hadde rett og slett ikke de samme problemstillingene.

Hvilke tilbud som finnes hos dere vil jeg anta at enten et familierådgivningskontoret eller helsestasjonen deres kan hjelpe med.

Ellers som et tips på kort sikt nå, finn ut med mannen din hva dere kan akseptere, hvilke konsekvenser dere kan klare å gjennomføre, og snakk med ungene på forhånd. Si at slikt ikke er akseptabelt, fortell hva som vil skje dersom de ikke oppfører seg og gjennomfør det! Snop er ingen god avledning i lengden (vet det av erfaring ) Det kan bli noen bedritne turer fremover, til de skjønner at dere har bestemt dere. Og hvis det er en belønning for ungene at dere drar hjem, så må dere finne en annen konsekvens som de ikke liker..

[Helianthus]

Helt ærlig?

Jeg hadde snudd.

Men jeg er litt "gammeldags" der, og så er jeg veldig opptatt av å ikke komme med tomme trusler og prøver å ikke true med noe som ikke er gjennomførbart. Vi har gått hjem fra butikken uten å kjøpe så mye som en matbit, vi har avbrutt middagsbesøk og dratt hjem før middagen ble servert , jeg bar han inn i bilen fra slalombakken ( og ble sikkert sett på som en fryktelig kjip mor der han hylte som en gris og ropte au... ) etc.

Det er heldigvis ikke alltid jeg trenger å følge opp trusselen ( jeg foretrekker å kalle det advarsel om konsekvens ) , men det tror jeg er en konsekvens av at jeg stort sett har fulgt de opp.

Jeg tenker at ting må få konsekvenser.

Det hjelper nemlig ikke å bare snakke og forklare med min sønn alltid.

I går fikk han ikke boklesing eller eventyr fordi han truet meg med bank under tannpussen til tross for at jeg har fortalt han 100 ganger at sånt snakk ikke er ok. I dag har han vært en engel...

Greia er at ungene våre hater å shoppe, og vi unngår i den grad vi klarer å ta dem med på shopping. Problemet er at vi ikke har barnevakt og i helgen skulle vi se på noe på IKEA slik at begge vi voksne måtte være med. Da måtte nødvendigvis ungene også være med. Om vi hadde snudd 100 meter fra IKEA hadde ungene blitt glade.. så det hadde ikke vært noen bra konsekvens.

@Krutsi .. jeg antar at du flåser, men ja, vi ba dem om å slutte.

[Helianthus]

Det er forskjellige foreldreveiledningsgrupper rundt omkring, jeg har vært borti ICDP og COS kurs. Familierådgivningskontoret her i Bergen har også individuell COS-veiledning og en av disse løsningene tror jeg vil være veldig nyttig.

Eneste tipset jeg kan gi er å stille nok spørsmål ang. kurset dere evt. blir anbefalt og sørge for at de andre foreldrene som går der har unger i samme aldersnivå. Det ødelagte en del for meg på ICDP kurset når jeg trengte hjelp med en 10 åring og de andre som gikk der hadde unger 0-3 år. Vi hadde rett og slett ikke de samme problemstillingene.

Hvilke tilbud som finnes hos dere vil jeg anta at enten et familierådgivningskontoret eller helsestasjonen deres kan hjelpe med.

Ellers som et tips på kort sikt nå, finn ut med mannen din hva dere kan akseptere, hvilke konsekvenser dere kan klare å gjennomføre, og snakk med ungene på forhånd. Si at slikt ikke er akseptabelt, fortell hva som vil skje dersom de ikke oppfører seg og gjennomfør det! Snop er ingen god avledning i lengden (vet det av erfaring ) Det kan bli noen bedritne turer fremover, til de skjønner at dere har bestemt dere. Og hvis det er en belønning for ungene at dere drar hjem, så må dere finne en annen konsekvens som de ikke liker...

Det var lørdag og da får de lørdagsgodt. Om de fikk det i bilen eller når vi kom hjem ble ett fett, bortsett fra at alle var mer fornøyde med den løsningen der de fikk det i bilen. Men det var ingen konsekvens eller avledning, og de hadde ikke blitt fratatt det om de hadde begynt å krangle på tilbaketuren.

Jeg tror du må forklare meg hva du mener med det jeg har uthevet. Jeg har skrevet at vi ikke vil true eller belønne ungene for å oppføre seg pent, at jeg vil ha et samarbeid. Hvis jeg forstår deg rett så er det det du foreslår?

Skal sjekke ut hva ICDP og COS er. Tusen takk