Den store baby og barnetråden - 2015

[Mud]

Jeg var 34 og hadde trygg jobb og ordnet økonomi.

Så ble jeg alenemor

Da var det deilig å ha en såpass sikker jobb.

Jeg gikk ned til 80% stilling frem til kidden fylte 3 år for at han skulle slippe for lange dager.

Men helt ærlig tror jeg ikke at tidspunktet har all verdens å si, selv om det er viktig for meg personlig å kunne forsørge barnet mitt selv...

Unger er kostbare, men han hadde ikke trengt å koste så mye som han gjør. Han har feks en dyr hobby og jeg bruker sannsynligvis mer penger enn jeg hadde trengt på at han skal ha godt utstyr.

Han hadde sikkert klart seg med en stang til et par hundre kroner liksom...

Han er litt bortskjemt *host*

[Lillekrapyl]

Enig med Mud der.

Og jeg tror nok ikke det perfekte tidspunktet finnes. Da vi startet å prøve, var jeg uten fast jobb og han innleid på vikarkontrakt. Tok to år før jeg ble gravid, og da var vi begge i faste, trygge jobber, hadde vår egen enebolig og bil.

Nå er vi studenter begge to, og prøver på nr 2. Har troa på at det meste ordner seg på et eller annet vis.

Edit: må legge til at vi begge jobber i tillegg til studier, så om jeg blir gravid har jeg krav på foreldrepenger også.

[puddellover]

Interessant å se hvor i livet folk er. Kjenner på meg selv at jeg ikke er klar ennå, men det krever jo også at man har en kjæreste og et relativt stabilt forhold

[Zitka]

Jeg føler meg enda ikke klar for unge jeg, for jeg har jo ikke slått meg til ro

Men vi får det jo til på et vis.. Muligens ikke etter boka da

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Mari]

Jeg var 33 da jeg fikk barn. Det er plusser og minuser med alt tenker jeg. Som regel blir det man velger rett for en selv.

Jeg skal reise fra guttungen i tre uker. Herregud. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare det. Fy f.

[Mirai]

Jeg har den uoriginale måten å tenke på, også heller jeg hele tiden mot å ikke få barn i det hele tatt. Meg og samboer er så lykkelig sammen og vi har det perfekt med å bare være to. Ingen av oss har lyst til å miste den spontaniteten og friheten vi har i dag, men vi er også bevisste på at det sikkert kommer en tid der vi bare jobber og snakker om hva vi skal ha til middag så kanskje da vil det være en passelig tid.

Jo flere av mine veninner og slektninger som får barn, jo mindre har jeg lyst på, jeg vet ikke hvorfor, men livet deres er så lite attraktivt for meg.

Jeg har tenkt tanken på "skal jeg bare bli ferdig med det?" da jeg var midt i studiet fordi samfunnet visstnok forventer at jeg reproduserer meg, men jeg la det på hyllen. Snart 28 år og ferdig med studiene. Jeg skal nyte karrierejaget og den kommende lille valpen min. Jeg vet ikke hva jeg vil tenke om noen år, men jeg er rimelig sikker på at både meg og samboer kommer til å bli godt opp i 30årene før vi besøker temaet igjen.

MEN jeg har vurdert å bli fostermor, det er et tema som står meg nært og jeg kjenner nesten et lite "kall" for det. Så derfor leser jeg meg mye opp rundt temaet allerede. Det er også derfor jeg leser mye i tråden her, jeg er en kunnskapssvamp (suger ting til meg) og prøver å lære mest mulig om temaet.

edit; jeg tror jeg mangler noe innstinkt også, for jeg har ikke den derre "alle babyer er søte"-tankegangen, jeg er kresen

Haha, nesten som å lese om meg selv . Bortsett fra det med fostermor!

Er så i tvil på om det vil tilføye livet mitt mest positive sider, eller om det kan "ta bort" noen ting og at jeg kommer til å savne sånn jeg hadde det. Det er jo ikke noe fasitsvar på det, dessverre .

[Puttiva]

Jeg tror de aller fleste vil kunne savne deler av "det tidligere livet" i noen år etter ungen(e) har kommet. Men så, sakte men sikkert så kommer det gamle livet tilbake, og man sitter igjen med pose og sekk.

[Guest 2ne]

Jeg fikk mitt første barn da jeg var 20 år gammel jeg, bodde fortsatt på jenterommet og hadde ikke fast jobb og burde strengt tatt et påbygningsår så jeg fikk studiekompetanse. Det eneste jeg skulle ønske jeg hadde gjort annerledes, er at jeg faktisk tok studiekompetanse, det hadde vært kjekt å ha i dag. Bortsett fra det så føler jeg ikke at jeg har mista noe eller gått glipp av noe.. Jeg er litt som ei bikkje der, jeg tilpasser meg, og tenker ikke så mye på hvordan kunne ha vært dersomattehvisomatte

Var på en fotballstadion i går, veit ikke helt hvor gamle ungene var jeg, 8-10-12-ish? Og alle mammaene og pappaene var på min alder Det er jeg glad for i dag, at jeg ikke har små unger, jeg kjenner jeg er skikkelig ferdig med sånt, og jeg håper at det er lenge til jeg får barnebarn

[Zitka]

Haha, nesten som å lese om meg selv . Bortsett fra det med fostermor! 

Er så i tvil på om det vil tilføye livet mitt mest positive sider, eller om det kan "ta bort" noen ting og at jeg kommer til å savne sånn jeg hadde det. Det er jo ikke noe fasitsvar på det, dessverre . 

Det vil garantert gjøre begge deler!

Jeg var veldig i tvil da jeg ble gravid fordi det var veldig dårlig timing, men jeg kjente at alternativet feks abort, var absolutt ikke et alternativ..

Man kjenner det som regel på seg hva som er riktigst, tror jeg.. På samme måte at du vet at kjæresten din er den du vil ha

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Aslan]

Man kjenner det som regel på seg hva som er riktigst, tror jeg.. På samme måte at du vet at kjæresten din er den du vil ha

Det tror jeg og, både om man vil ha barn og tidspunktet for det, det finnes ingen fasit, vi er jo såpass forskjellige

____

For å svare på det utløsende spørsmålet, vi er begge i slutten av tjueåra, og er helt i startfasten på prøving. På en måte kunne vi ha gjort det tidligere, men jeg var såpass forsinka med avhandlinga mi at jeg ikke ville risikere å utsette den ytterligere. Timinga nå er ikke perfekt, da samboeren nettopp har blitt fulltidsstudent (så hadde ikke jeg vært så treig hadde nok 1-2 år siden når vi begge var i full jobb vært bedre ), men perfekte tidspunkt finnes aldri, vi er veldig fornøyde med tilværelsen nå, og blir det så blir det, uten at vi stresser noe mere med det

[Gjest]

Jeg tenker at ingen tid er perfekt til å få varn på, men det er hva man gjør ut av situasjonen som er viktigst

Hadde jeg vært eventyrlysten, glad-student og utadvendt hvert ledige minutt jeg hadde, så hadde nok situasjonen vært en helt annen Men jeg er en kjedelig 21-åring som ikke har det store behovet for å reise eller oppleve ting, jeg studerer for å bli ferdig (få en utdanning) og jeg trives best hjemme i rolige omgivelser.. Kjedelig? Ja, ganske! Men jeg trives sånn

[SiriEveline]

Jeg tenker at ingen tid er perfekt til å få varn på, men det er hva man gjør ut av situasjonen som er viktigst

Hadde jeg vært eventyrlysten, glad-student og utadvendt hvert ledige minutt jeg hadde, så hadde nok situasjonen vært en helt annen Men jeg er en kjedelig 21-åring som ikke har det store behovet for å reise eller oppleve ting, jeg studerer for å bli ferdig (få en utdanning) og jeg trives best hjemme i rolige omgivelser.. Kjedelig? Ja, ganske! Men jeg trives sånn

Den beskrivelsen kjenner jeg meg veldig igjen i!

Hyttetur er supert (på familiehytter altså ) men reise utenlands, vel det blir kanskje noen shopping/utstilling eller lignende turer til Sverige et par ganger i året

Eller må jeg blåse ut litt frustrasjon, jeg syntes det er helt forferdelig når C gråter uten at jeg har sjans i havet til å skjønne hva, og prøver en ting, det er det ihvertfall ikke, og prøver noe annet, da var det litt bedre, men jeg har fremdeles ikke skjønt det helt, og vips prøver jeg det første, og så var det jo det allikevel, han bare slet litt med å vite selv eller noe... Får så vondt i mammahjertet når jeg bare ikke får det til, man vil jo at de skal ha det kjempebra hele tiden! Men syntes egentlig det er lettere å forstå og trøste når jeg vet hva det faktisk er, f.eks. om han har vondt i magen så vet jeg ihvertfall hva det er, selvom jeg egentlig ikke får gjort stort med det annet en å kose/trøste. Jaja, det er vel bare en fase dette også, og det går nok over, nå sover han ihvertfall søtt og har det kjempefint

[Fillerya]

Kjenner meg igjen @SiriEveline! Det er frustrerende når lillegutt bare gråter og fekter med armene. Men han klorer meg og "hakker" på puppen. Men får han puppen så dytter han den bort og spytter den ut og er urolig og kaver bare mer. Jeg skjønner ikke hva han vil og jeg vil fikse hva enn det er sånn at han blir fornøyd igjen! Nå vet jeg at jeg har mer melk igjen etter å ha pumpet et par ganger, for når han tar tak og slipper så renner det iallefall melk, så det er ikke at det er tomt der.

Fa jeg var 20 fikk jeg beskjed om at jeg mest sannsynlig ikke kunne få barn uten hjelp. Jeg ble jo desperat bare ved tanken og besatt av at jeg vill ha barn med en gang. Veldig glad for at ting ble som de ble, for jeg var i et forhold hvor ting hadde blitt veldig anstrengt i div familieforhold dersom vi faktisk hadde lyktes.

På den tiden hadde jeg blitt en streng og kjip mor også fordi jeg ville vise alle at jeg kunne og var moden tiltross for min alder. jeg hadde nok gjort mye "etter boka" for å overbevise (spes min daværende svigermor) at jeg var mer enn bra nok. (hun mente jeg ikke var bra nok for hennes sønn).

Jeg fikk i stedet barn (helt av oss selv) da jeg var 29 og 31, etablert med en fin fyr som er verdens beste pappa. Jeg er fryktelig glad for at ting ble som det ble! Vi har hatt flere år sammen alene og reist og opplevt mye. Jeg er veldig mye mer sikker på meg selv. Jeg tar avgjørelser som er til det beste for oss og ikke for å tekkes andre.

[Raksha]

Kan man behandle mot barnemark uten å ha fått det bekreftet hos lege? Aner ikke om hun har det, men hun tar seg til bleia mye og gråter. Finnes ikke sår. Snakker mye om bæsj i bleia og gråter uten at det er noe der. Normal avføring.

[Gjest]

Kan man behandle mot barnemark uten å ha fått det bekreftet hos lege? Aner ikke om hun har det, men hun tar seg til bleia mye og gråter. Finnes ikke sår. Snakker mye om bæsj i bleia og gråter uten at det er noe der. Normal avføring.

Jeg vet ikje 100 prosent, men lillesøsteren min fikk det nå i sommer og måtte ha noe medisiner mot det. Ville nok tatt en tur til legen for å sjekke opp

--

Hyttetur er alltid koselig @SiriEveline Og sist jeg sjekket er det plass på begge hyttene til et lite bøllefrø

[Zitka]

Kan man behandle mot barnemark uten å ha fått det bekreftet hos lege? Aner ikke om hun har det, men hun tar seg til bleia mye og gråter. Finnes ikke sår. Snakker mye om bæsj i bleia og gråter uten at det er noe der. Normal avføring.

Kos deg med lesningen

http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/barnemark-2247.html?page=4

*grøss*

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Raksha]

Ja altså, middelet er reseptfritt, så det er jo bare å kjøpe, men er det dumt å behandle uten å ha fått det påvist?

Legen åpner ikke før mandag, apotek er åpent i morgen. Lenge til mandag

[Mari]

Kan man behandle mot barnemark uten å ha fått det bekreftet hos lege? Aner ikke om hun har det, men hun tar seg til bleia mye og gråter. Finnes ikke sår. Snakker mye om bæsj i bleia og gråter uten at det er noe der. Normal avføring.

Ta teip-testen. Ta noen cm med gjennomsiktig teip og trykk tett mot endetarmsåpningen noen sekunder på natta mens hun sover. Sjekk etter mark eller egg.

H har hatt barnemark og han var helt hysterisk. Det var helt forferdelig. Umulig å sove og hjerteskjærende hyl. Marken kryper ut om natta og det er da barnet er verst plaget, men de kan klø litt på dagen også.

Du trenger ikke resept for å kjøpe middel, men de ønsker vel å ha det bekreftet hos lege. Vi gjorde ikke det, apoteket skjønte greia. Husk at hele husholdningen må behandles. Smittsomt som f, så kokvask sengetøy, undertøy, pysj og håndklær i hele huset begge behandlingsdagene. Negler må klippes korte, håndhygiene er essensielt. Vask og sprit ned toalettet etter hver bruk.

Så sinnsykt ekkel tanke også, det er liksom ikke nok med at ungen tortureres. Tar heller ti virus på rappen enn barnemark en gang til. Pjuk.

[Wednesday]

Grøss og gru til barnemark!

Det har skjedd to ganger denne uka at de ansatte i barnehagen ikke fester bleia skikkelig, sånn at vi får uhell når vi kommer hjem. For noen dager siden var uhellet i form av bæsj, og var særdeles ulekkert. I dag ble det bare vått, men det var til gjengjeld helt ned i skoa. Er det lov å si fra da? At de må ta den på ordentlig... Jeg er superfornøyd med alt annet der, og vil ikke virke sur!

[Mari]

Grøss og gru!

Du. Aner. Ikke.

[Krilo]

Får alle barn det? Kan jeg legge ned veto mot at frøkna skal få det? Ja, jeg tror jeg gjør det jeg.

[Mari]

Får alle barn det? Kan jeg legge ned veto mot at frøkna skal få det? Ja, jeg tror jeg gjør det jeg.

Jeg la ned veto som ingen andre. Hjalp ikke en dritt.

[Raksha]

Ta teip-testen. Ta noen cm med gjennomsiktig teip og trykk tett mot endetarmsåpningen noen sekunder på natta mens hun sover. Sjekk etter mark eller egg.

H har hatt barnemark og han var helt hysterisk. Det var helt forferdelig. Umulig å sove og hjerteskjærende hyl. Marken kryper ut om natta og det er da barnet er verst plaget, men de kan klø litt på dagen også.

Du trenger ikke resept for å kjøpe middel, men de ønsker vel å ha det bekreftet hos lege. Vi gjorde ikke det, apoteket skjønte greia. Husk at hele husholdningen må behandles. Smittsomt som f, så kokvask sengetøy, undertøy, pysj og håndklær i hele huset begge behandlingsdagene. Negler må klippes korte, håndhygiene er essensielt. Vask og sprit ned toalettet etter hver bruk.

Så sinnsykt ekkel tanke også, det er liksom ikke nok med at ungen tortureres. Tar heller ti virus på rappen enn barnemark en gang til. Pjuk.

Ok, så siden hun sover nå så er det sannsynligvis ikke? kan ta test, men ikke sjans for at det går mens hun sover. :/

Jeg orker ikke freake ut er bare en sånn ting man kan risikere å få. Spysjuke freaker meg ut mye mer

[Aslan]

Jeg hadde det som liten og det viste seg at einebær var effektivt på å få ut marken, men måtte ha middel for eggene da

[Zitka]

Spysjuke anytime istedenfor mark!

Dør litt på meg på dine vegne nå

Sent from my iPhone using Tapatalk