Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

Tusen takk for et reflektert svar. Jeg sitter igjen med noen inntrykk etter denne diskusjonen, og de er som følger:

1) Det etablerte virker kanskje som eneste løsning fordi det er det eneste man vet om, men er det ikke nødvendigvis.

2) Det er veldig få som er interessert i å diskutere alternative måter å oppdra barn på.

3) Og tilsvarende mange som ønsker å argumentere FOR bruk av trusler. Hvorfor? For å rettferdiggjøre sine egne handlinger?

4) Jeg tror og ønsker at jeg ikke trenger å true eller se morsk ut for å oppdra barna. Når jeg føler at jeg trenger det så mener jeg oppriktig at det finnes et alternativ.

5) Jeg bruker også trusler/belønning (konsekvenser) innimellom - dessverre, men det er det jeg ønsker å komme vekk fra.

6) At jeg ønsker å ikke bruke trusler betyr ikke at jeg ser på de som er uenige med meg som dårlige foreldre som mishandler barna.

7) Jeg ønsker ikke å diskutere bruk av trusler.

8) Jeg ønsket sparringpartnere på alternative metoder til trusler og belønninger - jeg fikk noen få.

9) Det hadde vært supert om det gikk an å diskutere alternative metoder for å komme i mål uten at det ble en diskusjon for og imot bruk av trusler.

:)

Jeg tror kanskje diskusjonen hadde blitt en smule annerledes hvis du hadde formulert deg litt mindre dømmende.

Feks bruk av ordet trussel. Å komme med trusler er alvorlig. Det er en forskjell på å ha tydelige regler om fravær av et gode og å komme med trussel.

Trusler er definert som noe aggressivt.

Å komme med bastante påstander som " jeg oppdrar ikke konforme barn men trygge barn " og at konsekvenser VIL gå utover forholdet til barnet ( vi andre har bare ikke skjønt det enda ?) er også ekstremt lite sympatisk.

Og kunnskapsløst.

Det er ekstremt mange pedagoger som er dypt uenig med deg, men det vet du sikkert.

Jeg vil gjerne at du forklarer meg hvordan jeg skal få min sønn til å ville samarbeide med meg om tannpussen på din måte, så skjønner jeg muligens mer av hva du tenker. Som sagt : lek, moro,forklaring etc - alt det der er grundig utprøvd.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

...og alt jeg ser er at mamma eller pappa glemmer å lukke en skuff nederst helt igjen, lilletøtta stabler dyne og lekebamser i hjørnet og klatrer over kanten, stuper ned og slår huet i hjørnet på skuffen...

Nei til skuffer under spedbarnsseng - ja til kommode ved siden av...

Jeg er muligens farget av å ha motorisk fremadstormende tantunger som hang i gardiner og klatret stiger før de kunne gå. Nest eldste fant man på toppen av en 9 skuffers kommode i en alder av 9 måneder fordi han skulle ha bamsen sin, gå kunne han ikke - men han var en djevel på å klatre. Barnesenga heiste han seg ut av etter arma 7 måneder gammel, og ålte seg inn på foreldresoverrommet.... Så igjen - skuffer under senga er skummelt.

Skader kan vel skje litt uansett, om ikke det er en skuff der som er åpen, så kanskje det står noe annet der, men jeg skjønner poenget ditt altså :P

Men jeg er nok litt vel laidback og regner med at ting ordner seg, unger faller jo ned fra stellebord og skader seg minimalt. Skulle det vise seg å være et problem at man ser man glemmer å lukke skuffene så kan de veldig enkelt fjernes (og det ser ikke så dumt ut uten skuffer heller).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skader kan vel skje litt uansett, om ikke det er en skuff der som er åpen, så kanskje det står noe annet der, men jeg skjønner poenget ditt altså :P

Men jeg er nok litt vel laidback og regner med at ting ordner seg, unger faller jo ned fra stellebord og skader seg minimalt. Skulle det vise seg å være et problem at man ser man glemmer å lukke skuffene så kan de veldig enkelt fjernes (og det ser ikke så dumt ut uten skuffer heller).

Oj. Dette reagerte jeg veldig på kjenner jeg. Dette er ikke en ok holdning å ha. Barn kan dø og få alvorlige varige skader av å falle ned fra stellebord :o

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj. Dette reagerte jeg veldig på kjenner jeg. Dette er ikke en ok holdning å ha. Barn kan dø og få alvorlige varige skader av å falle ned fra stellebord :o

Da tror jeg du misforsto, jeg har ingen planer om å la noe barn falle fra stellebord. Jeg har jobbet på småbarnsavdeling i barnehage i flere år og aldri tatt hånden av noe barn som ligger på stellebord. Men jeg orker ikke å gå rundt å være overhysterisk og redd for skuffer i en seng.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trusler er definert som noe aggressivt.

Bare fordi jeg lurer. Hva heter det om jeg sier til barnet: "Om du ikke oppfører deg, så får du ikke være med påettellerannet" For meg er det en trussel, og ja jeg har brukt det selv. For det er ikke en konsekvens, men en trussel om konsekvens i mine øyne.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer også veldig på bruken av ordet "trusler". Å si at du får ikke lørdagsgodteri om du ikke rydder bort lekene dine, er noe helt annet enn å si at du rydder bort lekene dine nå, eller så knekker jeg begge beina dine, på en måte.

Bare fordi jeg lurer. Hva heter det om jeg sier til barnet: "Om du ikke oppfører deg, så får du ikke være med påettellerannet" For meg er det en trussel, og ja jeg har brukt det selv. For det er ikke en konsekvens, men en trussel om konsekvens i mine øyne.

For meg er det å forklare hva konsekvensen er om man ikke oppfører seg som man ønsker.

Det jeg er nysgjerrig på, er hvordan dere lærer ungene deres om konsekvenser om dere ikke vil true dem. Hvordan forklarer du barnet ditt at det må pusse tenner uten å si noe om konsekvensene av (eller true barnet, om dere ønsker) å ikke pusse tenner, for å bruke Muds eksempel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skader kan vel skje litt uansett, om ikke det er en skuff der som er åpen, så kanskje det står noe annet der, men jeg skjønner poenget ditt altså :P

Men jeg er nok litt vel laidback og regner med at ting ordner seg, unger faller jo ned fra stellebord og skader seg minimalt. Skulle det vise seg å være et problem at man ser man glemmer å lukke skuffene så kan de veldig enkelt fjernes (og det ser ikke så dumt ut uten skuffer heller).

Ikke som et argument mot senga altså, for jeg enig i det du skriver om den, men vår treåring falt faktisk ut av sengen (noe som har skjedd med begge, i og for seg) og brakk kragebeinet. Det hadde jeg aldri trodd skulle skje. Nå har vi kjøpt sengehest :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke som et argument mot senga altså, for jeg enig i det du skriver om den, men vår treåring falt faktisk ut av sengen (noe som har skjedd med begge, i og for seg) og brakk kragebeinet. Det hadde jeg aldri trodd skulle skje. Nå har vi kjøpt sengehest :icon_redface:

Uhell kan skje ja, men sengehest er jo en god hjelp til å unngå slikt! Men jeg håper nesten den senga var litt høy og ikke 20cm over bakken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhell kan skje ja, men sengehest er jo en god hjelp til å unngå slikt! Men jeg håper nesten den senga var litt høy og ikke 20cm over bakken?

Ja, det ødelegger historien litt når jeg forteller at det var en seng med en litt for høy springfjærmadrass + overmadrass :P Det var ikke noe lurt med den springfjærmadrassen, men vi ville jo at ungen skulle ligge standsmessig :ahappy:

(Jeg tuller litt med det nå, men det var ikke noe gøy da det skjedde, og jeg angrer på at jeg ikke lyttet til mammafornuften da mannen mente at hun ikke trengte sengehest lenger. Så nå har hun både lav og ikke-sprettende madrass OG sengehest)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer også veldig på bruken av ordet "trusler". Å si at du får ikke lørdagsgodteri om du ikke rydder bort lekene dine, er noe helt annet enn å si at du rydder bort lekene dine nå, eller så knekker jeg begge beina dine, på en måte.

For meg er det å forklare hva konsekvensen er om man ikke oppfører seg som man ønsker.

Det jeg er nysgjerrig på, er hvordan dere lærer ungene deres om konsekvenser om dere ikke vil true dem. Hvordan forklarer du barnet ditt at det må pusse tenner uten å si noe om konsekvensene av (eller true barnet, om dere ønsker) å ikke pusse tenner, for å bruke Muds eksempel?

Pusse tenner blir ett dårlig eksempel for der kan ikke jeg si hva jeg kan finne på :P For å la være å pusse tenner VIL skade tennene dine. Men å si at jeg kaster dere av på veien om dere ikke kutter ut å krangle NÅ. Å si ting som at du reiser fra ungene er en åpen trussel, for det skader ungene alvorlig. Ingen barn vil bli forlatt, og hva har barnet lært? Jo utføre ting i redsel for at mamma og pappa ikke skal dra fra dem. Mulig jeg har dratt det for langt i forhold til diskusjonen. Å forklare konsekvensene av å løpe ut i veien, ikke pusse tenner, løpe bort å klappe en hund som flekker tenner osv er å lære dem ting, men å true med å gjennomføre sanksjoner fordi ungen er trassig og vanskelig er en trussel i mine ører.

Med barn i psykiatrien tør til og med jeg si at jeg har erfaring med barn som krevde mye av meg :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhell kan skje ja, men sengehest er jo en god hjelp til å unngå slikt! Men jeg håper nesten den senga var litt høy og ikke 20cm over bakken?

Høyden har jo egentlig ikke så mye å si, hvis man lander feil. Fort gjort å brekke noe..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pusse tenner blir ett dårlig eksempel for der kan ikke jeg si hva jeg kan finne på :P For å la være å pusse tenner VIL skade tennene dine. Men å si at jeg kaster dere av på veien om dere ikke kutter ut å krangle NÅ. Å si ting som at du reiser fra ungene er en åpen trussel, for det skader ungene alvorlig. Ingen barn vil bli forlatt, og hva har barnet lært? Jo utføre ting i redsel for at mamma og pappa ikke skal dra fra dem. Mulig jeg har dratt det for langt i forhold til diskusjonen. Å forklare konsekvensene av å løpe ut i veien, ikke pusse tenner, løpe bort å klappe en hund som flekker tenner osv er å lære dem ting, men å true med å gjennomføre sanksjoner fordi ungen er trassig og vanskelig er en trussel i mine ører.

Med barn i psykiatrien tør til og med jeg si at jeg har erfaring med barn som krevde mye av meg :P

Hva gjør du hvis barnet ikke lar seg påvirke av at du forklarer de naturlige konsekvensene? A bryr seg filla om han får hull i tennene hvis han ikke pusser de. Det blir for abstrakt for en som aldri har hatt hull.

Løpe ut i veien har vi aldri hatt problemer med, der har det holdt å forklare at man kan bli påkjørt.

Slalombakken er verre. Jeg har hatt to tilfeller hvor jeg har mått advare og gjennomføre en konsekvens siden i sommer. Begge nylige.

I slalåmbakken satte han sitt eget og andre barns liv i fare. Det hjalp ikke å forklare. Jeg kjøpte sele for å holde han igjen, det endte med minst 30 min med raserianfall og grining i bakken..

Jeg trøstet og forklarte.

Når vi kom hjem pratet jeg med han om at hvis han ikke tok det roligere dagen etter så måtte jeg bære han til bilen. Han var enig.

Neste dag var det i gang igjen...

Han mener han har kontroll og nekter å bremse eller slakke farten. Nekter å ha på sele.Mamma er dum og skjønner ingenting.

Etter timesvis med diskusjoner og brutte løfter fra hans side bar jeg ungen hylende inn i bilen...

Jeg ser overhodet ikke på det som å true ungen. . Ikke litt en gang.

Hadde jeg blitt sint og sagt at jeg kom til å dra fra han i bakken så hadde det vært trussel. Å si at han ikke får kjøre slalåm når han kjører som en idiot er å opplyse om konsekvens.

Å si at jeg ikke vil lese bok eller fortelle eventyr hvis han truer med å slå meg når jeg har forklart han i flere måneder at det ikke er greit ( det er slik de større barna i barnehagen sier, han mener egentlig ikke noe med det, men i min bok er det veldig ikke greit ) og hvorfor det ikke er greit er heller ikke å true barnet. Det er å varsle en naturlig konsekvens. .

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høyden har jo egentlig ikke så mye å si, hvis man lander feil. Fort gjort å brekke noe..

Den har vel endel å si, selvom landingen selvfølgelig avgjør mye. Men det er vesentlig forskjell på å trille ut av senga som er 20cm over bakken og senga som er 100cm over bakken. I tillegg vil jo en lavere høyde også påvirke hvor mange typer landinger man kan få.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den har vel endel å si, selvom landingen selvfølgelig avgjør mye. Men det er vesentlig forskjell på å trille ut av senga som er 20cm over bakken og senga som er 100cm over bakken. I tillegg vil jo en lavere høyde også påvirke hvor mange typer landinger man kan få.

Lander man først feil fra kav høyde, så kan det gi skader. Rulle ut av sengen og lande på skulderen, feks. Men selvsagt, lander man feil fra 1m så kan det gi større skade enn fra 20cm. Poenget mitt er at det må ikke 1 m til for å brekke kragebeinet :)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

....nevner bare at om du driter i å dra på jobben fordi det ikke passer deg så får du ikke lønn - enkelt og greit. Handling er lik konsekvens.

Jeg tenker at barn som aldri har opplevd motgang og sett at det de gjør får en konsekvens (positiv eller negativ) vil få problemer i det virkelige liv. De vil få problemer i skolen f.eks. - gjør man ikke lekser så får man dårlige karakterer, får man dårlige karakterer så kan man ikke velge og vrake i utdanning (nå trenger vi jo for øvrig renholdspersonell og parkarbeidere også, så kanskje greit at noen havner der).

Hvordan forventer dere, som mener det er feil å lære barna at enhver handling har en konsekvens at barna skal takle de krav som stilles til de senere i livet?

Skal dere rase rundt å rope at det er skolens feil at ungen får dårlige karakterer når ungen aldri har lært at gode karakterer er en belønning for god arbeidsinnsats???

Skjønner ikke sånt jeg.

Nei, jeg har ikke barn selv - men jeg har nydelige tantunger - alle godt oppdratt og de har skikket seg vel, der har handling alltid hatt konsekvens - belønning eller fravær av belønning - og de ungene har allikevel vært svært kjærlige, trygge og harmoniske på alle plan.

Det handler vel aller mest om at mor, far og voksenpersoner generelt må være forutsigbare. Et barn som hele tiden vet hva som er forventet av det vil vokse opp og være trygg og ha tillit til disse voksenpersonene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig at jeg har ADHD barn med veldig gode karakterer på vgs, skikker seg vel, ikke røyker og drikker, er i sjøspeider og ja ... det er jammen rart *undrer*

Edit 1: Altså, de kjenner konsekvensene av å ikke skikke seg i hverdagen, det har blitt forklart for dem.

Edit2: Jeg kan ikke huske å ha lest fra noen av oss at vi aldri har brukt trusler, vi er da bare mennesker og av og til i en fordømt stressa situasjon så blir det sagt og gjort ting vi helst ikke skulle ha gjort.

Endret av Margrete
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig at jeg har ADHD barn med veldig gode karakterer på vgs, skikker seg vel, ikke røyker og drikker, er i sjøspeider og ja ... det er jammen rart *undrer*

Edit 1: Altså, de kjenner konsekvensene av å ikke skikke seg i hverdagen, det har blitt forklart for dem.

Edit2: Jeg kan ikke huske å ha lest fra noen av oss at vi aldri har brukt trusler, vi er da bare mennesker og av og til i en fordømt stressa situasjon så blir det sagt og gjort ting vi helst ikke skulle ha gjort.

Og hva gjorde du når de ikke brydde seg om forklaringen? Ungen min er som unger flest, noen ganger gir han blanke... Mener du virkelig at barna dine hørte på hva du sa hver gang bare du forklarte de hvorfor?

I alle disse årene?

En som går i 1 - 6 ( +++) klasse har ikke forutsetning for å forstå at leksene han gjør NÅ vil påvirke resten av hans liv.

Like lite som min på 4 har forutsetning for å forstå at tannverk er verre enn tannpuss. Selvfølgelig ikke...

Det finnes sikkert barn som svelger alt mor og far sier, men jeg tror det er det absolutte fåtallet faktisk. Det er en del av naturen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva gjorde du når de ikke brydde seg om forklaringen? Ungen min er som unger flest, noen ganger gir han blanke... Mener du virkelig at barna dine hørte på hva du sa hver gang bare du forklarte de hvorfor?

I alle disse årene?

En som går i 1 - 6 ( +++) klasse har ikke forutsetning for å forstå at leksene han gjør NÅ vil påvirke resten av hans liv.

Like lite som min på 4 har forutsetning for å forstå at tannverk er verre enn tannpuss. Selvfølgelig ikke...

Det finnes sikkert barn som svelger alt mor og far sier, men jeg tror det er det absolutte fåtallet faktisk. Det er en del av naturen..

Og om dere leser alt vi skriver, så skriver vi ikke at at vi aldri har brukt "trusler", for det har vi i stressa situasjoner. Litt vanskelig å diskutere når dere ikke leser alt, synes jeg. Så klart vi har mistet tålmodigheten vi å, det er menneskelig. Det er siste gangen jeg sier det, jeg begynner å bli lei av å gjenta meg selv.

Lagt til ett ord, så det blir enda lettere å forstå :P

Endret av Margrete
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og om dere leser alt vi skriver, så skriver vi ikke at at vi aldri har brukt "trusler", for det har vi i stressa situasjoner. Litt vanskelig å diskutere når dere ikke leser alt, synes jeg. Så klart vi har mistet tålmodigheten vi å, det er menneskelig. Det er siste gangen jeg sier det, jeg begynner å bli lei av å gjenta meg selv.

Lagt til ett ord, så det blir enda lettere å forstå :P

Jeg forstår ikke svaret. Jeg prater ikke om stressa situasjoner. Jeg prater heller ikke om affekt. Jeg kunne hatt 2 år på å tenke igjennom situasjonen og allikevel kommet frem til samme resultat ( på tannpuss har jeg hatt 3,5 år, A fikk tenner tidlig ).

Tenner MÅ pusses, lekser MÅ gjøres, det er IKKE lov å slå med spaden bare fordi man vil ha begge spadene , det er ikke lov å rive i butikkhyllene fordi man ikke får det man vil , det er ikke lov å kjøre villmann i slalåmbakken bare fordi man er adrenalin-junkie etc etc.

Jeg krangler faktisk ganske lite med guttungen, jeg vet det ikke høres sånn ut :lol: :lol:

Mye fordi jeg velger mine kamper.

" du burde ikke løpe med henda inni jakka da kan du ramle og slå deg i ansiktet" sa jeg onsdag.

Nå har han verandaleppe...

Sånt kan han erfare selv om han ikke gidder høre. Og jeg trøster uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste det som at det ikke var så nøye om det uhenldigvis skulle skje, fordi det som regel gikk bra..

Jeg leste det som at det er farer over alt hvis man leter :) Skuffer under sengen, hjørner på bord, litt uoppmerksom ved stellebordet etc. De tåler som regel mer enn man tror, selv om det ikke betyr at man skal la de ligge på stellebordet alene :)
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...