Gå til innhold
Hundesonen.no

Blandingsraser


Idaenygaard
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg har en hund som er blanding av chihuahua og dvergpincher. Onkelen min har en shih ztu. Her om dagen foreslo han at vi kunne krysse begge rasene, men jeg vet ikke om han var seriøs eller tulla. Jeg personlig liker jeg ikke så godt shih tzu rasen, så spørsmålet mitt er vel egentlig hvis man hadde krysset dem, om det hadde gått fint? Hadde de blitt friske, og pene? Jeg kan ikke så mye om avling av hunder, så jeg bare lurer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen til Hundesonen og post gjerne bilde av hunden din! :ahappy:

Om valpene blir friske kommer jo mye an på foreldrene og om de blir pene kommer an på øynene som ser. Men det er jomen ikke ikke lett å spå hvordan verken utseende eller størrelse vil bli og kanskje kommer valpene til å få både forskjellig utseende og gemytt.

Du spør om det det hadde gått fint og det hadde det sannsynligvis og valpene hadde antakelig gått unna som "hakka møkk." Om det er så smart kan vel diskuteres og hva hensikten med paringen er kan du jo spørre onkelen din om. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ingen grunn til å krysse raser på den måten. Det er veldig populært med små hunder for tiden, noe som gjør at folk krysser små hunder over en lav sko, uten å tenke over helse og gemytt. en blandingshund kan bli lik hvilken som helst rase den er blanding av, og få alle sykdommer og svakheter fra rasene den er blanding av (og fordelene, for den del).

Uten stamtavler vet man ikke om det ligger sykdom eller helseproblemene i linjene til din hund. Selv om din hund er frisk så kan det være at foreldrene, besteforeldrene eller søsknene sliter med sykdom. Og da kan din hunds valper arve dette selv om din hund er frisk. Så dette med stamtavler og rasehunder er ikke bare tull, selv om det går litt over stokk og stein på en del.

Det er umulig å si om valpene vil bli friske. Du kan si noe om muligheten dersom du kjenner foreldrene og søsknene til begge hundene. Pene, umulig å si. De kan se ut som en chihuahua, shih thuh, dvergpinscher, eller hva som helst mellom de tre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg har en hund som er blanding av chihuahua og dvergpincher. Onkelen min har en shih ztu. Her om dagen foreslo han at vi kunne krysse begge rasene, men jeg vet ikke om han var seriøs eller tulla. Jeg personlig liker jeg ikke så godt shih tzu rasen, så spørsmålet mitt er vel egentlig hvis man hadde krysset dem, om det hadde gått fint? Hadde de blitt friske, og pene? Jeg kan ikke så mye om avling av hunder, så jeg bare lurer. :)

Jeg hadde ikke villet anbefale det. For det første kommer dere jo til å sitte med mange valper dere må finne gode hjem til, og hvorfor vil dere avle bare for å avle? Med blandinger så er det jo ikke for å forbedre en rase? Vet dere noe om slekten til deres hunder? Har dere helsetestet? og er andre hunder i slekten helsetestet? Uten det så er det jo veldig vanskelig og si om valpene blir friske eller ikke, alle 3 rasene har vell et par arvelige sykdommer hver som bør sjekkes for, og det holder ikke å sjekke bare tispa og hannen, man må vite litt mer om slekten deres for å vite hvordan det ligger an helsemessig.. Og jeg hadde vært bekymret for vanskelig pels på valpene, sånn type pels som er umulig og stelle og som floker seg konstant, det er ofte ikke heldig og blande langhårshunder som shi tzu med hunder med annet hårlag.

Om dere ønsker dere en til hund så kjøp heller en valp/overta en voksen enn å sette mange valper til verden fordi dere vil ha en. Det kan jo komme mange valper i et kull, og alle må få gode hjem (ikke bare et hjem, men gode hjem), det er mye utgifter med et kull og det er ikke risikofritt, oppstår det komplikasjoner kan man ende opp med en heftig vetrinærregning eller i verste fall miste tispa og valpene, og flere av de små rasene er jo utsatt for fødselskomplikasjoner. I tillegg så er det allerede alt for mange hunder som trenger hjem så man bør ha en god grunn for å avle, for hundenes del, det er jo de som må betale orisen om vi gjør noe galt. Vil dere drive oppdrett så kjøp heller en rasehund med godt dokumentert helsestatistikk og gjør det skikkelig og med et mål. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke si at det er en god ide :-) Å drive med oppdrett er myyye ansvar og det er alltid en risiko for tispa. Begge foreldrene bør være helsetestet og friske, tispa bør være forsikret, de bør være gode mentalt og dere bør ha et mål med avlen. Når dere har en blanding så har dere kanskje ikke oversikten på helsen og gemyttet på hundene bakover (foreldre, tanter/onkler, søsken av din hund).

Har dere tid og kunnskap til å ha valper?

Penger tilfelle det går galt? (et keisersnitt blir fort mange mange tusen kroner).

mitt tips er å kose dere med hunden dere har og legge avlsplaner på hylla :-) Om dere har lyst på valp selv så bør dere se etter en valp annet sted ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...