Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan skjule strekkmerker permanent?


Tyfonia
 Share

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Jeg fikk mye (men ikke veldig brede) strekkmerker på lårene/ hoftene som tenåring. Jeg vokste jo, men jeg ble ikke akkurat stor hverken oppover eller utover :P allikevel ble det strekkmerker. Men nå er de så svake at de ikke syns i det hele tatt. Tror jeg hehe kanskje jeg har blitt så vant til dem at jeg ikke ser dem mer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brunetter og yngre kvinner? Trodde jo yngre, jo mindre sjanse for store strekkmerker, jeg.

Skal forklare dette flåsete:

Jo yngre man er, jo strammere hud har man. Og jo eldre man er, jo slappere hud har man.

En gravid 18 åring, har altså allerede en stram hud, som så må strekke seg masse under graviditeten.

Mens huden til en gravid, halv-skrukkete 40 åring (no offense 40åringer. Jeg er ca 40 selv, og lets face it, vi er ikke 18, selv om halv-skrukkete kanskje er å ta litt hardt i) har mistet så mye elastisitet, at graviditeten i grunnen bare glatter ut rynkene :D

Altså blir det mindre strekkmerker, jo eldre man er.

Det funker likt med arr.

Det er derfor vi alle har arr fra barndommen, mens vi sjeldnere får arr som voksne. Det skyldes ikke bare at vi oftere slår oss som barn. Den perfekte alderen å fikse puppene på, er i så måte 85...da kan man få pene struttepupper uten arr :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siste svar må være forklaringen på hvordan jeg har kunnet gjennomgå 4 svangerskap uten å få et eneste strekkmerke. Var 35 år da eldstemann ble født og 41 da minstebarnet kom til verden. Hadde en enorm mage på slutten av alle sv.skap, men har vel aldri hatt særlig stram hud. Noen fordeler med å ikke være fast i fisken m.a.o.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 25, født mitt første barn, så og si ingen strekkmerker..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg er 26 og høygravid for første gang, og har ingen merker til nå, spent på om de dukker opp. Ikke har jeg spesielt slapp hud, ei heller lyst hår.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en del strekkmerker fra da jeg var yngre, uten at jeg har gått opp i vekt eller fått barn osv.

Synes det var helt fryktelig i beynnelsen og prøvde mye for å fjerne det. Ingen ting funket og nå har jeg bare godtatt det.

Jeg tenker rett og slett ikke på det lenger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er brunette, ung (25) og 2 uker på vei og har allerede endelig strekkmerker på magen. Noen føler beviser sterkt at det først og fremst kan være genetisk og deretter kan alder og slikt påvirke.

Smøring av huden har hjulpet på en ting og det er kløen, så jeg har smurt når det klør. Men strekkmerkene har fortsatt å øke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel gjerne genetikk og indivduelt hvor mye strekmerker man får, tenker jeg. Er selv 25 og mellom- mørk blond med veldig lys hud. Kuttet meg dypt i fingeren så det måtte sys. Gikk en tid før fargen forsvant, men aner ikke hvor lang tid.

Kan man kanskje tatovere over strekkmerkene med en "hudfarge"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk ingen strekkmerker, men er godt voksen mor.

Mamma er like mørk som meg og fikk første barnet når hun var 18. Hun fikk heller ingen.

Helt ærlig synes jeg nesten det er litt trist at jeg ikke har et eneste "bevis" for at jeg har båret frem barn, jeg vet at A ville vært fryktelig stolt hvis jeg kunne pekt på et strekkmerke og sagt at det hadde han lagd.

Men jeg hadde muligens tenkt annerledes hvis jeg hadde strekkmerker, hvem vet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel gjerne genetikk og indivduelt hvor mye strekmerker man får, tenker jeg. Er selv 25 og mellom- mørk blond med veldig lys hud. Kuttet meg dypt i fingeren så det måtte sys. Gikk en tid før fargen forsvant, men aner ikke hvor lang tid.

 

Kan man kanskje tatovere over strekkmerkene med en "hudfarge"?

Eller du kan tatovere en fin tatovering over :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Er vel gjerne genetikk og indivduelt hvor mye strekmerker man får, tenker jeg. Er selv 25 og mellom- mørk blond med veldig lys hud. Kuttet meg dypt i fingeren så det måtte sys. Gikk en tid før fargen forsvant, men aner ikke hvor lang tid.

Kan man kanskje tatovere over strekkmerkene med en "hudfarge"?

Hvorfor hudfarge når det blir hudfarge etter hvert.

Hihi fin taotvering hadde vært litt av et syn på meg. Jeg fikk mine strekkmerker rundt begge puppene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De blekner som regel, ja, men det kan ta lang tid med noen. Fikk også en del strekkmerker i ungdomsåra og selv om de begynte å blekne relativt raskt så tok det lang tid (flere år kanskje?) før de var blitt slik de er nå. Stort sett blir det vell bedre med tiden også, jeg kunne jo selvsagt tenkt meg og vært foruten, men samtidig så merker jeg at jeg bryr meg mindre og mindre om dem også, ikke bare fordi de vises mindre, men fordi man blir "vant" sikkert, eller tenker annerledes etterhvert som man blir eldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er brunette, ung (25) og 2 uker på vei og har allerede endelig strekkmerker på magen. Noen føler beviser sterkt at det først og fremst kan være genetisk og deretter kan alder og slikt påvirke.

Smøring av huden har hjulpet på en ting og det er kløen, så jeg har smurt når det klør. Men strekkmerkene har fortsatt å øke.

litt ot, men haha to UKER på vei? Litt for tidlig å få strekkmerker da vel :P haha
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...