Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan skjule strekkmerker permanent?


Tyfonia
 Share

Recommended Posts

Ja, hvordan? Fikk masse, mørkeblå strekkmerker på mage, rumpe og litt på lårene da jeg nesten var ferdig med graviditeten og dette er noe som har stor innvirkning på min selvfølelse. Håper jeg ikke blir dømt for hardt når jeg skriver dette, for det har ikke noe med min kjærlighet til mitt barn å gjøre, bare at huden min ble så totalforandret :/

Jeg er nok litt forfengelig, men ønsker å kunne være med på bading uten å føle ubehag og sjenanse, selv om "alle" har strekkmerker.

Noen som har noe erfaring med det?

Hva gjorde du/ dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Permanent vet jeg ikke, men det går vel an å bruke dekkkrem, så er det med forandring i kroppen etter fødsel noe som gir seg med tid og alder, i hvertfall for min del. Jeg har tre barn, thats it. Og det syns. Men synlige arr, enten det gjelder etter fødsel eller ulykker, vet jeg kan bli et traume, i hvertfall at en gruer seg til situasjoner fordi det er noe folk legger merke til, det vekker oppsikt, folk ser. Så ville ikke sagt det bare er personlige komplekser. På lår kan en bruke vannfast dekkrem, og ta den med på stranda. Ellers går det an å bruke badedrakt i svømmehall, type shorts i stedet for oppringet eller hva det heter. Og ellers så har jo ikke hva en føler over forandringer på sin kropp noe med kjærlighet og takknemlighet for barnet å gjøre. Men det kan brukes litt motsatt. Jeg har tre barn jeg er veldig glad for.

Kanskje du kunne undersøkt noe plastisk kirurgi, vet ikke om det finns for strekkmerker men hvis det gjør, må en kanskje vente til en skråsikker på at en har fått barna en vil ha. Kanskje du kan jobbe mentalt og tenke annerledes på det, psyke deg opp. Og husk det tar tid å venne seg til ny kropp. Vær i alle fall glad for at du ikke har fysiske skader, varig bekkenløsning for eksempel. Jeg skjønner at det er plagsomt. Bruk dekkkrem i situasjoner du ellers ville vegre for. En ærlig sak og det ville jeg gjort. Be fastlegen om henvisning til spesialist. Arr etter fødsel eller ulykker skal tas alvorlig i det offentlige helsevesenet. Ikke bagatelliseres. Hvis fastlegen ikke tar deg alvorlig, bytt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok dessverre det mentale du må jobbe med, for merkene er kommet for å bli.

De vil blekne litt etterhvert, men borte blir de ikke.

Om du tenker litt videre, hvor mange tror du egentlig vil se på merkene dine? Folk legger ikke merke til slikt, da de aller fleste har en høflighet som gjør at vi faktisk ikke glor på hverandres kropper på den måten.

Hvor mange har du sett med strekkmerker, som du kan huske?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blå vil etter hvert dempe seg. Men san i mens det gjør det så gjelder det vel å ha noen klær over men godt med sol og varme på kroppen til sommeren da. Kanskje øve seg der det ikke er så mange folk med å vise dem fram

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke vært gravid, men fikk noen fryktelige strekkmerker under puppene etter for hurtig vektoppgang. (Ikke mer enn 20kg, men har særdeles lite elastisk hud pga eksem og gener. Gikk fra en C til en E cup i puppestørrelse) De var/er svære (1+cm ish i bredden), røde og huden var supertynn og jeg tenkte, dette kommer ALDRI til å se fint ut noengang igjen. Veeeel, nå ser man dem ikke med mindre man står tett innpå, løfter opp puppene og studerer. :P
JEG er jo veldig klar over at de er der da, og huden er like tynn enda, og kommer nok alltid til å være det, men jeg er ikke like bevist på dem lenger, for de synes som nevnt nesten ikke når de er blitt hvite. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvordan? Fikk masse, mørkeblå strekkmerker på mage, rumpe og litt på lårene da jeg nesten var ferdig med graviditeten og dette er noe som har stor innvirkning på min selvfølelse. Håper jeg ikke blir dømt for hardt når jeg skriver dette, for det har ikke noe med min kjærlighet til mitt barn å gjøre, bare at huden min ble så totalforandret :/

Jeg er nok litt forfengelig, men ønsker å kunne være med på bading uten å føle ubehag og sjenanse, selv om "alle" har strekkmerker.

Noen som har noe erfaring med det?

Hva gjorde du/ dere?

Har ingen råd, men ville gi deg en liten klem for det jeg. Slik skal man ikke føle det! Hverken med å ha strekkmerker eller være redd for at andre dømmer deg for å bry deg om dem! :console:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var ei som skrev om en krem i Baby og barnetråden.. Det var vist en krem som virker veldig bra. Husker selvfølgelig ikke hvem som skrev det eller hva den heter. Men søk i den tråden :)

Edit: jeg fant jeg fant, @Tekopp var det som skrev om krem med e-vitamin, kapsler og olje.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strekkmerker kommer for å bli. Men de blekner med tiden. Og de trekker seg sammen, med resten av huden, de to første årene etter fødselen, så de blir mindre synlige.strekkmerkene sitter Mange kommersielle prøver å utnytte strekkmerker til egen vinning, (stort marked, 70 - 80 prosent av gravide får strekkmerker), så vær obs på hva du bruker pengene dine på i dette markedet...

Strekkmerkene skyldes prosesser (genetiske og hormonelle bakgrunner) i det midterste hudlaget og bindevevet der, så kremer osv har marginal effekt. Studier har vist at brunetter og yngre kvinner i større grad enn andre får strekkmerker under graviditet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt noen drastisk vektøkning, ei heller vær gravid, men jeg har masse strekkmerker på innsiden av lårene. Det plaget meg mye før, og jeg prøvde div kremer og også laser. Null effekt. Men de har bleknet med tiden, og så fort jeg får litt farge på kroppen så syns de nesten ikke.

Det plager meg i liten grad fortsatt, men jeg prøver å gi litt f…, for strengt talt tror jeg kun det er jeg som bryr meg om det. Så nå kan jeg fint gå rundt i bikini hele dagen og ikke være redd for å vise meg.

Så annet enn det kan jeg dessverre ikke hjelpe deg ved å komme med noen råd, da kremer, oljer og vitaminer oftest kun hjelper forebyggende.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt noen drastisk vektøkning, ei heller vær gravid, men jeg har masse strekkmerker på innsiden av lårene. Det plaget meg mye før, og jeg prøvde div kremer og også laser. Null effekt. Men de har bleknet med tiden, og så fort jeg får litt farge på kroppen så syns de nesten ikke.

Det plager meg i liten grad fortsatt, men jeg prøver å gi litt f…, for strengt talt tror jeg kun det er jeg som bryr meg om det. Så nå kan jeg fint gå rundt i bikini hele dagen og ikke være redd for å vise meg.

Så annet enn det kan jeg dessverre ikke hjelpe deg ved å komme med noen råd, da kremer, oljer og vitaminer oftest kun hjelper forebyggende

nei...studier har vist at de som prøver å forebygge med kremer og oljer osv, i større grad får strekkmerker enn de som ikke gjør det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et stort og stygt arr midt på halsen etter operasjon, knærne mine er hvite av arr om sommern, jeg har masse strekkmerker på puppene og låra etter jeg vokste som et ugress i 10-12års alderen! Jeg tror ikke jeg kjenner én person uten strekkmerker! Exn hadde stooore strekkmerker på biceps og skuldre etter mye trening:p

Det er skjemmende i starten, men etter en stund, så blekes de og trekker seg en del sammen, og før man vet ordet av det så har man glemt at man har de:)

Som nevnt i innleggene over; det er nok bare du som legger merke til det! Grunnen til at jeg vet at de fleste av mine venner har strekkmerker er at de skulle "trøste" meg når jeg opererte halsen ved å vise at de også hadde arr;D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brunetter og yngre kvinner? Trodde jo yngre, jo mindre sjanse for store strekkmerker, jeg.

Jeg har hørt motsatt, jo yngre jo større sjanse for strekkmerker.

Blant annet her står det noe om det: http://nhi.no/pasienthandboka/hud/diverse/strekkmerker-23933.html

Strekkmerker er vanligere blant yngre kvinner, blant kvinner med store babyer og overvektige kvinner

Jeg har dessverre ikke noen gode råd å komme med her, jeg har vel selv konkludert med at det ikke er noe man kan gjøre med det og har valgt og heller være stolt av dem. Men nå har jeg såvidt fått noen små striper midt på magen foreløpig..

Men de vil jo blekne med tid og bli mindre synlige, og selvom det helt sikkert ikke føles sånn så er det faktisk et bevis på at du har båret frem et barn du så inderlig elsker og er så stolt over (går jeg utifra da...:P ).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei...studier har vist at de som prøver å forebygge med kremer og oljer osv, i større grad får strekkmerker enn de som ikke gjør det...

Det har jeg aldri hørt om faktisk, men da lærte jeg no nytt :) Aldri forebygget selv noe annet enn vanlige fuktighetskremer, og ikke var strekkmerker noe jeg tenkte jeg skulle få da jeg var 15.

Det er tigerstriper, og hvem vil vel ikke ha et villdyr i senga :lol:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg aldri hørt om faktisk, men da lærte jeg no nytt :) Aldri forebygget selv noe annet enn vanlige fuktighetskremer, og ikke var strekkmerker noe jeg tenkte jeg skulle få da jeg var 15.

Det er tigerstriper, og hvem vil vel ikke ha et villdyr i senga :lol:

Tror ikke skjønnhetsindustrien vil at den kunnskapen skal bli almennt implementert - da mister de mange kunder.....

Jeg gjorde et søk i fagdatabaser innen medisin på dette med strekkmerker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tigerstriper på lår,hofter,pupper og "sideflesk" :) Liker tigerstripene mine jeg. Null graviditet kun fra da jeg var rundere. Før var de lilla, nå er de hvite og jeg må strekke huden og stå i ett spesielt lys for at noen skal se de. Jeg ble fortalt at solarium med jevne mellomrom (2-3 g mnd) kunbe fremskynde blekingsprosessen. Men om det stemmer vet jeg ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk et drøss med strekkmerker i 12-års-alderen. Med tiden er de mye blekere, men de er det ennå. Ikke før jeg så at også samboeren min faktisk har slike på siden av magen begynte jeg å drite i det foran ham. Etterhvert har jeg brutt barrierer hver sommer, og går nå også med shorts (som jeg ikke gikk med på over 10 år). Det er tøft å akseptere at kroppen ikke er enig i at perfeksjonisme er greia, og jeg vil alltid slite med ting knyttet til kropp. Men det som trøster meg litt er å se hvor mange som har det samme og hvor mange, spesielt menn, som aldri legger merke til at jeg eller andre har det. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var ei som skrev om en krem i Baby og barnetråden.. Det var vist en krem som virker veldig bra. Husker selvfølgelig ikke hvem som skrev det eller hva den heter. Men søk i den tråden :)

Edit: jeg fant jeg fant, @Tekopp var det som skrev om krem med e-vitamin, kapsler og olje.

Det stemmer. Jeg hadde positiv erfaring med e-vitamin. Det er ikke en mirakelkur, men hjelper på alt av arr og strekkmerker så de falmer og gror raskere. Det finns som kapsler man brekker opp og masserer inn i huden, eller (mindre intenst) i endel kremer.

Enkelte har liten/ingen effekt av det, men jeg så forskjell. Brukte det primært for arr selv, og så tydelig forskjell mellom kropsdeler som det ble brukt på og de det ikke ble brukt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye myter rundt dette med strekkmerker, men senere forskning viser at det har mye mer med gener og gjøre enn andre faktorer. Noen kan legge på seg 20 kilo i svangerskapet uten å få et eneste strekkmerke, mens andre får det uten å være gravid og uten særlig vektøkning.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk masse strekkmerker i puberteten, uten at jeg verken la på meg eller noe annet, så regner med at det var hormonelt trigget. Jeg synes det var fryktelig da, men jeg har siden funnet ut at det finnes langt verre ting her i verden enn strekkmerker, og de blekner uansett med tiden. Svært mange kvinner og endel menn får strekkmerker, og det er ingen ting å skjemme seg over. Hvis noen dømmer deg pga det så sier det mer om dem enn om deg! :hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var litt engstelig for å poste dette emnet siden mange kan være i overkant røffe i besvarelsene sine på internett. Er nok et ømtåelig tema og jeg innrømmer at jeg stålsatte meg litt...

Men mange av dere har visst god forståelse og god empati.

Jeg brukte mye kremer da jeg gikk gravid, men strekkmerkene kom i svangerskapsuke 30- 31 og da ballet det på seg. Jeg håååper så inderlig at de blekner. Er visst ikke alltid de gjør det. Har hatt dem i fem måneder nå, men sommer og sol gjør sikkert susen. Sikker derfor noen har anbefalt solarium @Synnikken. Kommer neppe til å bevege meg på noe badestrand i bikini i år, men i hagen kan man gjøre som man vil :P

Jeg er superstolt av den lille sønnen min, altså og jeg angrer ikke på at jeg fikk ham. Han er bare så utrolig blid, trill rund og skikkelig god :wub:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var litt engstelig for å poste dette emnet siden mange kan være i overkant røffe i besvarelsene sine på internett. Er nok et ømtåelig tema og jeg innrømmer at jeg stålsatte meg litt...

Men mange av dere har visst god forståelse og god empati.

Jeg brukte mye kremer da jeg gikk gravid, men strekkmerkene kom i svangerskapsuke 30- 31 og da ballet det på seg. Jeg håååper så inderlig at de blekner. Er visst ikke alltid de gjør det. Har hatt dem i fem måneder nå, men sommer og sol gjør sikkert susen. Sikker derfor noen har anbefalt solarium @Synnikken. Kommer neppe til å bevege meg på noe badestrand i bikini i år, men i hagen kan man gjøre som man vil :P

Jeg er superstolt av den lille sønnen min, altså og jeg angrer ikke på at jeg fikk ham. Han er bare så utrolig blid, trill rund og skikkelig god :wub:

Mine har bleknet over flere år, så det tar nok litt tid. :) Tror de fleste har forståelse for sånne ting, det er vel få mennesker som ikke har komplekser for noe ved kroppen sin, enten det er strekkmerker, skjeve tenner, stor nese, utstående ører, for små/for store pupper osv. Men sånne ting er strengt tatt uvesentlige for min del, man er jo glad i vennene/familien/kjæresten sin for den de er, ikke fordi de ser ut som supermodeller. Hvis man kun er glad i folk pga utseendet, så vil man en eller annen dag få seg en skikkelig på trynet. ;)

Kos deg med sønnen din, og vær stolt av tigerstripene dine! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...