Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Som vanlig vanskelig å finne en god tittel.

Saken er at min hund er veldig "god" på å si tydelig ifra at han ser andre folk i skogen. Jeg synes det er helt unødvendig av ham å være så tydelig, men vi blir ikke enige der. Det må sies at han ikke er særlig observant, og jeg har som oftest oppdaget "trusselen" lenge før. Til daglig går vi på tur der vi aldri treffer folk, så for ham er det jo faktisk ganske uvanlig at andre skulle finne på å gå der vi går.

Nå i julen er vi på ferie i sivilisasjonen, noe som innebærer at vi ikke har turområdet for oss selv lenger. Tenkte at han etterhvert skulle innse at det å se andre folk og hunder i skogen skulle bli like normalt som å se trær der (:)), men neida. Kommer vi brått på er det helt greit, men er det noen på avstand så mååå det bjeffes. Arghhh. Begynner å bli litt lei nå.

Han er ikke interessert i fremmede folk, og leker og hilser fint med alle hunder vi møter.

Han er forresten en portis på snart to år. Går det over når han blir voksen tro?

Skrevet

Kanskje teste sladretrening/kindereggmetoden? Han ser noen, han får godbit, og etter hvert så kobler han at når han ser noe/noen, så "sladrer" han til deg?

Forøvrig, portisen er jo en rase det bor endel i, og dette er nok ikke noe som går over av seg selv, mest sannsynlig vil det forsterkes dersom han får lov til å fortsette med varslingen.

  • Like 1
Skrevet

Han er dessverre blitt mindre glad i mat/godbit for tiden. Går vi sammen med andre hunder er han bedre. Han er generelt dårlig på avstandskommandering. Nå reiser vi snart hjem igjen, og får ikke trent mer på det.

Hvorfor kan han ikke innse at de vi møter ikke er noen trussel? Det har jo aldri skjedd at noen har oppført seg truende.

Tror jeg må komme meg på kurs igjen snart.

Skrevet

Vi har AKKURAT den samme utfordringen.

Så lenge hun har asfalt under labbene bryr hun seg filla.

Vi kan møte en eneste jogger på en totimers tur i mørket og hun kaster knapt et blikk på vedkommende.

Når vi er i en hvilken som helst skog - hun trenger aldri å ha vært der før - kjefter hun på ALLE selv om vi møter 10 på rappen. Utrolig irriterende! Og vi skjønner ikke hvorfor.

Håper du får gode svar, for vi bare kjefter og tar henne i bånd, noe som sikkert forverrer alt.

Godbiter fungerer ikke, varslingen sitter så dypt i.

  • Like 1
Skrevet

Frøkena her hold også på sånn når var løs da var ung. Grunnen var nok at da hun va 10 mnd mistet vi gamle hunden min som var "tryggheten" hennes. Jeg ble veldig god på se når folk kom å ropte straks: kjekse!! Da kom matmonsen som et skudd :) Holdt på sånn en stund før hun koblet folk = godis.

  • Like 1
Skrevet

Han går løs

Det var det jeg tenkte sjø :). Mange hunder vil føle seg usikre i møte med folk når de er løse og må fronte det skumle alene liksom, spesielt når de da går litt langt foran eieren, for da er jo ikke eieren der og støtter dem :).

Sladretrening som er nevnt over her, kan godt være en bra teknikk å jobbe med (men kanskje ikke så enkelt å få trent på dersom dere bor litt øde til - jeg får heller aldri trent på slikt siden vi bor langt til skogs og kan telle på en hånd de gangene vi har møtt på noen når vi har gått på tur de siste to årene :)). Ut over det anbefaler jeg bare å ha hunden i bånd dersom du går på tur der du vet dere treffer på folk. Litt kjedelig kanskje, men da unngår du i hvert fall bjeffing og at folk evt blir redde eller sinte :).

  • Like 1
Skrevet

Jeg har egentlig ikke så mye annet å si enn at det er akkurat det samme her.

Har hatt langline på henne de siste skogsturene for å kunne "trekke" henne inn om hun låser seg helt. Har ikke gitt slutt på adferden enda, men det ser bedre ut for folk som kommer mot oss og ikke liker bjeffedyr :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg har trent mye sladretrening. MYE. Jeg har min hund mye løs, og når det kommer noen mot så får jeg Ozu til å gå ved min side (men på motsatt side av vedkommende som kommer), også mater jeg ham med godbiter. Er han i bånd når noen kommer mot, så venter jeg til han av seg selv tar kontakt med meg, og da gir jeg godbit.

Dette har jeg gjort konsekvent på hver eneste tur og (nesten) på hver eneste forbipasserende i månedsvis. Og har nå en hund som ofte har det å snu seg og se på meg som første reaksjon når han treffer folk. Noen ganger hvis han har sett dem før meg, så har han snudd og kommet tilbake til meg av seg selv, og jeg ser ikke vedkommende før Ozu står foran meg og ser forventningsfullt opp på meg.

Og selv de gangene hvor jeg ser at han synes de som kommer er skumle (enten hvis de går rart, har kledd seg skummelt eller det er mørkt ute), så er han så drillet på dette at det er lett å bryte ham før han begynner å bjeffe og få kontakt tilbake til meg.

  • Like 1
Skrevet

Ja det var det med godbiter. Før hadde jeg alltid noe i lommen når vi gikk tur, og belønnet bra oppførsel stadig vekk. Nå for tiden er han sjelden interessert i godbit på tur. Har prøvd veldig mange typer, men det som er greit inne funker ikke på tur. Er det andre hunder tilstede er det helt uaktuelt å spise noe som helst.

Jeg har dermed blitt en sånn kjiping som belønner med et klapp:(

Leke er heller ikke kult på tur, kun i hagen.

Kanskje jeg må begynne å lage illeluktende levergodbiter eller noe annet kliss?

Målet er helt klart en sladrer!

Takler ikke helt å bruke langline. Hadde en opplevelse i høst der lina røyk! Og ellers surrer den seg fast overalt, og er livsfarlig når det er andre hunder rundt.

Må få sagt at jeg ikke utsetter ikkehundefolk for denne oppførselen. Det er kun i hjemmeskogen og Hundeskogen (Sandnes) hvor han får gå løs.

Sukk. Skulle ønske det var lettere å forklare dyret hvordan jeg vil han skal oppføre seg.

Skrevet

Tar han ikke godbiter fordi han er for fokusert på den andre hunden? Min gjør heller ikke det hvis vi er for nær, jeg må ha god nok avstand til at han tar godbiter. Dvs, nå trenger jeg ikke så veldig stor avstand, men i begynnelsen måtte jeg gå kanskje ti meter ut av veien for å få kontakt.

  • Like 1
Skrevet

Varga er også slik, dvs der vi møter folk hele tiden bryr hun seg lite, samme om det er i skogen eller byen, men der det er lite folk og det "plutselig" kommer noen gående, der varsler hun, helst samtidig som hun løper i mot dem og bjeffer skikkelig. Har vell egentlig ikke gjort noe annet enn å forsøke å unngå at hun får mulighet til det, med å enten ha henne i bånd/langline eller om hun er løs, kalle henne inn før svinger osv det jeg ikke ser hva som kommer. Ellers har vi trent generelt på å få ned stress og få opp trygghet, ro og kontakt og tilsammen så har det blitt til at problemet nå stort sett er håndterbart. Jeg har vært litt uoppmerksom noen ganger og da ufrivillig fått testet det og det har gått veldig fint i det siste. Jeg hører hun skal til å fyre opp med bjeff/knurr og går i mot dem, men nå er det bare å rope kom eller nei så slutter hun med en gang og kommer til meg i stedet, og da er det ikke noe mer tull heller. Før kom jeg ikke igjennom, men hun snudde og løp heldigvis til meg med en gang hun hadde kommet frem til mennesket heller enn å bli stående der å kjefte.

Tar han ikke godbiter så du får trent på den måten så ha på langline og stopp han fysisk. Ville ikke laget noe kjempesak utav det med kjeft osv, men sagt kutt ut å gått videre.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...